Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover

Transkript

1 Energi 2007 Oslo, november 2007 Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover V/ Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo

2 Global mean temperatures are rising faster with time Warmest 12 years: 1998,2005,2003,2002,2004,2006, 2001,1997,1995,1999,1990, Period Rate ± ±0.018 Years /decade

3

4 Årlige temperatur anomalier for fastlands-norge Anomaliene er avvik ( C) fra middelverdien ( normalen ). Den utjevnede kurven viser variasjon på dekade-skala, mens den tynne linjen indikerer verdier for de enkelte år A nnual temperature Anomaly (deg C) 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1, A nnual m ean S m oothed curve I perioden har årstemperaturen øket ( C) i alle regioner i Norge

5 Årlige nedbør anomalier for fastlands-norge Anomaliene er forholdstall (i prosent) relativt til middelverdien for ( normalen ). Den utjevnede kurven viser variabilitet på dekade-skala, mens den tynne linjen indikerer verdier for de enkelte år. A nnua l p re cip ita tio n Anomaly (%) A nnual m ean S m oothed c urve Årsnedbøren har øket i alle regioner i Norge siden 1895 Størst økning (~15-20%) i vestlige deler (Boknafjorden-Nordkapp) og på Finnmarksvidda

6 Årsaker til klimavariasjoner Variasjon i solinnstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens sammensetning av gasser (naturlig og menneskeskapt) Variasjon i atmosfærens innhold av partikler (naturlig og menneskeskapt) Variasjon i land-havfordeling (naturlig) eller flatetyper (naturlig og menneskeskapt)

7 FULL ANTH NTRL CNTL

8 IPCC (2007)

9 IPCC (2007): Projections of Future Changes in Climate Best estimate for low scenario (B1) is 1.8 C (likely range is 1.1 C to 2.9 C), and for high scenario (A1FI) is 4.0 C (likely range is 2.4 C to 6.4 C). Broadly consistent with span quoted for SRES in TAR, but not directly comparable

10 Ice-hockey stick curve IPCC 2001 Observing methods/techniques? Urban heat island? Medieval warm period? Little ice age?

11 IPCC 4AR (2007): Scenarier for temperaturendring Den projiserte oppvarmingen i det 21de århundre er forventet å være størst over landområder og på mesteparten av høyere nordlige bredder, og minst over havområdene rundt Antarktis og deler av Nordatlanteren

12 Projisert temperaturendring fra til (To klimamodeller (Had & MPI), utslippsscenario B2)

13 Temperaturendring i Norge Historiske endringer Økning i årets middeltemperatur på 0.5 til 1.0 o C, statistisk sikker nesten overalt Våren har blitt varmere overalt, vinteren i sør og sommeren i nord Projiserte endringer Større oppvarming enn gjennom det 20. århundre (3 til 5 ganger så stor) Minst oppvarming langs vestkysten, størst i nord i innlandet Større oppvarming vinter enn sommer Større økning av minimums- enn av maksimumstemperatur

14 Nedbørscenarier ( ) ( ) HadCM + MPI (under B2) nedskalert med HIRHAM Winter Spring Summer Autumn

15 Hyppighet av 1-døgns nedbørverdier med returperiode på 5 år. Beregningene er basert på en kombinasjon av nedskalering av 8 globale klimamodeller, og viser endring fra til (fra Haugen & Iversen, 2007) For hele Norge og norsk Arktis beregnes øket hyppighet av ekstreme nedbørepisoder

16 Nedbørendringer i Norge Nedbøren har siden 1900 økt med 3 til 20% Statistisk sikker økning i 9 av 13 regioner Størst økning (15-20%) i vestlige områder For det 21. århundre projiseres en økning i årsnedbør på 5-15% over mesteparten av Norge. Dette er sammenlignbart med nedbørøkningen gjennom det 20. århundre Nedbørøkning høst og vinter over hele landet I hele Norge vil ekstreme nedbørverdier opptre oftere Endringene i temperatur og nedbør vil føre til endringer i snøforhold, ising på infrastruktur, vannforsyning, vannkraftproduksjon, flomforhold, etc.

17 Middelverdier av standardiserte 95 (sirkler og heltrukken linje) og 99 (kryss og stiplet linje) persentiler for ekstrem vindhastighet over de Britiske øyer, Nordsjøen og Norskehavet Antall stormdøgn i perioden i prosent av middelverdi for normalperioden P.g.a. den store variasjonen fra år til år er kurvene vist som 3-års glidende middel.

18 Projisert vindendring fra til (To klimamodeller (Had & MPI), utslippsscenario B2) Vinter Vår Sommer Høst

19 Hyppighet av maksimal vindhastighet med returperiode 5 år. Beregningene er basert på en kombinasjon av nedskalering av 8 globale klimamodeller, og viser endring fra til (fra Haugen & Iversen, 2007) For hele Norge beregnes øket hyppighet av ekstreme vindhastigheter

20 Oppsummering ekstrem vind Store variasjoner fra (år, tiår) i hyppighet av vind av storm styrke i Norge i perioden Analyse av geostrofisk vind tyder på at det ikke har vært noen klar trend i stormhyppighet over hav- og kystområdene i Norge siden Projeksjonene for endringer i vindforhold de neste år gir heller ikke noe entydig resultat, men flere analyser tyder på at de aller kraftigste stormene vil bli mer hyppige For hele Norge beregnes øket hyppighet av ekstreme vindhastigheter (> 5 års returperiode) Arktis: Områder med minkende hyppighet av ekstreme vindhastigheter Endring i vindretning også av betydning ( NARVE ) IPCC 2007: Extratropical storm tracks are projected to move poleward, continuing the broad pattern of observed trends over the last halfcentury."

