Hva har vi i vente? -
|
|
|
- Tove Anne-Lise Ludvigsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT
2 Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående relevante tilrådingar
3 Klima i Norge 2100 Klimaendringer hittil Dagens klima Oppsummering av eksisterende klimaframskrivninger
4 Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" Observert Obs-F10 Obs-F30 T, grader C
5 Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" T, grader C Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L
6 Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" T, grader C Obs-F10 Obs-F30 M H L
7 Beregnet prosentvis endring i antall dager pr år med nullgradspassering. Grunnlag: 8 modeller
8 Årsnedbør i Norge 150 % av Obs-F10 Obs-F30 M H L
9 Nedbør r er framskrevet for 13 regioner for år r og årstider Sørlandet, dette århundre, % Årsmiddel 0 til +20 Vinter +5 til +50 Vår 0 til +30 Sommer - 30 til +10 Høst - 10 til +15
10 Stor døgnnedbd gnnedbør, region 3, Sørlandet, dette århundre, % Årsverdi +5 til +20 Vinter +10 til +40 Vår - 5 til +45 Sommer -10 til +35 Høst 0 til +20
11 Oltedal, 5. aug 2008 Sandnes, 29. aug 2008 Ransfjorden, 12. aug 2008 Lyngen, 27. juni 2008
12 Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten i løpet av dette århundre cccccc (usikkerhet -20 til +35 cm) nb: Havstigningen vil fortsette i lang tid (1000+ år)
13 Sandefjord, Stormflo i dag Stavanger, januar 2007 Kristiansund, Mandal, nov 2005 Bergen, 2005
14 Hovedfunn Klima i Norge 2100 : Mer nedbør r de fleste steder og årstider Hyppigere tilfeller av intens nedbør r over hele landet Kortere snøsesong sesong Mindre snø i lavlandet; på p sikt også i fjellet Mindre vårflom på sikt, større regnflommer; totalt større flommer
15 Utvalet tilrår: r: at det blir etablert eit klimaservicesenter, som skal arbeide for kontinuerleg oppdatering av modellgrunnlaget og tilrettelegging av klima- og hydrologiske data for forvaltninga.
16 met.no s rolle i et klimaservicesenter met.no ønsker å være en sentral aktør i et slikt senter En arbeidsgruppe ledet av Eirik Førland har foreslått et mandat for met.no s aktiviteter innenfor et slikt senter Mandatet skal behandles i met.no s direksjon 11/5 Det må videre avklares hvilken rolle de andre partnerne i Norsk Klimasenter skal ha NVE vil være en viktig samarbeidspartner, og met.no og NVE er i dialog om saken
17 Utvalet tilrår: r: Kunnskapsgrunnlaget må styrkjast gjennom kartlegging, overvaking og forsking Opparbeidd kunnskap og erfaring med handtering av klima i dag vil vere viktig i klimatilpassingsarbeidet, men det er òg behov for ny kunnskap i stor breidd Utvalet tilrår òg at overvakinga av vind og korttidsnedbør blir styrkt.
18 met.no satsing på analyse og varsling av korttidsnedbør Oppdatere IVF-verdier for norske pluviometerstasjoner
19
20 met.no satsing på analyse og varsling av korttidsnedbør Oppdatere IVF-verdier for norske pluviometerstasjoner Analysere historiske trender i korttidsnedbør Utarbeide landsdekkende kart over IVF-verdier Undersøke om regionale klimamodeller kan gi realistiske estimat av endringer i IVF-verdier
21 Projisert endring i 1-times nedbør fra til Blå: MPI-B2 Rød:HAD-B2 Rosa: HAD-A2 Trondheim
22 met.no satsing på analyse og varsling av korttidsnedbør Oppdatere IVF-verdier for norske pluviometerstasjoner Analysere historiske trender i korttidsnedbør Utarbeide landsdekkende kart over IVF-verdier Undersøke om regionale klimamodeller kan gi realistiske estimat av endringer i IVF-verdier Undersøke om resultat fra finskala-klimamodeller kan benyttes til å gi IVF-estimat Videreutvikle metodikk for beregning av påregnelige nedbørverdier (inkl. returperioder på over 100 år) Utvikle metodikk for å angi returperioder på prognosert nedbør opptil 10 døgn fremover i tid.
23 Takk for oppmerksomheten!
24 Foreslått mandat for met.no s Klimaservicesenter (Rapport fra arbeidsgruppe skal behandles i met.no s Direksjon ): Være instituttets hovedkanal for enkel tilgang til observasjoner, klimadata og klimaprodukter Tilrettelegge oversiktlig informasjon om Norges klima (normaler, vanlig vær, klimakart, klimastatistikk, sannsynlighetsfordelinger, ekstremer, dimensjonerende verdier osv.) Sørge for oppdatert informasjon om historisk, nåværende og fremtidig klimautvikling for Norge, norske nærområder og for områder i andre verdensdeler der det er norsk bistandsarbeid Gjennom dialog å kvalitetssikre, legge til rette og formidle relevante analyser av dagens klima og projeksjoner av klimaendringer til statlig forvaltning, fylkeskommuner, kommuner, næringsinteresser, forskning og utdanning og for allmennheten.
25 Returverdier for 1-timesnedbør MÅLESTASJON ANT. ÅR 2 ÅR 5 ÅR 10 ÅR 25 ÅR 50 ÅR 100 ÅR OSLO - BLINDERN 42 11,8 18,0 22,2 27,4 31,2 35, GJETTUM 25 11,8 18,1 22,4 27,7 31,6 35, ØVREVOLL 29 11,8 15,4 17,7 20,7 22,8 25, ASKER 24 11,6 17,9 22,1 27,4 31,4 35, HØNEFOSS 26 7,8 11,2 13,4 16,2 18,3 20, LØKEN - VOLBU 16 8,0 10,9 12,7 15,1 16,9 18, NESBYEN - SKOGLUND 20 7,0 9,0 10,3 12,0 13,2 14, DRAMMEN - MARIENLYST 27 9,9 13,0 15,1 17,7 19,7 21, TORP 16 12,2 16,5 19,3 22,9 25,5 28, SANDEFJORD - VARDEN 21 10,5 14,1 16,4 19,4 21,6 23,8 Fra Mamen & Iden: Analyse av korttidsnedbør i Norge Met.no-Rapport 11/2010
26 Pluviometerrekorder i forskjellige tidsintervall ( ) Varighet Nedbørsum Stasjonsnr. Lokalitet (m inutte r) (m m ) 1 4, , Gardermoen, Molde 2 8, Molde 3 11, Molde 5 16, Molde 10 25, Molde 15 27, Asker 20 34, Asker 30 38, Time-Lye 45 42, Gjettum 60 54, Asker 90 56, Asker , Gjettum , Landvik , Kristiansand-Sømskleiva , Opstveit , Opstveit
27 Oslo - Blindern 1 times nedbør 0.1 mm Max 1 time- Blindern y = 0,6247x ,5 R 2 = 0, N>6 mm Blindern y = 0,1174x - 227,73 R 2 = 0,1631 N>3mm - Blindern y = 0,4664x - 899,11 R 2 = 0, Antall Antall
28 Karmøy Brekkevann 1 times nedbør Karmøy Max- 1 time y = 0,3456x - 575,42 R 2 = 0, ,1 mm Antall Karmøy N>6 mm y = 0,0848x - 160,94 R 2 = 0, Antall Karmøy > 3 mm y = 0,9464x ,6 R 2 = 0,
29 Data (Nedbør, statistikk, IVF, etc.): Operativ bruk av nedbørdata med basis i eklima og kommunenes driftssystem: COWI/met.no-rapport Bruk av nedbørdata Klimaendringer (Temperatur, nedbør, flom, havnivå, etc): Klima i Norge 2100 ( Værvarsler/radar/satellitt: Døgnlige kart over snø/nedbør/temperatur (fortid/nåtid/fremtid):
Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no
Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende
Klimautfordringer og vannhåndtering
Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
Klimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
Lokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
Vinterindeks i Drammen
Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet
Norsk KlimaServiceSenter (KSS)
Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
Hva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange [email protected] Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
Klimadivisjonens virksomhet
Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)
Vinterindeks i Nittedal
Vinterindeks i Nittedal Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Nittedal frembrakt og analysert
Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge. I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter
Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter Presentasjon ved NGFs årsmøte 19. september 2013 Norsk klimaservicesenter (KSS) ble etablert i 2011
Klimaendring og fremtidige flommer i Norge
Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,
Klimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande
Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et
HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM
HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM Erik Kolstad / Simon Neby / Øyvind Paasche Bjerknessenteret for klimaforskning Uni Research AS AKTIVITETER Bjerknessenteret er partner i Norsk Klimaservicesenter, som
Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer
150 år Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer John Smits, Fagtreff 10/3 2016, Sola. Rogaland Driftsoperatørforening Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog
limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
Klimaprofil Sør-Trøndelag
Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt
Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01
RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi
Klima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
NorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør
Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange [email protected]
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,
Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Hvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
Nytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen [email protected] Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
ROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
Hva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange [email protected] norclim.no Forvaltning, industri,
Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold
Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo Seminar om overvann, Kongsberg, 15.desember 2015 «Hvor våte
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget
Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget
Innledning til. resultater.. og litt om veien videre
Innledning til. resultater.. og litt om veien videre 7. oktober 2014 Clarion hotel & Congreess Trondheim prosjektleder Bjørn K. Dolva Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Du er aleine
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?
Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse
ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen
ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for
Erfaringer med nedbørmåling i Molde kommune. Magne Roaldseth
Erfaringer med nedbørmåling i Molde kommune Kjell Inge Reiten Magne Roaldseth Tema Hvorfor måle nedbør med lokale l målere? Utstyr, plassering, drift Kostnader Innsamling, lagring og presentasjon av måledata
IVF-statistikk for Vestfold
No. 16/2017 ISSN 2387-4201 MET report Climate IVF-statistikk for Vestfold Anita Verpe Dyrrdal Title IVF-statistikk for Vestfold Section FOU Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Client(s) COWI Date 20.10.2017
Klimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer
Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Oppsummering av undersøkelse gjennomført i desember 2009 Gry Backe fagkoordinator Hensikt Hvordan forholder byene seg til havnivåstigning og
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse
MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer [email protected] Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,
Vassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk
Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet
Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet Presentasjon av CIENS-rapport 1-2007: Tilpasning til klimaendringer i Osloregionen Klima og miljø lokale og
Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth.
Klimaprofil Nordland Juni 2016 Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og
Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter
Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936
Klimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge
1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS
Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse
Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer Har vært på høring Er under korrektur Nye
Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon
03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute
Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad
Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune
Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging
Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Presentasjon på SAMPLAN samling i Tromsø 2. Juni 2016 Marie-Fleurine Olsen Fylkesmannen i Troms Stormflo, Nordsjeteen Tromsø
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007
Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007 Lars Andreas Roald Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Historiske flommer Flomdatabasen
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard [email protected] Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?
Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt [email protected] Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
