Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?"

Transkript

1 Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no

2 (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå

3 Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid, nåtid, framtid) Kunnskapsstatus er summen av overstående Det vil alltid være usikkerheter, men Usikkerhet ingen sikkerhet

4 CO 2 (milliondeler) CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill år Økningen på 39% startet rundt Økningen skyldes, i hovedsak, forbrenning av xxxkull, olje og gass

5 Målt global temperatur

6

7 Observert temperatur, nordlige halvkule GISS+HadCRU3T

8 Observert temperatur, nordlige halvkule GISS+HadCRU3T RSS+UAH

9 CO 2 er er drivhusgass Økende CO 2 -innhold i atmosfæren vil føre til stigende temperatur Arrhenius beregning fra 1896 stemmer bra med kunnskap i 2011 Department of Geophysics University of Bergen

10 Tre utfordringer

11 I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

12 I dag ~3 mill år (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

13 60 % 30 % I dag 20 prosent av dagens CO 2 -utslipp blir værende i atmosfæren i mer enn 1000 år Archer (2005) (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

14 (3) Variasjon versus endring

15 Temperaturavvik (des+jan+feb siste 2 vintre) Vintrene 2009/10 og 2010/11

16 Temperaturavvik (des+jan+feb siste 2 vintre) Vintrene 2009/10 og 2010/11

17 Andre observerte endringer Geophysical Institute University of Bergen

18 Globalt havnivå fra tidevannsmålere og sattelitt ( ) Endring i havnivå (cm) Church & White (2006) + AVISO

19 9 Havisen i Arktis for september: Redusert med 38 % siden

20 Hvorfor oppvarming siste år? Solinnstråling Kosmisk stråling Avstand sol-jord Vulkaner Nei (avtagende) Nei (mangelfull kunnskap) Nei (nokså konstant) Nei (kortvarige bidrag) Atmosfærens innhold av drivhusgasser og partikler Ja, god kunnskap Naturlig klimavariasjon Ja, men kan ikke forklare oppvarmingen siden 1950

21 (Mulig) Framtid

22 Framskrivning av global temperatur, reduserte klimagassutslipp ( ; B1) IPCC AR4, WG1 (2007)

23 Framskrivning av global temperatur, Klimagassutslipp som i dag ( ; B1) IPCC AR4, WG1 (2007)

24 Antall somre i som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden (SRES A1B) 45 N 30 S Prosent (%) Battisti og Naylor (2009)

25 Forventet endring i nedbør (SRES A1B) VåtereDryer Tørrere

26 Tørkeindeks (PSDI) basert på 22 klimamodeller (SRES A1B) Ekstrem tørke Økende fuktighet Alvorlig tørke Dai, Clim. Change (2010)

27 Norge

28 Temperatur ( C) Årsmidlet temperatur, Oslo/Blindern ( , eklima.no) +1.2 C siste 100 år (men stor år til år variasjon)

29 Nedbør (mm) Målt endring (%) årsnedbør Østlandet/Agder ( , Meteorologisk institutt) +20 % siste 100 år (men stor år til år variasjon)

30 Precipitation (mm) Målt endring (%) vinternedbør Vestlandet ( , Meteorologisk institutt) +28 % siste 100 år +46 % siste 50 år Vinteren 2009/10: Bare 116 mm i løpet av 3 mnd!

31 Årstemperatur Norge, avvik fra "normal"

32 Årstemperatur Norge, avvik fra "normal" Norge, dette århundre, C Årsmiddel 2.3 til 4.6 Vinter 2.8 til 6.0 Vår 2.3 til 4.8 Sommer 1.4 til 3.5 Høst 2.4 til 4.8

33 Endring av vekstsesong (dager), 1975 vs 2075 Forlenget 1 til 2 (3) måneder

34 Antall dager med middeltemperatur over 20 C Mot slutten av 21. årh

35 Endring i dager med snø, år 2100 Redusert med 1 til 3 måneder

36 Hovedfunn, temperatur: Temperaturøkning alle årstider 3-5 ganger større temperaturøkning enn for de siste 100 år Mest økning om vinteren, minst om sommeren En til to måneders økt vekstsesong

37 % av % av Årsnedbør Norge, avvik fra "normal" Årsnedbør i Norge i Norge Obs-F10 Obs-F1 Obs-F30 Obs-F

38 Årsnedbør Norge, avvik fra "normal" Norge, dette århundre, % Årsmiddel 5 til 30 Vinter 10 til 40 Vår 10 til 40 Sommer 0 til 20 Høst 5 til 35

