BESTANDSVURDERING AV ELG OG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BESTANDSVURDERING AV ELG OG"

Transkript

1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Vurderingen tar også for seg kvaliteten på dataene i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 1999 og var i 2013 på ca. 0,80 elg pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i 2013 ble 5384 elg felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en alle BESTANDSVURDERING AV ELG OG hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. HJORT I NORD-TRØNDELAG 2014 Bodil Haukø Ane Johansen Tangvik Geir Flakken Erling J. Solberg Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, men har etter 2008 vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner Utarbeidet tendenser av Naturdata til økende og antall NINA sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finne vi i alle hjorteviltregionene unntatt Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekruteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene fortsatt i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. Christer Moe Rolandsen 1

2 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Vurderingen tar også for seg kvaliteten på dataene i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 1999 og var i 2013 på ca. 0,80 elg pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i 2013 ble 5384 elg felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en i alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, men har etter 2008 vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finne vi i alle hjorteviltregionene unntatt i Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekruteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene fortsatt i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. 2

3 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 4 Kommentarer til rapporten... 5 Nord-Trøndelag... 6 Hjorteviltregion Frosta kommune Levanger kommune Meråker kommune Stjørdal kommune Elg Stjørdal kommune Hjort Verdal kommune Elg Verdal kommune Hjort Hjorteviltregion Leksvik kommune Mosvik Hjorteviltregion Flatanger kommune Inderøy kommune Namdalseid kommune Steinkjer kommune Verran kommune Hjorteviltregion Fosnes kommune Høylandet kommune Namsos kommune Elg Namsos kommune Hjort Overhalla kommune Hjorteviltregion Grong kommune Lierne kommune Namsskogan kommune Røyrvik kommune Snåsa kommune

4 Forord Vinteren 2014 fikk Naturdata i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdraget med å utarbeide en bestandsvurdering for elg og hjort for kommunene i Nord- Trøndelag. Kommunene Nærøy, Vikna og Leka ønsket ikke å få en vurdering for sin kommune, men data for disse kommunene er med i samledata for fylket og Hjorteviltregion 3. Nord-Trøndelag benyttet prognoseverktøyet Cersim for vurdering av elgbestanden frem til Etter dette har det blitt utarbeidet en årlig rapport om utviklingen av elgbestanden i nordtrønderske kommuner basert på data fra SSB og Hjorteviltregisteret. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av dagens tilstand, og råd om videre forvaltning av elgbestanden kommunevis i Nord-Trøndelag. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for tre kommuner på hjort. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra Hjorteviltregisteret og SSSB og målsettingene til kommunene. Røyrvik, mai Bodil Haukø Ane J. Tangvik Geir Flakken Erling J. Solberg Christer Moe Rolandsen 4

5 Kommentarer til rapporten Etter avtale med Nord-Trøndelags fylkeskommune skulle kommunene registrere fellingsdata og sett-data i Hjorteviltregisteret og sende inn målsettingene til Naturdata innen 15. februar Arbeidet med rapporten begynte derfor etter dette. Datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. I tillegg har enkelte kommuner sendt inn data som ikke er registrert i Hjorteviltregisteret. Innsendte data er kun brukt på kommunenivå, og ikke tatt med i aggregering av data til region- og fylkesnivå. Kolonnen «Antall skjema» i Tabell 1 angir antall jaktfelt som har levert sett elg-skjema hvert år. Endringer i antallet skjema levert kan skyldes endring i hvordan data registreres eller endring av jaktfeltstrukturen. Vi har ikke oversikt over hvordan jaktfeltstrukturen for kommunene har endret seg over tid, og kan derfor kun si om alle skjema er levert for siste jaktår. Anbefalingene som er gjort i rapporten er basert på kommunens målsetting, samt de data som er lagt inn i Hjorteviltregisteret og SSB. Anbefalingen angir størrelsen på et årlig jaktuttak. Hvor stor kvoten må være for å oppnå riktig uttak blir opp til den lokale forvaltningen. Rapporten er utarbeidet av Naturdata i samarbeid med NINA. 5

6 Nord-Trøndelag Tallmaterialet på fylkesnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB, og omfatter alle kommunene i fylket. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Nord-Trøndelag i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Leverte skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt , , , , , , , , , ,89 Snitt ,89 6

7 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært et økende antall jegerdager i Nord-Trøndelag og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er også jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnittlig 89 % i perioden (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt (Tabell 3). Antall sett elg pr. jegerdag for Nord-Trøndelag har vært relativt stabil siden 2002 etter en økning fra Sett elg pr. jegerdag var 0,80 i 2013 (Figur 1). Dette er høyt over antallet elg sett pr. jegerdag på landsbasis som var 0,51 i Avskytningsmønsteret er stabilt med en avskytning av kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). 7

8 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank fram til ca. 2008, men har siden holdt seg stabil rundt 2,45. I 2013 var kjønnsraten 2,45 (Figur 3). Dette er betydelig høyere enn ku pr. okseforholdet på landsbasis som var 1,87 i Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nord-Trøndelag i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 8

9 Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden (Figur 4), hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Sett kalv pr. ku var 0,70 i 2013, litt over snittet for hele Norge. Tvillingratene er fortsatt relativt høye i Nord-Trøndelag sammenlignet med resten av landet. 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nord-Trøndelag i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Nord-Trøndelag i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 9

10 Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). For okseåring var snittvekten for kg mens den for var 131 kg. For kuåring var snittvekten 130 kg og 123 kg for samme perioder. Det er imidlertid viktig å merke seg at antall registrerte slaktevekter og antall kommuner med slaktevektdata har økt i perioden. Disse endringene kan derfor helt eller delvis skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner med data. Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Nord-Trøndelag i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Nord-Trøndelag (med unntak av Nærøy, Vikna og Leka) er et uttak på inntil 5060 elg. I 2013 ble det tildelt 6024 elg og felt 5384 elg. 10

11 Hjorteviltregion 1 Stjørdal, Meråker, Levanger, Frosta og Verdal Tallmaterialet for regionnivået er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Enkelte kommuner har ikke registrert alle data for alle år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke stemme i alle tilfeller med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer imidlertid de kommunene som har historiske data liggende, om å legge disse inn i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 1 mangler tildeling og fellingstall for Levanger i Det foreligger ingen slaktevekter for Levanger, Verdal i 2004 og 2005, og for Frosta Levanger har i tillegg et lite utvalg av slaktevekter for Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 1 i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , ,88 11

12 , , , , , , ,85 Snitt ,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 1 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 92 % i perioden (Tabell 2). Antall slaktevekter som er levert fra Hjorteviltregion 1 har vært relativt stabil (Tabell 3). Flere av kommunene i Hjorteviltregion 1 er med i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt, noe som sikrer et stort antall slaktevekter. Antall sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 har vært stabilt de siste ni årene. I 2013 var antallet 0,62 (Figur 1), noe som er under antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag som 12

13 Felte elg Sett elg pr. jegerdag var 0,80. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 1 i perioden Data fra SSB, med unntak av 2008 og 2013 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,43 og 3,02 i perioden I 2013 var kjønnsraten 2,60 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i 2013 var 2,45. 13

14 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 1 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i kalv pr. ku-raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 er nå på omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,69. 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 14

15 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 1 i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser for de siste seks årene en negativ trend. Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 1 er et uttak på 1115 dyr, noe som er 47 færre dyr enn i I 2013 ble det tildelt 1328 dyr og felt

16 Frosta kommune Kommunens målsettinger : Bestandsvurdering for elg 2014 og 2015, bestandsmål og slaktevekter. Frosta kommunestyre vedtok i møte følgende bestandsplanmål som ledd i vedtaket av ny bestandsplan og avskytningsavtale for hele Frosta kommune , jf. sak 40/12: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal gjennom sin forvaltning forsøke å stabilisere elgstammen på et nivå som gir grunnlag for et årlig uttak av 30 dyr pr år. Avskytningsavtale Gjelder hele kommunen da rettighetshaverne henholdsvis Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag samarbeider om plan og forvaltning: 1. Den årlige fellingskvoten som tildeles Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal tildeles samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i hjorteviltforskriftens God sunnhet, kvalitet og produksjon pr. produksjonsdyr må være en målsetting. Dette kan oppnås ved at det i bestandsplanen tilstrebes følgende: Ku/okse forhold i sett-elg skal ikke være høyere enn 2:1 Kalv pr. ku i sett-elg skal ikke være under 0,6 Felling av kalver og 1 ½ -åringer legges opp til totalt å bli minst 60 % av totalt tildelte dyr. Kalv må utgjøre minst 40 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Felling av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Felling av okser 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Det tilstrebes å spare voksne okser i første jaktperiode ( ) Alle voksne dyr under 150 kg regnes som 1 ½ år (ungdyr) Kommentarer til målsettingene: Frosta har utarbeidet spesifikke og målbare målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 30 dyr med maks. 2 kyr pr. okse i bestanden. Dette er vesentlig under dagens avkastning. I 2013 ble det felt 54 elg i Frosta. For fremtiden - når kommunen har skaffet seg mer erfaring med sett elg-indeksene - anbefaler vi at de også utarbeider målsettinger med hensyn til sett elg pr. 16

17 jegerdag. Frosta har vektgrense. Alle voksne dyr under 150 kg regnes som ungdyr. Det er likevel viktig å merke seg at skutte dyr skal rapporteres i riktig alderskategori til Hjorteviltregisteret og SSB. Dataomfang og kvalitet: For Frosta kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Frosta kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt

18 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,98 Snitt ,95 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Frosta er arealmessig en liten kommune og har derfor få elg i bestanden og få antall sett elg under jakta (Tabell 1). Kommunen begynte å registrere data på jaktfeltnivå i 2005, og alle fire jaktfeltene i Frosta har levert sett elg skjema siden 2007 (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 407 jegerdager pr. år de siste 10-årene, men har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 523 jegerdager i kommunen, mens antallet var 412 i Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 95 %. I 2013 var fellingsprosenten

19 En stor andel av de felte elgene veies og vektene rapporteres til Hjorteviltregisteret. Flest vekter er tilgjengelig for kalver og åringsdyr. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Frosta kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Frosta kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 19

20 Felte elg Sett elg pr. jegerdag I Frosta kommune er det små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye i noe jaktfelt. Sett elg-materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antall observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Frosta i 2001 og 2002, og siden har bestanden sunket (Figur 3). Sett elg pr. jegerdag har sunket med 67 %, fra 1,50 i 2001 til 0,67 i Avskytningen av elg kulminerte ett år senere enn sett elg pr. jegerdag, med 83 dyr, og var i 2013 redusert til 54 dyr (Figur 3). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, til tross for nedgang i bestanden. I 2013 var fellingsprosenten 98 (Tabell 2). Avskytingsmønsteret har variert mye i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv og i overkant av 20 % ungdyr. De siste årene har det vært en stor nedgang i andelen eldre okser skutt. I gjennomsnitt felles det 55 % hanndyr og 45 % hunndyr. I 2013 ble det felt en større andel eldre kyr (33 %) enn målsettingen på 20 % (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Frosta kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 20

21 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av 2008 og 2013 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte i perioden Kjønnsraten var høyest i 2010, men har siden sunket litt, til 2,18 i 2013 (Figur 5). Prosent okser felt av sett økte fram til 2009, men har siden sunket. I 2013 ble det felt kun 2,94 % av alle sette okser (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Frosta kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 21

22 Rekrutteringsindeksene har i perioden vært høye og vi finner ingen utpreget trend i verdiene (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 40 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens kun 18 % hadde tvillingkalv i ,2 1,1 Sett kalv pr. ku 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Frosta kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Frosta kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 22

23 Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 8). I 2008 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 143 kg, mens den i 2011 var 130 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). I 2013 var det imidlertid kun få vekter tilgjengelig for åringsdyr (Tabell 3) og følgelig er gjennomsnittsvektene svært usikre Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Frosta kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden var det stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Frosta kommune (Figur 8). De viktigste enkeltårsakene er elg påkjørt av bil og skutt som skadedyr. I jaktåret ble det registrert fire elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 7 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 4 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt tre elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 23

24 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 8. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Frosta kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg, og elg påkjørt av motorkjøretøy men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Frosta ønsker en bestand med et uttak på 30 dyr pr. år og med en kjønnsrate under 2 ku pr. okse. Målet kan nås ved å øke uttaket av dyr eller dreie avskytningen mot flere elgkyr. Vi tror et balansert uttak på 65 dyr vil kunne redusere bestanden til et ønsket nivå i Alternativt kan et mindre antall dyr felles, men der hovedvekten av avskytningen legges på hunndyr. Sistnevnte vil være med på å dreie bestanden mot en mer balansert kjønnsrate og lavere årlig 24

25 tilvekst (fra vinterbestanden). Uttaket av eldre kyr må da sannsynligvis være høyere enn forvaltningsmålet om maks. 20 %. 25

26 Levanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varlighet: Levanger viltnemnd har i møte den , sak 12/12 gjort følgende vedtak: Elgbestand på nivå tilsvarende ei avskyting på ca. 230 dyr pr. år. Kommentarer til målsettingene: Levanger kommune har ingen spesifikke målsettinger utover ønsket uttak. Det betyr at vinterbestanden kan variere mye, avhengig av bestandsstrukturen. Høy vinterbestand er nødvendig dersom bestanden har en lav ku pr. okse-rate, mens det motsatte er tilfelle dersom bestanden består av en stor andel kyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Levanger kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret. Avskytningsdata og irregulær avgang er hentet fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og antall jaktfelt med sett elg-skjema i Levanger kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema

27 Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , ,94 Snitt ,94 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n

28 Snitt I Levanger kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1), selv om det kun var registrert 62 og 65 jegerdager i henholdsvis 2005 og Dette har ført til store utslag i indeksverdiene i disse årene. Vi mistenker at for lite data er rapportert i disse årene. Fra 2008 leverte nesten alle jaktfeltene i Levanger sett elg skjema, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I 2013 ble det registrert 2186 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2151 i Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 94 %. I 2013 var fellingsprosenten 94 %. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Levanger kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt (tabell 3). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Levanger kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 28

29 Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Levanger kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Levanger har rapportert sett elg-data på jaktfeltnivå siden I kommunen er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye i noen jaktfelt eller år. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Levanger til å være av høy kvalitet, med unntak for årene 2005 og Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Levanger kommune har en elgbestand i vekst. Sett elg pr. jegerdag har økt de tre siste årene og ligger nå på 0,91. Antall felte elg har økt de siste årene. I 2013 ble det felt 264 dyr, mot 213 felte elg i 1999 (Figur 3). Fellingsprosenten i Levanger har vært stabilt høy, rundt 95 % de siste tre årene (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det omtrent 40 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært et stabilt uttak av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (52 %) enn hunndyr (48 %) i kommunen (Figur 4). Det foreligger ikke kjønns- og aldersfordelingen av felte dyr for

30 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Levanger kommune i perioden Indeksen sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av år 2013 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste fem årene og var i 2013 på 2,65 (Figur 5). Til sammenligning ble det observert over 3,71 ku pr. okse i 30

31 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okser felt av sette okser har også gått ned. I 2013, som i 2012, ble det skutt færre enn 30 % av oksene som ble observert. Det finnes ikke data for 2005 og 2006 (Tabell 1). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Levanger kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalveproduksjonen i Levanger er høy og var spesielt høy i begynnelsen av perioden. I 2001 ble det sett 0,97 kalv pr. ku, men raten var nede i 0,66 i I 2013 ble det observert drøye 0,83 kalv pr. ku (Figur 6). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 6). Tvillingraten har sunket svakt i perioden (Figur 6). 31

32 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Levanger kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Indeksen regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Levanger kommune i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 32

33 I 2007 var slaktevektene på åringsdyr svært lave, til tross for at det er et høyt antall vekter som ligger bak resultatet. Fra 2008 og 2009 var vektene oppe på et mer normalt nivå. Det er en tendens til nedgang i slaktevektene etter dette. Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Levanger kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret Fra jaktåret til jaktåret har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Levanger kommune, med størst nedgang det første året (Figur 8). De viktigste årsakene er elg påkjørt av bil og andre årsaker. Antall påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet har variert mellom 3 og 11 elg i perioden (Tabell 4). Registrert avgang av elg utenom jakt i Levanger har det siste året vært på 6 % av jaktuttaket. Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig I alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Levanger kommune. Data fra SSB. 33

34 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av Påkjørt av tog, ikke motorkjøretøy, motorkjøretøy, ikke Påkjørt av tog, drept drept drept drept Tilrådinger Kommunens målsetting er en avskyting på 230 dyr hvert år. Med dagens avskytningsmønster bør tildelingen økes litt for å redusere bestanden. Anbefalt uttak er 290 dyr. Dette vil kunne gi en bestand som tåler et uttak på 230 dyr på sikt. 34

