Tema. Hjorterapport for Otterøya Namsos kommune

Transkript

1 Hjorterapport for Otterøya Namsos kommune - Data fra. Bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata as. Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Datagrunnlaget Viktige datoer Foto: Håkon Haukø Skorstad

2 Informasjon fra kommunen I Namsos er det Otterøy som har hjortebestand av betydning, med et tellende areal for tildeling på ca da. Totalareal for øya er på ca da. De siste tre årene er det felt henholdsvis 239, 277 og 31 dyr. All hjort som felles i Namsos kommune er felt på Otterøy. De fleste grunneiere på Otterøy er med i Otterøy storvald og hele øya har felles tildeling av hjort. Den kommunale viltforvaltningen legger opp til en aktiv forvaltning av hjortestammen i samarbeid med Otterøy storvald, med bakgrunn i flerårige bestandsplan. Målsetningene / utfordringene de kommende år vil være å forvalte hjortestammen på en slik måte at man oppnår en bedre kjønns- og alderssammensetning i hjortestammen. Det er ønskelig med en større andel hanndyr i bestanden, spesielt eldre hanndyr. Samt å stabilisere stammen på et ønsket nivå. Kommunens målsetting De kommunale målsetninger bygger på og ligger innenfor rammen for de nasjonale målsetninger. Hjortebestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjortebestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Den kommunale målsettingen er nå å ha en hjortebestand som på sikt tåler ca. 23 dyr i årlig uttak. Hjortebestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Redusere faren for kollisjon mellom bil og hjort ved å rydde siktsoner inn mot veg. Opprettholde gode leveområder for hjorten både med tanke på næringstilgang og skjul. Opprettholde en sunn og livskraftig hjortebestand både på kort og lang sikt. Hjortebestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere/rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. Målsetningene/utfordringene de kommende år vil være å forvalte hjortestammen på en slik måte at man oppnår en bedre kjønns og alders sammensetning i hjortestammen. Det er ønskelig med en større andel hanndyr i bestanden, spesielt eldre hanndyr. Samt å stabilisere stammen på et ønsket nivå. I perioden har Otterøy storvaldet hatt et pågående prosjekt for å oppnå disse målsetninger. Jakttid for hjort i Namsos kommune. Ny jakttidsforskrift fra 1. april tilsier en sammenhengende jakttid på hjort fra 1.sept. til 23. des. såfremt det ikke blir innført lokal jakttidsforskrift eller at Otterøy storvald kommer med regulering av jakttiden innenfor forskriftens jakttidsramme. For kommunene Namdalseid, Namsos, Overhalla og Fosnes forvaltes viltloven med tilhørende forskrifter av: Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk. Hovedkontor 7863 Overhalla Avd. kontor. 775 Namdalseid Bestandsstørrelse Sett hjortpr. jegerdag 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Sett hjort pr. jegerdag Sett hjort pr. jegerdag er gjennomsnittlig antall hjort sett pr. jeger pr. dag. Felt hjort pr. jegerdag,18,16,14,12,1,8,6,4,2, Felt hjort pr. jegerdag Sett hjort pr. jegerdag brukes som et mål på bestandstettheten, og viser om bestanden øker eller minker. Et høyere antall observasjoner pr. jegerdag antyder en høyrere bestandstetthet, mens et lavere antall observasjoner antyder en lavere bestandstetthet. Indeksen viser utviklingen i bestandsstørrelse over tid, men sier ikke noe om det faktiske antallet hjort i bestanden. I ble instruks for registrering av sett hjort endret, og dobbeltobservasjoner skal ikke kanselleres. Antallet observerte hjort kan derfor forventes å øke fra og med, noe som gjør at gamle og nye indeksverdier ikke vil være direkte sammenlignbare. Felt hjort pr. jegerdag er et alternativt mål på bestandsutviklingen, som ikke påvirkes av instruksendringen. Det anbefales å bruke denne indeksen som et mål på bestandsstørrelsen i en overgangsperiode. Vi bruker derfor felt hjort pr. jegerdag for å vise utviklingen i bestandssørrelse.

3 Det er i gjennomført vårtellinger på Otterøya i mange år. Det er de samme rodene som blir benyttet hvert år og selve tellingen blir omtrent gjort på samme tidspunkt hvert år. Det blir gjort to tellinger hver vår og i de siste ti årene er det gjennomført mellom 25.april og 15.mai. Tallene etter tellingene benyttes som en bestandsindeks i tillegg til sett hjort data under jakta Vårtelling kveld Vårtelling morgen Sett hjort pr. jegerdag 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Avskyting Felt hjort pr. jegerdag og antall felte hjort sier noe om endringer i bestandsstørrelsen. 35 Felt hjort Sett hjort pr. jegerdag 3, Jaktuttaket gir ofte et forsinket bilde av bestandstettheten fordi det er jakta som driver bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket ofte vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke. Målsettinger om utflating eller reduksjon av bestanden krever spesiell oppmerksomhet. Data fra sett elg-skjema vil være et nyttig verktøy for forvaltningen ,5 2, 1,5 1,,5, Felte hjort fordelt på kjønn og alder -. Dyrene som felles bestemmer sammensetningen av den gjenværende bestanden. Dette vil igjen være grunnlaget for den fremtidige bestanden. 1 % 9 % 8 % Tildelte og felte dyr. Dersom fellingsprosenten øker når kvoten øker kan det tyde på at bestanden fortsatt vokser. I Namsos var det første del av perioden en synkende tildeling og avskytning av hjort, med den laveste avskytning og tildeling i. Etter den tid har tildeling og avskytning økt til samme nivå som tidligst i perioden. I ble det tildelt 374 hjort i Namsos og felt 31. Alle hjort i Namsos blir felt på Otterøya. 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % % Eldre kolle % Eldre bukk % Kolle 1 ½ år % Bukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Observerte hjort ved vårtelling Sett hjort pr.jegerdag Antall felte hjort Sett hjort pr. jegerdag

4 Tildelte og felte dyr. Dersom fellingsprosenten øker når kvoten øker kan det tyde på at bestanden fortsatt vokser. I Namsos var det første del av perioden en synkende tildeling og avskytning av hjort, med den laveste avskytning og tildeling i. Etter den tid har tildeling og avskytning økt til samme nivå som tidligst i perioden. I ble det tildelt 374 hjort i Namsos og felt 31. Alle hjort i Namsos blir felt på Otterøya. Kjønnsammensetning Tabell over tildelte og felte dyr og fellingsprosent. År Tildelt Felt Fellings% , Sett kolle pr. bukk viser kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1, Felt hjort av sett hjortviser hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. Er det liten prosent felte av sette dyr viser det at jegerne ofte lar disse dyrene passere for hvert individ de feller. Motsatt viser en høy prosent felte av sette dyr at flere av disse dyrene felles. Dette viser ofte avskytingsmønsteret. For er indeksen påvirket av endring i instruks for føring av sett hjort data. Sett kolle pr. bukk Kjønnssammensetningen er viktig for bestandens produktivitet. Lav bukkealder og bukkeandel i en bestand kan gi utsatt brunsttidspunkt på høsten og føre til utsatt kalvingstidspunkt, noe som kan gi reduserte kalvevekter. Få eldre bukker kan i verste fall ikke klare å bedekke alle kjønnsmodne koller. Sett kolle pr. bukk bør sammenlignes med indeksen prosent bukk felt av sett bukk. Bedres sett kolle pr. bukk samtidig som felt av sett bukk går ned, tyder det på at jegerne faktisk sparer på bukkene. Er ikke dette tilfellet, kan det være at bestanden er i vekst. En tommelfingerregel er at et kolle/bukkforhold på 1,5-2 er et sunt Jakttrykk Prosent felt av sett hjort Bukkerfelt av sett Kolle felt av sett Kalv felt av sett

5 Produktivitet Indeksene sett kalv pr. kolle og sett prosent kalv av totalbestanden viser produktiviteten i bestanden. Sett kalv pr. kolle viser produktiviteten i hjortebestanden. Høy sett kalv pr. kolle rate viser en bestand i god kondisjon. Sett kalv pr. kolle er sårbart i forhold til endringer i avskytingsmønsteret (når uttaket skjer) og hvilke dyr man velger å skyte. En høy kalveavskyting i forhold til kolleavskyting kan medføre at antallet kalv pr. kolle som observeres i løpet av jakta reduseres, uten at dette avspeiler en reduksjon i kalveproduksjonen.,7,68,66,64,62,6,58,56,54,52,5 Sett kalv pr. kolle Prosent kalv av totalbestanden viser utviklingen i andelen kalv av observerte dyr i totalbestanden. Beitegrunnlaget og andelen voksne koller er de to viktigste faktorene når det gjelder kalveproduksjonen i enhjortebestand. Beitegrunnlaget kan bare holdes i hevd ved at hjortebestanden holdes under bærekraftig nivå. Selv om beitegrunnlaget er bra, må det etterstrebes en høy gjennomsnittsalder og gjennomsnittsstørrelse påkollene i bestanden for å oppnå god kalveproduksjon. Dette sikres ved å skyte unge og små dyr Prosent kalv av totalbestanden Slaktevekter Utviklingen i slaktevekter viser endringer i bestandskondisjonen. 6 I en hjortebestand er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, bestandstetthet og jakt. Vektutvikling benyttes som et mål på kondisjon og er en god indeks på overlevelsessannsynlighet og produktivitet. Vektvariasjonene hos kalv og halvannetåringer gir et godt bilde på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutviklingen hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektmaterialet det enkelte år. Varierende praksis for veietidspunkt og målemetode kan påvirke verdiene for slaktevektene. For et best mulig sammenligningsgrunnlag er det viktig at samme praksis blir utført likt fra år til år ved veiing. Gjennomsnittlig slaktevekt Bukk 1 1/2 år Kolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv

