Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november Tore Kvande

Transkript

1 Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande

2 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er under - 3 C, i den varmeste over +10 C Øygarden: 278 mm Brekke: 3575 mm Skudeneshavn: 7,7 C Temperert klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er mellom +18 og -3 C. Kystklima med til dels mye regn og vind, høy RF

3

4 Antall ekstremværvarsel årlig

5

6

7 Forsikringsutbetalinger Sum alle skader forårsaket av vanninntrenging utenfra

8

9 9

10 Klima i endring

11 Effekt av klimaendring Eksempel Klimaendringer og de ulike klimaparameterne sine konsekvenser på landets bygninger presentert i form av Norgeskart og fylkesvise oversikter årsmiddeltemperatur årsnedbør sesongnedbør (vinter, vår, sommer, høst) snølast på mark risiko for råteskader Kobling av bygningsdata og klimadata ved at matrikkeldatabasen er omgjort til GIS-data slik at bygningsdata og klimadata er sammenstilt i samme analyseverktøy Prosjektet for DiBK har vært et samarbeidsprosjekt mellom Meteorologisk institutt og SINTEF Byggforsk

12 Årsmiddeltemperatur

13 Årsmiddeltemperatur Projeksjonen viser en generell økning i temperaturen i hele Norge. Konsekvensen er at oppvarmingsbehovet blir lavere mens kjølebehovet vil øke. Mens 70 kommuner har årsmiddeltemperatur 6,3 C med dagens normalperiode, vil 341 kommuner passere denne grensa med scenarioet for I dag befinner ca boligbygninger seg i kommuner med årsmiddeltemperatur 6,3 C. Det utgjør 25% av det totale antallet boligbygninger. Andelen vil øke til 90% av alle boligbygningene i Norge for scenarioet , dvs. i overkant av boligbygninger. Endring i årsmiddeltemperatur vil også få konsekvenser for frostmengder. Vi har ikke sett på klimaendringenes effekt på frostmengder.

14 Årsnedbør

15 Årsnedbør De største økningene i mm nedbør per år kommer i områder som allerede har de største nedbørsmengdene i dag. Dette gjelder i første rekke kysten langs Vestlandet og Nordland. 58 kommuner vil bli berørt av en økning i årsnedbør på > 385 mm. Til sammen utgjør det i overkant av bygninger. Også områder med mindre nedbørsmengder i dag vil få en betydelig økning i årsnedbør (> 25%). Dette gjelder i første rekke kommuner i Buskerud, Oppland og Hedmark. 58 kommuner vil bli berørt av en økning i årsnedbør på >25%. Til sammen utgjør det nærmere bygninger.

16 Sesongnedbør

17 Sesongnedbør De største økningene i mm nedbør kommer om vinteren og høsten i områder som allerede har de største nedbørsmengdene i dag. Dette gjelder i første rekke for kysten langs Vestlandet og Nordland. Sør-Norge opplever de største endringene i økt antall dager med nedbør om vinteren. Nord-Norge vil oppleve en reduksjon i antall nedbørsdager om vinteren og en økning sommer og høst. Forventet endring i antall dager med nedbør er liten for hele landet om våren.

18 Snølast på mark Maks snølast på mark med returperiode 50 år er bestemt statistisk med utgangspunkt i data for Snow Water Equivalent (SWE) for de fem normalperiodene. SWE er et mål for mengden vann i snø og dermed et uttrykk for tyngden til snøen. Datagrunnlaget for SWE benyttet i denne rapporten er stilt til disposisjon av NVE. Ved beregning av maks snølast med returperiode 50 år er resultatene gjort kommunevis ut i fra kommunesentrenes geografiske posisjon.

19 Maks snølast på mark - I

20 Maks snølast på mark - II

21 Konsekvenser Antall kommuner og bygninger som er berørt av endringen i maks snølast i forhold til normalperioden for normalperioden og de tre scenariene Endring Antall HADA2 HADB2 MPIB2 Økt snølast (>10%) Kommuner Bygninger Liten endring ( 10%) Kommuner Bygninger Redusert snølast (< 10%) Kommuner Bygninger

22

23 Risiko for råte i Norge Fuktigere og varmere klima vil gi økt risiko for råte

24 Potensiell risiko for råteskader I dag ligger omtrent bygninger i Norge i råterisikoklasse høy. I år 2100 vil hele 2,4 millioner av dagens bygninger ligge i klassen "høy". For Oslo vil stort sett alle bygningene gå fra klasse moderat råterisiko til høy råterisiko. Dette omfatter i overkant av bygninger. Ca bygninger i Hordaland fylke, dvs. godt over halvparten av bygningene, ligger i dag i områder med potensiell høy råterisiko. I år 2100 vil rundt bygninger av dagens bygninger i Hordaland ligge i høy råterisikoklasse.

25