35 Meråker kommune Kommunens målsettinger Overordnet målsetting: Meråker kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer som er bærekraftige i forhold til beitetilgang og artsmangfoldet. Bestandsnivå skal søkes å være på en størrelse slik at konflikter i forhold til jord-, skog-, beite- og reindriftsnæring, private hager og friluftsliv minimaliseres. Videre skal bestandsnivå og avskytning søke å redusere viltulykker på veg og bane til et minimum. Innenfor disse rammene skal hjortevilt forvaltes til beste for verdiskapningen i kommunen, og jegerinteressene. Meråker kommune ønsker en stabil lokal elgstamme Gjennomsnittlige slaktevekter skal i planperioden ikke synke Beitetrykket på vinterbeite bør ned Tilstrebe ku/okse forhold på 2:1 Kjønnsfordeling på 50/50 % på avskyting kalv (1/2 år) og ungdyr (1 ½ ) Minimum 20 % av avskytningen av tildelt kvote skal rettes mot trekkelg, og elg i sentrums- og landbruksområde Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Elg drept på jernbane bør reduseres, og rydding og sikring langs jernbane bør bedres opp mot tidligere år Registrert irregulær avgang bør ikke overstige 5 % av tildelt kvote i planperioden Kommentarer til målsettingene: Kommunen har overordna ønsker for elgbestanden og spesifikke mål om bestandsstruktur, kondisjon, avskytningsmønster og skadeomfang. Kommunen har imidlertid ingen forvaltningsmål om samlet avskytning eller bestandsstørrelse. Av den grunn kan flere av forvaltningsmålene best innfris dersom bestanden reduseres til et minimum (minimale skog-, landbruk- og trafikkskader), noe som neppe avspeiler kommunens ønsker. Vi anbefaler at kommunen også vektlegger konkrete mål for bestandens størrelse og avkastning. Alternativt bør kommunen definerer hva som er akseptabelt nivå på beiteskader, og deretter overvåke skadeomfanget fortløpende. 35

36 Dataomfang og -kvalitet: For Meråker kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Meråker kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt , , , , ,95 36

37 , , , , ,83 Snitt ,94 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Meråker kommune registreres det i underkant av 1000 sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Det har vært et jevnt antall jaktfelt som har levert sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt vesentlig i perioden. I 2013 ble det registrert 1830 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 788 i Jaktuttaket har vært høyt (opp mot 100 %) i forhold til kvoten (planlagt årlig avskytning), men har de siste to årene vært rundt 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 82. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Meråker kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. For 2013 er tallene ennå ikke lagt inn av NINA, som har rapporteringsfrist 1. mai. Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 37

38 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Meråker kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Meråker kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Meråker kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. Sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) i en viss grad mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye i noen år. Vi vurderer sett elg-materialet i Meråker til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) enkelte år kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. 38

39 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Meråker økt noe i perioden, men har sunket de siste tre årene. Bestandstettheten var på topp i 2004, med 0,87 elg sett pr. jegerdag, og var nede i 0,52 elg sett pr. jegerdag i 2013 (Figur 3). Antall felte elg har økt i samme periode som antall sett elg har gått ned, noe som kan forklare nedgangen (Figur 3). I takt med nedgangen har det også vært en nedgang i fellingsprosenten, som de to siste årene har vært rundt 80 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har variert noe i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i overkant av 50 % kalv, og i underkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en stabil avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Meråker kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 39

40 Prosent osker felt av sette Sett ku pr. okse Felte dyr fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av årene 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viser ingen store svingninger (Figur 5). I 2013 var det en svak økning fra tidligere år, til 2,65 ku pr. okse. Motsatt var det en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Meråker kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 40

41 I perioden har det vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 13 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens nærmere 25 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 0,9 0,8 Sett kalv pr. ku 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i kommunen i Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Meråker kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 41

42 Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter 2010 (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 139 kg, mens den i 2012 var 102 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 8). Tallmaterialet for veide dyr har i enkelte år vært lavt (Tabell 3) og noe av variasjonen kan skyldes dette. For 2013 foreligger det ennå ikke tall. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Meråker kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Meråker kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. De siste årene er det allikevel en betydelig nedgang i elg drept på jernbanen. I jaktåret ble det registrert 24 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 15 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 8 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt en elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 42

43 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak Meråker kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av bil ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog ikke drept Tilrådninger: Meråker ønsker en stabil bestand med et ku pr. okseforhold på 2. Dagens bestand synes å være i retur og sett ku pr. okse er fortsatt over 2. Om vi antar at de ønsker å stabilisere bestanden på dagens nivå bør jaktuttaket reduseres. Vi tror et uttak på 120 dyr er tilstrekkelig dersom avskytningsmønsteret opprettholdes. For å redusere ku pr. okse-forholdet bør også 43

44 avskytningen av hunndyr økes vesentlig. Dersom en slik dreiing av avskytningsmønsteret gjennomføres, kan det være nødvendig å redusere det samlede jaktuttaket mer for å kompensere for tapet av produksjonsdyr. Kalveproduksjonen i Meråker synes å være i nedgang. En fortsatt nedgang i kalveproduksjonen vil medføre at en stabil førjaktbestand vil gi en synkende avkastning. Kommunen har fortsatt høyere andel fallvilt enn forvaltningsmålet. En ytterligere reduksjon i bestandsstørrelsen vil redusere antallet fallvilt, men ikke nødvendigvis andelen fallvilt av jaktuttaket (eller antall tildelinger). Muligens vil bedre sikring mot veg og jernbane være nødvendig for å nå disse målene. 44

45 Stjørdal kommune Elg Kommunens foreløpige målsettinger: Kommunen har til dels store variasjoner i tetthet av elg. I de høyereliggende områdene med lav tetthet er det ønskelig å stabilisere bestanden. Mens i de lavereliggende områdene med høyere elg tetthet er det ønskelig å redusere bestanden noe. Ut i fra dette er det ønskelig med følgende delmål: - Det skal tilstrebes å holde elgstammen innen kommunen på et nivå som tar hensyn til elgens prefererte vinterbeite, langsiktige virkeproduksjon, biologiske mangfold og samfunnets tålegrense - Opprettholde eller bedre kvaliteten på elgstammen med større dyr og høyere gjennomsnittlig slaktevekt hos alle aldersgrupper - Tilstrebe en fordeling ku/okse på 2:1 - Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori kun avhengig av alder. Avskytingen skal være: - Ungdyr min.70 % (kalv og alle dyr på 1,5 år) - Okse maks.15 % (2,5 år og eldre) - Ku min 15 % (2,5 år og eldre) - Av totalt antall skal kalv utgjøre min 45 % - Av den totale kvoten skal det tilstrebes mest mulig lik fordeling mellom hanndyr og hunndyr - Kalver under 40 kg belastes ikke kvoten - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Kommentar til målsettingene: Stjørdal kommune skal i løpet av året utarbeide egne målsettinger for hjorteviltforvaltningen. Målsettingene nevnt over er basert på driftsplanenes målsettinger og vil antagelig påvirke kommunens valg av målsettinger. I den videre prosessen anbefaler vi Stjørdal kommune om å være så kvantitative som mulig når forvaltningsmålene skal besluttes. Særlig tror vi det er viktig å være konkret med hensyn til ønsket bestandstetthetet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster. De to førstnevnte er bestandsegenskaper som relativt enkelt lar seg styre ved å variere tildelingen av dyr, og bestandstettheten som velges er ofte styrende for hvilken bestandskondisjon (vekter og 45

46 rekrutteringsrater), beitetrykk og trafikkskader man vil få i framtiden. Det påpekes av rapportforfatterne at kommunen neppe har fullmakt til å holde kalver < 40 kg utenom kvoten. Dataomfang og -kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Planlagt Andel Eldre ku okse avskyting felt , ,93 46

47 , , , , , , , ,82 Snitt ,89 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Stjørdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Stjørdal leverer sett elg skjema hvert år. I 2013 ble det registrert sett elg skjema på 56 av 58 registrerte jaktfelt i Hjorteviltregisteret (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt svakt i perioden. I 2013 ble det registrert 5682 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4675 i Også jaktuttaket er høyt, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 82. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg som følge av at Stjørdal kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 47

48 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Stjørdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Stjørdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Stjørdal kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad 48

49 Felte elg Sett elg pr. jegerdag samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Det samme er tilfelle i Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Stjørdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Stjørdal kommune i 2002, og siden har bestanden sunket (Figur 3). I 2013 hadde antall elg sett pr. jegerdag sunket med i 38 % fra Avskytningen av elg kulminerte to år senere enn sett pr. jegerdag, med 562 dyr, og var i 2013 redusert til 456 dyr (Figur 3). I takt med nedgangen har det også vært en nedgang i fellingsprosenten, som de to siste årene har vært rett i overkant av 80 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en økning i antall eldre dyr skutt. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 49

50 Prosent okser felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i 2006, men har siden sunket. I 2013 var det på nytt en svak økning, til 2,66 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en økning i prosentandelen okser felt av sett i 2013 (Figur 5). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Stjørdal kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). En økning i sett kalv pr. kalvku i 2013 er ikke 50

51 tilstrekkelig til å endre på den negative trenden. I 2013 hadde 23 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens nærmere 40 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter 2004 (Figur 8). I 1999 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 136 kg, mens den i 2013 var 124 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Stjørdal kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Stjørdal kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 51

52 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Stjørdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. I jaktåret ble det registrert 40 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 7 % av tildelingen. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av uttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt 12 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Stjørdal kommune. Data fra SSB. 52

53 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, motorkjøretøy, drept ikke drept drept ikke drept Tilrådinger: Stjørdal har ikke etablert endelige målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunen, men har oppgitt et sett med mål som vil kunne være aktuelle (se innledningen). I følge disse målene er det et ønske å redusere bestanden og samtidig opprettholde eller øke slaktevektene. I 2013 var det på ny en reduksjon i antall elg sett pr. jegerdag, og fellingsprosenten var relativt lav. Begge deler antyder at bestandstettheten er redusert fra tidligere. Det er imidlertid ingen sterke indikasjoner på at bestandskondisjonen, målt som gjennomsnittlige slaktevekter eller kalverekrutteringen, har økt til tross for en svak økning i antall kalv pr. ku i Vi tror et jaktuttak på drøye 400 elg vil føre til en ytterligere reduksjon i stammen, mens et uttak noe under 400 dyr sannsynligvis er mer i samsvar med tilveksten. En forutsetning er at avskytningsmønsteret er som tidligere år. På den annen side er dagens avskytningsmønster skjevt i forhold til forvaltningsmålet om lik fordeling av hanndyr og hunndyr i uttaket, minimum 15 % voksen ku og maksimum 15 % okse. For å tilstrebe disse målene må det felles flere kyr (kviger og eldre kyr) og færre okser. Dette vil også kunne føre til en bedre kjønnsbalanse i bestanden (mål om 2 ku pr. okse), men vil samtidig medføre raskere bestandsnedgang, gitt det samme jaktuttaket. 53

54 Sammenlignet med de fleste elgkommunene i landet så har Stjørdal kommune fortsatt en høy tetthet av elg og vi tror det er nødvendig å redusere bestanden ytterligere før vi kan forvente å se en stabilisering av bestandskondisjonen. Dersom Stjørdal anser høy bestandskondisjon, moderat beitetrykk og lavt antall trafikkulykker som viktig, anbefaler vi kommunen å velge en høy avskytning også i I motsatt tilfelle tror vi avskytningen må reduseres med omkring 50 dyr eller mer fra 2013-nivå dersom det er ønskelig å holde bestanden på dagens nivå. Ved en dreiing av avskytningen mot flere hunndyr, kan det være nødvendig å redusere avskytningen ytterligere for å kompensere for det lavere antall produksjonsdyr tilbake i stammen. 54

55 Stjørdal kommune Hjort Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: -At forvaltningen ivaretar hjorteviltets sunnhet og produktivitet og leveområdenes produktivitet og mangfold. -At eventuelle skader som hjorteviltet påfører jordbruk, hagebruk, skogbruk og trafikk blir holdt innenfor akseptable nivå. -At forvaltningen utøves på en slik måte at hjorteviltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller større skade på eiendom. -At utøvelse av jakta foregår på en slik måte at den ikke er til hinder for utøvelse av annen aktivitet i utmarka. -At forvaltninga legger til rette for en langsiktig næringsmessig og rekreasjonsmessig utnyttelse av elg- og hjorteressursene. Kommentarer til målsettingene: Kommunen vil i 2014 gjennomføre en prosess for å konkretisere målsettingene for hjorten. Den generelle holdningen pr. dato er at man ønsker en gjennomskyting av bestanden samt en stabilisering av uttaket. Mer spesifiserte målsettinger vil komme for jaktåret Dataomfang og kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett hjort-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett hjort pr. jegerdag i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Hva som er høye verdier må avgjøres basert på historiske erfaringer i kommunen. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. kolle-verdier som ligger over 1 ettersom tvillingfødsler er uvanlig hos hjorten (men kan skyldes mange observasjoner av single kalver). 55

56 I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data fra innmarksjakt og utmarksjakt skilles i framtidige rapporter. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Totalt sett spissbukk bukk kolle kalv ukjent jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, og planlagt avskyting og andel felt i Stjørdal kommune i perioden År Bukkekalv Kollekalv Bukk Kolle Eldre Eldre Planlagt Andel 1 ½ år 1 ½ år bukk kolle avskytning felt , , , , , , , , , ,75 Snitt ,48 56

57 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Stjørdal kommune har det vært en stor økning i antall jegerdager med hjortejakt i perioden. I 2013 ble det registrert 2613 jegerdager, mens tilsvarende tall var 903 i 2004 (Tabell 1). I tillegg har det vært en tilnærmet dobling av antall jaktlag som har rapportert sett hjort. Dette er et generelt fenomen i kommuner med koloniserende hjort og vil ofte føre til at sett hjort pr. jegerdag-indeksen i liten grad klarer å fange opp økningen i bestandsstørrelsen. Dersom jaktlagene først begynner å rapportere sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag som leverer sett hjort-data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte hjortene i Stjørdal kommune, men fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent er antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønnsog aldersgruppene. 57

58 Figur 1. Årsvariasjoner i antall hjort sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Stjørdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjoner i antall kalv sett pr. kolle i ulike jaktfelt i Stjørdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Stjørdal kommune er det relativt små forskjeller i antall hjort sett pr. jegerdag og antall kalv sett pr. kolle mellom de ulike jaktfeltene (Figur 1 og 2). Ingen av verdiene framstår urealistisk høye og av den grunn vurderer vi det innsamlede materialet å være av høy kvalitet. På grunn 58

59 Felte hjort Sett hjort pr. jegerdag av de relativt få observasjonene og det faktum at bestanden fortsatt synes å ekspandere innenfor kommunen, er det dog viktig å tolke indeksverdiene med forsiktighet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Antall sett hjort pr. jegerdag har variert mellom 0,41 og 0,19 i perioden (Figur 3). Den laveste verdiene ble funnet i 2008 (Figur 3). I perioden har jaktuttaket økt fra drøye 20 til snaue 100 hjort. Som påpekt over vil sannsynligvis jaktuttaket være en bedre indeks på endringer bestandsstørrelse enn sett hjort pr. jegerdag i kommuner med ekspanderende bestander (som i Stjørdal). Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag ,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 Figur 3. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Også avskytningsmønstret har variert mye siden 1999 (Figur 4). I 1999 var andelen voksne dyr i avskytningen ca. 20 %, men økte til drøye 60 % året etter. De siste tre årene har andelen voksene dyr i avskytningen ligget rundt 50 %. Den store variasjonen i avskytningsmønster skyldes sannsynligvis det lave antall dyr skutt og generelt lav fellingsprosent. Jevnt over felles det flere hanndyr enn hunndyr fra bestanden (Figur 4). 59

60 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk Felte hjort fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 4. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har ligget mellom 1,31 og 2,28 i perioden Ut i fra tilgjengelige data var kjønnsraten skjevest i 2004 og 2005, men var på tilnærmet samme nivå i I gjennomsnitt felles % av bukkene som observeres. Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent bukker felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Stjørdal kommune i perioden Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har variert mellom 0,48 og 0,60 i perioden , men var i 2013 under 0,48 (Figur 6). Antall sett spissbukk pr. bukk har variert mellom 0,22 og 0,45 i perioden Indeksen var lavest i 2013 (Figur 7). 60

61 0,65 0,60 Sett kalv pr. kolle 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 6. Sett kalv pr. kolle i Stjørdal kommune i perioden Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekrutteringen. Data fra Hjorteviltregisteret. 0,5 0,5 Sett spissbukk pr. bukk 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 Figur 7. Sett bukk pr. spissbukk i Stjørdal kommune i perioden Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. I gjennomsnitt er hanndyrene tyngre enn hunndyrene, men verdiene varierer mye mellom år (Tabell 3 og Figur 8). Det siste skyldes sannsynligvis at antall veide dyr fortsatt er relativt beskjedent i Stjørdal kommune. 61

62 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv 10 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt av hjort har variert mye mellom år i Stjørdal kommune (Figur 9). Det høyeste antall ble registrert i og med henholdsvis 12 og 13 dyr. Den viktigste enkeltårsaken er hjort drept på jernbanen. I jaktåret ble det registrert en hjort død utenom jakt, noe som utgjør omtrent 1 % av jaktuttaket Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt av hjort (irregulær avgang) fordelt på årsak i perioden Data fra SSB. 62

