Overvannshåndtering krever nye grep

Transkript

1 Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond Andersen, Norsk Vann

2 Til temaet Øvrige VA-anlegg omtales ikke Fellessystem er ut (men vi må leve med det som er) Koordinering av rør og kabler omtales ikke, selv om disse også bør koordineres av planmyndighetene? 2

3 Veiledning i overvannshåndtering Verktøy for å finne gode, helhetlige løsninger for håndtering av overvann Omhandler: 70 3 Overvannsløsninger må inn i arealplanlegging Lokal overvannshåndtering med eksempler Fordrøyning/ infiltrasjon Dimensjonering Består av rapport og vedlegg Rapporten ble revidert i 2008 I tillegg til hovedrapporten er vedlegg 1, 6 og 7 revidert, og det er et nytt vedlegg kvt. 2. kvt. 3. kvt. 4. kvt. Øst Vest Nord Klimautvikling var ikke med i opprinnelig rapport

4 4

5 5

6 6 Scenarier for temperatur og havnivåøkning

7 7 Vannstandsøkning Norskekysten fra 2000 til 2100

8 Stormflo Gjennomgående viser tabellen en økning på cm i forhold til dagens stormflo 8

9 Flom innlandsvassdrag Avhenger av nedbør, forløp av snøsmelting, temperatur mv Med økt langtidsnedbør og høyere temperatur bør en forvente at det også kan bli mer ekstreme flommer i innlandsvassdrag Fra Myntbrua 2007, foto Anne Lognvik, NRK 9

10 10

11 11 Sverige

12 12 Eksempler fra rapport fra Svenskt Vatten (Malmö)

13 Greve kommune, Danmark, opplevde store oversvømmelser i 2002 Klimakogebog 13 Omhandler bl.a.: Økning i ekstremregn (monsterregn) Stigning i havnivå Eksempler på hvordan oversvømmelser kan forebygges eller unngås Metoder for beregning av konsekvenser og effekt av tiltak mot oversvømmelser

14 Hvilke hensyn skal tas i tidlig planfase? 14 Kartlegging av kritiske områder/scenarier Historikk tilbakeslag og oversvømmelser Historikk utbygging (randsoneutbygging/ fortetting) Beregninger av nedbør og overvannsmengder i ulike punkter, helst modellberegninger Tilstandsvurdering rørnettet Lage kortsiktige og langsiktige planer for reduksjon av risiko (kombinasjon LOD (frakopling takvann), økt kapasitet ledningsnett, tilrettelegge flomveier, åpne bekkeløp ol.) For nye utbyggingsområder (eller endring av eksisterende): Aktiv bruk av LOD, tenk robuste løsninger (hva med snøsmelting/regn på frossen grunn), større rørdiameter? Mange LOD tiltak krever arealer!

15 LOD bærende prinsipp Eksempel på håndtering av nedbør Tallene er eksempler, og må tilpasses lokalt Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen 15 Tilstreb naturtilstanden

16 16 Fordrøyning/åpne løsninger

17 17 Gammel og ny tenkemåte

18 18

19 19 Grønne tak (Pilestredet)

20 Langsiktige tiltak 20 Overvannshåndering integreres i arealplaner Utforme kommunens policy vedrørende dimensjoneringsregler (gjentaksintervall i forhold til fremtidige klimaendringer for eksempel) Vurdere eksisterende nett (nye felt til hovedledninger som ikke er dimensjonert for det?) Beregne kapasiteter/ utføre modellberegninger Fastlegge byggehøyder i forhold til flomnivåer Utarbeide risikoanalyser/konsekvensutredninger Lage langsiktige overordnede planer for utbedringer, utskiftninger, forsterkninger av nettet, herunder vurdere nye løsninger (LOD, nye traséer) Følge opp planer for utbedring i budsjettarbeid

21 Dimensjonering/løsninger 21 I nye områder bør ledningsanleggene dimensjoneres for en økning i avrenning Fordrøyningstiltak eller frakobling av takvann kan være aktuelle virkemidler i eksisterende områder Mer langsiktig kan det legges opp plan for å bedre kapasitet på ledningsnett (økt dimensjon ved utskiftning, eller nye avlastende ledninger) Gjentaksintervall bestemmes i forhold til risiko og konsekvenser (min 30 år) Økt rørdimensjon gir ofte mye valuta for pengene (utgjør en mindre andel av totalkostnader)

22 (Driftsmessige tiltak) 22 Oppdatere ledningskartverk Dokumentere tilstanden i nettet (rørinspeksjon) finne flaskehalser/ fremmedlegemer før skade Utarbeide gode driftsrutiner med bl.a. spyleplaner og inspeksjon av inntaksrister og problempunkt Dokumentere at driftsrutiner følges (loggføring) Iverksette tiltak når svakheter avdekkes gjennom drift eller rørinspeksjon (utskifting av dårlige ledninger/ bedre driftsrutiner) Bedre dokumentasjon av nedbør/avrenning (måling) Kommunen stiller sterkere hvis de viser at de har gjennomtenkte løsninger, og viser at driftsrutiner følges!

23 Nedbørintensitet 23 Vi dimensjonerer oftest for korttidsnedbør i små felt (tilrenningstid) Utvikling korttidsnedbør??? Vær oppmerksom på lokale variasjoner ved korttidsnedbør (konvektive regn) Innhent data fra Meteorologisk institutt (IVF-kurver) Nedbørsintensiteten ser ut til å øke moderat fram til 2025, kraftigere deretter

24 24 IVF-kurve for Blindern Scenario B2 (V. Nilsen 2008)

25 Avrenning/forurensningsutslipp Generelt vil økt nedbør medføre at avrenningsfaktor øker grunnen blir mettet Mildere klima kan eksempelvis på Indre Østland gi større risiko for regnhendelser kombinert med snøsmelting 25 Konklusjoner/påstander: Avrenningen vil øke mer enn regnintensiteten øker Overløpsdriften, og derved ofte forurensningsutslippene vil øke mer enn selve avrenningen Større vannmengder gjennom renseanleggene gir større utslipp Overløpsdrift om sommeren/ badevann!!

26 26 Eksempel på avlastning i overløp

27 Når alt flyter.. Flomveier på terreng/ langs veier! Husk: Sikring mot erosjon Unngå svake ledd (kjellere fylles fort ved uheldig terrengutforming husk fall fra bygg) 27 For etater som NVE og Statens vegvesen: Flom i vassdrag, erosjon, skred, drenerings- og fundamenteringsløsninger, frysing/tining, dvs. vinterdrift

28 28

29 Finansiering av overvannsanlegg? Gjennom VA-gebyrene? Nei Som en del av utbyggingskostnadene for arealutvikling (industriområder, boligområder mv.) - Ja Som en del av utbyggingskostnadene for vegutbygging (Vegeier betaler) - Ja 29 Hva med overføringsledninger som må oppdimensjoneres pga. utvikling i randsoner?

30 Fritt etter Darwin: Det er ikke de intelligente som overlever, men de som er mest tilpasningsdyktige Å planlegge for det uforutsette 30

31 Aktuelle arrangementer 2010/2011 VA-jus, november 2010 Infrastrukturdagene, februar 2011 Modelleringstreff, Sola, mars Vannforsyningsdagene, Drammen, juni Årskonferanse, Svalbard, august 31