Klimaprojeksjoner for Norge
|
|
|
- Torild Olafsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget,
2 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags- og energidirektorat Bjerknes senteret Uni Research (Uni Klima) Miljødirektoratet sitter i styret
3 Misjon NOU 2010:10 Stortingsmelding 33 ( ) «Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge»
4 Stat, fylke, kommuner Sektormyndigheter med ansvar for viktig infrastruktur Viktige sektorer Klimaeffektforskning Viktige brukergrupper
5 Klimagassutslipp Endringer i CO 2 -innhold i atmosfære og hav (forsuring) og i klimavariable (nedbør, temperatur, vind, strøm) Endring i hydrologiske variable (vannføring inkl. flom, mark- og grunnvann, snø) Klimatilpasning Effekter på naturen (erosjon, skred, havnivå) Effekter på økosystemer på landjorda, i ferskvann og i havet Effekter på samfunnet (infrastruktur, helse, menneskelig adferd )
6
7 Globale utslippsscenarioer, CO 2 RCP8.5 RCP4.5 RCP2.6
8 Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarioer Globale framskrivninger (CMIP5) EuroCORDEX GCMer RCMer Temp- og nedbørkart, 1x1 km 2 Skalering og biasjustering Hydrologiske kart Hydrologisk modellering
9 Klimaprofiler
10 Stortingsmeldingen om klimatilpasning: For å følge «føre varprinsippet» skal høyt utslippsscenario benyttes når konsekvenser av klimaendringer vurderes
11 Norge blir varmere Observasjoner Scenarioer: Høyt Middels 4,5 o C 2,7 o C
12 Norge blir varmere Større oppvarming vinter enn sommer; høye utslipp: Vinter: 5.0 [ ] Sommer: 4.0 [ ] Større i nord enn i sør Større i innlandet enn ved kysten
13 Vekstsesongen blir lengre fra til MIDDELS HØYT måneder måneder
14 Varmere klima: nye muligheter og utfordringer Foto: M. Plansky Foto: Wikipedia Foto: G. Volker/Wikipedia Foto: Jafar Razzaghian/ Bioforsk 14
15 Norge blir våtere Observasjoner relativt til Middels Høyt +18 % + 8 %
16 Norge blir våtere Størst prosentvis økning i nord Størst økning i mm: Vestlandet, Trøndelag, Helgeland Middelverdien tilsier økning alle årstider i Nord-Norge: Størst økning sommer og høst i Nordland og Troms Størst økning vår og sommer i Finnmark NB! Usikkert hvor robuste årstidsendringene er
17 Nedbørøkning: Ja! Men når på året? Foto: Trønder-Avisa; tipser Foto: Lars Tore Endresen/NRK
18 Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Inntil videre anbefaler vi et klimapåslag på 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer Notodden Foto: Janicke Simonsen Nedre Eiker 2012 Edland 2013, Foto: ARKIVFOTO Rjukan 2015 Foto: Hans-D. Fleger
19 Snøsesongen blir kortere Endringer fra til MIDDELS HØYT 2 3 måneder 3 5 måneder
20 Vannføring: Større om vinteren mindre om sommeren Vinter Sommer
21 På tross av nedbørøkningen må vi mange steder regne med: økt sannsynlighet for sommer-tørke p.g.a.: økt fordampning mer konsentrert nedbør konsekvenser: økt vanningsbehov økt fare for lyng- og skogbrann Foto: Pontus Orre/ Aftonbladet
22 Flommene blir større her og mindre der Foto: Ingjerd Haddeland
23 Klimatilpasning, flom og klimapåslag NVE bruker en tredeling: 0% Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer 20% Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominerer i fremtiden Små nedbørfelt som reagerer raskt på regn 40% I noen områder er forventede endringer enda større. Der anbefaler vi at en 40% økning vurderes i tillegg.
24 Skred i fremtidens klima Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusert fare for tørrsnøskred, økt fare for våtsnø- og sørpeskred Mer flom i små elver og bekker økt erosjon økt fare for kvikkleireskred Foto: Ingjerd Haddeland Økt aktsomhet Trondheim 2012, Foto: Ned Alley, SCANPIX Tinnsjø 2014 Foto: Audun Langelid
25 5 5 5 Ved høye utslipp Havnivå: Landheving er viktig i Norge Landheving (a) 70 (b) Mer enn år siden: (c) Havnivåendring 65 Fortsatt: mm/år mm/yr m/100 år 25
26 Innen dag: 2100: Stormflonivåer høyere Oversvømmelser oftere års 200 års 20 års 1 års Væreffekter 50 KARTNULL 0 Tidevann 50 cm havnivåstigning Hyppighet Kartverket.no/sehavniva
27 Havnivåstigning 200-års stormflo: Klimapåslag på stormflonivå: 22-81cm (avh. av kommune) DSB Tema: Havnivåstigning og stormflo Foto: Jan Lillebø, Bergens Tidende
28 Typisk sammendrag i fylkesvise «Klimaprofiler»: ØKT SANNSYNLIGHET MULIG ØKT SANNSYNLIGHET USIKKERT UENDRET/MINDRE SANNSYNLIGHET
29 Ansvar Miljødirektoratet har overordnet ansvar for klimatilpasning NVE har ansvar for flom, skred og overvann MET har ansvar for beregning av korttidsnedbør og påregnelig maksimalnedbør DSB har ansvar for å gi kommunene råd om stormflonivå
30 Oppfølging av råd fra utvalg etc. KSS er opprettet i tråd med råd i NOU og Meld.St. Aktivitetsnivået er tilpasset bevilgningene Hovedproblem: Uforutsigbarhet Overvannsutvalget peker på behov for flere målinger av korttidsnedbør mange kommuner følger opp MET tar imot og kvalitetskontrollerer målingene, foreløpig uten ekstra ressurser, som forutsettes
31 Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå» Femte nivå Kontakt: Leder Inger Hanssen-Bauer // klimaservicesenter.no
Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret
Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS
Fremtidsklima i Trøndelag
Fremtidsklima i Trøndelag Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Presentasjon under Rørossamlingen 19-20.10.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS
Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder
Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016
Klima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
Klimaprofil Sør-Trøndelag
Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
Klimaendringer og fjellsport
Klimaendringer og fjellsport noen foreløpige tanker Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret & Stephanie Mayer, Uni Research, Bjerknessenteret og Klimaservicesenteret Presentasjon
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
Klimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold
Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo Seminar om overvann, Kongsberg, 15.desember 2015 «Hvor våte
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
Klimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?
KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO? Brigt Samdal Regionsjef NVE Region Vest Region Vest Driv registrering og kartlegging Planlegg og utfører sikringstiltak mot flaum, erosjon og skred Gir råd og rettleiing
Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging
Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging Fagseminar Vestfold og Telemark 1.Juni 2017 Seniorrådgiver Guro Andersen På Tomasjordnes har vannet nådd opp til husveggen, og slår inn døra på en av inngangene.
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering
Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.
Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms
Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima
Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima Heidi Mathea Henriksen Region sør Villere, våtere, vakrere.. Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging
Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Presentasjon på SAMPLAN samling i Tromsø 2. Juni 2016 Marie-Fleurine Olsen Fylkesmannen i Troms Stormflo, Nordsjeteen Tromsø
Klimaendringar og tilpassing i Norge
Klimapanelet sin 1.5 C rapport: Klimaendringar og tilpassing i Norge Asbjørn Torvanger Presentasjon på Nettverkssamling om kommunal og regional planlegging Arrangert av KMD, Oslo, 4. desember 2018 Status
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth.
Klimaprofil Nordland Juni 2016 Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og
Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør
Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima Lars Ove Gidske Region sør Stortingsmelding Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Holde flom-og skredrisikoen på
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
Tørkesommeren 2018 og framtida
Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019 Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva
HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM
HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM Erik Kolstad / Simon Neby / Øyvind Paasche Bjerknessenteret for klimaforskning Uni Research AS AKTIVITETER Bjerknessenteret er partner i Norsk Klimaservicesenter, som
Været i 2050. Elin Lundstad@elinl, klimaforsker. Meteorologisk institutt
Været i 2050 Elin Lundstad@elinl, klimaforsker ente Wahl: Været for desember om 34 år http://www.yr.no/artikkel/her-melder-hun-vaeret-for-2050-1.12018463 Publisert 2.11.2014 2 3 13.10.2015 Bunntekst 1.
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge. I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter
Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter Presentasjon ved NGFs årsmøte 19. september 2013 Norsk klimaservicesenter (KSS) ble etablert i 2011
Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat KLIMAUTVIKLING Flom og flomsonekart Per Ludvig Bjerke Kommunesamling, Orkanger 24 april 2013 Disposisjon Flomsonekart Flom Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan
Norsk KlimaServiceSenter (KSS)
Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid
HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE
HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE Skred i framtidas klima Utløysingsfaktorer for skred: Topografi/ terrenget Veret /klima (regn, flaum, snø) auka nedbør og meir
limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
Klima i Norge. Hva skjer?
Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket
Klimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
Hva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange [email protected] Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
ROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
Vær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes [email protected] Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning
Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning Fagsamling for planleggere i Aust- og Vest-Agder 29. november Lars Ove Gidske, Turid Bakken Pedersen Region
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? [email protected] Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
IVF-statistikk for Vestfold
No. 16/2017 ISSN 2387-4201 MET report Climate IVF-statistikk for Vestfold Anita Verpe Dyrrdal Title IVF-statistikk for Vestfold Section FOU Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Client(s) COWI Date 20.10.2017
Klimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt [email protected] Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
Klimaendring og fremtidige flommer i Norge
Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,
Klimaprofiler for fylker
Klimaprofiler for fylker Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning NCCS report no. 3/2017 Foto: Arne T. Hamarsland, NVE Redaktører Hege Hisdal, Dagrun Vikhamar-Schuler, Eirik J. Førland og Irene Brox Nilsen
Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010
Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard [email protected] Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
Hvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer
150 år Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer John Smits, Fagtreff 10/3 2016, Sola. Rogaland Driftsoperatørforening Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog
Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
Klimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer [email protected] Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer [email protected] Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt
Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning
Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet
Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet ROS-analyse av naturfare Kartlegge risikoen for uønskede hendelser og fremkommelighetsbrudd
Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt
Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden
Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?
Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere
