SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

Transkript

1 SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i en elgbestand samt konsekvensen av ulike avskytningsstrategier. I denne rapporten presenteres Sett elg-data sammen med offisiell jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter. En bærekraftig elgforvaltning er avhengig av gode grunnlagsdata for å gi en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Beslutningen skal være i tråd med kommunale målsetninger om forvaltning av elg. Det forutsettes samtidig at denne målsetningen har tatt hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i elgforvaltningen. Budskap Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv og dokumentert som et nyttig forvaltningsredskap for jegere, grunneiere og offentlig forvaltning. Det er derfor svært viktig og av stor betydning at alle aktører som årlig deltar i produksjonen av Sett elg gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene som tas: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for elg samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. et produkt fra NINA naturdata as

2 Bestandsstørrelsen,7 Sett elg pr. jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet elg. Sett elg pr. jegerdagsverk,6,5,4,3,2 Flere studier, i både Norge og Sverige, har vist at Sett elg pr. jegerdagsverk gir et rimelig presist mål på endring i bestands tetthet. Produktivitet 4,9 35,8 Kalv i % av totalbestanden Sett kalv pr. ku,7,6,5,4 5,3,2 Kalv i prosent av totalbestanden gir uttrykk for utviklingen i andelen kalv av observerte dyr i totalbestanden. Med bakgrunn i Sett elg-data er det utviklet tre rekrutteringsindekser, sett kalv i prosent av totalbestanden, sett kalv pr. ku og tvillingraten. Disse parametrene er i flere studier funnet å sammenfalle godt med uavhengige data på kalv/ku-forholdet i en elgbestand. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av kyrne som sees har tvillingkalv tyder dette på at en stor andel av kyrne ligger i aldersklassen 4 år og eldre. Sett kalv pr. ku gir uttrykk for hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. Sett kalv pr. kalvku 1,45 1,4 1,35 1,3 1,25 1, 1,15 Sett kalv pr. kalvku ( tvillingraten ) gir uttrykk for hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden. 2 et produkt fra NINA naturdata as

3 Kjønnssammensetning Sett ku pr. okse 2,8 2,6 2,4 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1, Kjønnssammensetningen er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive kyr. I senere tid er det også kommet indikasjoner på at få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. Få og unge okser klarer ikke å bedekke alle kyr til riktig tid med påfølgende utsatt kalvingstidspunkt og reduserte kalvevekter, og i verste fall redusert andel kyr som bedekkes. Sett ku pr. okse gir uttrykk for utvikling i kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Avskyting 9 8 Antall felte elg Felt elg i perioden Felte elger fordelt på kjønn og alder i prosent Felt elg fordelt på kjønn og alder i perioden Eldre ku Eldre okse Ku 1,5 år Okse 1,5 år Kukalv Oksekalv Ved å kombinere opplysningene fra fellingsstatistikken i antall og sammensetning og irregulær avgang med Sett elgindekser vil man ha et godt grunnlag for å vurdere samt fastsette kommende års fellingskvote. I de områder hvor det utarbeides prognoser for elgbestandens utvikling vil det også være viktig å ha denne som bakgrunn for vurderingene. et produkt fra NINA naturdata as 3

4 Jakttrykk Irregulær avgang Prosentvis felt av sett elg Okse felt av sette okser Kalv felt av sette kalver Ku felt av sette kyr Registrert irregulær avgang i antall Felt av sett elg forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr Irregulær avgang viser antallet elg som er registrert død som følge av andre årsaker enn jakt, for eksempel drept i trafikken Jaktår Veide slaktevekter I en elgbestand er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, bestandstetthet og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk kondisjon og er ansett å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet). Vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektsmaterialet det enkelte år. Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo Ku 1,5 år Okse 1,5 år Oksekalv Kukalv Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i elgbestanden. Enkelte områder har naturlig lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye slaktevekter. Dette varierer med områdets habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år. 4 et produkt fra NINA naturdata as