63 Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Mye kan tyde på at hjortebestanden i Stjørdal fortsatt vokser, mens kommunen ønsker en utflating av bestanden. For å få til det er det nødvendig med en vesentlig økning i avskytningen. Hvor mye er usikkert ettersom sett hjort pr. jegerdag-indeksen kun i liten grad kan forventes å fange opp bestandsøkningen med mindre alle jaktlagene konsekvent registrerer sett hjort, selv når det ikke observeres hjort. En hardere avskytning av koller vil sannsynligvis senke takten på bestandsveksten. Anbefalt uttak for 2014 er 115 hjort. 63

64 Verdal kommune Elg Kommunens målsettinger : For elg ønskes en stabil utvikling av elgbestanden, noe som over år innebærer gjennomsnittlig årlig uttak i størrelsesorden dyr. Det er et siktemål at all forvaltning av elg i kommunen skal være basert på flerårige bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne innenfor en rasjonell valdstruktur. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Verdal kommune har målsettinger utarbeidet for perioden Disse er gjeldene til de blir revidert. Det er ingen målbare målsettinger utover ønsket uttak i perioden. Det spesifiseres ingen ønsket struktur, kondisjon eller skadeomfang. Målet kan oppnås ved å tildele tilstrekkelig antall dyr, så lenge bestanden har ett tilstrekkelig antall produksjonsdyr. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall År Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema

65 Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,94 Snitt ,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt

66 I Verdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Verdal leverer sett elg-skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært relativ stabil i perioden. I 2013 ble det registrert 3121 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2619 i Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2013 var fellingsprosenten 93. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Verdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Verdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 66

67 Felte elg Sett elr pr. jegerdag I Verdal kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Det samme er tilfelle i Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Verdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Verdal kommune økt svakt i perioden (Figur 3). Sett elg pr. jegerdag var 0,62 i 2013, mot 0,51 i Avskytningen har også økt svakt, i takt med sett elg pr. jegerdag (Figur 3). Fellingsprosenten ligger i gjennomsnitt over 90 og var i % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det omkring 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Det har vært en jevn avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 67

68 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av årene 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden variert mellom 2,21 og 4,16. Kjønnsraten var høyest i 2005, med over 4 ku sett pr. okse, men har siden sunket. I 2013 var forholdet 2,52. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt indeksen sett ku pr. okse (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verdal kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 68

69 Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med en økning fra 2011 (Figur 6 Figur 7). Kalv pr. kalvku har også sunket svakt i perioden. I 2013 hadde 30 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta (Figur7). 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Verdal kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Verdal kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 69

70 Slaktevektene har vært stabile i perioden og viser ingen tydelig trend over tid (Figur 8). I resten av hjorteviltregionen og fylket viser slaktevektene en negativ trend Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden var det en økning i antall registrerte fallvilt i Verdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt og drept av motorkjøretøy. I tillegg er det en stor andel elg som omkommer av andre årsaker. I jaktåret ble det registrert 20 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 9 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde omtrent 3 % av jaktuttaket i Det er ikke registrert elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i 2013 (Tabell 4). 70

71 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Verdal kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil drept Påkjørt av bil ikke drept Påkjørt av tog drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Verdal hadde i 2013 en avskytning innenfor ønsket avskytningsintervall og bestanden er relativt stabil. En avskytning i intervallet med dagens avskytningsmønster vil sannsynligvis medføre at bestanden ikke synker under et nivå som kan gi ønsket avkastning. Vi anbefaler for Verdal ett uttak i 2014 på samme nivå som i 2013, ca. 240 dyr. 71

72 Verdal kommune Hjort Kommunens målsettinger : For hjort ønskes en utvikling der gjennomsnittlig årlig uttak økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. De hjortetette deler av kommunen bør forvaltes i.h.t. bestandsplan. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Dagens avskytning er allerede over 30 hjort. Med forsiktig høsting i ytterligere noen år, kan bestanden økes til et nivå der den jevnlig produserer et utbytte på dyr. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett hjort-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett hjort pr. jegerdag i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Hva som er høye verdier må avgjøres basert på historiske erfaringer i kommunen. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. kolle-verdier som ligger over 1 ettersom tvillingfødsler er uvanlig hos hjorten (men kan skyldes mange observasjoner av single kalver). I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data fra innmarksjakt og utmarksjakt skilles i framtidige rapporter. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall spissbukk bukk kolle kalv ukjent sett jegerdager skjema

73 Snitt Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i Verdal kommune i perioden År Bukkekalv Kollekalv Bukk Kolle Eldre Eldre Planlagt Andel 1 ½ år 1 ½ år bukk kolle avskytning felt , , , , , , , , , ,72 Snitt ,53 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n

74 Snitt Jaktinnsatsen målt som antall jegerdager har vært rimelig stabil fra 2004 til 2012, men økte vesentlig i 2013 (Tabell 1). Det siste skyldes at antall jaktfelt med innlevering av skjema økte fra 18 til 32. Den store endringen i antall jaktlag som rapporterte sett hjort i 2013 er sannsynligvis årsaken til de lave sett hjort pr. jegerdag-verdiene registrert i Dersom jaktlagene først begynner og rapporterer sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag med sett hjort-data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. Data på slaktevekt er innsamlet i to perioder (Tabell 3) fra en relativt stor andel av de skutte hjortene. Fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent, er imidlertid antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønns- og aldersgruppene (Tabell 3). Figur 1. Årsvariasjoner i antall hjort sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Verdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 74

75 Figur 2. Årsvariasjoner i antall kalv sett pr. kolle i ulike jaktfelt i Verdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Antall hjort sett pr. jegerdag og antall sett kalv pr. kolle varierer en del mellom jaktfelt og over tid, men mest sannsynlig på grunn av det lave antall observasjoner. Ingen av indeksverdiene framstår som usannsynlige. Vi vurderer kvaliteten på det innsamlede materialet som rimelig bra, men på grunn av det lave antallet observasjoner og den store variasjonen i antall jaktfelt med data, kan vi forvente mye tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall hjort sett pr. jegerdag, så har bestanden vokst jevnt fra 2004 til 2012, og den samme utviklingen antydes av det økende antall felte hjort. Nedgangen i sett hjort pr. jegerdag i 2013 tror vi mest skyldes den store økningen i antall jaktfelt med sett hjort-data, der det observeres få dyr i mange jaktfelt. 75

76 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag Felte hjort og sett hjort pr. jegeredag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønstret har variert mye siden 1999 (Figur 4). I starten av perioden ble det skutt relativt mye bukk (63 % i 1999), men andelen har sunket i takt med økende avskytning. I 2013 ble det skutt 21 % eldre bukk. De siste 5 årene har det blitt skutt snaue 50 % voksne dyr, hvorav flest bukker. Motsatt ble det skutt flere åringskoller enn åringsbukker. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte hjort fordelt på alder og kjønn % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 4. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk sank jevnt i perioden , men viser en ny økning i På starten av 2000-tallet ble det sett ca. fire koller pr. bukk, mens dagens 76

77 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk kjønnsrate er under 3 (Figur 5). Antall prosent bukk felt av sett har sunket fra ca. 30 % i 2001 til under 15 % de siste fire årene (Figur 5). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Verdal kommune i perioden Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har i perioden hatt et gjennomsnitt på 0,54. Stor variasjon i starten av perioden skyldes sannsynligvis lavt antall observasjoner, 174 hjort observert i 2001 mot 464 i 2013 (Tabell 1). Sett kalv pr. kolle var ved sitt nest laveste nivå i 2013 (0,43, Figur 6). 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett kalv pr. kolle Figur 6. Sett kalv pr. kolle i Verdal kommune i perioden Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 77

78 Også indeksen sett spissbukk pr. bukk har variert mye i perioden (Figur 7). 1,2 1,0 Sett spissbukk pr. bukk 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 7. Sett bukk pr. spissbukk i Verdal kommune i perioden Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Slaktevekter ble registrert i perioden samt i Det er derfor lite med data for vurdering av vektutviklingen. Vektene ligger mye på det samme nivået som i Stjørdal kommune. 70 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv 0 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 78

79 I perioden ble det registrert fallvilt av hjort i sju av alle årene. På det meste er det registrert to dyr døde av andre årsaker enn jakt. Det er ikke registrert påkjørsler av hjort i Verdal kommune der hjorten ikke er drept i ulykken (Tabell 4). 3 Fallvilt fordelt på årsak 2 Påkjørt av bil 1 Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig 0 Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Det er et mål for kommunen at uttaket skal økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. Målet kan nås ved forsiktig jaktuttak i ytterligere noen år. Dersom avskytningen dreies mer over på kalv og ungdyr vil prosessen gå raskere. Hjortebestanden i Verdal synes fortsatt å være relativt liten og følgelig observeres og felles det få dyr hvert år. Dette, samt det faktum at hjorten ofte fordeler seg klumpvis, gjør det vanskelig å følge bestandsutviklingen basert på sett hjort-data alene. Vi anbefaler et uttak på 30 hjort i

80 Hjorteviltregion 2 Leksvik og Mosvik Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For Hjorteviltregion 2 er datamaterialet fullstendig. Tabell 1. Antallet dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 2 i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antallet dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,88 Snitt ,91 80

81 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 2 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 91 i perioden (Tabell 2). Antallet dyr med slaktevekt registrert i Hjorteviltregion 2 har vært svakt økende i perioden (Tabell 3). Bestandstettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, viser en nedadgående trend i perioden I 2013 var antallet elg sett pr. jegerdag 0,62 (Figur 1), noe som er under antallet sett i Nord-Trøndelag samme år: 0,80. Avskytningen varierer rundt 300 pr. år, men noe lavere i starten av perioden. Avskytningsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden, men med en svakt økende andel kalv i avskytningen. I 2013 ble det felt snaue 50 % kalv og snaue 70 % kalv og ungdyr (Figur 2). 81

82 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 2 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt fra 3,05 i starten av perioden til 3,42 i 2013 (Figur 3). Dette er høyere enn ku okseforholdet i Nord-Trøndelag, som i 2013 var 2,45. 82

83 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sette okser Sett ku pr. okse ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregionen i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i sett kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. I 2013 ble det sett 0,56 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 (Figur 4), noe som er lavere enn antallet sett kalv pr. ku i fylket: 0,69. 0,75 0,70 Sett kalv pr. ku 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 83

84 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 1 i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt for okseåring var 129 kg i den første del av perioden ( ), mens den var på 121 kg i siste del av perioden ( ). For åringsku sank slaktevekten fra 121 kg i første del av perioden til 114 kg i siste del av perioden. 155 Gjennomsnittlig slaktevekt Okseåring Kuåring Oksekalv Kukalv 35 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunene i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 2 er et uttak på 300 dyr. I 2013 ble det tildelt 337 elg mens det ble felt 297 elg. 84

85 Leksvik kommune Kommunens målsettinger : Øke andelen med eldre produksjonsdyr (hunn og hann) i stammen. "Sett ku per okse" forholdet basert på registreringer fra "Sett - elg" bør ikke overstige 2,5 ved utgangen av perioden "Sett kalv per ku" bør være minst 0,70 ved utgangen av perioden Tilstrebe en stabilisering/økning av slaktevekter på kalver og 1 ½ -åringer. Gjennomføre beiteregistreringer som kan nyttes i forvaltningen av elgstammen. Bestanden av elg skal stabiliseres innenfor et nivå som gir en stabil årlig avskyting på ca. 180 dyr. Kommentar til målsettingene: Leksvik har flere spesifikke forvaltningsmål. Mål på utviklingen i bestandsstørrelse og bestandsstruktur (kjønn og alder) er vanligvis de enkleste å oppnå fordi de er direkte knyttet til jaktuttak og avskytningsmønster. Vekter og antallet kalv pr. ku vil i større grad være et resultat av valgt bestandsstørrelse og beitetilbudet. Kommunen ønsker en større andel reproduserende dyr (både okser og kyr) i bestanden. Dette kan muligens oppnås ved å øke uttaket av kalv og åringsdyr ytterligere. Uttaket av disse aldersgruppene er imidlertid relativt høyt allerede. Dataomfang og -kvalitet: For Leksvik kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). 85

86 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Leksvik kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Antall Antall Sett kalv Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,89 Snitt ,95 86

87 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Leksvik kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Stort sett det samme antallet jaktfelt leverer sett elg skjema i Leksvik hvert år; i 2013 leverte 26 av 27 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 1808 jegerdager, mens tilsvarende tall i 2004 var Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 95 %. I 2013 var fellingsprosenten 89. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte elgene. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 87

88 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i kommunen i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i kommunen i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Leksvik kommune er det relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt, og de aller fleste verdiene framstår realistiske. Et unntak gjelder for en høy sett elg pr. jegerdag-verdi i 2010 (Figur 1). Verdiene bak denne bør undersøkes nærmere. Sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) i stor grad mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye 88

89 Felte elg Sett elg pr. jegerdag jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Leksvik til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Leksvik kommune siden 2007 (Figur 3). Sett elg pr. jegerdag har sunket med 30 % i perioden, fra 0,96 i 1999 til 0,67 i Avskytningen var høyest i 2009 med 202 felte elg. I 2013 var uttaket 176 dyr (Figur 3). I takt med nedgangen har det også vært en nedgang i fellingsprosenten, som de to siste årene har vært rundt 90 % (Tabell 2). Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 15 % åringsdyr. Antallet eldre dyr skutt har ligget på det samme nivået i perioden. Det er relativt balansert avskytning av hanndyr og hunndyr i bestanden (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Leksvik kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 89

90 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte elg fordelt på kjønn og alder % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert lite i perioden , men har økt de siste to årene. Kjønnsraten var høyest i 2012 med 3,96. I 2013 ble det observert 3,85 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det en nedgang i prosentandelen okser felt av sett i 2013 (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Leksvik kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 ble 22 % av de kalveførende kyrne sett 90

91 med tvillingkalv under jakta, mens nærmere 43 % ble observert med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Leksvik kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Leksvik kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden, særlig etter 2009 (Figur 8). I 2013 var det en viss oppgang i åringsvekter, men antallet dyr med vekt var lavt (Tabell 3). 91

92 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 30 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Leksvik kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en generell økning i antall registrerte fallvilt i Leksvik kommune. Antallet kulminerte i med 17 dyr, og er siden redusert. Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I tillegg utgjør omkommet av andre årsaker en stor andel av den irregulære avgangen. I jaktåret ble det registrert åtte elger døde utenom jakt (Figur 8), noe som utgjør ca. 5 % av jaktuttaket. Det er ikke registrerte elg drept utenom jakt i Derimot vare det i 2013 påkjørt fire elger som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Leksvik kommune. Data fra SSB. 92

93 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådninger: Kommunen ønsker en større andel eldre dyr i bestanden, mer balansert kjønnsrate og en vinterbestand som kan tillate en årlig avskyting på 180 dyr. Dagens bestand er på veg ned, kjønnsraten er skjev og jaktuttaket er lavere enn ønsket. En større og mer kjønnsbalansert bestand kan oppnås ved og midlertidig redusere jaktuttaket slik at bestanden kan vokse. Uttaket av hanndyr bør reduseres mest for å rette opp kjønnsbalansen. I tillegg bør en enda større andel kalv og åringsdyr felles dersom det er ønskelig å øke andelen voksne produksjonsdyr. Bestanden bør følges fortløpende i årene som kommer for å sikre at responsen blir som ønsket. Det påpekes dog at en høyere bestandsstørrelse fremstår optimistisk dersom en samtidig ønsker en økning i slaktevekter og rekrutteringsrater. Kalv pr. ku-ratene har en sterk negativ trend og det er tvilsomt om denne trenden kan snus hvis bestandsstørrelsen og konkurransen om maten øker. Dersom kjønnsraten gjøres mer balansert, må vinterbestanden være enda høyere for å tillate et årlig uttak på 180 dyr. Dersom kommunen velger å prioritere bestandsmålene om økt bestandsstørrelse, anbefaler vi i et jaktuttak på 160 dyr eller færre. Dersom ønskene går mer i retning av økt kalveproduksjon og slaktevekter, tror vi det er nødvendig å redusere bestanden ytterligere. I så fall bør avskytningen i 2014 være på samme nivå som i 2013 eller høyere. 93

94 Mosvik Frem til 2012 var Mosvik egen kommune, men ble slått sammen med Inderøy kommune i Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen. Nye Inderøy kommune er derfor delt i to områder: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene. Kommunens målsettinger : Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander. Reduksjon med 0-visjon for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane. Reduksjon på beiteskader på granskog. Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå. Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå. Kommentarer til målsettingene: Inderøy kommune har lite spesifikke målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. For å finne en optimal (best mulig) balanse anbefaler vi derfor kommunen og også utarbeide forvaltningsmål med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster. Gamle Mosvik og Inderøy tilhører to ulike hjorteviltregioner. Med bakgrunn i dette ville det være hensiktsmessig å definere ulike målsettinger for de to områdene, særlig hvis det også er ulike forvaltningsutfordringer i de to områdene. Dataomfang og -kvalitet: For Mosvik har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). 94

95 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Mosvik i perioden År Sett Sett Sett Sett Antall Antall Sett kalv Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskyting felt , , , , , , , , , ,87 Snitt ,85 95

96 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Mosvik registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Omtrent det samme antallet jaktfelt i Mosvik leverer sett elg skjema hvert år. I 2013 ble det registrert sett elg fra 19 av 19 jaktfelt (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt svakt i perioden, med en nedgang i I 2013 ble det registrert 1498 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1420 i Jaktuttaket er relativt høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 87. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av skutte elg i Mosvik. Det sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et rimelig godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 96

97 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Mosvik i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Mosvik i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Mosvik er det relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye. Vi vurderer sett elg-materialet i Mosvik til å være av høy kvalitet. 97

98 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Mosvik i perioden (Figur 3). Samlet sett sank antall sett elg pr. jegerdag med 41 %, fra 0,94 i 1999 til 0,55 i Avskytningen har gått ned fra 152 skutte elg i 2005 til 121 i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har i perioden vært nokså stabil, rundt 90 % (Tabell 2). Avskytingsmønsteret varierer noe mellom år (Figur 4), med en økende andel kalv og ungdyr i perioden. I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv, og rundt 20 % åringsdyr. Kjønnsfordelingen på uttaket er omtrent 50/50 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Mosvik i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 98

99 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt i perioden Kjønnsraten var høyest i 2009, med 4,05 men har siden sunket. I 2013 lå den på 2,89 sett ku pr. okse. I takt med denne utviklingen har det fra 2008 vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Mosvik i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 99

100 Sett kalv pr. ku og andel kyr med kalv viser en svakt økende trend i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2012 var sett kalv pr. ku snaue 0,70, men var redusert til 0,57 i 2013 (Figur 6). Tvillingratene har holdt seg mer stabile, rundt 20 %. 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Mosvik i perioden Sett kalv pr. ku viserutviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Mosvik i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 100

101 Til forskjell fra rekrutteringsindeksene, har slaktevektene sunket i perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 131 kg, mens den i 2013 var 122 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 8, Tabell 3) Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Mosvik i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har antallet registrerte fallvilt i Inderøy kommune (fallviltdata for Mosvik og Inderøy samlet) variert mellom 10 og 26 (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert 16 elg døde utenom jakt. I 2013 er det ikke gjort registreringer av påkjørte elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 101

102 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antallet elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, motorkjøretøy, drept ikke drept drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådninger: Kommunen ønsker redusert skadeomfang på skog, jordbruk og i trafikk. En slik reduksjon kan best oppnås ved å redusere bestanden. Alternativt kan utsatte skogpartier, landbruksområder eller kommunikasjonsårer skjermes mot elg. Mosvik har også lave og synkende vekter og lave rekrutteringsindekser. En redusert bestandstetthet kan på sikt føre til at disse øker. Som følge av store forskjeller i elgbestandenes kondisjon (vekter og rekrutteringsindekser) mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy, er det å anbefale forskjellige forvaltningsmål for de to delene av nye Inderøy. For å redusere bestanden ytterligere, anbefaler vi et uttak for Mosvik på 140 elg. 102

103 Hjorteviltregion 3 Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Steinkjer, Verran Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret. Enkelte kommuner har ikke registrert alle data for alle år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og i Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke stemme i alle tilfeller med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer imidlertid de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 3 mangler tildeling og fellingstall for (gamle) Inderøy og Steinkjer kommune i 2008, slaktevektdata for Steinkjer i 2012, Flatanger i og 2011, Verran i , og Namdalseid i Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 3 i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt

104 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , * , * , , , , ,94 Snitt ,01 *For 2008 mangler felte dyr og planlagt avskyting for Steinkjer. For 2009 blir fellingsprosenten svært høy på grunn av at planlagt avskytning mangler for Steinkjer. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært et stabilt antall jegerdager i Hjorteviltregion 3 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent i perioden (Tabell 2). Antall slaktevekter som er levert fra Hjorteviltregion 3 har vært relativt stabil (Tabell 3). Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 har vært stabilt, med en tendens til økning de siste tre årene. I 2013 var antallet 0,98 (Figur 1), noe som er høyere enn antallet sett elg pr. 104

105 Felte elg Sett elg pr. jegerdag jegerdag i Nord-Trøndelag: 0,80. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 1. Antall elgskutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Se tabell 2 for forklaring på det lave fellingstallet i Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,37 og 3,30 i perioden I 2013 var kjønnsraten 2,56 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i 2013 var 2,

106 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 3 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Utviklingen i kalv pr. ku-raten har variert mellom år i perioden, med en negativ trend de siste 12 årene (Figur 4). Hovedårsaken er svakt synkende tvillingrater (Figur 5). Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 var i 2013 på omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,71. 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 i Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludertkviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 106

107 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 3 i Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden, spesielt de siste fem årene (Figur 6). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 3 i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 3 er et uttak på inntil 1620 dyr, noe som er 89 flere dyr enn det som ble felt i I 2013 ble det tildelt 1637 elg og felt

108 Flatanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: De kommunale målsettinger bygger på, og ligger innenfor rammen av de nasjonale målsettinger. For alle tre hjorteviltartene legger forvaltningen opp til en livskraftig og sunn bestand og at den samfunns- og næringsmessige nytten skal ivaretas. Elgbestanden i kommunen skal forvaltes ut fra målsetning om å ha en mest mulig stabil bestand i en størrelsesorden som produserer ca. 125 dyr årlig En elgbestand som har et kjønnsforhold på under 3 hunndyr pr hanndyr basert på settelg data Redusere faren for kollisjon mellom bil og elg ved å tilstrebe gode sikt-soner inn mot veg, og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområde til hovedvegnett gjennom kommunen Opprettholde gode leveområder for elgen både med tanke på næringstilgang og skjul Opprettholde en sunn og livskraftig elgbestand både på kort og lang sikt Elgbestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. Kommentarer til målsettingene: Flatanger har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. De ønsker en årlig avkastning på 125 dyr, med maksimum tre hunndyr pr. hanndyr i bestanden. For senere arbeid med målsettinger anbefaler vi Flatanger kommune om også å være kvantitative med hensyn til ønsket avskytningsmønster og/eller bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag). Dette er fordi bestandsstørrelsen som ligger til grunn for en årlig avskytning av 125 elg vil være forskjellig dersom avskytningen hovedsakelig fokuseres mot kalv og ungdyr enn når det fokuseres mot eldre dyr. Bestandstetthet og bestandsstruktur (kjønns- og alderssammensetning) lar seg relativt enkelt styre ved å variere tildelingen av dyr, og bestandstettheten som velges er ofte styrende for bestandskondisjonen (vekter og rekrutteringsrater), beitetrykket og antallet trafikkulykker. Dataomfang og -kvalitet: For Flatanger kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata for enkelte år er tilsendt av Flatanger kommune. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett 108

109 eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Flatanger kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden i Flatanger kommune År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,86 Snitt ,78 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n

110 Snitt I Flatanger kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Flatanger har registrert sett elg data på jaktfeltnivå siden 2005 og siden 2007 har nesten alle jaktfeltene i Flatanger levert sett elg skjema. I 2013 leverte 32 jaktfelt av 32 sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden I 2013 ble det registrert 1090 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1130 i Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 78 %. I 2013 var fellingsprosenten 86. Slaktevekter registreres jevnlig fra et moderat til stort antall skutte elg (Tabell 3). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønns- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi anbefaler Flatanger kommune å registrere de slaktevektdata kommunen har i Hjorteviltregisteret. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Flatanger kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret 110

111 Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Flatanger kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Flatanger kommune er det relativt store forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 1), og enkelte jaktfelt har svært høye verdier. Det faktum at verdiene er konsistent høye i flere av jaktfeltene antyder at data er rapportert med en systematisk feil eller at oppdagbarheten av elg er høy i de aktuelle jaktfeltene. Høy oppdagbarhet av elg er ofte vanlig i relativt åpen skogsmark - for eksempel i åpen kystskog, i fjellterreng eller i kulturmarka hvor elg kan observeres på lengre avstand. Vi antar det siste er tilfelle i deler av Flatanger kommune, men uansett anbefaler vi at verdiene bak de høye observasjonsratene sjekkes nærmere. Kalv pr. ku ratene varierer lite mellom jaktfelt (Figur 2), og ingen av verdiene fremstår som urealistiske. Gitt at de høye sett pr. dag-verdiene bygger på riktige verdier, vurderer vi sett elg-materialet i Flatanger til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Flatanger økt jevnt i perioden (Figur 3). I 1999 var antallet elg sett pr. jegerdag kun 57 % av antallet sett elg i Avskytningen av elg har i hovedsak økt i perioden, med en betydelig økning fra 2012 til I 1999 ble det felt 101 dyr, mot 123 skutte dyr i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har variert i hele perioden, og var 86 % i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har stabilisert seg de siste fem årene i Flatanger (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 30 % kalv, og i overkant av 35 % åringsdyr. Uttaket av eldre dyr har vært stabilt. Gjennomgående felles det mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfellet i 2013 (Figur 4). 111

112 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Flatanger kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av årene 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har blitt betydelig redusert i perioden I 1999 var kjønnsraten i Flatanger oppsiktsvekkende høy, med 5,25 ku pr. okse, men var nede i 2,12 i I 2013 var det på nytt en svak økning, til 3,00 ku sett pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en økning i prosentandelen okser felt av sett i 2013 (Figur 5). 112

113 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Flatanger kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en positiv trend i rekrutteringsindeksene i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 27 % av de kalveførende kyrne tvillingkalver under jakta, det samme som i Hovedgrunnen til økningen i sett kalv pr. ku er derfor økningen i andel kyr med kalv (Figur 7). Det er grunn til å tro at denne økningen helt eller delvis skyldes nedgangen i andel skutte kalv i perioden (Figur 4). 0,90 0,80 Sett kalv pr. ku 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Flatanger kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 113

114 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Flatanger kommune i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har vært relativt stabile i Flatanger i hele perioden (Figur 8). Dette avviker fra resten av regionen og fylket sett under ett som har en nedgang i slaktevekter. I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 120 kg, mens den i 2013 var 116 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). Imidlertid har Flatanger generelt lavere vekter enn resten av regionen, hvor gjennomsnittet for åringsokser i regionen var 127 kg i Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1,5 år Oksekalv Kukalv 30 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Flatanger kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Flatanger kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert seks elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 5 % av jaktuttaket. Antall elg 114

115 drept på vei utgjorde 2 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt en elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Flatanger kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Kommunen ønsker en bestand med en kjønnsrate under 3 ku sett pr. okse som kan tillate en årlig avskytning på 125 dyr. Dagens avskytning synes å være i balanse med tilveksten, men er lavere enn ønsket. For å nå målet tror vi det er nødvendig å redusere noe på avskytningen, til omkring 110 dyr, med dagens avskytningsmønster, for deretter å øke avskytningen når bestanden har vokst seg noe større. Samtidig må avskytningen dreies mer mot kyr for å nå forvaltningsmålet på < 3 ku sett pr. okse. Alternativt kan dagens avskytning opprettholdes, men der en langt større andel av dyrene tas ut som kalv. Det er viktig å merke seg at Flatanger nå har en historisk høy bestandstetthet av elg, og at vinterbestanden som skal produsere et uttak på 125 vil blir relativt sett høyere når kjønnsraten dreies mot færre elgkyr. Det er lite sannsynlig at en ytterligere økning i bestandstetthet er forenelig med ønsket om redusert antall viltulykker, og i tillegg er det sannsynlig at 115

116 beitetrykket vil øke. Vi anbefaler derfor Flatanger kommune å nøye overvåke utviklingen i elgens slaktevekter og rekrutteringsrater i årene som kommer. 116

117 Inderøy kommune Inderøy kommune ble slått sammen med Mosvik i Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen. Kommunen er derfor delt i to: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene. Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander Reduksjon med 0-visjon for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane Reduksjon på beiteskader på granskog Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå Kommentarer til målsettingene: Inderøy kommune har lite spesifikke målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. For å finne en optimal (best mulig) balanse anbefaler vi derfor kommunen og også utarbeidet forvaltningsmål med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster. Gamle Mosvik og Inderøy tilhører to ulike hjorteviltregioner. Med bakgrunn i dette ville det være hensiktsmessig å definere ulike målsettinger for de to områdene, særlig hvis det også er ulike utfordringer knyttet til de to områdene. Dataomfang og -kvalitet: For Inderøy kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Inderøy kommune i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema

118 Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Inderøy kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning , , ,91 Andel felt , , , , , , ,94 Snitt ,93 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Inderøy kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Inderøy registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er relativt lav (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Inderøy leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 947 jegerdager i området, mens tilsvarende tall var 644 i Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2013 var 118

119 fellingsprosenten 94. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Vi anbefaler at antall dyr registrert med slaktevekter for åringsokser i 2008 sjekkes ut, da dette tallet var dobbelt så høyt som antall felte åringsokser samme år. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Inderøy kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Inderøy kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Inderøy kommune er det små til moderate forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. Enkelte jaktfelt registrerer et høyt antall elg sett pr. jegerdag, noe som ikke er uvanlig i landbruksdominerte kommuner. I tillegg er det stor variasjon i antall kalv sett pr. ku i enkelte jaktfelt, noe vi antar mest skyldes få observasjoner og derfor store utslag av tilfeldigheter. Indeksverdiene er ikke urealistiske høye i noen år. Sett elg-materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antallet 119

120 Felte elg Sett elg pr. jegerdag observasjoner og jegerdager (< 1000) er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Inderøy i 2005, og siden har bestanden sunket (Figur 3). I 2013 utgjorde antallet elg sett pr. jegerdag kun 63 % av antallet elg sett i Avskytningen av elg kulminerte to år senere enn sett pr. jegerdag, med 163 dyr, og var i 2013 redusert til 120 dyr (Figur 3). I takt med nedgangen har det også vært en svak nedgang i fellingsprosenten, som i 2013 var 94 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 30 % kalv, og i overkant av 40 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en lik andel hanndyr og hunndyr i området (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Inderøy kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 120

121 Prosent okser felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Inderøy kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall ku sett pr. okse, var i perioden relativt stabil, men med en økning det siste året. I 2013 ble det sett 3,66 ku pr. okse. Det var også en økning i prosentandelen okser felt av sett i 2013 (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Inderøy kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det var en økende trend i rekrutteringsindeksene i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). Økningen skyldes i hovedsak en økende andel kyr med tvillingkalv. I 2013 hadde 56 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens snaue 48 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 121

122 1,2 1,1 Sett kalv pr. ku 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Inderøy kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Inderøy kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 8). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 151 kg, mens den i 2013 var 141 kg. Vektene ligger likevel høyt over gjennomsnittsvekten for resten av regionen (åringsokser veide i 2013 i gjennomsnitt 129 kg i Hjorteviltregion 3). Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). 122

123 Gjennomsnittlig slaktevekter Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 50 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Inderøy kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Inderøy kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Det er ikke registrert påkjørt elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Det er viktig å merke seg at disse tallene gjelder for hele Inderøy kommune (både gamle Mosvik og gamle Inderøy) Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Data fra SSB. 123

124 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Kommunen ønsker redusert skadeomfang på skog, jordbruk og i trafikken. En slik reduksjon kan best oppnås ved å redusere bestanden. Alternativt kan utsatte skogpartier, landbruksområder eller kommunikasjonsårer skjermes mot elg. Et jaktuttak på elg vil sannsynligvis føre til ytterligere bestandsnedgang. Inderøy har høye, men synkende vekter. En redusert bestandstetthet vil også kunne føre til at denne nedgangen stopper, og i beste fall til at vektene igjen øker. Store forskjeller i elgbestandens kondisjon (vekter og rekrutteringsindekser) mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy gjør at forskjellige forvaltningsmål for de to delene av nye Inderøy bør utarbeides. Gitt forvaltningsmålene, anbefaler vi et uttak på inntil 140 dyr for

125 Namdalseid kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: elg i Namdalseid kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på

126 Kommentarer til målsettingene Namdalseid kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Ved balanse skal bestanden kunne tillate en vedvarende årlig avkastning på 300 dyr og ha en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maks 3 ku pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 ku pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Dataomfang og -kvalitet: For Namdalseid kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret samt tilsendt fra kommunen for årene , og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namdalseid kommune i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt

127 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,93 Snitt ,91 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Namdalseid kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namdalseid leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 3702 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4404 i Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2013 var fellingsprosenten 93. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 127

128 Figur 1. Årsvariasjon i antallet elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Namdalseid kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antallet kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Namdalseid kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Namdalseid kommune er det moderate forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 1). Høye verdier i enkelte jaktfelt og år kan skyldes små feil i antall observasjoner eller jaktinnsats, at indeksene bygger på få antall observasjoner eller lav jaktinnsats, eller at oppdagbarheten av elg er spesielt høy i de aktuelle jaktfeltene. Ingen av verdiene er urealistisk høye. Antallet kalv sett pr. ku varierer lite mellom jaktfelt med unntak for en høy verdi i 2009 (Figur 2). Denne bør undersøkes nærmere. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Namdalseid til å være av høy kvalitet. 128

129 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har elgbestanden vært i sterk vekst de fem siste årene (Figur 3). Antall sett elg pr. jegerdag har økt fra 0,81 i 2009 til 1,27 i Avskytningen av elg har økt i samme perioden, fra 270 dyr i 2009 til 325 i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har i disse årene vært stabil høy og var i 2013 på 93 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har vært stabilt i perioden (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen, og det var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namdalseid kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 129