39 Stor døgnnedbør, Norge a) hyppighet, b) mengde a) Hyppighet, dette århundre, faktor Årsverdi 1.4 til 2.4 Vinter 1.8 til 3.5 Vår 1.4 til 2.9 Sommer 1.3 til 1.9 Høst 1.6 til 2.9 b) Mengde, dette århundre, % Årsverdi +10 til +25 Vinter + 0 til +30 Vår +10 til +30 Sommer +15 til +20 Høst +15 til +30

40 Sandnes, 29. aug 2008 Oltedal, 5. aug 2008 Selv om liten økning av sommernedbør, forventes det økning av intense nedbørssituasjoner, ofte mm på timer, gjerne i nærheten av bratt topografi Ransfjorden, 12. aug 2008 Lyngen, 27. juni 2008

41 Maksimalt markvannsunderskudd, 2050 og 2100 (mm) Økt fare for tørke, spesielt vår og sommer

42 Hovedfunn, nedbør: Mer vinternedbør, minst økning/muligvis mindre sommernedbør Hyppigere tilfeller av intens nedbør Redusert vårflom, større regnflommer; totalt større flommer Økt risiko for tørke sommerstid

43 M. Bentsen, NERSC/Bjerknes

44 Bergen, 14. september 2005

45 M. Bentsen, NERSC

46 14. sep 2005

47 Bergen, 14. november 2005 Geophysical Institute University of Bergen Source: Roar Hansen, STORM

48 Geophysical Institute University of Bergen

49 14. nov 2005 Geophysical Institute University of Bergen

50 Lars Andreas Roald, NVE

51 Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende Havnivå

52 Havtemperaturen øker kan bidra cm dette århundre Breene smelter kan bidra cm dette århundre Iskappene smelter kan bidra 10 til 50+ cm i dette århundre (stor usikkerhet og størst effekt i tropene)

53 Department of Geophysics University of Bergen Skagenkaien

54 Mulig havnivåendring (cm) langs norskekysten i løpet av de neste 100 år (tilsvarer global havnivåstigning på cm) Department of Geophysics University of Bergen Drange (preliminary results)

55 Sandefjord, Haugesund, Måløy, Ålesund, Stormflo i dag Kristiansund, Stavanger, januar 2007 Florø, Bergen, 2005 Mandal, nov 2005 Tromsø, 2008 Trondheim, Department of Geophysics University of Bergen Halden,

56 Mulig stormflo i Bergen mot slutten av dette århundre

57 59

58 60

59 Togradersmålet

60 Globale CO 2 -utslipp (Gt-C) Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Påkrevet utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 2011 WBGU (2009)

61 Globale CO 2 -utslipp (Gt-C) Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Påkrevet utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 5.3 % per år WBGU (2009)

62 Globale CO 2 -utslipp (Gt-C) Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Påkrevet utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 5.3 % per år 9.0 % per år : +1 % / år : +3 % / år WBGU (2009)

63 Lysark og animasjoner tilgjengelig fra Earthrise, 24 Dec 1968 (credit: NASA)

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik

Detaljer

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimaprojeksjoner for Norge Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-

Detaljer

Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner

Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Klima: Behov for ny strategi Gunnar Kvåle April 2011 Temperaturendring ( C) GISS HadCRU RSS UAH El Niño La Niña Mt. Pinatubo Global temperaturstiging

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Om klimasystemet og jordsystemmodeller

Om klimasystemet og jordsystemmodeller Om klimasystemet og jordsystemmodeller helge.drange@gfi.uib.no norclim.no Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi?

Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi? Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi? John Smits, VA-dagane, Telemark 2015 Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog -Seksjonsleder Samfunnskontakt og formidling johns@met.no

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Vær, klima og snøforhold

Vær, klima og snøforhold Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Fremtidsklima i Trøndelag

Fremtidsklima i Trøndelag Fremtidsklima i Trøndelag Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Presentasjon under Rørossamlingen 19-20.10.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover

Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover Energi 2007 Oslo, 20-21. 21. november 2007 Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover V/ Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Global mean temperatures are rising faster with time Warmest 12 years:

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Kunnskap om havnivåstigning

Kunnskap om havnivåstigning WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Detaljer

Været på Vestlandet de neste år

Været på Vestlandet de neste år Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig

Detaljer

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University

Detaljer

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016

Detaljer

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk 1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer 150 år Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer John Smits, Fagtreff 10/3 2016, Sola. Rogaland Driftsoperatørforening Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer