Revsnes Hotell Bygland, v/magnus Stenbrenden

Transkript

1 Revsnes Hotell Bygland, v/magnus Stenbrenden

2 Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial»

3 Fellingsresultat 214 Felte elg Kalv Ungdyr Okse Ku Jaktpress (skutt av sett) Okse Ku Kalv 946 felte elg, en nedgang på 111 dyr fra ,5 % kalv, 37 % ungdyr, 24 % eldre okse, 17,5 % eldre ku Andel hanndyr i jaktuttaket (1,5 år eller eldre): 56 %. Økende andel kalv

4 2,5 Sett ku per okse 2, 1,5 214: 1,74 ku per okse 1,,5, Jaktpress (skutt av sett) Okse Ku Kalv

5 214: Kalvrate (kalv per ku),49 (,55 i 213) Tvillingrate (kalv per kalvku) 1,6 (1,9 i 213) 1,4 Kalvrater 1,2 1,,8,6,4,2, Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku

6 Kg Slaktevekter 214: Kalv 5 kg (49 kg i 212) Ungdyr 118 kg (113 kg i 212) Oppgang, særlig for ungdyr (høyeste snittvekter siden 23) Slaktevekter Kalv Ungdyr Ku Okse

7 Trafikkdrept elg Aust-Agder Påkjørt av bil Påkjørt av tog trafikkdrept elg i Aust-Agder i 213/14. Av disse 2 drept langs vei, 25 langs jernbane

8 daa Aust-Agder i Norgessammenheng Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg (211-13) Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Vest-Agder Aust-Agder m Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg (211-13) Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Telemark

9 daa Kommunene i Agder Bakgrunnsareal per felt elg

10 Antall Felt elg per trafikkdrept per fylke Felt elg per trafikkdrept

11 Antall HJORT Felte hjort Aust Agder Eldre bukk Eldre hind Ungdyr Kalv Det ble felt 263 hjort, en tangering av fellingsrekorden fra 212 Av de felte dyra utgjorde kalv 24 %, ungdyr 25 %, voksen bukk 31 % og voksen hind 2 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 64 %.

12 Sette hjort Innleverte skjema Utvikling i «sett hjort data» 1 Omfang av "sett hjort" data Aust-Agder Antall sette hjort Antall innleverte skjema Registrert til sammen 5517 jegerdager, og 775 observasjoner (,14 hjort sett per jegerdag). Registrert 464 hjort sett under elgjakt (,3 sett per elgjegerdag, mangelfulle data)

13 Kalv per hind Sett per dag Sett hjort per jegerdagsverk,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2, ,8,7,6,5,4,3,2,1 Sett kalv per hind

14 Kg Hind per bukk , 1,5 Slaktevekter Sett hind hjort per bukk Aust-Agder ,, , Kalv Ungdyr Voksen bukk Voksen hind Slaktevekter 214 Landsgjennomsnitt i parentes Kalv: 3 kg, n = 36 (27 kg) Ungdyr: 54 kg, n = 5 (47 kg) Voksen hind: 65 kg, n = 34 (58 kg) Voksen bukk: 91 kg, n = 51 (81 kg)

15 daa Ingen felte hjort 214 Kommunene i Agder Bakgrunnsareal per felt hjort

16 Konklusjon Elg Trenden med fallende fellingstall 2, fortsatte i 214 -skyldes trolig dels svakt redusert tetthet/produksjon 1,5 -dels redusert jaktpress -ingen store overraskelser i 214, 1, skuffende kalvrater 2,5,5 Sett ku per okse Fredning av elg? - mister hele verdien, jakta representerer - mister «sett elg data» og viktig beslutningsgrunnlag Vår klare anbefaling er å ikke redusere jaktpresset for mye - jakt «skrapdyr»/ekstra fokus på positiv jegerseleksjon Kjønnsforhold; høste flest mulig elg eller høyt innslag av okser? 3 Jaktpress (skutt av sett) Okse Ku Kalv

17 Kg Konklusjon Elg Positive tegn: Økning i ungdyrvekter, tydeligere i Vest-Agder (124 kg) enn i Aust (118 kg). Songdalen: Snittvekter ungdyr 135 kg (n = 11) Kalvvekter: Slaktevekter kalv 6 Aust Agder Vest Agder

18 Kg Konklusjon Elg Positive tegn: Samlet tømmeravvirkning (m 3 ) Aust Agder Vest-Agder Slaktevekter kalv Aust Agder Vest Agder m Avvirkning GRAN (m 3 ) Aust Agder Vest-Agder m

19 Konklusjon Elg Positive trekk: Elgen i Agder gir lave samfunnsmessige kostnader -Høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte dyr -Lavt konfliktnivå med tanke på beiteskader i skog og innmark

20 Konklusjon Hjort Fellingstallene stagnert i perioden Men, lokale variasjoner - Gjenspeiler fellingstallene bestandsutviklingen? God bestandskondisjon-høy jaktverdi i forhold til tetthet/kostnader -Kontrollert bestandsvekst -Jevnt fordelt jaktuttak på ulike kategorier dyr -Tilsynelatende stabilt kjønnsforhold, høyt innslag av store bukker Usikkerhet til vurderingene, stedvis spinkelt vurderingsgrunnlag Fortsatt fokus på innsamling av «sett hjort» og slaktevekter

21

22 -En evaluering av «sett elg» og «sett hjort» som verktøy i forvaltningen «Sett elg/hjort» er det viktigste beslutningsgrunnlaget for forvaltningen (billig!) -Målet: å holde en oversikt over utviklingen i bestandsstørrelse og struktur Må stilles noen forutsetninger: Oppdagbarheten er noenlunde stabil over tid Teoretisk kan all variasjon i observasjoner skyldes tilfeldigheter -ubrukelige data

23 Sett elg/hjort og aldersdata fra 19 ulike områder er benyttet Områder med gode aldersdata; bestandene er rekonstruert tilbake i Deretter sammenliknet med «sett elg/hjort» talla

24 Viktige funn: Sett dyr indeksene er i stand til å avspeile mellomårsvariasjonen i de ulike bestandsegenskapene, men med ulik presisjon avhengig av art, indeks og område. Det ble funnet høyere presisjon for indekser basert på sett elg-data enn for sett hjort data, og høyere presisjon for tetthetsindekser enn indekser for kjønnsforhold og rekrutteringsrater

25 Viktige funn: Oppdagbarheten varierer mellom områder (2,5-13 % oppdagbarhet) Forklaringsfaktorer: -Andelen lauvskog og myr Trolig også: -Topografi -jaktmetodene Bestandstettheten i Vestfold/Telemark høyere enn i Beiarn i studieperioden, tross lavere sett per dag verdi Sett per dag mindre egnet til å sammenlikne tetthet mellom områder Brukes også som en indeks for utviklingen innen et gitt område over tid: for det meste et nært og positivt forhold mellom sett elg-indeksene og de relevante bestandsegenskapene.

26 Også noe variasjon innad i et gitt område over tid Sett per dag verdien synker ofte med økende jaktinnsats. En dobling av jaktinnsatsen (1%) førte til kun 3 % økning i antall observasjoner Pekes på to forhold: Under jakt prioriteres de «beste» områdene først «Dobbeltobservasjoner» kanselleres oftere ved mange jegere per jaktlag og jaktdag. Det vil ofte innebære at veksten i bestandstetthet underestimeres av «sett per dag» ver når jaktinnsatsen øker og overestimeres når jaktinnsatsen synker. Dette er noe lokalforvaltningen spesielt bør ta høyde for.

27

28 Avskytingsstrategier kan ha innvirkning på de observerte verdiene! Iveland 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Kalvrater Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 5 4 Jaktpress (skutt av sett) Okse Ku Kalv

29 1,4 Kalvrater 1,2 1,,8 Vegårshei,6,4,2, Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Jaktpress (skutt av sett) Okse Ku Kalv

30 Hjort «Sett hjort» talla var mer upresise, både med tanke på tetthet og bestandssammensetning Utfordringer/feilkilder: Generelt dårligere kvalitet på «sett hjort» Lengre jaktsesong: Oppdagbarheten/observasjonsforholdene varierer mer gjennom jaktsesongen (og kanskje mellom år) Trekk gjennomføres i større grad gjennom jaktsesongen, og kan skape store forskjeller i tettheten av dyr gjennom jakta. Per i dag må dataene i mange områder tolkes med varsomhet Trenger flere år med god kvalitet på innsamlet data

31 Konklusjon «Sett elg» materialet kan med fordel benyttes til aktiv forvaltning av elg Sett elg-indeksene avspeiler stort sett endringer i bestandsegenskapene men ikke alltid Lav presisjon skyldes hovedsakelig varierende oppdagbarhet mellom år Oppdagbarheten av elg synker ofte med økende bestandsstørrelse og økende jaktinnsats Forslag til endring: Sikre «dobbeltobservasjoner» kanselleres kun for samme jeger i samme jaktsituasjon.

32 Sett skogsfugl og hare Takk for oppmerksomheten