Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa

Transkript

1 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata

2 Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring Leveområdestørrelser Arealbruk Alder, kondisjon og reproduksjon Kalvingsforhold Dødelighet utenom jakt Elg Trafikk Sett merkaelg

3 247 merka elg > 2,2 mill. GPSposisjoner Observasjoner fra kalvingstida. 83 registrert døde pr. 1.juni Jaktmateriale

4 Hastighet (meter/time) Daglig variasjon gjennom året Okser: meter/time Kyr: meter/time Variasjon gjenom døgnet Skumring/Daggry: dobling av fart. Hour

5

6 Kummulativ % Varierer mellom år Varighet: dager (snitt 20d) Synkronisert av større snøfall over store områder

7 Cumulative % Mindre variasjon i startdato mellom år enn for høsttrekket Varighet: 1-60 dager (snitt 13d) Trigget av en terskel i snødybde og/eller snøkonsistens Påvirkes av endringer i tilgjengelige beiteressurser

8 Hjorteviltregioner Fra 30 80% trekkelg Okser: 20 80% Kyr: 30 80% Høyest andel i øst.

9 Net displacement Avstand fra posisjon 1.april og alle andre senere posisjoner 1. apr apr Lengste trekkdistanse over 150 km.

10 Avstand mellom senterpunktet i mars-leveområdet og senterpunktene i alle påfølgende 11 måneder. Trekkdistanse okser: 38 km i gj.snitt. Trekkdistanse kyr: 25 km i gj.snitt.

11

12

13 Elgokse 2245: Sesongtrekkende elgokse med ulike vinterområder mellom år.

14 Mora fødte ny kalv 3. juni Distanse til mor: 0 40 m før 1. juni > 200 m etter 1. juni 7. august: 53.2 km

15 Mora fødte ny kalv 3. juni Distanse til mor: 0 40 m før 1. juni > 200 m etter 1. juni 7. august: 53.2 km

16 26 kalver merket 3 drept av bjørn + 3 andre hvor kalvens eller mora GPS halsbånd ikke virket lenge nok. 50 % utvandring Utvandret både som åringer og 2-åringer. Liten eller ingen forskjell på utvandring i forhold til kjønn eller om mora var trekkende eller stasjonær. I sum ganske likt forrige prosjekt ( ) med anslått 60 % spredning.

17 Elgku 5051 (Meråker). Utvandret ca. 175 km som 2-åring. Valgte dessuten et annet vinterområde enn mora som 1 ½ - åring. Alle: Okser: km Kyr: km

18 År Måned (n 3300)

19 Lokal / Regional forvaltning? Fordeling av dyr gjennom året vinterbeite og jaktsesong? Jakter vi på samme elgen hvert år? Elg - Trafikk

20 - År - Måned

21 Brukte kommuner Merkekommune

22

23 Ca. 70 % av oksene og 50 % av kyrne oppholdte seg helt eller delvis i en annen kommunen under jakta enn der de var på vinterbeite.

24 Periode 25. sept 31- okt. Varierte fra kvkm Eldre okser 3 ganger større områder enn andre kjønnsog alderskategorier Tendens til at stasjonære elg bruker mindre områder under jakta enn trekkelg. Jaktfeltareal 13,5 kvkm Valdareal 78 kvkm 47% av jaktleveområdene er større en et gjennomsnittsjaktfelt

25 Ja og Nei. Minst sjanse for å observere sesongtrekkende okser mellom år Males Females To påfølgende jaktsesonger

26 Ja og Nei. Minst sjanse for å observere sesongtrekkende okser mellom år Males Females To påfølgende jaktsesonger

27 Fordelingen av kalvingstidspunkt 14. mai 30. august. Drektighetsperiode estimert til 243 dager. Kalvingsdato (snitt): 2. juni Tendens til tidligere kalving i kystkommuner enn fjellkommuner

28 Årlige dødelighetsrater (voksen elg) beregnet på bakgrunn av alle radiomerka elg. Dødsårsaker og fordeling gjennom året 83 av 247 registrert døde pr. 7.april felt under jakt, mens 32 døde av andre årsaker. Trafikk (35 %), Bjørnepredasjon (18%), Drukning (13%)

29 Generelt høyere og mer variable dødelighet hos kalv enn blant voksne. Basert på antall kalver observert født om våren og antall igjenværende før jakt (131 kalver fra 89 kyr) Gjennomsnitt 11,1% pr år Varierer fra 7,9 13,6% for årene Dette er høyere enn hva som ble funnet i forrige prosjekt ( ) 3% Men ikke vesentlig høyere enn hva som er funnet i tidligere for tre andre områder i Norge (9,7%).

