Innledning til. resultater.. og litt om veien videre

Transkript

1 Innledning til. resultater.. og litt om veien videre 7. oktober 2014 Clarion hotel & Congreess Trondheim prosjektleder Bjørn K. Dolva

2 Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Du er aleine - nå igjen. Festen er over, veien er stengt. Huset mørklagt, reisen slutt. alle er borte.. Men nå snart vender Tordensky tilbake, snart kommer Tordensky og rører ved deg (Jonas Fjeld)

3 Utfordringer flom og skred Mer enn mennesker bor i områder utsatt for flom eller skred i Norge Global 1 milliard i dag 2 milliarder i 2050

4 Erfaringer dokumenteres

5 Hvor langt er manns minne.

6

7 Atomulykke Pandemi Kvikkleireskred i by

8

9 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred ( ) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Prosjektbudsjett = 42 MNOK Kvikkleire = 10 MNOK

10 7 Delprosjekt Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred 1 - Naturskadestrategi 2 - Beredskap og krisehåndtering 3 - Kartlegging, arealbruk og ROS-analyser 4 - Overvåking og varsling 5 - Flom og overvannshåndtering 6 - Kvikkleire 7 - Skred og flomsikring

11 Teori Praksis Håndtering av flom og skred Utvikling av robust infrastruktur Samarbeid mellom aktører et geografisk område, f.eks. i et nedbørfelt

12 Utfordringer

13 NIFS samarbeider med mange Samarbeidpartnere

14 Samarbeid = lagarbeid St.m. 15/2012 om: Nasjonal strategi for flom og skred peker på relevante aktører vil foruten NVE blant annet være:

15 Notodden 23. juli 2011 Foto: Kjell Aulie

16 Felles fokus Den norske forvaltningen skal samlet sett opptre koordinert og utnytte de samlede ressursene med tanke på mest mulig effektiv oppgaveløsning. Formålet skal være å oppnå bedre koordinering og samhandling om håndteringen av flom- og skredrisikoen. Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om. Jeg anser en mann å ha rett, som står i kompaniskap med fremtiden. Flom i Trysil mai 2014

17 Prosjektrapporter så langt

18 Forsknings- og utdanningsinnsats Masteroppgaver Lise Føsund Christiansen (NTNU) Jeremy Raymond King (NTNU) Karl Fredrik Moe (NTNU) Alberto Montafia (NTNU) Daniel Gebremedhin Niggusie (NTNU) Fredrikke Syversen (UiO) Tesfaye Kerlos Tilahun (NTNU) Siri Ulvestad (NTNU) Guro Torpe (NTNU) Martin Venås (NTNU) Per Virehn (NTNU) Maria Hetland Olsen (NTNU) + 2 til som er levert og 10 som kommer nå fra i høst Post Doc 3 ½ år Anders Samstad Gylland (NTNU) Ph.D. Kvikkleire og salt (Tonje E. Helle) NTNU/SVV Snøskredvarsling (Christopher D'Amboise) UiO/NVE

19

20 Aftenposten 21. nov Samarbeid på tvers av etater for å finne løsninger på felles utfordringer Felles satsing på utvidelse av hydrologiske og meteorologiske stasjoner Sterk IT-utvikling (databaser, modell- og beslutningsverktøy, varslingsportal, App) Ny måte å formidle på og bruk av nye kommunikasjonskanaler Oppbyggingen av en nasjonal varslingstjeneste for jordskredvarsling er et pionerarbeid: Norge er et av de første land i verden som utvikler en slik operativ tjeneste.

21 Vellinge kommune v/malmø fikk mye nedbør på kort tid 31.august 2014 Opptil 12,2 mm på 5 minutter, 167mm i Höllviken, 135mm i centrala Vellinge (Detta är för hela dygnet). Mellan kl den 31/8 123mm i Höllviken. Vi kan ikke bruke historikk (IVF-kurver fra historiske data) til å dimensjonere ekstreme flomveiløsninger. Sør-Norge burde vi se på erfaringene fra København 2011 og 2014, Malmø/Velling 2014 og Frida 2012 og sier at våre flomveier må tåle f.eks. 15 mm på 5 minutter 35 mm på 10 minutter 80 mm på 60 minutter 160 mm på 120 minutter 200 mm på 24 timer Våre veier de viktigste flomveiene, - men vi må bygge veiene slik at de tåler å stå ute når det regner mye. PS En by utenfor Houston, Texas har USA-rekorden på 995 mm på 24 timer. DS

22 Høyeste målte nedbørintensiteter Varighet 1 min 4.3 mm Gardermoen 4.3 mm Molde Nøysomhet 4.0 mm Oslo Blindern Varighet 1 time 45.3 mm Gjettum 45.2 mm Oslo Blindern 42.8 mm Grimstad

23 Det samarbeides på tvers av sektorer for å få fram best mulig varslingstjenester: Forutsetter langsiktig forskning og utviklingsarbeid. Bedre varsling og hydrologiske prognoser kan oppnås ved endret prosessbeskrivelse i modellene, bedre kalibreringsrutiner, bedre kvantifisering av usikkerhet og bruk av alternative støtteverktøy. Kortere tidsskritt for å øke presisjonen i prognosene. Bedre meteorologiske prognoser er en viktig forutsetning for forbedring av de hydrologiske prognosene. Bruk av fjernmålingsdata fra radar og satellitt ventes å gi forbedringspotensial, men bruken av slike data er fortsatt på forskningsstadiet. Klimaendringer aktualiserer behovet for kunnskap om prosessene og bedre observasjoner.

24 Viktige innspill om vann Behov for flere stasjoner med meteorologiske og hydrologiske korttidsdata; f.eks. timesverdier for nedbør og vannføring Behov for mer fagkompetanse hos alle infrastruktureiere mht dreneringsutfordringer Bestillerkompetanse og kontroll ved planlegging, utbygging og fornyelse I forbindelse med drift og vedlikehold Mer robuste tiltak både ved utbygging og fornyelse bl.a. etter flomhendelser Mer samarbeid i sårbare områder/felt for å redusere faren for hendelser pga konsekvensene av klimaendringer og økt menneskelig påvirkning på drensveiene

25 Naturfare, infrastruktur, flom og skred Engasjerer bredt! Tar tak i felles utfordringer Videreutvikler samarbeidet Sørger for felles tilnærming til løsninger Vi leverer!

26