21 ENDRING I MAKSIMALT VANNINNHOLD I SNØMAGASIN (NVE/met.no) Differanse vs , Hadley B2)

22

23 Endring i snøvanns-ekvivalent fra til Knappom masl Median: 411 masl Area: 1625 km2 Forest:78%, Bog: 17% Annual runoff: 441 mm/yr Sjodalsvatn masl Median: 1467 masl Area: 474 km2 Mountain: 71%, Glacier: 9% Annual runoff: 1314 mm/yr

24 Forskjell mellom middelverdier for endring i havnivå fra til Basert på simuleringer fra 16 globale klimamodeller, med utslippsscenario SRES A1B

25 Oppsummering havnivå og stormflo Observasjoner viser økende havnivå i våre områder Globale estimat for havnivå økning: cm (IPCC 2007) i løpet av de neste 100 år (eller m, Rahmstorf, 2007). I tillegg er det ventet en cm regional økning langs Norskekysten og i Barentshavet Landhevning kan i våre områder redusere havnivået med cm Ekstreme stormflo eller bølge episoder kan øke med 5±10%. Mindre sjøis kan gi høyere bølger og større stormflo i Arktis. Økningen vil bli mest alvorlig om høsten.

26 Trends in runoff for period for winter (Dec, Jan, Feb) and summer (Jun, Jul, Aug) Fra NVE/CES Percentage change in runoff from to for winter (Dec, Jan, Feb) and summer (Jun, Jul, Aug)

27 Projected change in daily mean streamflow from to for Rossby Centre RCAO regional climate scenarios Finland Iceland Latvia Norway Fra NVE/CES Sweden

28 Fyringsgraddager 70 0'0"N 80 0'0"N 80 0'0"W 40 0'0"W 70 0'0"E 80 0'0"E 80 0'0"N 80 0'0"E 80 0'0"W 70 0'0"E 70 0'0"W '0"N 60 0'0"W '0"N -12 Endring til '0"E 40 0'0"E 60 0'0"N '0"W '0"N 12 HDD Kilometers '0"E 50 0'0"N Skaugen et al. 30 0'0"W 20 0'0"W 10 0'0"W 0 0'0"E 10 0'0"E 20 0'0"E

29 Konklusjoner: Hydrologiske virkninger av klimaendringer (NVE/met.no/CES) Det vil bli flere flommer vinterstid, særlig i lavereliggende nedbørfelt. Snøsmeltingsflommene om våren vil reduseres, og forekomme tidligere på året. Flommer sent på høsten vil sannsynligvis bli hyppigere og mer alvorlige, særlig i vassdrag på Vestlandet og i Nord-Norge. Perioden av året der store flommer kan opptre vil bli utvidet, og noen flomepisoder kan forekomme på tider av året der en tidligere ikke forventet store flommer Damsikkerhet: Høstflommene er mindre forutsigbare enn smelteflommene om våren, og har større sannsynlighet for å treffe fylte magasin Snømagasin og antall dager med snødekke vil avta, og maksimal snømengde vil forekomme tidligere på året. Mindre nedbør vår og sommer kan føre øket vannstress i enkelte områder østafjells. Variabiliteten forventes å bli like stor som under dagens forhold, slik at det fortsatt vil forekomme både våte og tørre perioder.

30 Endring i klimaekstremer Ekstreme nedbørverdier vil opptre oftere over hele landet Maksimale vindstyrker vil øke over nesten hele landet Flom vil bli mer hyppig sent høst og om vinteren i utsatte felt Det kan bli mer snø i høyfjellet i ekstreme år Skredfaren vil øke i store deler av landet Havnivået vil øke langs hele kysten

31 Oppsummering Klimaet endres av både naturlige og menneskeskapte årsaker (men IPCC slår fast at menneskeskapt påvirkning har dominert siden ca.1950) Gjennom det 20. århundre har global temperatur økt med ca. 0.6 o C, mens temperaturen i forskjellige deler av Norge har økt med mellom 0.5 og 1.0 o C For det 21. århundre projiseres en temperaturøkning som er flere ganger så stor på grunn av utslipp av drivhusgasser For det 21. århundre projiseres en økning i årsnedbør på 5-15% over mesteparten av Norge. Dette er sammenlignbart med nedbørøkningen gjennom det 20. århundre Endringene i temperatur og nedbør vil føre til endringer i snøforhold, vannkraftproduksjon, flomforhold, fyringsbehov etc. Økning i flom høst og vinter;- reduserte snøsmeltingsflommer Små endringer i vindforhold, men flere tilfeller med sterk vind NB! Fortsatt stor usikkerhet i lokale & regionale scenarier

32 E. Pontoppidan. 1752: Norges naturlige historie. Bind I. Side 156. End videre pleje her i hvert Seculo, saavidt man af Tradition kan udspore, at indtreffe nogle faa kalde U- aar, det er, særdeles ufrugtbare Aaringer 2, 3 à 4 paa Rad, saasom sidstleden fra Ao 1740 til 44, da det var ligesom Solens Glands, Warme og vederqvægende Kragft, havde tabt noget mærkeligt,, og al Jordens Afgrøde stod og qvinede, uden at komme ret afsted.. Paa Agrene vanlykkedes det meste af Sæden, fik ingen ret Kierne, og satte Landmanden i stor Tvivelraadighed, naar man næste Aar atter skulde saae paa Haab. Takk for oppmerksomheten!