HEVA s årskonferanse 2011

Transkript

1 HEVA s årskonferanse 2011 Overvannshåndtering i et klimaperspektiv 1 Klimautvikling Hva skjer a? Foil nr 2 13 fra Eirik Førland, Klimaavdelingen, Meteorologisk institutt Mer om klimautvikling Temperatur Nedbør Havnivåstigning Flom Aktuelle rapporter / pågående arbeid / samarbeid med andre Aktuelle tiltak / praktiske eksempler Trond Andersen, Norsk Vann

2 ÅRSMIDDELTEMPERATUR NORGE Verdiene viser avvik (ºC) fra middelverdien for ( normalen ). Den utjevnede kurven viser variabilitet på dekade-skala, mens stolpene viser verdier for enkeltår : 1.0 ºC under normalen. 10de laveste siden 1900

3 Året 2010 var det 3 dje varmeste (globalt) som er registrert siden 1850 (bare overgått av 1998 og 2005; -2003, 2005 og 2010 var om lag like varme) 3 I perioden er det bare 2008 som ikke er blant de 10 varmeste årene siden 1850 (men 2008 ligger på en 12 te plass ) De siste to dekadene er trolig de varmeste 10-års perioden de siste 1000-år (basert på treringer, koraller, iskjerner og historiske nedtegnelser) 20de århundre er det varmeste århundret siste 1000-år 1998 trolig varmeste år de siste 1000 år, 1601 trolig det kaldeste

4 Hvilke faktorer styrer klimavariasjoner? 1. Variasjoner i jordens bane rundt solen 2. Solaktivitet kosmisk stråling? 3. Vulkansk aktivitet 4. Interne svingninger 4 5. Menneskeskapte drivhusgasser 6. Menneskeskapte partikler

5 Klimapådriv Naturlig: W m 2 Menneskeskapt: +1.6 W m 2 Forster et al. (2007: IPCC AR4)

6 CNTL NTRL ANTH FULL 6

7 IPCC (2007): Projections of Future Changes in Climate Best estimate for low scenario (B1) is 1.8 C (likely range is 1.1 C to 2.9 C), and for high scenario (A1FI) is 4.0 C (likely range is 2.4 C to 6.4 C). 7 Broadly consistent with span quoted for SRES in TAR, but not directly comparable

8 Ice-hockey stick curve Observing methods/techniques? Urban heat island? 8 Medieval warm period? Little ice age?

9 Korttidsnedbør De kraftigste nedbørtilfellene er oftest knyttet til bygesituasjoner (ofte med torden) med stor variasjon i intensitet over korte avstander Med avstandene vi har mellom målestasjonene, kan vi ikke regne med at vi har fanget opp alle nedbørtilfellene Har neppe registret den høyeste nedbørintensiteten som har forekommet For driftsformål er et tett lokalt nett viktig for å fange opp de lokale forskjellene 9 For dimensjoneringsformål er lange serier viktige Værradar kan bidra til å kartlegge intensitet og lokale forskjeller i ekstreme nedbørepisoder

10 10 VÆRRADAR

11 11 IVF-kurver for Stavanger-Madla (tidsrom )

12 IVF-kurver/klimaendringer 12 IVF-kurvene er svært følsomme for lengden på observasjonsseriene som ligger til grunn Foreliggende scenarier gir lite konkret informasjon på den tidsskala som IVFkurvene behandler Vår anbefaling: Benytt aktuelle kurver basert på oppdaterte serier for dagens klima Ta hensyn til klimaendringer via returperiodevalg * Kontakt met.no vedr. scenarier for korttidsnedbør * Kommentar: Returperiodevalg?

13 SAMARBEID KOMMUNER / met.no I en del kommuner er det etablert nært samarbeid med met.no, og nedbørdata overføres regelmessig til met.no Mange brukere ønsker å øke kompetansen om nedbørens påvirkning på overvann- og avløpsnettet for å oppnå større nytteverdi av disse nedbørdata. Dette kan oppnås ved å bruke driftskontrollsystemet i den grad dette er hensiktsmessig, mens de tyngre beregningsoppgavene ivaretas av met.no. Brukere i kommunene gis tilgang til met.no-data og -tjenester via internett 13 Via den interaktive Webportalen er det fri og gratis tilgang til alle klimadata, inkludert IVF-kurver (Intensitet,Varighet, Frekvens). Det er også utviklet en WebService, wsklima, som gjør det mulig for brukere å programmere sitt driftskontrollsystem til å hente data fra met.no database og å inkludere dem i sine egne systemer For nærmere detaljer: Se COWI-rapport Bruk av nedbørdata

