Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner?

Transkript

1 Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner? Ja takk - begge deler! Dr Grete K. Hovelsrud Forskningsleder Dr Hege Westskog Forsker EBL Kvinnenettverkskonferanse Oslo, april 2007

2 Utslippsreduksjoner- Tenke globalt Handle nasjonalt? Hva skjer a? Tilpasning til hva? Av hvem? Og hvordan? 2

3 Bakgrunn: Hvordan har temperaturen variert siden år 1000? 3

4 Hvorfor ja takk, begge deler? Uansett utslippsforløp vil vi få fortsatt klimaendringer! Kilde: Frode Stordal, UiO 4

5 5

6 Eksempel på tilbaketrekning av isbreer i Arktis. Blomstrandbreen

7 Hva slags klimaendringer må vi tilpasse oss til i Norge? TEMPERATUR Større oppvarming enn gjennom det 20. århundre (3 til 5 ganger så stor) = økt årlig gj-snittstemperatur Minst oppvarming langs vestkysten, størst i nord i innlandet Større oppvarming vinter enn sommer Større økning av minimums- enn av maksimumstemperatur Flere overganger mellom + og - grader Kilde: RegClim met.no 7

8 NEDBØR For det 21. århundre projiseres en økning i årsnedbør på 5-15% over mesteparten av Norge. Dette er sammenlignbart med nedbørøkningen gjennom det 20. århundre Nedbørøkning høst og vinter over hele landet I hele Norge vil ekstreme nedbørverdier opptre oftere Endringene i temperatur og nedbør vil føre til endringer i snøforhold, ising på infrastruktur, vannforsyning, vannkraftproduksjon, flomforhold, etc. 8

9 STORMFLO / BØLGER Økning i globalt havsnivå m Med havnivåstigning på 0.25 (0.5) m kan stormflonivået for perioden bli (30-45) cm høyere langs kysten av Norge (størst økning på Sørvestlandet) VIND Noen flere dager med sterkere vind enn 15 m/s 9

10 Ekstremvær vil øke risikoen for flom og skred RegClim viser at vi kan forvente mer intense regnskyll i Norge Klimaendringer vil gi en annen type flomregime mer lokalt og mindre av klassiske vårflommer Mer ekstrem nedbør øker faren for at sidevassdrag og bekker blir mer utsatt for flom med potensial for store skader pga av fare for økt massetransport Varmere somre øker faren for lokale regnflommer. Slike flommer kan få små tverrelver til å svulme opp og kan lett føre til tap av liv Vi gjør oss mer sårbare ved å bygge i områder som er utsatt for flom og skred De mest attraktive, verdifulle og sentrumsnære eiendommer kan være mest utsatt 10

11 Smelteflommer De største flommene er oftest et resultat av en kombinasjon av regn og snøsmelting Reduserte snøreservoarer reduserer risiko for flom om våren Men: risikoen blir desto større på høsten og vinteren 11

12 Regnflommer Varmere somre til økende risiko for lokale regnflommer. Klimascenariene indikerer en økning i antall dager med store nedbørsmengder, selv i områder hvor redusert sommernedbør er projisert. 12

13 Klimaendringer vil kreve fokus på tilpasning Infrastruktur Turisme Fiskeri Landbruk Byggeskikk Helse Andre økonomiske sektorer 13

14 Hvordan forstå tilpasning? Prosessene som former sårbarhet og tilpasning til endringer i sosiale forhold og i miljøet Evnen til samfunnene å takle endringer Den kritiske grensen for tilpasning Tilpasningskapasiteten til et samfunn, og hvordan den kan gjøres bedre Hvordan sosiale, økonomiske og politiske prosesser opererer på ulike nivå og påvirker følsomheten til klimaendringer Hvilke økonomiske sektorer er mest sårbare og på hvilke nivå 14

15 Ekstreme værhendelser vil kreve økt tilpasning En økning i flom, snøskred, steinskred, og jord- og leirskred Stor variasjon mellom landsdeler Enkeltkommunene må kobles inn Ulike sammenfallende fysiske årsaker utløser slike hendelser i ulike deler av landet Krever god forståelse av lokale forhold Smelting av permafrosten kan føre til at fjellpartier raser ut (Romsdalen og Lyngen) 15