5 Datagrunnlag Antall sett-elg skjema Antall jegerdagsverk Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av Sett elg-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagverk hvert år. Stor variasjon fra år til år i oppslutning kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag Noen begrensninger i tolkning av Sett elg n Alle indekser basert på Sett elg og gjennomsnittlig slaktevekt bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Et lite datamateriale vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn et stort datamateriale. Svenske studier antyder for eksempel at mer enn 8 timer med jakt (ca. jegerdagsverk) må til for å ha rimelig presisjon i verdier utledet fra Sett elg. n Sett elg pr. jegerdagsverk øker ikke nødvendigvis proporsjonalt med bestandstetthet, eks. en dobling av bestanden medfører ikke nødvendigvis en dobling av indeksen. n Samme verdi for Sett elg pr. jegerdagsverk kan i to ulike områder, eks. to fylker, tilsvare ulik tetthet, som følge variasjon i jaktmetoder og habitat mellom områder. Sammenligning av verdier fra år til år bør derfor være utregnet for samme geografiske område. n Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett ku pr. okse avspeiler de reelle ratene i bestanden ettersom atferdsforskjeller (og jakt) kan påvirke observasjonssannsynligheten av de to kjønnsgruppene. Tilgjengelige data så langt antyder at denne effekten i verste fall er liten, men lite er gjort for å avdekke slike forhold. n Som følge av at det jaktes mens det observeres vil varierende jaktpraksis kunne føre til feilvariasjon mellom år og områder i presisjonen til ku pr. okse og kalv pr. ku, dersom det henholdsvis er stor variasjon i andelen skutte kyr i forhold til okser og stor variasjon i andelen ku i forhold til kalv i avskytingen fra år til år. n Rekrutteringsratene fra Sett elg-materialet kan være følsomme for endringer i bestandens aldersstruktur ettersom eldre kyr er mer produktive enn yngre kyr. Av den grunn kan en endring i rekrutteringsrate skyldes både endringer i fekunditet (produktivitet), gjennomsnittsalder eller begge deler. n Rekrutteringsratene fra Sett elg-materialet avspeiler variasjonen i fødselsrate i kombinasjon med sommerdødelighetsraten av kalv. Den relative betydningen av disse variablene kan imidlertid ikke utledes fra Sett elg-indeksene. n Varierende praksis for veietidspunkt samt regionale forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene for slaktevekt. Registrering av slaktevekter i databaser må kun gjøres dersom dyra er veid. Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok! et produkt fra NINA naturdata as 5

6 Nytt fra forskning og forvaltning n Christer Moe Rolandsen m. fl. 6. Elgundersøkelsene i Nord- Trøndelag og Bindal 5-9. Statusrapport - Informasjon om prosjektet og foreløpige analyser av jaktmaterialet for perioden 3-5. NINA rapport 198 : 29 sider. n Erling J. Solberg m.fl. 6. Elgen i Norge sett med jeger-øyne. En analyse av jaktmaterialet fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden NINA Rapport 125 : 197 sider. n Paul Harald Pedersen 4. Sett elg - en viktig del av elgforvaltningen i Nord-Trøndelag: Gode rutiner og samhandling er alfa og omega. Hjorteviltet, Fagtidsskrift om elg, hjort og rådyr 4. n Målrettet elgforvaltning - bedre ressursutnytting. 3. Landbruksforlaget n Erling J. Solberg m.fl. 3. Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding. Store rovdyrs innvirkning på hjorteviltet i Norge: Økologiske prosesser og konsekvenser for jaktuttak og jaktutøvelse. NINA fagrapport 63. n Bernt-Erik Sæther m. fl. 1. Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega. NINA fagrapport 49. Tabeller Tabellen viser tallmaterialet beregnet på bakgrunn av Sett elg. Sett elg Kalv i % Sett Sett Sett % ku % okse % ku % kalv Antall Antall pr jeger- av total- kalv kalv ku m/kalv av felt av felt av felt av Sett elg- jeger- dagsverk bestanden pr ku pr kalvku pr okse alle kyr sett sett sett skjema dagsverk 1987,29 22,7,54 1,3 1,11 4,66 21,95,99 18, ,24 15,28,25 1,18 2,59 21,21 23,53 8,33 18, ,38 33,72,78 1,35 1,85 56,76 11,67 2,7, ,52 31,13,76 1,34 1,49 55,77 16,19, 11, ,41 21,85,53 1,25 1,13 41,6 16,22, 13, ,7 22,91,57 1,27 1, 44,7 8,37 2,12 8, ,51 27,87,64 1,23 1,55 51,34 14,88 1,6, ,6 28,37,61 1,36 1,85 44,66 14,8 1,91 11, ,57 32,85,8 1,37 1,59 57,8 17,61 1,77 12, ,58 29,99,68 1,31 1,7 51,82 13,48 3,3 15, ,54 29,21,65 1,32 1,74 49,17,29 4,58 21, ,43 27,7,53 1,24 2,41 41,81 23,39 2,1 22, ,46 29,23,57 1,32 2,66 42,86 22,31 3,42 14, ,41 28,46,54 1,28 2,79 39,9 16,9 8,59 17, ,38 37,,89 1,36 1,99 64,52 16,67 7,74 16, ,39 31,,66 1,3 2,14 49,47 25, 4,26 12, ,51 26,36,53 1,26 2,3 42,4 12,15 6,45 16, ,36 28,23,66 1,26 1,47 5,94 17,59 8,81 19, ,35 25,31,62 1,25 1,21 48,85 16,67 5,34, ,69 28,15,67 1,43 1,38 46,43 12,9 5,95 14, ,5 27,33,65 1,38 1,36 44,44 15,79 4,83 19, ,43 22,53,48 1,29 1,57 35,62 14,52 5,82 19, et produkt fra NINA naturdata as