14 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering 14 Verktøy for å finne gode, helhetlige løsninger for håndtering av overvann Omhandler: Overvannsløsninger må inn i arealplanlegging Lokal overvannshåndtering med eksempler Fordrøyning/ infiltrasjon Dimensjonering Består av rapport og vedlegg

15 15 Eksempel på håndtering av nedbør Tallene er eksempler, og må tilpasses lokalt

16 16 Scenarier for temperatur og havnivåøkning

17 Vannstandsøkning Norskekysten fra 2000 til

18 Stormflo Gjennomgående viser tabellen en økning på cm i forhold til dagens stormflo 18

19 19 Eksempler fra rapport fra Svenskt Vatten (Malmö)

20 Flom innlandsvassdrag Avhenger av nedbør, forløp av snøsmelting, temperatur mv Med økt langtidsnedbør og høyere temperatur bør en forvente at det også kan bli mer ekstreme flommer i innlandsvassdrag Fra Myntbrua 2007, foto Anne Lognvik, NRK 20

21 Oppsummering klimafremskrivninger 2100 Årlig middeltemperatur ventet stige mellom 2,3 og 4,6 grader (mest om vinteren, minst om sommeren) Årsnedbøren ventes øke mellom 5 og 30 %, men stor variasjon regionalt og over året Ventet flere dager med store nedbørmengder 21 Havnivået ventet stige cm sør og vest, cm nord og cm innerst i bl.a. Trondheims- og Oslofjorden

22 22 Mer ekstrem korttidsnedbør i Trøndelag og Helgeland

23 Nye regndata for Oslo-området Vegard Nilsen, masterstudent UmB, har laget klimapåvirkede regndata for Oslo-området Delta Change Method er benyttet for å utarbeide nye klimapåvirkede IVF-kurver og en tidsserie med tidsoppløsning ned til minutt-nivå Resultatene er basert på data fra Regionale klimamodeller og IPCCs klimascenario B2 23 Konklusjon: De sterkeste sommerregnenes intensitet kan øke med 20% De sterkeste høstregnenes intensitet kan øke med 40%

24 Vi må tilpasse oss klimaendringer Hensynta klimaendringer i kommunale planer Håndtere ekstreme nedbørog smeltevannmengder Sikre drikkevannets kvalitet ved forverring av vannkvalitet Sikre teknisk infrastruktur mot skade som følge av flom, havnivåstigning, springflo og ras 24 Større variasjoner => mer robuste løsninger

25 NOU fra Klimatilpasningsutvalget Lagt frem 15. november Norsk Vann og VAbransjen hatt god dialog med utvalget Vann og avløp eget kap. 9.2 med en rekke anbefalinger om tiltak 25 Flæte: VA-sektoren får de største utfordringene Høring hva så? TTT

26 Tiltak som kan startes nå Trenger ikke å vente til alle usikkerheter er ryddet av veien Mye kan gjøres ved eksisterende kunnskap 26

27 Flomsonekart 27 Urban flom/flom på mark kommunenes ansvar Utarbeidelse av temakart flomveier. Hvor kommer vannet når ledningene går fulle? Flomsonekart kan innarbeides som hensynssoner Bestemmelser i disse sonene? Viktig at det ikke bygges/lages hindre i eksisterende flomveger Samhandling med byggesak og arealplan viktig

28 Lokal overvanns disponering ROS analyse av ledningsnettet hva tåler nettet ditt? Krav om LOD ved nybygg (fordrøyning, kun til vassdrag/mark)? Tiltak i risikosoner Taknedløp til mark Opparbeiding/styrking av flomveier Tiltak på ledningsnett Drift og vedlikehold 28 For å gjennomføre dette må ha en plan for arbeidet og dette må kommuniseres til berørte etater!

29 29 Fordrøyning/åpne løsninger

30 Havnivåstigning Prognoser foreligger Kartlegge konsekvenser for eksisterende VA-infrastruktur i kommunene Byggegrenser kotehøyder 30 Er dette tatt høyde for i saksbehandlingen i kommunen?