16 Økt temperatur nye muligheter Mer fisk Nye fiskearter Bedre framkommelighet Lengre vekstsesong og muligheter for utvidet landbruk Økt ferdsel i Nordvest- og Nordøst- passasjen Fiskeri, olje og gass produksjon i nye områder 16

17 Utslippsreduksjoner hvor mye globalt? ppmv Dagens nivå: 380 ppmv Tusen år før nåtid 0 Høyere enn på år Sannsynligvis høyest på mer enn 1 million år! Gryende enighet i progressive land om behovet for å redusere klimagassutslippet med prosent 17

18 Utslippsreduksjoner hva gjør VI? Global versus nasjonal - Internasjonale avtaler Nasjonale tiltak uavhengig av hva andre gjør Er det noe poeng i at enkeltland går foran? Teknologiutvikling (solceller CO2 fangst og lagring) Erfaring Rollemodell 18

19 Hvorfor Norge? De rike land har mye av ansvaret for dagens situasjon. Det er rimelig at de rike land går foran. Hvis ikke steinrike Norge, hvem? Andre progressive land er i gang. Norge Det kan være fremtids-rettet næringspolitikk å være tidlig ute. Alle land er små. Kilde: Lavutslippsutvalget 19

20 Hva skal målet for Norge være? Regjeringens signaler Redusere med 10% i 2012 i forhold til 1990 utslipp (Kyoto sier +1% for Norge) Redusere med 30% i 2020 Redusere med 100% i 2050 Ambisiøse mål som stor politisk innsats for å nås 20

21 Flere mulige veier til målet Teknologi Vi kan leve som før i 2050 mer miljøvennlig varianter Atferd Økt kollektivtransportbruk Mindre flyreiser Flere gensere Ute eller hjemme? Kjøpe kvoter ute erstatter ikke utslippsreduksjon hjemme 21

22 Hvaersåen muligvei LUUsforslag Kilde: Lavutslippsutvalget 22

23 Hva kan man gjøre selv - er det noe vits i atferdstiltak? Gir ikke de største bidragene til utslippsreduksjoner. Politisk aksept? Kunnskap Villighet til godta skatteøkninger. 23

24 Hva kan man gjøre selv dersom man vil? Boligen, biffen og bilen tips fra LUU Bilen: Bytt til lavutslippsbil. Om mulig bruk biodrivstoff. Bilkollektiv? Gå, sykle, ta tog eller buss. Færre flyturer. Boligen: bygg Svanemerket hus etterisoler huset/leiligheten erstatt strøm, olje og gass med fornybar varme kjøp elektriske produkter i energiklasse A og/eller med et offisielt miljømerke. kjøp miljømerkede varer og tjenester. slå av lys i tomme rom og maskiner og apparater som ikke er i bruk. Biffen: Mindre kjøtt og mer grønnsaker reduserer klimagassutslipp 24

25 Til ettertanke: Fire personer flyr Oslo-Bangkok-Oslo = km. På denne turen forbruker de fire personene liter flydrivstoff. En tommelfingerregel er at du forbruker 30 liter flydrivstoff pr. flytime pr. flysete. Energimengden i liter flydrivstoff tilsvarer: * Å kjøre kilometer i en vanlig personbil nesten to års bilkjøring. * Å kjøre kilometer i en turbuss. * Energi nok til å varme opp en 100 kvm leilighet i to år. * Nok til at fire personer kan dusje hver dag i åtte år. Kilde: Lavutslippsutvalget 25

26 Utslippsreduksjoner og tilpasning ja takk - begge deler? Det må være Ja Takk til begge deler Klimaproblemet er et globalt fenomen Tilpasning og utslippsreduksjoner er nødvendige - samtidig Begge krever lokal, regional, nasjonal og internasjonal innsats 26

27 Unless we change our direction, we are likely to end up where we are headed! 27