130 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden , med en svak oppgang i 2013, til 2,50 (Figur 5). Det har også vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett i perioden (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namdalseid kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en svak negativ trend i perioden (Figur 6 Figur 7). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater over 30 %, men ikke de tre siste årene. I 2013 hadde 29 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta. 130

131 0,80 0,75 Sett kalv pr. ku 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Namdalseid kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namdalseid kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket jevnt i perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 129 kg, mens den i 2013 var 119 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kukalv. For oksekalver er ikke nedgangen like markant (Tabell 3). 131

132 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namdalseid kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret og kommunen. I perioden har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Namdalseid kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert 17 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 5 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 1 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt åtte elger som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 132

133 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namdalseid kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 300 dyr og en kjønnsrate under 3 ku pr. okse. Dagens avskyting er på 325, bestanden er i fortsatt vekst, og antallet sett ku pr. okse har falt til 2,5. For å nå målene sine bør kommunen øke avskytningen vesentlig. I første omgang anbefaler vi en økning av avskytningen til dyr i 2014 for deretter å bedømme responsen i bestanden. Avskytningen bør ikke dreies mot hanndyr da ku pr. okse-raten forventes å øke når bestanden reduseres (feller mer enn tilveksten). På sikt kan kalv og ungdyrraten økes ytterligere for å oppnå et høyest mulig forhold mellom antallet dyr skutt og antallet dyr i vinterbestanden. For 2014 anbefaler vi et uttak på 360 elg. 133

134 Steinkjer kommune Kommunens målsettinger : 134

135 Kommentarer til målsettingene: Steinkjer kommune har både generelle og spesifikke målsettinger. De ønsker å ha en stabil elgstammen med et årlig uttak på ca. 700 dyr, og en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maks 3 ku pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 ku pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Slaktevektene skal holdes på dagens nivå. Dataomfang og -kvalitet: For Steinkjer kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Steinkjer kommune i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , ,00 135

136 , * * , , , ,95 Snitt ,96 *Planlagt avskytning for 2008 og 2009 finnes ikke på SSB eller i Hjorteviltregisteret. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Steinkjer kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Steinkjer leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt svakt i perioden. I 2013 ble det registrert 7992 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 7333 i Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger ofte over 95 %. I 2013 var fellingsprosenten 95. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 136

137 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Steinkjer kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Steinkjer kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Steinkjer kommune har registrert sett elg-data på jaktfeltnivå siden 2010 (Figur 2). Det er relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt i kommunen, og de aller fleste verdiene fremstår realistiske. Et unntak gjelder for de høye sett elg pr. jegerdag-verdiene som ble registrert i ett jaktfelt i 2010 og 2013 (Figur 1). Datamaterialet bak disse verdiene bør undersøkes nærmere. Sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Tatt i betraktning det store antallet elg 137

138 Felte elg Sett elg pr. jegerdag sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Steinkjer til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg vært relativt stabil i perioden (Figur 3), med en svak positiv trend. I 1999 var sett elg pr. jegerdag 0,91, nesten det samme som i 2013, med 0,93 elg sett pr. jegerdag. I 1999 var avskytningen i Steinkjer på 753 dyr, sammenlignet med 854 dyr i 2013 (Figur 3). Det har i perioden vært en stabil og høy fellingsprosent i Steinkjer med et gjennomsnitt på 96 (Tabell 2). Avskytingsmønsteret har vært veldig stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det omkring 50 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en høyere andel hanndyr (54 %) enn hunndyr (46 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Steinkjer kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 138

139 Prosent felte okse av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felt elg fordelt på alder og kjønn i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært nedadgående i perioden I 1999 ble det observert nærmere 3,39 ku pr. okse, mens det i 2013 ble observert 2,56 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen har det også vært en svak nedgang i prosentandelen okse felt av sett i perioden (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Steinkjer kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, og viser en stabil til svakt negativ trend i perioden (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 37 % av de kalveførende kyrne tvillingkalver under jakta, omtrent det samme som i 1999 (36 %). 139

140 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Steinkjer kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Steinkjer kommune i Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 137 kg, mens den i 2013 var 132 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr (Tabell 3). 140

141 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Steinkjer kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Antall registrerte fallvilt i Steinkjer kommune er høyt i forhold til de fleste kommunene i Nord-Trøndelag (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden var elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert 37 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 4 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 1 % av uttaket. I tillegg ble det i 2013 påkjørt ti elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4) Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt i nødverge Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Steinkjer kommune. Data fra SSB. 141

142 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog ikke drept Tilrådinger: Steinkjer har de siste årene hatt en svakt økende elgbestand, en utvikling som muligens ble stoppet av det høye uttaket i Dagens bestand er imidlertid høy, og sannsynligvis høyere enn på slutten av 1990-tallet, da ku pr. okseratene i bestanden var høyere. Det betyr at kommunen nå har en historisk høy bestandstetthet, noe som kan medføre at bestandskondisjonen vil synke i årene som kommer. Allerede nå er det mulig å spore en viss nedgang i slaktevektene for kalv og åringsdyr. For å forhindre en slik utvikling anbefaler vi at bestanden reduseres, noe som også er i henhold til kommunens målsetting. For å oppnå en bestand som kan produsere 700 dyr pr. år, anbefaler vi en avskytning i 2014 på dyr, hvorpå en ny vurdering gjøres i

143 Verran kommune Kommunens målsettinger : Ha en elgstamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 100 dyr per år. Dette tilsier en stabilisering av stammen på nivå b) Øke okseandelen slik at ku/okseforholdet kommer under 2 kyr/okse og samtidig øke andelen eldre okser c) Legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning basert på tilgjengelig materiale som Sett Elg, beiteregistreringer mv Kommentarer til målsettingene: Verran kommune ønsker en bestand som kan gi en årlig avkastning på 100 dyr og med maks. 2 ku sett pr. okse. Andelen av eldre okser skal økes. Andelen eldre okser vil vanligvis øke når okseandelen i bestanden øker. I tillegg kan den økes ved å legge mer av uttaket på kalv og åringsdyr. Kommunen har ingen spesifikke målsettinger med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønsteret. Vi antar følgelig at de ønsker en høyest mulig avskytning i forhold til vinterbestanden - innenfor rammene av 2 ku sett pr. okse - og en kalv og ungdyr-avskytning som ikke overstiger siste års gjennomsnitt (rundt 65 %). Dataomfang og -kvalitet: For Verran kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har kommunen sendt inn vektdata for tidligere år til Naturdata. Kommunen rapporterer også elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verran kommune i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema

144 Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder skjema i Verran kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,90 Snitt ,81 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Verran kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og relativt høy jaktinnsats (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Verran har rapportert sett elg-data hvert år. Et unntak gjelder for 2005 da det ikke ble registrert sett elg i Hjorteviltregisteret (Tabell 1). Jaktinnsatsen har sunket litt i perioden. I 2013 ble det registrert 1646 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1770 i Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 90. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stor antall skutte kalver og eldre okser, samt et mindre antall åringsdyr og eldre kyr. Et 144

145 høyt antall slaktevekter sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Verran kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Verran kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Verran kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag mellom de fleste av jaktfeltene (Figur 1). I to jaktfelt registreres det systematisk høye verdier, noe vi antar skyldes spesielt gode forhold for å oppdage elg (fjellterreng, kulturmark). Også antallet kalv sett pr. ku varierer lite mellom jaktfelt, med unntak for en høy verdi i 2009 (Figur 2). Utover dette er det ingen verdier som fremstår helt urealistiske. Sett elg-materialet i Verran vurderes til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. 145

146 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, er dagens bestandstetthet i Verran kommune lavere enn ved tusenårsskiftet. Nedgang var størst fra 1999 til midten av 2000-tallet, før bestandstettheten igjen har hatt en økning (Figur.3). I 2013 utgjorde antallet elg sett pr. jegerdag kun 51 % av antallet elg sett i Avskytningen av elg var på det høyeste i 2003 med et uttak på 146 elg. I 2013 var dette redusert til 109 elg (Figur 3). Det har de siste fem årene vært en økning i fellingsprosenten. I 2013 var fellingsprosenten på 90 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har variert mye i Verran i løpet av perioden (Figur 4). I ble det felt spesielt lite kalv. I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv, og i overkant av 30 % åringsdyr. De siste seks årene har det vært felt en høyere andel eldre dyr fra bestanden. Det felles også en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verran kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 146

147 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden Kjønnsraten var høyest i 2003 med 3,64, mens samme indeks i 2013 var 2,19 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen har det også vært en nedgang i prosentandelen okse felt av sett siden 2003 (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verran kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde bare 10 % av de 147

148 kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens nærmere 30 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 0,80 0,75 Sett kalv pr. ku 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Verran kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Verran kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene i Verran har sunket i perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 131 kg, mens den i 2013 var 118 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr med 129 kg i 2004 og 104 kg i Imidlertid er det et svært lite antall dyr som har registret slaktevekter for åringsdyr. Også for kalver er det betydelig nedgang (Tabell 3). 148

149 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verran kommune i perioden Data innsendt fra kommunen. I perioden har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Verran kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert tre elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 3 % av jaktuttaket. Det er ingen registrerte påkjørsler hvor elgen ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Felt som skadedyr Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Verran kommune. Data fra SSB. 149

150 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Sett elg pr. jegerdag har økt siden 2006, men med en nedgang siste år. Avskytningen var i samme år på drøye 100 dyr, hvilket er nært forvaltningsmålet. Det samme var tilfelle med antallet ku sett pr. okse. Vi tror derfor Verran kommune bør velge en avskytning i 2014 på samme nivå som i Samtidig kan avskytningen dreies mer mot yngre okser for å øke alderen på oksesegmentet. Det påpekes for øvrig at rekrutteringsindekser og slaktevekter er på veg ned, og at disse indeksene neppe vil øke med dagens bestandstetthet. Dersom rekrutteringsindeksene synker ytterligere vil det kreves en stadig høyere bestandsstørrelse for å produsere det ønskede årlige uttaket. En høyere bestand vil sannsynligvis medføre en ytterligere reduksjon i slaktevekter og rekrutteringsindekser. En slik trend kan motvirkes ved å øke andelen produktive kyr i bestanden, men med den følge at antallet ku pr. okse øker. Alternativet er å holde bestanden på dagens nivå, eller å redusere den, men akseptere at et synkende antall dyr blir skutt. Vi anbefaler et uttak på 110 dyr i

151 Hjorteviltregion 4 Namsos, Fosnes, Overhalla, Høylandet, Nærøy, Vikna og Leka Tallmaterialet for regionnivået er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Enkelte kommuner har ikke registrert alle data for alle år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke stemme i alle tilfeller med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. Nærøy, Vikna og Leka er etter eget ønske ikke med på den kommunevise vurderingen, men i samledata for Hjorteviltregionen er deres data innlemmet. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 4 i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,97 Snitt ,87 151

152 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært stabilt antall jegerdager i Hjorteviltregion 4 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 87 %, i perioden (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter registrert i Hjorteviltregion 4 har vært økende (Tabell 3). Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 har økt i perioden I 2013 var antallet 1,15 mot 0,57 i 1999 (Figur 1). Dette er høyt over antallet sett elg pr. jegerdag i Nord- Trøndelag fylke, 0,80 i Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 152

153 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 4 i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse har sunket svakt i perioden I 2013 var kjønnsraten 2,60 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku okseforholdet i Nord- Trøndelag, som i 2013 var 2,45. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 4 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 153

154 Det har vært en økende trend i sett kalv pr. ku og andel ku med kalv i hele perioden, men ingen trend i indeksen de siste 10 årene (Figur 4 - Figur 5). De lavere verdiene rundt tusenårsskiftet tror vi mest skyldes en lavere andel jaktfelt som rapporterte sett elg i denne perioden. Tvillingraten i regionen ligger jevnt over 30 %. I 2013 ble det sett 0,74 kalv pr. ku i regionen, noe høyere enn på fylkesnivået: 0,69. 0,80 0,75 Sett kalv pr. ku 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 4 i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 4 i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 154

155 Slaktevektene viser en negativ trend i perioden (Figur 6), noe som sammenfaller med utviklingen ellers i fylket Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 4 i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 4 (Fosnes, Namsos, Høylandet og Overhalla) er et uttak på 810 dyr, noe som er litt over uttaket i Da ble det tildelt 871 og felt 785 elg. 155

156 Fosnes kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: elg i Fosnes kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentarer til målsettingene: Fosnes kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. 156

157 Ved balanse skal bestanden kunne tillate en vedvarende årlig avkastning på 110 dyr og ha en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maks 3 ku pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 ku pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Dataomfang og -kvalitet: For Fosnes kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Fosnes kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , ,91 157

158 , , ,85 Snitt ,86 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Fosnes kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Fosnes leverer sett elg-skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). I 2013 ble det registrert 1065 jegerdager i kommunen, mens antallet var 927 i Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som ble felt var 85 % i 2013, noe som er nært opptil gjennomsnittet på 86 % de siste fem årene. Fosnes startet ikke med registrering av aldersspesifikke slaktevekter før i 2009, men registrerer nå jevnlig fra et moderat antall skutte elg. Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 158

159 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Fosnes kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Fosnes kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Fosnes kommune er det moderate forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Det samme er tilfelle i Vi vurderer sett elg-materialet i Fosnes til å være av god kvalitet, men få observasjoner (<1000) enkelte år kan føre til en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag har bestandstettheten av elg økt jevnt fra starten av 2000-tallet og fram til 2010, før den har sunket de seneste årene (Figur 3). I

160 Felte elg Sett elg pr. jegerdag utgjorde antallet elg sett pr. jegerdag 73 % av antallet elg sett i Nedgangen siden samsvarer godt med at avskytningen de siste fire årene (i snitt 119 elg pr. år) er vesentlig høyere enn i de foregående årene (i snitt 100 elg pr. år). Sammensetningen av jaktuttaket er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Fosnes kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 160

161 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt i perioden Kjønnsraten var høyest i 2013 på 2,71. Andelen okser felt av sett har variert noe mellom år, men har vært stabil på ca. 24 % de siste årene (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Fosnes kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene har vist en negativ trend i perioden (Figur 6 Figur 7). Tvillingratene har i store deler av perioden variert mellom 20 og 30 %. I 2013 ble 24 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 161

162 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Fosnes kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Fosnes kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en svak negativ trend i perioden, særlig kalvevektene (Figur 8). I 2009 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 120 kg, mens den var 118 kg i 2013 (Tabell 3). 162

163 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Fosnes kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret I perioden har antall registrerte fallvilt i Fosnes kommune variert mye mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert fire elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 3 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i 2013 påkjørt to elger som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årask Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt i nødverge 2 0 Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Fosnes kommune. Data fra SSB. 163

164 Tabell 4. Antall drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 110 elg. Antall felte dyr de siste fire årene har variert mellom 115 og 122 (119 elg pr. år i gjennomsnitt), og dette synes å ha medført en redusert bestandstetthet. I forhold til antallet felte dyr er det sannsynlig at kommunen i dag har en bestandstetthet som samsvarer godt med et uttak på omkring 110 elg pr år. Også kjønnsraten er innenfor forvaltningsmålet på 3 ku sett pr. okse. Siste års uttak på omkring 60 % hanndyr synes dog å medføre en stadig skjevere kjønnssammensetning. Dersom bestanden skal holdes stabil eller reduseres ytterligere må det mest sannsynlig felles en noe lavere andel hanndyr for å holde ku pr. okse-forholdet innenfor forvaltningsmålet. Kommunen bør også være oppmerksom på at antall sett kalv pr. kalvku har vist en negativ trend siden begynnelsen av 2000-tallet. Dersom dette er et resultat av redusert produktivitet blant elgkyrne, vil det medføre at det på sikt trengs en høyere vinterbestand for å opprettholde målet om å felle 110 elg under jakta. Som uttrykt av kommunens representant Geir Modell, bør bestanden i Fosnes forvaltes ulikt på fastlandet og Jøa. Fosnes kommune kan bruke Hjorteviltregisteret for å se på trendutvikling for de ulike valdene i kommunen. Vi anbefaler et uttak på 110 dyr i

165 Høylandet kommune Kommunens målsettinger : Forvalte en bærekraftig høyproduktiv elgstamme som sikrer biologisk mangfold, med et årlig uttak på ca. 130 dyr 160 dyr som et langsiktig mål. Kommunal ramme i planperioden Avskyting av kalver og 1 ½ åringer skal være minst 65 % av totalt tildelte elger Kalv bør utgjøre minst 25 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Beskatning av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 12 % av tildelt kvote Kalveførende ku må ikke felles fra kalv. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles Felling av hanndyr 1 ½ år og eldre, må ikke overstige 60 % av tildelt dyr Ved endrede forutsetninger og vurderinger av bestandsstørrelsen av elgstammen, kan kommunens viltansvarlige i samråd med viltrådet endre tildelingen av dyr inntil 25 % av opprinnelige avskytingsplaner i perioden Kommentarer til målsettingene: Høylandet kommune har generelle og spesifikke målsettinger for elgforvaltningen. De ønsker et uttak på dyr og har en konkret avskytningsplan. Vi anbefaler å ta med målsettinger om ønsket bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og kjønnsforhold. Dataomfang og -kvalitet: For Høylandet kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Høylandet kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema

166 Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,95 Snitt ,85 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Høylandet kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Høylandet leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 1898 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har vist en synkende trend. I 2013 ble det registrert 1669 jegerdager i kommunen, mens antallet var 2003 jegerdager i Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt 166

167 årlig avskytning) som felles er 85 %. I 2013 var fellingsprosenten 95. Slaktevekter registreres jevnlig fra et moderat til høyt antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Høylandet kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Høylandet kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Høylandet kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Høylandet til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært stor variasjon i bestandstettheten 167

168 Felte elg Sett elg pr. jegerdag av elg i Høylandet kommune i perioden Fra 2009 til 2013 har sett elg pr. jegerdag stort sett økt, fra 0,44 til 0,89 (Figur 3). Også avskytningen av elg har økt siden 2009, med 101 felte dyr, til 130 dyr i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har variert mye, og var 95 % i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har variert noe i løpet av perioden (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 25 % kalv, og omtrent 40 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Høylandet kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 168

169 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viste en nedadgående trend i perioden I 2013 var ku-okseforholdet 1,93. Prosentandelen okse felt av sett har fulgt samme utviklingen som sett ku pr. okse (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Høylandet kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, men viser stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 ble 36 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens nærmere 40 % av kyrne ble sett med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 169

170 1,1 1,0 Sett kalv pr. ku 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Høylandet kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Høylandet kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter 2009 (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 132 kg, mens den i 2013 var 122 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. Kalvevektene er mer stabile, men viser en tendens til nedgang (Tabell 3). 170

171 Gjennomsnittlig slaktevekt Hanndyr 1 ½ år Hunndyr 1 ½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Høylandet kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret I perioden har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Høylandet kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert åtte elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 6 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt én elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Høylandet kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og tog men ikke drept, og elg drept på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. 171

172 År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Kommunen ønsker en bærekraftig og høyproduktiv elgstamme med et årlig uttak på dyr. Antall felte dyr de siste fire årene har variert mellom 131 og 140 (135 elg pr. år i gjennomsnitt), og i samme periode antyder sett pr. jegerdag at bestandstettheten har økt. At kjønnsforholdet synes å synke (større andel okser) til tross for at andelen hanndyr i jaktuttaket er ca. 65 %, underbygger også at bestanden vokser. Kalveproduksjonen synes å være stabil og høy, men slaktevekter, og da særlig åringsvektene, synes å ha en negativ utvikling de siste 3-4 årene. Alt i alt tilsier dette at Høylandet ikke bør redusere jaktuttaket, men heller vurdere å øke det. Alt avhenger av om en ønsker en bestand som kan forsvare et uttak på nærmere 130 eller 160 dyr. En annen utfordring i kommunen er kjønnsraten. Når bestander vokser kan andelen okser i uttaket være høyt, fordi kun deler av tilveksten høstes. I stabile eller synkende bestander vil imidlertid dagens uttak på 65 % okser i voksensegmentet raskt kunne medføre skjevere kjønnsrater. Vi anbefaler et uttak på 150 elg i

173 Namsos kommune Elg Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Spesifikke mål: Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: elg i Namsos kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på

174 Kommentarer til målsettingene: Namsos kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 230 dyr, maks 3 ku pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. En elgbestand øker i produktivitet (prosentvis avkastning av vinterbestanden) med økende andel elgkyr i bestanden, forutsatt at de aller fleste (men ikke alle) elgkyrne blir bedekt. Kjønnsraten vil sannsynligvis måtte være meget skjev (> 3 ku pr. okse) før redusert bedekningskapasitet overgår gevinsten av økt andel kyr i bestanden. Det betyr at Namsos kommune ønsker seg en elgbestand med en kjønnsrate på 3 ku pr. okse og med en størrelse som tillater et årlig jaktuttak på 230 elg. Dataomfang og -kvalitet: I Namsos kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namsos kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Antall Antall Sett kalv Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 jegerdager skjema Snitt

175 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,88 Snitt ,84 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt n snitt n Snitt I Namsos kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namsos leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I 2013 ble det registrert 2600 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2500 jegerdager i Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 88. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg. 175

176 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Namsos kommune er det relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Årsaken til den 176

177 Felte elg Sett elg pr. jegerdag store utstrekningen av verdiene på y-aksen i Figur 1 (0-80) er at en sett elg pr. jegerdag-verdi på 79 ble registrert i ett jaktfelt i Namsos kommune i 2013 (ingen data registrert for jaktfeltet tidligere, derfor ingen linje). Dette skyldes opplagt en feilregistrering (kan det ha vært utilstrekkelig antall jegerdager registrert?) og bør rettes opp i grunnlagsmaterialet. Indeksverdiene fra andre år og jaktfelt er ikke urealistisk høye, og det samme gjelder for antall sett kalv pr. ku. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg-materialet i Namsos til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Bestanden i Namsos synes å være i vekst, og ifølge antallet elg sett pr. jegerdag så er bestanden nå høyere enn noen gang tidligere i perioden (Figur 3). Avskytningen er også høy, men fortsatt for lav til å stoppe tilveksten. Høy fellingsprosent (84 %) tilsier at det er relativt enkelt å finne tilstrekkelig antall elg å felle. Avskytningsmønsteret har variert noe i løpet av de siste 15 årene, med en svakt fallende andel kalv og økende andel voksne individer i uttaket. I gjennomsnitt felles det i overkant av 30 % kalv, og ganske nøyaktig 30 % de siste årene. Andelen kalv og ungdyr var omkring 65 % i Dette var som ønsket. Det felles jevnt over flere hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) fra bestanden, og det var også tilfelle i Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsos kommune Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 177

178 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste 15 årene og var i 2013 på 2,46 (Figur 5). Til sammenligning ble det observert over 3,57 ku pr. okse ved tusenårsskiftet. I 2013, som i 2012, ble det skutt færre enn 20 % av oksene som var observert. Dette er relativt lave verdier sammenlignet med de fleste kommunene i Nord-Trøndelag (22 % i 2013). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsos kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 178

179 Kalveproduksjonen i Namsos har variert mye de siste 15 årene. I 2013 ble det observert drøye 0,72 kalv pr. ku, sammenlignet med 0,79 i toppåret 2005 (Figur 6). Årsaken til den relativt høye årsvariasjonen i kalv pr. ku er at både tvillingraten og andelen sett ku med kalv har variert mye (Figur 6). I 2013 ble omkring 30 % av de kalveførende kyrnes sett med tvillingkalv. 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Namsos kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsos kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 179

180 Åringsdyrene veide i 2013 omkring 120 kg, noe som er en svak nedgang siden tidlig på tallet. Kalvevektene ligger i gjennomsnitt mellom 50 og 60 kg, og også disse viser en svak negativ trend siden Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Namsos kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken var elg påkjørt av bil. I tillegg er en stor andel fallvilt registrert som omkommet av andre uspesifiserte årsaker. I 2013 ble 16 elg drep utenom ordinær jakttid. Også antallet påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet er redusert de siste årene (Tabell 4). Registrert avgang av elg utenom jakt i Namsos har det siste året vært på 7 % av jaktuttaket. 180

181 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namsos kommune. Data fra SSB. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og drept og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Namsos kommune ønsker et årlig jaktuttak på rundt 230 elg fra en vinterbestand som er så liten som mulig. I 2013 ble det felt 223 dyr, noe som ikke synes å være tilstrekkelig for å stoppe veksten. Det har de siste årene vært en systematisk økning i sett elg pr. jegerdag selv om antall felte dyr har økt hvert år fra 183 til 223 i samme periode. Selv om det har vært i tråd med kommunens målsetning å øke bestanden, tror vi at det er nødvendig å øke avskytningen med minst 10 % for at bestanden i årene som kommer ikke skal bli vesentlig større enn at den forsvarer et uttak på 230 dyr. Andelen voksne hanndyr i jaktuttaket har de siste 4 årene vært 61 % i gjennomsnitt og bryter med kommunens mål om at denne ikke skal overstige 55 %. Sett ku pr. okse har i samme periode vært på 2,5 i gjennomsnitt, men kan øke dersom hele 181

182 tilveksten felles. For å nå sine mål bør kommunen tilstrebe at hanndyrandelen i jaktuttaket reduseres. Rekrutteringsratene i bestanden er høye, men samtidig befinner bestanden seg nå på et historisk høyt nivå. Det er usikkert om rekrutteringsratene vil kunne forbli høye over tid ved denne tettheten. Både slaktevekter og rekrutteringsrater bør derfor følges nøye i årene som kommer. Vi anbefaler et uttak på minst 240 elg i

183 Namsos kommune Hjort Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: - Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul Bestandene skal opprettholdes sunne på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: hjort i Namsos kommune (Otterøya) Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen hind (ku) 2,5 år og eldre: maks 20 % av alle felte dyr - Bukk 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 60 % av alle felte dyr - Kalv: min 25 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 3-4. Kommentarer til målsettingene: 183

184 Målsetningen er å ha en lavest mulig vinterbestand (høyest mulig produktivitet) som gir grunnlag for et årlig uttak på 275 dyr, og der kjønnsforholdet ikke skal være skjevere enn 4 kolle pr. bukk. For å få til det tror vi det vil være best å velge en så skjev kjønnsstruktur som mulig (4 koller pr. bukk). I en slik bestand vil det være en stor andel produktive hunndyr, og de aller fleste kjønnsmodne kollene vil sannsynligvis bli bedekt hvert år. Dagens bestand er mindre enn ønsket, og lite erfaring eksisterer med bestandsstørrelser som produserer et vedvarende høstbart overskudd på 275 dyr. Det kan være at slaktevekter og rekrutteringsrater vil synke dersom bestanden holdes på et så høyt nivå over tid. Dersom brorparten av dyrene felles som åringsdyr eller yngre (eksempel > 80 %), vil den nødvendige vinterbestanden være minst. Dataomfang og kvalitet: For Namsos kommune (Otterøya) har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett hjort-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett hjort pr. jegerdag i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Hva som er høye verdier må avgjøres basert på historiske erfaringer i kommunen. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. kolle-verdier som ligger over 1 ettersom tvillingfødsler er uvanlig hos hjorten (men kan skyldes mange observasjoner av single kalver). I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data fra innmarksjakt og utmarksjakt skilles i framtidige rapporter. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namsos kommune i perioden År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt:

185 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i Namsos kommune i perioden År Bukkekalv Kollekalv Bukke 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle Planlagt avskytnin g Andel felt , , , , , , , , , ,80 Snitt ,83 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt N snitt n Snitt Jaktinnsatsen under hjortejakta i Namsos på Otterøya er høy og det observerer et stort antall hjort hvert år (Tabell 1). Høyest var jaktinnsatsen i 2008, med 2915 jegerdager, mens den siden har sunket. I 2013 var antall jegerdager kun 1784 (Tabell 1). Også fellingsprosenten har vært en del lavere de siste fem årene sammenlignet med de fem foregående årene (Tabell 2). Slaktevektene registreres fra nesten alle de skutte individene, noe som gir forvaltningen en svært god oversikt over vektutviklingen. I 2012 ble det registrert unormalt høye slaktevekter for åringskoller, til tross for et rimelig høyt utvalg av dyr (Tabell 3). Her bør grunnlagsdataene ettersjekkes. 185

186 Figur 1. Årsvariasjoner i antall hjort sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjoner i antall kalv sett pr. kolle i ulike jaktfelt i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Namsos kommune (Otterøya) er det moderate forskjeller i antall hjort sett pr. jegerdag og små forskjeller i antall kalv sett pr. kolle mellom de ulike jaktfeltene (Figur 1 og 2). Enkelte ekstreme verdier tilsier at data er feilført i enkelte jaktfelt og år. En urealistisk høy sett hjort pr. jegerdag-verdi ble registrert i et jaktfelt i 2012 og enkelte år og jaktfelt har høye kalv pr. kolle-verdier (Figur 1). Førstnevnte er mest sannsynlig en feilføring, mens sistnevnte kan skyldes stort innslag av enkeltkalver og jevnt over få observasjoner. Utover dette vurderer vi sett hjort-materialet i Namsos til å være av høy kvalitet. 186

187 Felte hjort Sett hjort pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge antall sett hjort pr. jegerdag så har hjortebestanden i Namsos variert moderat de siste 15 årene (Figur 3). Bestandstoppen ble nådd rett etter tusenårsskiftet og siden har bestanden sunket noe. I samsvar med bestandsnedgangen økte avskytningen fram til 2007, men er siden redusert vesentlig. Dagens avskytning synes å være i balanse med produksjonen, men er lavere enn forvaltningsmålet. Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Namsos kommune Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønstret har vært relativt stabilt perioden (Figur 4). Generelt har andelen kalv og ungdyr i avskytningen økt, mens andelen eldre dyr har sunket. I 1999 var andelen eldre hjort 45 %, men har de siste fire årene variert mellom 33 % og 45 %. Motsatt har andelen kalv og ungdyr økt fra omkring 55 % i 1999 til drøye 60 % i snitt de fem siste årene. De siste årene har det blitt felt flere koller enn bukker fra bestanden. 187

188 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte hjort fordelt på alder og kjønn % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv 15 Figur 4. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert mellom 3,41 og 2,66 i perioden I 2013 var kjønnsraten 2,66 kolle pr. bukk. Prosent bukk felt av sett har for det meste variert mellom 10 og 15 %, men med noe høyere verdier i 2010 og 2011 (Figur 5). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk ,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Figur 5. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Namsos kommune i perioden Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Antallet sett kalv pr. kolle har variert mellom 0,56 og 0,64 i perioden , og var i 2013 ca. 0,63 (Figur 6). De laveste verdiene finner vi rett etter tusenårsskiftet, siden har verdiene økt. Også antallet sett spissbukk pr. bukk økte svakt i perioden , men sank til nærmere 0,90 i

189 0,66 0,64 Sett kalv pr. kolle 0,62 0,6 0,58 0,56 0,54 0,52 0,5 Figur 6. Sett kalv pr. kolle i Namsos kommune i Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 1,4 1,3 Spissbukk pr. bukk 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0, Figur 7. Sett bukk pr. spissbukk i Namsos kommune i Data fra Hjorteviltregisteret. 189

190 Siden 1999 har det vært gjennomført vårtellinger på Otterøya, men med noe forskjellig tellemetode (morgen og/eller kveld, Tabell 4). Flest antall observasjoner ble registrert under morgentelling i Etter den tid har det vært en negativ trend. Tabell 4. Vårtellingdata for Namsos kommune i perioden 1999 til 2014 (Otterøya). År Vårtelling kveld Vårtelling morgen Utviklingen i slaktevektene er vist i Figur 8 og Tabell 3. Kalvevektene har vært relativt stabile i hele perioden, men åringsvektene viser en svak negativ trend Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999 til 2013 har antallet fallvilt variert mellom fem og 14 hjort med en klar negativ trend. Færrest fallvilt ble registrert i de to siste årene i perioden. Den viktigste 190

191 enkeltårsaken er hjort påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert seks hjort døde utenom jakt, noe som utgjør 3 % av jaktuttaket. I tillegg til hjort påkjørt og drept er det også registrert et mindre antall hjort påkjørt, men ikke drept eller senere avlivet. I samsvar med utviklingen i antallet fallvilt, er det en negativ utvikling i antallet påkjørte med ikke drepte hjort. Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namsos kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall hjort påkjørt av motorkjøretøy i perioden fordelt på om hjorten ble drept i ulykken eller ikke. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Namsos kommune ønsker en vedvarende årlig høsting på 275 hjort basert fra en så produktiv bestand som mulig. Bestanden øker i produktivitet med økende andel produktive koller, gitt at alle kollene blir bedekt. Vi antar at de aller fleste kollene vil bli bedekt ved en kolle pr. bukkrate på 4, som er det skjeveste kjønnsforholdet som tillates i forvaltningsplanen. De siste tre årene har bestanden vært relativt stabil og det er skutt henholdsvis 237 (2011), 188 (2012) og 200 (2013) hjort. For å oppnå en bestand som kan produsere det ønskede antallet hjort bør 191

192 avskytningen i en overgangsperiode reduseres. Alternativt kan jaktuttaket holdes på samme nivå, men en større andel bør være kalv og ungdyr (70-80 % av totaluttaket). I tillegg bør det felles en lavere andel eldre hunndyr slik at kjønnsraten dreies mot flere koller i bestanden. Bestanden bør økes gradvis i antall og må i overgangsperioden overvåkes nøye slik at kjønnsraten ikke blir for ekstrem. I tillegg bør en forsikre seg om at kalveproduksjonen ikke synker når bestandsstørrelsen øker. Anbefalt jaktuttak for 2014 er 200 dyr, hvorav en mindre andel enn i 2013 bør være eldre koller. 192

193 Overhalla kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: elg i Overhalla kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på

194 Kommentarer til målsettingene: Overhalla kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 300 dyr, maks 3 kyr pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. Tatt i betraktning at produktiviteten øker med økende andel produktive kyr og så lenge de aller fleste av kyrne blir bedekt, tilsier dette at Overhalla kommune ønsker en elgbestand med en kjønnsrate på 3 ku pr. okse. I tillegg ønskes en bestand med en størrelse som tillater et årlig jaktuttak på 300 elg. Dataomfang og -kvalitet: For Overhalla kommune har vi benyttet sett elg-data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har vi fått tilsendt slaktevekter fra kommunen. Kommunen rapporterer i tillegg elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Overhalla kommune i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , ,89 194

195 , , , , , ,89 Snitt ,91 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Overhalla kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Overhalla leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 2900 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2323 i Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2013 var fellingsprosenten 89. Slaktevektene er tilsendt fra kommunen. De oppgis kun som gjennomsnittsvekter (i kilo), men uten informasjon om antallet veide dyr. I følge viltansvarlig Aksel Håkonsen, er de fleste felte dyr veid. 195

196 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Overhalla kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Overhalla kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Overhalla kommune er det relativt moderate forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1), men med svært høye verdier i ett jaktfelt. Det faktum at verdiene er konsekvent høye i dette jaktfeltet antyder at data er rapportert med en systematisk feil eller at oppdagbarheten av elg er svært høy i det aktuelle jaktfeltet. Høy oppdagbarhet av elg er ofte vanlig i relativ åpen skogsmark- for eksempel i åpen kystskog, i fjellterreng eller i kulturmark hvor elg kan observeres på lengre avstand. Dette kan være tilfelle i deler av Overhalla kommune, men uansett anbefaler vi at verdiene bak de høye observasjonsratene undersøkes nærmere. Kalv pr. ku ratene varierer lite mellom jaktfeltene (Figur 2), og ingen av verdiene fremstår som urealistiske. Gitt at de høye sett elg pr. dag-verdiene bygger på riktige verdier, vurderer vi sett elg-materialet i Overhalla til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag har bestanden vokst i tetthet i perioden

197 Felte elg Sett elg pr. jegerdag 2013, hvorav det meste av veksten skjedde i starten av perioden (Figur 3). Bestanden synes å ha stabilisert seg de siste årene, med en svak nedgang i I 1999 var antallet sett elg pr. jegerdag 0,59 mens raten var 1,16 i Avskytningen av elg har fulgt utviklingen av sett elg pr. jegerdag. I 2013 ble det felt 301 dyr (Figur 3). Fellingsprosenten har vært stabil i perioden, og var litt i underkant av 90 % i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen, særlig de siste 10 årene (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv, og i overkant av 40 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (54 %) enn hunndyr (46 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Overhalla kommune Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret 197

198 Porsent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viser en nedadgående trend i perioden Kjønnsraten var høyest i 2001, med 5,14 ku pr. okse, og var nede i 2,61 i I takt med denne utviklingen har det også vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. jegerdag % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Overhalla kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en positiv trend i perioden (Figur 6 Figur 7). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater mellom 35 % og 40 %. I 2013 ble 35 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 0,90 0,85 Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Overhalla kommune i Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 198

199 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Overhalla kommune i Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter tusenårsskiftet (Fig. 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 140 kg, mens den var 127 kg i Den samme trenden finner vi for åringskyr. For kalver er ikke nedgangen like markant (Tabell 3). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Overhalla kommune i perioden Data fra kommunen. 199

200 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Overhalla kommune. Data fra SSB. I perioden har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Overhalla kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert 24 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt 16 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Selv om SSB rapporterer en nedadgående trend i antall elg drept i trafikken, viser tall fra Hjorteviltregisteret at det fortsatt er et høyt antall påkjørsler hvor dyret ikke blir drept eller senere blir avlivet (Tabell 4). Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og drept og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 300 dyr. I den siste 4-årsperioden har det blitt felt 298 dyr i gjennomsnitt pr. år, noe som synes å ha medført en stabil bestandstetthet, i tråd med 200

201 målsettingen. Også målsetningen om maks 3 sett ku pr. okse ble nådd i 2013, men verdiene var høyere i 2011 og Rekrutteringsratene i bestanden er høye og stabile, men tatt i betraktning dagens høye bestandstetthet tilrår vi at utviklingen i slaktevekter følges nøye i årene som kommer. Spesielt åringsvektene synes å ha en synkende trend, noe som på sikt kan redusere bestandens produktivitet. I 2014 anbefaler vi et jaktuttak på 310 elg i Overhalla kommune, med samme avskytningsmønster som i

202 Hjorteviltregion 5 Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Enkelte kommuner har ikke registrert alle data for alle år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke stemme i alle tilfeller med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 5 mangler det sett-data fra Snåsa i og Grong i , og slaktevekter fra Snåsa for hele perioden. I Namsskogan er det dårlig utvalg av slaktevekter for tre år. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 5 i perioden År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt

203 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , * , * , , , ,85 Snitt ,93 *For 2009 og 2010 er antall felte dyr med for alle kommuner, men planlagt avskytning mangler for Snåsa og Grong. Dette gir unaturlig høy andel felte dyr. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 5 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). I perioden ble det rapportert sett elg fra en mindre andel av 203

204 Felte elg Sett elg pr. jegerdag jaktlagene. Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 93 % i perioden (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter som er registrert i Hjorteviltregion 5 har vært økende (Tabell 3). Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 viser en nedgang fra drøye 0,70 i 2002 til 0,54 i 2013 (Figur 1). Antallet sett elg pr. jegerdag i 2013 var lavere enn i Nord-Trøndelag fylke samlet: 0,80. Avskytningsmønsteret har vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr i underkant av 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 204

205 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 5 i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,71 og 2,18 i perioden (Figur 3). Kjønnsforholdet i Hjorteviltregion 5 er noe under ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i 2013 var 2,45. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 5 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ trend i kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende antall sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende 205

206 utvikling ser vi på fylkesnivå. I 2013 ble det sett 0,67 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5, som er noe lavere enn sett kalv pr. ku i hele fylket (0,69). 0,9 0,8 Sett kalv pr. ku 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5 i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 5 i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser for de siste fire årene en stabilisering. Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan 206

207 deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Særlig gjelder dette første del av tidsrekken 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 5 i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Region 5 er et uttak på 1215 dyr, noe som er 95 flere dyr enn uttaket i Da ble det tildelt 1215 dyr og felt

208 Grong kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen er: a) Livskraftige og sunne hjorteviltbestander av elg, hjort og rådyr på et bærekraftig nivå, både i forhold til beiteproduksjon, naturens mangfold og virksomhet i andre sektorer. b) Minimere andelen hjortevilt som blir påkjørt på vei og jernbane. c) Høyest mulig jaktutbytte i forhold til bestandenes størrelse. d) En rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning i samarbeid med Grong storvald. e) Økt interkommunalt samarbeid for å få en mer enhetlig forståelse og målsetting for hjorteviltforvaltninga i elgens årsleveområder. f) Å organisere en kommunal ettersøksordning som kan bistå jaktlagene ved behov under ordinær jakt, for å øke oppklaringsprosenten ved ettersøk. Generelle føringer: a) Grong Storvald skal rette seg etter Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen jfr. hjorteviltforskrifta 19. b) Det skal tilstrebes måloppnåelse av storvaldets egne fastsatte plankrav til avskytning og en enhetlig avskytningsplan for elg for alle valdene. Videreføring av eksisterende metodikk for å beregne kjønnsbalansen. c) Sette målsettinger for hjorte- og rådyrbestandene og jakta på disse innen storvaldet, og tildele hjort etter hvor den holder til i kommunen. d) Avskytningsplanen skal videre bygge på vurderinger omkring Bestandens sunnhet, bestandssituasjon og utviklingstrender. Ha en biologisk optimal kjønnsfordeling, og registrere og følge med at vektutviklingen i elgbestanden er stabil. Beitenes bæreevne og skogskader Irregulær avgang. Komme frem til en fordelingsnøkkel som hensyntar den store andelen påkjørt elg, hvorav en del av elgen er trekkelg fra andre kommuner. Rovdyr e) Grong storvalds bestandsplan for hjortevilt skal styrke mulighetene for samjakt og allmennhetens tilgang til utmarka i den tiden jakta pågår. 208

209 f) Storvaldet skal levere oversikt over tildelinger, valdansvarlige og jaktledere for alle jaktfelt i god tid før jakta jmfr. forskrift for utøvelse av jakt, felling og fangst av a. g) Storvaldet skal rapportere avskytingstall av alle hjorteviltartene og elgvekter til kommunen innen 2 uker etter jaktas slutt jmfr. 25. h) Jaktledere/valdansvarlige for de enkelte jaktfelt skal levere Sett elg/hjort-skjema og elgkjever til kommunens ansvarlige innen 10 dager etter jaktas slutt. Kommentarer til målsettingene: Grong kommune har utarbeidet generelle og overordnede målsettinger. Det legges opp til et samarbeid med Grong storvald med et mål om ei rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning. Kommunens målsetting gir Grong storvald ei føring på å rette seg etter kommunens overordnede målsettinger. De ønsker en avskytning som bygger på observasjonsdata over bestandsutviklingen og ønsker et tettere samarbeid innad i regionen. Det ikke uttrykt spesifikke målsettinger med hensyn til ønsket bestandsstørrelse, årlig avkastning eller bestandsstruktur. De mest konkrete målsettingene er at antall hjortevilt som påkjøres på veg og bane skal minimeres, at jaktutbyttet skal være høyest mulig i forhold til bestandens størrelse, og at vektutviklingen i elgbestanden skal være stabil. Alle disse målene kan nås ved å redusere bestanden til et minimum og samtidig dreie kjønnsraten mot en stor andel kyr (eks. 3 ku pr. okse). Når bestanden er liten er det få dyr som kan påkjøres, og det er lite konkurranse om maten. Sistnevnte betyr at elgen kan vokse seg stor og produktiv med den følge at kalveproduksjonen pr. elg, og dermed det mulige jaktuttaket i forhold til bestandsstørrelsen, øker. Ut fra antagelsen om at kommunen egentlig ikke ønsker å redusere bestanden til et minimum, velger vi å gi forvaltningsråd basert på et mål om å ha en bestand som kan forsvare dagens jaktuttak med dagens avskytningsmønster. Dataomfang og kvalitet: For Grong kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. For enkelte år er slaktevekt-, tildeling og sett elg-data sendt inn fra kommunen til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett 209

210 eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,74 Snitt ,80 210

211 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Grong kommune er det en høy bestand av elg, derfor er det også et stort omfang av sett elg. Jaktinnsatsen har i gjennomsnitt vært 3335 jegerdager pr. år i den siste 10-årsperioden. (Tabell 1). Kommunen startet med registrering av sett elg-data på jaktfeltnivå i Etter dette har nesten alle jaktfeltene i Grong levert sett elg skjema, og i 2013 leverte 39 av 40 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 3721 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3090 i Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 74. Fra en stor andel av elgene som felles blir det også rapportert slaktevekt, særlig de siste årene (Tabell 3). For 2013 var det registrert 54 slaktevekter for hunnkalv, men det ble kun felt 39 hunnkalver, og det er antagelig en feilregistrering. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 211

212 Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i kommunen i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i kommunen i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Grong ble det lagt inn et samleskjema for hele kommunen i 2005, mens data stort sett mangler i 2006 og For data innsamlet siden 2008 ser vi at det er kun små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt, og ingen av verdiene framstår som urealistiske. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Grong til å være av høy kvalitet i perioden

213 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag sank bestandstettheten av elg i Grong i perioden , og har siden vært nokså stabil (Figur 3). I 2002 var sett elg pr. jegerdag 0,59 mens den i 2013 var 0,42. Avskytningen av elg følger utviklingen av sett elg pr. jegerdag. I 2003 ble det felt 272 elg, mens antallet i 2013 var redusert til 198 (Figur 3). Fellingsprosenten har i perioden variert og var 74 % i 2013 (Tabell 2). Avskytingsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv og i overkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det litt høyere andel hanndyr (55 %) enn hunndyr (45 %) i kommunen. Felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (Felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Grong kommune Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 213

214 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Grong kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden , men har siden økt. I 2013 ble det sett 2,66 ku pr. okse. Prosentandelen okser felt av sett følger utviklingen i sett ku pr. okse i perioden (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. oske % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser noe variasjon mellom år, med en svak negativ trend i perioden (Figur 6 Figur 7). Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldes hovedsakelig en nedgang 214

215 i andel ku med tvillingkalv (Figur 7). I 2013 hadde 16 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mot 33 % i 1999 (Figur 7). 0,8 Sett kalv pr. ku 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Grong kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger) Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Grong kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene for åringsdyrene har variert noe mellom år, men er nå på et lavere nivå enn ved starten av perioden (Figur 8). I 1999 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 134 kg, mens 215

216 den i 2013 var 125 kg. For kalver har vekta variert mellom år, men i 2013 var slaktevekten på samme nivå som i starten av perioden, på omtrent 60 kg (Figur 8 og Tabell 3). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Grong kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av tog. I jaktåret ble det registrert 41 døde elg utenom jakt, noe som utgjør ca. 20 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbanen utgjorde 10 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt på vei og bane 13 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Data fra SSB. 216

217 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Kommunen har i hovedsak formulert målsettinger som ikke er direkte målbare med unntak for at de ønsker en stabil vektutvikling på elgen. I perioden har det vært en negativ trend i vekten på åringsdyrene, mens kalvevektene synes å ha holdt seg stabile. Kommunen bør derfor følge nøye med på vektutviklingen i årene som kommer siden det ikke kan utelukkes at den negative vektutviklingen blant åringsdyrene er et resultat av tetthetsavhengig matbegrensning. Den systematiske negative utviklingen i sett kalv pr kalvku de siste årene forsterker antagelsen om at det har vært en økende konkurranse om tilgjengelig beite. Denne nedgangen vil medføre at en større vinterbestand er nødvendig for å tillate det samme jaktuttaket. Kommunen har ikke uttrykt noen konkret målsetting om bestandens størrelse. Jaktuttaket de siste fire årene på 205 dyr i gjennomsnitt synes å ha holdt bestanden på et stabilt nivå. Samtidig har det vært en økning i ku/okse-forholdet. Dette skyldes mest sannsynlig at uttaket av okser blant voksne dyr har vært langt høyere (59 %) enn hva som kan antas blir født inn i bestanden (andel oksekalv skutt 47 %). For å holde en relativt stabil bestand anbefaler vi for 2014 et jaktuttak på 220 elg. Dette er høyere enn i 2013 fordi antall fallvilt siste jaktår ( ) nesten er halvert 217

218 fra forrige jaktår. Samtidig anbefaler vi å dreie mer av avskytningen over på hunndyr for å stoppe økningen i sett ku pr. okse. 218

219 Lierne kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Mål for elgbestanden Tiltak Elgbestanden skal være på et bærekraftig nivå i forhold til biologisk mangfold, næringsgrunnlaget og samfunnsinteresser. Ligge rundt et sett -elg -nivå per jegerdagsverk på 0,6 (+/- 0,1). Tilpasse avskytningen årlig etter måltall Elgbestanden skal ha en sunn og balansert kjønnsfordeling Opprettholde ku/okse forholdet under 2 kyr per okse Tilpasse avskytningen årlig etter måltall Opprettholde elgbestandens kondisjon på et sunt nivå Gjennomsnittlig for planperioden skal: Slaktevekt være >/= - Overvåke utviklingen av slaktevekter og Sett- Elg som indikatorer på bestandens kondisjon og dens næringsgrunnlag kg på kviger kg på 1,5-åring okser. - Utrede behovet for en elgbeiteundersøkele Produksjonsratene; - sett kalv pr ku </=0,65 - sett kalv pr kalvku </=1,3 - Gjennomføre elgbeiteundersøkelse hvis behovet er tilstede. Kommentar til målsettingene: Lierne har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. De ønsker en gitt bestandstetthet, spesifisert som antall elg sett pr. jegerdag og 219

220 ikke over 2 ku pr. okse i bestanden. I tillegg har de mål om å holde åringsvektene på mye det samme nivået som de er i dag. Vi antar det samme gjelder for produksjonsratene selv om de antyder at ratene også kan være under (<) dagens nivå. Vi anbefaler for senere arbeid med målsettinger en nærmere spesifisering for tidsperiode målene skal gjelde. Dataomfang og -kvalitet: For Lierne kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Lierne kommune i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt

221 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,82 Snitt ,86 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Lierne kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Lierne har levert sett elg skjema i perioden (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i årene I 2013 ble det registrert 5527 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4572 i Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) 221

222 som felles ligger jevnt over 85 %. I 2013 var fellingsprosenten 82. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte dyr (Tabell 3). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønnog alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Lierne kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Lierne kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Lierne kommune er det moderate forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku samvarierer (øker 222

223 Felte elg Sett elg pr. jegerdag og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistiske høye. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Lierne til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Lierne kommune hadde en økning i elgbestanden fra slutten av 1990-tallet til Etter dette er sett elg pr. jegerdag redusert med 38 % (Figur 3). Bestanden ser ut til å ha vært relativt stabil i perioden I 1999 ble det felt 221 dyr, mens 385 dyr ble skutt i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, med jevnt over 85 % felling. I 2013 var fellingsprosenten 82 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har i hele perioden vært veldig stabilt i Lierne (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående har det vært felt mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Lierne kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 223

224 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært relativt stabil i perioden Gjennomsnittlig ble det sett 1,97 ku pr. okse i løpet av disse årene. Prosent okse felt av sett har variert mellom 20 % og 26 % (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Lierne kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med noe variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 26 % av de kalveførende kyrne 224