7 Tabellen viser felte dyr i antall fordelt på kjønn og alder samt tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent Okse- Ku- Okse Ku Eldre Eldre Felt Tildelt kalv kalv 1 1/2 år 1 1/2 år okse ku totalt totalt Fellings% Ved overføringen av Sørlandet og Virak til Ballangen i 3 ble godkjent areal i kommunen redusert med 51 da. Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter (x) fordelt på kjønn og alder, hvor mange vekter som ligger til grunn for gjennomsnittet (n), samt summen av alle slaktevekter i kilo. Sum Oksekalv Kukalv Okse 1 1/2 år Ku 1 1/2 år Eldre okse Eldre ku slaktevekt n x n x n x n x n x n x n i kilo totalt et produkt fra NINA naturdata as 7

8 Det må ikke kopieres eller mangfoldiggjøres fra denne brosjyren uten tillatelse fra NINA naturdata as. Copyright: NINA naturdata as Informasjon om Elgforvaltningen i Narvik kommune Organisering: Elgforvaltningen i kommunen er delegert til Viltfaglig utvalg som har 5 medlemmer og velges for kommunestyre perioden. For perioden 8-11 er Jan Røssås leder. Leder for Viltfaglig utvalg har delegert myndighet i hastesaker. Administrativ kontaktperson Skogbrukssjef Terje J. Smedseng. Elgvald: Det er 4 elgvald i kommunen som alle har bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne(grunneierne). Det minste valdet er 824 da og det største er 1335 da. Valdene er organisert i 18 jaktfelt. Jakt områdene Sørlandet og Virak er del av et elgvald, med bestandsplan, som administreres av Ballangen kommune fra 3. Elgbestanden i Narvik: Godkjent minste areal er på 6 da. For 8 ble det felt 1 elg pr 625 da. Det er en betydelig irregulær avgang, som i hovedsak, kommer av påkjørsler på veiene og Ofotbanen. Ettersøk av skadet elg: Hovedansvarlig Jan Røssås telefon Se også under Viltforvaltning på kommunes hjemmeside. Produkter og tjenester fra NINA naturdata as: NINA naturdata as leverer Grunnpakke Sett elg, Tilleggspakke Sett elg, Grunnpakke Sett hjort og Tilleggspakke Sett hjort. Denne brosjyren er utarbeidet av NINA naturdata as og er en del av Grunnpakke Sett elg. NINA naturdata as påtar seg i tillegg oppdrag knyttet til innlegging og kvalitetssikring av Sett elg og Sett hjort og kan også arrangere kurs og bidra med foredrag. Ta kontakt med NINA naturdata as for mer informasjon. Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå og kommunen. Design og layout: Ingrid Brandslet NINA Foto: Henrik Brøseth, Arne Follestad, Jon Østeng Hov, Per Jordhøy, Paul Harald Pedersen, Odd Terje Sandlund, Erling Solberg, Lars Lillleby Macedo, Paul Chr. Bergflødt og Martin Skog. Trykk: DesignTrykk AS. NINA naturdata as Postboks Limingen tlf: fax: