Klimaendringar og tilpassing i Norge

Transkript

1 Klimapanelet sin 1.5 C rapport: Klimaendringar og tilpassing i Norge Asbjørn Torvanger Presentasjon på Nettverkssamling om kommunal og regional planlegging Arrangert av KMD, Oslo, 4. desember 2018

2 Status Sidan før-industriell tid har menneska sin aktivitet ført til om lag 1,0 ºC global oppvarming Vi ser alt konsekvensar for menneska, samfunn, og natur Med oppvarmingsraten vi har i dag vil vi nå 1,5 ºC mellom 2030 og 2052 Vi er på veg mot 3+ ºC 2

3 Konsekvensar av 1,5 ºC i forhold til 2,0 ºC Source: WRI

4 4

5 fisheries tons tons 5

6 Fleire konsekvensar: 1,5 ºC mot 2,0 ºC 50% færre menneske utsett for problem med tilgang på vatn 10 millionar færre menneske utsatt for risiko frå stigande hav Opp til fleire hundre millionar færre menneske utsett for klimarisiko og relatert fattigdom innan 2050 Mindre ekstremvær der folk bur, inkludert ekstremregn og hetebølgjer Oppvarminga er 2-3 gonger høgare over Arktis enn elles på kloden. Jfr. Svalbard Ved globale oppvarming på 1.5 C v.s. 2ºC vil risikoen knytt til tap av marin bio-diversitet og fiskeri bli redusert særleg i Arktis 6

7 Utsleppsbaner 7

8 8

9 Politikk og teknologi for 1,5 ºC Omlegging av samfunna for å nå 1,5 C ville krevje Omstilling utan historisk sidestykke. Stor skilnad på teknisk mogeleg og mogeleg i samfunnet Nasjonale mål og innsats langt unna 1,5 ºC Store kutt i alle sektorar, også landbruk og arealbruk. Globalt! Klimavennleg, klimarobust og i samsvar med berekrafts-mål 9

10 Politikk og teknologi II Sol, vind, bioenergi, effektiv og klimavennleg produksjon, forbruk, transport Tilpasse bygningar og infrastruktur Massiv støtte til ny teknologi Vi må ut av fossile brennstoff Desto mindre og treigare kutt desto meir CO 2 ut av atmosfæren Utvikle teknologiar for å ta CO 2 må ut av atmosfæren: Skogplanting, trekol i jord, bioenergi-ccs, CO 2 binding til mineral. Satse no! 10

11 Er 1,5 C mogeleg? Retninga er viktigast! Source: Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD)

12 Utfordringa Figur 3-2: Utslippsfordeling på sektorer for Norge, i dag og med to utslippsnivåer i 2050 som tilsvarer henholdsvis 2 og 1 tonn CO2-ekv. per innbygger. Dvs. nivået definert som Lavutslippssamfunnet.

13 Kjelde: Aamaas og Jensen (2018), Hva sier spesialrapporten om 1,5 C om lavutslippsomstilling for Oslo?, CICERO Report, No. 13, Oslo.

14 Vekstsesongen blir lengre MIDDELS HØYT Kjelde: Norsk klimaservicesenter (2015), Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

15 Nye resultat: 3-timers nedbør Det er ofte korttidsnedbør som skaper problemer Vi har sett på 3-timers nedbør for 6 modeller Under høyt utslippsscenario «2 x pr. år» median: + 20% «5-årsverdi» med. : + 28% «200-årsverdi» med.: + 38% Kjelde: Norsk klimaservicesenter (2015), Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

16 Snøsesongen blir kortare 2100: I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder. 3 4 færre måneder med snødekke 2 3 måneder Foto: Ingjerd Haddeland 2 4 måneder 1 2 måneder Norsk klimaservicesenter

17 Meir vatn i elvane om vinteren mindre vatn i elvane om sommaren Forholdsvis små endringer totalt. Vinter Sommer Kjelde: Norsk klimaservicesenter (2015), Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

18 Flaumane blir større her og mindre der Regnflommene blir større og kommer oftere. Snøsmelteflommene blir færre og mindre. Prosent endring, store flommer Foto: Ingjerd Haddeland Kjelde: Norsk klimaservicesenter (2015), Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

19 Kjelde: CICERO Report 2018:06. 19

20 Ekstrem-nedbør i Norge siste tiår Kjelde: CICERO Report 2018:06. 20

21 Havnivåendring og landheving i Norge Landheving Mer enn år siden: Havnivåendring Ved høye utslipp Fortsatt: mm/år m/100 år Kjelde: Norsk klimaservicesenter (2015), Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

22 Tilpassing og arealplanlegging i norske kommunar, byar, og fylkeskommune Byggje kunnskap, kompetanse og kapasitet Klima del av berekraftig utvikling; tryggleik for samfunnet; redusere risiko Svært avhengig av lokale forhold Bli meir robust ( improve resilience ) - Føre var, ofte betre enn tilpassing ( adaptation ) etter at den fysiske skaden har funne stad Å bli meir robust er spesielt viktig for langsiktige investeringar i bygg, vegar, o.l. Har ofte tilleggs-verdi (sikrare forsyning, vern mot flaum, etc.) Klima gjeld design av samfunnet, ikkje berre å reinse eit utslepp Byvekstavtaler; bymiljøavtaler; byutviklingsavtaler Transport «I klimaforliket ble det derfor besluttet at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange - det såkalte nullvekstmålet. Dette krever en bevisst arealbruk som bygger opp under de miljøvennlige transportformene.» 22

23 Meir robust mot klimaendring Forsking kan gje oss hovudtrekka i forventa klimaendring, men detaljert/lokal kunnskap er vanskeleg p.g.a. mange usikre faktorar Meir intens nedbør: Klimarobuste bygg, vegar, og infrastruktur. Større fare for flaum og overvatn: * Kartlegge ras-utsette område, t.d. veg-strekningar * Unngå bygging på areal med stor flaum-risiko, f.eks. nær elveløp * Unngå område med høg risiko for steinsprang, jordskred, kvikkleire-skred, sørpeskred, eller snøskred. Eventuelt ekstra sikringstiltak * Oppdimensjonere avløps-system. Grøne areal, dammar for å kutte avløpstoppar ved ekstrem nedbør Nær sjøen: Ta høgde for stigning i havnivået, stormflo, også etter 2100! Flytte oppdrettsanlegg; nye fiske-variantar? Tørrare somrar: Ruste opp forsyninga av vatn til jordbruk, industri, og bygningar. Kortare snøsesong: Mindre aktivitet på vinter/snø-baserte aktivitetar, eller flytte nærare fjellområde. 23

24 Trykt

25 Asbjørn Torvanger cicero_klima cicero.oslo.no cicerosenterforklimaforskning