225 tvillingkalver under jakta, mot 36 % i Årsaken til nedgangen er at både sett kalv pr. ku kan og sett andel ku med kalv har sunket i perioden (Figur 7). 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Lierne kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Lierne kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 225

226 Fra 2008 har slaktevektene for åringsdyr sunket i Lierne (Figur 8). I 2008 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 153 kg, mens den i 2013 var 143 kg. Antall slaktevekter registrert for åringsokse i 2008 var basert på kun 13 vekter, og dette kan være grunnen til den høye gjennomsnittsverdien. Gjennomsnittsvekten for åringsokser i 2009 var omtrent på det samme nivået som i 2008, men da med 35 innlagte veide vekter. Den samme trenden finner vi for åringskyr (Tabell 3). Kalvevektene har vært stabile med en tendens til økning i perioden (Tabell 3). I forhold til fylket og regionen forøvrig er det svært høye gjennomsnittsvekter i Lierne, og da spesielt på åringsdyrene. I Hjorteviltregion 5 veier åringsoksen i gjennomsnitt 136 kg (Tabell 1 Hjorteviltregion 5). Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Lierne kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en tydelig økning i antall registrerte fallvilt i Lierne kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I tillegg har mange elg omkommet av andre årsaker. Denne kategorien omfatter flere typer dødsårsaker, hvorav elg drept av rovdyr er en viktig årsak i Lierne. I jaktåret ble det registrert 27 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 7 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 1 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt to elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 226

227 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Lierne kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil men ikke drept, og elg drept på veg.. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy Ikke drept Tilrådinger: Kommunens mål er å holde sett elg pr. jegerdag på 0,6 ± 0,1, og ku/okse-forholdet under 2. De siste fire årene har verdiene vært på ønsket nivå og et jaktuttak på snaue 400 dyr vil trolig medføre at bestandstettheten fortsatt vil være innenfor kommunenes målsetning. Med hensyn til tetthetsindeksen kan det også være rom for å øke bestandsstørrelsen noe, men dette er neppe tilrådelig dersom en fortsatt ønsker å bevare de forholdsvis høye tvillingratene som observeres. Sett kalv pr kalvku har de siste fire årene variert mellom 1,28 og 1,37 (gjennomsnitt 1,32), og kommunens målsetning om sett kalv pr. kalvku på 1,3 er dermed 227

228 oppfylt. Over en lengre tidsperiode er det imidlertid tegn til reduksjon i tvillingraten og andel ku med kalv. Dersom denne trenden fortsetter vil det måtte felles færre dyr fra en førjaktbestand på samme nivå. Tidsserien på slaktevekter er fremdeles noe kort for å si noe sikkert om utviklingen i disse. Sett ku pr. okse ligger jevnt under forvaltningsmålet på maks. 2 til tross for et jaktuttak hvor voksne hanndyr utgjør i snitt 64 % av voksne dyr de siste fire årene. Kjønnsfordelingen blant skutte kalver har i samme periode vært 49 % oksekalv. Normalt ville et såpass stort sprik mellom andelen voksne hanndyr som skytes i forhold til andelen som antas å bli født inn i bestanden medføre færre okser i bestanden og en økning i sett ku pr. okse-indeksen. Hvorfor dette ikke skjer i Lierne vet vi ikke, men det kan skyldes ulik naturlig dødelighet mellom kjønn og/eller netto innvandring av okser. I 2014 anbefaler vi et jaktuttak på 390 elg med det samme avskytningsmønsteret som tidligere. 228

229 Namsskogan kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det er et mål å ha en alders- og kjønnssammensetning i elgbestanden som legger grunnlaget for et jaktuttak på dyr. Irregulær avgang skal ikke overstige 20 dyr pr år, og irregulært uttak på jernbanen skal ikke overstige 15 dyr. Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede. En økning i vinterbestanden (etter jakt) er ikke ønskelig. Gjennomsnittlig "Sett-elg pr jegerdagsverk" skal ikke være over 0,7. Indeksen for ku- okseforholdet skal være under 2,5 og ideelt sett være så nært 2,0 som mulig. Nedgangen i ungdyrvektene skal stabiliseres, og ikke komme under et gjennomsnitt på 120 kg. Bestandsplanbasert elgforvaltning er ønskelig for hele kommunen, med tildeling av frie dyr gjennom godkjente bestandsplaner i 3-årssykluser. Kommentarer til målsettingene: Namsskogan har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. Vi anbefaler at det går fram hvilken tidsperiode målsettingene gjelder for. Kommunen skriver at «Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede.». Vi gjør oppmerksom på at den økologiske bæreevnen vanligvis defineres i faglitteraturen som den øvre grensen for antall individer av en art som kan leve i et område over lengre tid i en ujaktet bestand. Altså hvor det dør like mange individer som det fødes, og hvor det derfor ikke er noe høstbart overskudd. Dette er en bestandstetthet som er svært mye høyere enn i noen norske kommuner 229

230 i dag. Vi anbefaler at kommunen benytter en annen ordbruk. For eksempel at: «Dette forutsetter at tilgjengelige beiteressurser tillater en slik bestandsstørrelse». Dataomfang og -kvalitet: For Namsskogan kommune har vi benyttet sett elg-data, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata er innsendt av Namsskogan kommune til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt

231 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt , , , , , , , , , ,96 Snitt ,87 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt I Namsskogan kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namsskogan har levert sett elg skjema i perioden og i 2013 leverte 28 av 29 jaktfelt skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært svakt synkende i perioden I 2013 ble det registrert 1683 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1726 i Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 85 %. I 2013 var fellingsprosenten 96. Slaktevektdata er tilsendt fra kommunen, men de 231

232 oppgis kun som gjennomsnitt og ikke med data på antall registrerte vekter (Tabell 3). Vi anbefaler Namsskogan kommune å registrere de slaktevektdata kommunen har i Hjorteviltregisteret. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Namsskogan kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Namsskogan kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I Namsskogan kommune er det små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 1), med noen unntak. Sistnevnte kan skyldes feil i datamaterialet og bør undersøkes nærmere. Kalv pr. ku-ratene varierer mellom jaktfelt (Figur 2), og selv om ingen av verdiene 232

233 Felte elg Sett elg pr. jegerdag er urealistiske anbefaler vi verdier nærme 2 undersøkes nærmere. Sett elg materialet i Namsskogan synes å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en nedgang i bestandstetthet i Namsskogan i perioden , hovedsakelig etter 2002 (Figur 3). Tilsvarende sank avskytningen av elg i perioden, men med en økning fra 2012 til I 1999 ble det felt 174 dyr, mot 130 dyr i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har variert noe i perioden, og var 96 i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har variert noe mellom år i perioden (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det mer hanndyr (61 % i snitt) enn hunndyr (39 %), og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsskogan kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 233

234 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namsskogan kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, ble redusert i perioden I 1999 var kjønnsraten 2,39 ku pr. okse, mot 1,67 sett ku pr. okse i Prosent okse felt av sett har fulgt utviklingen til sett ku pr. okse (Figur 5). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsskogan kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 ble 21 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mens andelen var 40 % i Utviklingen i sett andel ku med 234

235 kalv er mer stabil, men svakt negativ. Reduksjonen i sett kalv pr. ku er derfor hovedsakelig forårsaket av reduksjonen i andel kyr med tvillingkalv (Figur 7). 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Namsskogan kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsskogan kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene på åringsdyr har sunket i Namsskogan i hele perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 130 kg, mens den i 2013 var 124 kg. Den samme trenden 235

236 finner vi for åringskyr (Tabell 3). Kalvene har variert mellom år og viser en svak negativ trend i perioden. Fordi vi ikke kjenner antallet dyr med slaktevekt er disse resultatene noe usikre. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1 1/2 år Ku 1 1/2 år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsskogan kommune i perioden Data fra kommunen. I perioden har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Namsskogan kommune (Figur 8). Namsskogan hadde spesielt høy irregulær avgang i jaktåret , med hele 70 elg. Den viktigste enkeltårsaken er elg drept av tog. I jaktåret ble det registrert 28 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 22 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbane utgjorde 13 % av jaktuttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt to elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 236

237 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig 0 Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret Påkjørt og drept av tog Påkjørt av tog, ikke drept Påkjørt og drept av bil Påkjørt av bil, ikke drept Tilrådinger: Namsskogan har et mål om ha en bestand som kan gi et jaktuttak på dyr. De siste 237

238 fire årene har det blitt felt mellom 95 og 130 dyr (gjennomsnitt 108), og utviklingen i sett elg pr. jegerdag antydet at bestandsstørrelsen er relativt stabil. Gitt kommunens fellingsmål, kan bestanden økes noe. På den annen side ser vi at slaktevekter og rekrutteringsrater synker selv ved dagens bestandstetthet. Årlige gjennomsnitt for slaktevekter på åringskyr har variert fra 96 til 125 (gjennomsnitt 113), noe som er under kommunens målsetning om gjennomsnittlige slaktevekter over 120 kg. Dersom rekrutteringsindeksene synker ytterligere vil dette bety at en større vinterbestand er nødvendig for å opprettholde det ønskede jaktuttaket. Det vil i så fall stride mot kommunens målsetting om og ikke øke vinterbestanden. De siste fire årene har sett ku pr. okse variert mellom 1,67 og 2,02. Dette ligger godt innenfor kommunens mål om at sett ku pr. okse skal være under 2,5 og helst nær 2,0. Det bemerkes likevel at andelen hanndyr i jaktuttaket blant voksne dyr utgjør hele 74 % i gjennomsnitt siste fire år. Kjønnsfordelingen blant skutte kalver har i samme periode vært 54 % oksekalv. I en stabil eller synkende bestand ville et såpass stort sprik mellom andelen voksne hanndyr som skytes i forhold til andelen som antas å bli født inn i bestanden medføre at bestanden tappes for okser og at sett ku pr okse-forholdet øker. Dette misforholdet kan kompenseres for hvis hunndyr har høyere naturlig dødelighet enn hanndyr og/eller det er netto innvandring av okser. Vi anbefaler at det felles 160 elg i Namsskogan i Dette vil sannsynligvis medføre at bestanden synker, noe som forhåpentligvis kan motvirke ytterligere reduksjon i vekter og rekrutteringsrater. Et uttak på 140 dyr med samme avskytningsmønster som tidligere vil sannsynligvis medføre at bestanden holdes relativt stabil. 238

239 Røyrvik kommune Kommunens målsettinger, Kommentarer til målsettingene: Røyrvik har generelle og spesifikke målsettinger, med inndeling i kortsiktige og langsiktige mål. De ønsker en årlig avkastning på 60 elg i løpet av 1-3 år. På lang sikt (10-15 år) ønsker de et uttak på inntil 70 elg. De ønsker maksimum 1,8 hunndyr pr. hanndyr i bestanden. Dataomfang og -kvalitet: For Røyrvik kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). 239

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer

Vurdering av elgbestandene i Troms

Vurdering av elgbestandene i Troms Vurdering av elgbestandene i Troms 1990- Mai 2018 Bodil Haukø Ane Johansen Tangvik Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Erling Solberg utarbeidet en bestandsvurdering

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

UTREDNING. Elg i nordtrønderske kommuner En vurdering av elgbestandene i fylket

UTREDNING. Elg i nordtrønderske kommuner En vurdering av elgbestandene i fylket UTREDNING Elg i nordtrønderske kommuner 13 En vurdering av elgbestandene i fylket Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling J. Solberg Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 147 Steinkjer

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

Hjorteviltrapport 2017

Hjorteviltrapport 2017 Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Hjorteviltregion 3 (Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Verran og. Paul Harald Pedersen Utvorda i Flatanger 18. mai 2010

Hjorteviltregion 3 (Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Verran og. Paul Harald Pedersen Utvorda i Flatanger 18. mai 2010 Hjorteviltregion 3 (Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Verran og Steinkjer) Paul Harald Pedersen Utvorda i Flatanger 18. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen

Detaljer

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Vurdering av elgbestandene i Troms

Vurdering av elgbestandene i Troms Vurdering av elgbestandene i Troms Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Geir Flakken Christer Moe Rolandsen Erling Solberg 2014 1986 Felte elg Troms Felte elg Norge 7.1 Felte elg i Troms fra 1986-2013 Elgbestanden

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden

Detaljer

Tema. Elgrapport for Vikna kommune

Tema. Elgrapport for Vikna kommune Elgrapport for Vikna kommune - Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Datagrunnlaget Viktige datoer Data fra. Bearbeidet

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde Bestandsplan for elgforvaltning 2019-2021 Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde omfatter følgende elgvald: Evenes, som består av Skar, Tårstad, Evenes/Myrnes, Liland

Detaljer

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og

Detaljer

Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: Tid: 15:00

Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: Tid: 15:00 Verdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: 07.05.2019 Tid: 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015 Elgrapport for Nord-Trøndelag Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

Elgdata fra Namsos kommune

Elgdata fra Namsos kommune Elgdata fra Namsos kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Tor Aursand Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Elgdata fra Namsskogan kommune

Elgdata fra Namsskogan kommune Elgdata fra Namsskogan kommune 1999 13 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: SKG Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som ivaretar

Detaljer

ELGRAPPORT NORDLAND Utarbeidet av Naturdata AS

ELGRAPPORT NORDLAND Utarbeidet av Naturdata AS ELGRAPPORT NORDLAND Utarbeidet av Naturdata AS Elgrapport Nordland - Tema Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Hjorteviltregisteret

Detaljer

Elgdata fra Tokke kommune

Elgdata fra Tokke kommune Elgdata fra Tokke kommune 1999 2013 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Sverre Bakke Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke - Foto: Rune Hedegart Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune - Foto: Rune Hedegart Tema Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Elgdata fra Inderøy kommune

Elgdata fra Inderøy kommune Elgdata fra kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som

Detaljer

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Namsos kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 17-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Elgjegerens drøm; høst i de nordtrønderske skogene! Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Elgdata fra Namdalseid kommune

Elgdata fra Namdalseid kommune Elgdata fra Namdalseid kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Storokse i Hallåsmarka. Foto: Svein Tore Kolstad Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no)

Detaljer

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Narvik kommune 1987 8 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i

Detaljer

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Regionmøter hjortevilt vår 2011 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Mål for forvaltningen, j.f. fylkestingsvedtak Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte,

Detaljer

Tema. Elgrapport for Åfjord kommune

Tema. Elgrapport for Åfjord kommune Elgrapport for Åfjord kommune - Foto: Ole Einar Hårstad. Mælan jaktlag Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Datagrunnlaget

Detaljer

Elgrapport for Namsskogan kommune

Elgrapport for Namsskogan kommune Elgrapport for Namsskogan kommune Foto: Margrethe Jønsson 2000 - Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Tema. Elgrapport for Sømna kommune

Tema. Elgrapport for Sømna kommune Elgrapport for Sømna kommune - Foto: Verner Fjerdingøy. Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Datagrunnlaget Viktige

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt

Detaljer

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Elgdata fra Malvik kommune

Elgdata fra Malvik kommune Elgdata fra Malvik kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Hokjølen. Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:   Et produkt fra Naturdata as sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

Elgdata fra Stjørdal kommune

Elgdata fra Stjørdal kommune Elgdata fra Stjørdal kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Børge Wahl Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen (elg, hjort,

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Tolga kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Tema. Elgrapport for Bardu kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Bardu kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Bardu kommune - Foto: Inger Kristin Hognestad Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2016-2018 Behandlet på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 14.04.2016 Behandlet på styremøte i Alvdal Grunneierlag SA 09.05.2016 Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Røyrvik kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Geir Flakken Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er

Detaljer

Tema. Elgrapport for Bardu kommune

Tema. Elgrapport for Bardu kommune Elgrapport for Bardu kommune - Foto: Inger Kristin Hognestad Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Hjorteviltregisteret

Detaljer

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene

Detaljer

Sammenstilling av data etter jakt året 2017 / - 18 Hemne kommune. Fellingsstatistikk ELG. Kjell Sve rre Strøm,

Sammenstilling av data etter jakt året 2017 / - 18 Hemne kommune. Fellingsstatistikk ELG. Kjell Sve rre Strøm, Sammenstilling av data etter jakt året 2017 / - 18 Hemne kommune Noe av denne statistikken kan også hentes ut fra: www.hjorteviltregisteret.no og SSB. Resultatene av kjeveanalysene mhp alder og vektutvikling

Detaljer

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Malvik kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Malvikvollmyra fra Jervfjellet - Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123 Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Dato... 31.05.2019 Vår Ref... ES-6150/19 Arkiv... K46 Saksnr... 19/933 Deres Ref... SAK 02/2019 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning

Detaljer

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Mosvik kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Hjorteviltplan for Os kommune

Hjorteviltplan for Os kommune Hjorteviltplan for Os kommune 2015-2019 Foto: Magne Idar Bakken Produktet er utarbeidet av Naturdata AS Vedtatt xxxxx 2015 Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 5 2.1 Jaktinnsats... 5 2.2 Bestandsstørrelse...

Detaljer

Elgstammen etter jakta 2011

Elgstammen etter jakta 2011 Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.

Detaljer

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012 PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2010, 2011 og 2012 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning

Detaljer

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2012 hele kommunen -- I årene 2003 2012 (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt) 4.

Detaljer