31 Intern koordinering Intern koordinering i kommunene viktig VA har kunnskap denne må overføres til Beslutningstagere Saksbehandlere på byggesak Arealplanlegging Hvis ikke hvem får regninga? 31 Til nå kunden hvis dimensjonert etter eksisterende kunnskap og norm på byggetidspunkt Det kommer garantert en diskusjon om kommunenes ansvar Norsk Vann mener den bør komme som del av sektorlovarbeid

32 Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren (forprosjekt) Gir en oversikt over status for arbeidet med klimatilpasningstiltak, inkludert FoU arbeid Gir anbefalinger om videre arbeid 32 Drøftet i workshop 26. august Bakteppe for Norsk Vann innsats fremover

33 33 Samarbeid Norsk Vann - Klimatilpasningssekretariatet /DSB

34 Nytt flomdirektiv 34 Flomdirektivet ble gjort gjeldende for EU fra november 2007 Det vil også bli gjort gjeldende for Norge Gjelder i utgangspunktet alle typer flom og infrastruktur, men gir en mulighet for at spildevandsysteme eller sewerage systems kan unntas. Viktige prinsipper som skal ivaretas: Helse Miljø Kulturarv Økonomiske aktiviteter Skal koordineres med Vannrammedirektivet Utvidelse med kystproblematikk

35 Avrenning/forurensningsutslipp Generelt vil økt nedbør medføre at avrenningsfaktor øker grunnen blir mettet Mildere klima kan gi større risiko for regnhendelser kombinert med snøsmelting 35 Konklusjoner/påstander: Avrenningen vil øke mer enn regnintensiteten øker Overløpsdriften og forurensningsutslippene vil øke mer enn selve avrenningen Større vannmengder gjennom renseanleggene gir større utslipp

36 36 Eksempel på avlastning i overløp

37 Hva med flomutsatte renseanlegg, vannverk, pumpestasjoner? 37 Forebyggende tiltak Flomvoller Pumping av utløpsvann fra renseanlegg Bygningsmessig skadeforebyggelse Høy vannstand generelt Oppdrift pga høy grunnvannstand Beredskapsplaner Adkomst Strømforsyning Signaloverføringer Intern systemsvikt

38 Overordnede planer/prinsipper 38 Overvannshåndtering integreres i arealplaner Konsekvensutredning ved utbygging av nye (utsatte) områder Langsiktige planer for å bedre sikkerheten mot oversvømmelser Fastlegge byggehøyder i forhold til flomnivåer Viktige prinsipper som tilstrebes er lokal håndtering med fordrøyning, infiltrasjon (permeable flater), åpne vannspeil osv Men når alt flyter : Flomveier på terreng/ langs veier! Sikring mot erosjon Unngå svake ledd (kjellere fylles fort ved uheldig terrengutforming husk fall fra bygg)

39 39 Hvor går flomvannet?

40 Hva kan kommunen gjøre for å redusere risiko? (forts.) 40 VA-fagetat(-er): Oppdatere ledningskartverk Dokumentere tilstanden i nettet (rørinspeksjon) finne flaskehalser/ fremmedlegemer før skade Utarbeide gode driftsrutiner med bl.a. spyleplaner og inspeksjon av inntaksrister og problempunkt Dokumentere at driftsrutiner følges (loggføring) Iverksette tiltak når svakheter avdekkes gjennom drift eller rørinspeksjon (utskifting av dårlige ledninger/ bedre driftsrutiner) Bedre dokumentasjon av nedbør/avrenning (måling) Kommunen stiller sterkt (sterkere) hvis de viser at de har gjennomtenkte løsninger og rutiner, og viser at driftsrutiner med mer følges!

41 Hva kan kommunen gjøre for å redusere risiko? (forts.) 41 Mer langsiktige/overordnede tiltak: Utforme kommunens policy vedrørende dimensjoneringsregler (gjentaksintervall i forhold til fremtidige klimaendringer for eksempel) Vurdere eksisterende nett (nye felt til hovedledninger som ikke er dimensjonert for det?) Beregne kapasiteter/ utføre modellberegninger Utarbeide risikoanalyser Lage langsiktige overordnede planer for VA-nettet Følge opp planer for utbedring i budsjettarbeid

42 Avsluttende kommentar 42 Samfunnet avhenger av VAtjenestene Klimaendringer = endringer i det hydrologiske kretsløp = endringer for VA-sektoren 100 års investeringsperspektiv Klimatilpasningsutvalgets anbefalinger viktige for VAsektorens tilpasningsarbeid Tilrettelegging nasjonalt muliggjør handling lokalt Plassering av overvannsansvaret på statlig nivå haster! Kommunene må uansett starte jobben nå

43 Foreløpig takk for meg, og god sommer med friske bad i rent Norsk Vann! 43