30 Arealbruk - Hva styrer valget? Mat Kvalitet (ROS, store urter) Tidsavhengig (fenologi) Tilgjengelighet pr areal Snø Ungskog Skjul og beskyttelse Mot rovdyr (mennesker) Risikofornemmelse Mot vær og vind Temperatur, soleksponering, vind Kompromisser Mat kontra skjul Åpne kontra lukka habitat (skogalder) Natt kontra dag (mørke, lys) Forskjeller mellom kjønn Kyr med og uten kalv

31 Habitatbruk i N-Trøndelag Habitatbruk (andel posisjoner) Skogen benyttes mest (80-90%) særlig på dagtid Dyrkamark benyttet i en viss utstrekning (1-6%) men mest på nattestid Lite bruk av myr (6-7%) og andre åpne habitat (3-6%) I skog oppholder elgen seg mest i de eldre hogstklassene (> 40 år) - særlig på dagtid Tidspunkt (klokkeslett) Ungskog benyttes mest på nattestid

32 Habitatvalg Habitatvalg i skogen gjennom året Ungskog Ungskogen er det foretrukne habitatet utenom vinterstid På vinteren foretrekker kyrne eldre skog Preferansen for eldre skog øker gjennom høsten og vinteren mat (blåbærlyng), skjul, snø

33 Habitatvalg Habitatvalg i skogen gjennom døgnet Ungskog Tidspunkt (klokkeslett)

34 Mat eller skjul? Men hva gjør elgen i de forskjellige habitattypene?? Beiter (natt)? Hviler (dag)??

35 Aktivitetsmønster for elgen i N-Trøndelag 15. februar 15. mai Stor variasjon gjennom døgnet Distinkte forskjeller mellom aktive og passive perioder Som forventet for en drøvtygger Økt antall aktivitetsperioder mot sommeren Aktivitetsperioder Aktiv (beiting) Inaktiv (hvile, drøvtygging)

36 Variasjon i aktivitet gjennom året Nedgang i hvileperioden fra vinter til sommer økt fordøyelighet?? Svak økning i den aktive perioden tid til å fylle vomma Høyere aktivitet pr. periode sommerstid flere beiteklipp??

37 Aktivitet i forskjellige habitattyper Høyere aktivitet i ungskog på vår og sommer Liten forskjell mellom ungog gammelskog på høst og vinter Lav aktivitet i moden skog Ingen store forskjeller mellom skogtyper Beitesøk og hvile fordeler seg likt?

38 Aldersfordeling 2 år og eldre kyr. Eldste ku 25 år. Jaktseleksjon endring fra 70- tallet

39 Jaktmaterialet - vekt Alle indeksene viser den samme utviklingen økning elg i N- Trøndelag i 2008 (CIR) Mer enn 2-dobling i tetthet siden 1980 Ingen trend i kalve-vekter siden 60-tallet Svak nedgang i åringsvekter ca. 5 kg siden 60-tallet Andre deler av Nord- Trøndelag??? Tetthetseffekter??

40 Eggløsningsrate Åringskyr må oppnå en vekt på ca. 150 kg for å ha 50% sjanse for å få eggløsning. Tvillingeggrate Kyr i høyreproduktiv alder (5 13 år) må passere kg før 50% av dem produserer tvillingegg. Tersklene kan variere mellom områder, men stemmer godt med tidligere studier fra Norge.

41 Sannsynligheten for å få eggløsning gjennom høsten/jakta. Størst variasjon mellom Hjorteviltregioner blant åringer. Andelen kyr med eggløsning ligger generelt lavt i Hjorteviltregion 4.

42 Kilde: SSB

43 7 Kantsone (km) pr Kvkm skog Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

44 Oppsummering 1. Elgen i Nord-Trøndelag bruker alle typer habitat innefor hjemmeområdet, men i varierende grad 2. Skogen benyttes mest og prefereres i de fleste årstider, særlig ungskog 3. I tillegg prefererer elgen dyrkamark i leveområder som grenser mot kulturlandskapet 4. Åpne og matrike habitattyper benyttes mest i den mørke delen av døgnet, mens lukkede habitat foretrekkes på dagtid 5. På vinteren er elgen lite selektiv med hensyn til skogtype 6. Elgen fordeler aktivitetsperiodene gjennom hele døgnet, og i alle habitattyper 7. Aktivitetsperioden er mest sannsynlig relatert til beiting