6 Fallvilt Fallvilt er betegnelsen på skadde eller drepte dyr som følge av andre årsaker enn ordinær jakt Antall fallvilt av hjort Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil 4 2 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Tall fra SSB følger jaktår ( ) Antall påkjørsler fra motorkjøretøy Drept Ikke drept har lagt til rette for kartfestet registrering av fallvilt. Kommunen er ansvarlig for å legge inn data, men ettersøkspersonell kan gis tilgang til å registrere hendelser fortløpende. Det er også mulig å registrere fallvilt via Fallviltappen. Kommunene skal rapportere dyr som er bekreftet døde videre til SSB ved jaktårets slutt (31. mars). Nøyaktig kartfestet registrering av fallvilt bidrar til økt kunnskap som kan brukes til å avgjøre hvor forebyggende tiltak bør settes inn på vei og jernbane. Videre gir nøyaktig registrering av tidspunkt kunnskap om når ulykkesrisikoen er størst. I er det også mulighet til å registrere hendelser hvor dyret friskmeldes eller ikke blir funnet. Slike registreringer er interessante med tanke på hvor påkjørsler skjer og tiltak som kan gjøres. Disse hendelsene kommer ikke med i den offisielle statistikken som publiseres av SSB. har innsynsløsning som viser fallvilthendelser i kart. Her kan man velge ulike kombinasjoner av data, blant annet kan man gjøre utvalg fra en eller flere kommuner, arter, årsaker og utfall. Det er også mulig å få ut ulike rapporter basert på utvalgskriteriene. Se mer på under fanen fallvilt. Foto: Bodil Haukø

7 Datagrunnlaget Datagrunnlaget viser antall osberverte hjort og antall jegerdager hvert år. Sett hjort Antall jegerdager Sett hjort- registreringen samler informasjon om antall dyreobservasjoner (antall sette hjort) og jegerens jaktinnsats (antall jegerdager). Denne informasjonen gir indekser som viser bestandsutviklingen. Metodikken gir ikke et estimat av antall hjort i bestanden. Indekser basert på sett hjort bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter (>1 jegerdager/ 5 observasjoner). Grafer og tabeller i denne rapporten er basert på tallmateriale fra Hjorteviltregistrert og SSB. Antall sett hjort Antall jegerdager Noen begrensninger i tolkningen av sett hjort er: Data tolket på mindre områder er mer sårbare for tilfeldigheter og gir mindre presisjon i tolkningen (for eksempel jaktfelt versus fylke). Endringer i jaktform, endret jakttid, omorganisering av jaktfelt og vald og varierende jaktpraksis vil påvirke datagrunnlaget. Fra og med ble instruks for registrering av sett hjort endret, og dobbeltobservasjoner skal ikke kanselleres. Dette vil påvirke sett hjort pr. jegerdag og prosent felt av sett. Andre faktorer som kan gi utslag på dataene er værforhold som tidlig snøfall og eventuelt tidlig utløsning av trekk, effekt av ut- og innvandring, samt dødelighet utenom jakt. Ved bruk av datagrunnlaget i forvaltningen er det viktig at de som tolker materialet har god lokalkunnskap og kjenner historikken. Man bør også gjøre seg kjent med svake og sterke sider i datagrunnlaget og måten data samles inn på, slik at man kan ta høyde for dette under tolkningen. ( er en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt og opplysninger om fallvilt av utvalgte arter. er et forvaltningsverktøy for kommuner og rettighetshavere. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt av 8.1. skal kommunene bruke til lagring og rapportering av data. Informasjonen i er tilgjengelig for alle. Jegernes registrering og rapportering av sett hjort-skjema er viktig for å beskrive tilstanden og utviklingen i en hjortebestand og konsekvensene av ulike avskytingsstrategier. Gode data gir grunnlag for en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Etter endt jakt kan også effekten av forvaltningsrutiner evalueres. Det er derfor viktig at alle aktører som årlig deltar i innhentingen av sett hjort data gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Beslutningene som tas skal være i tråd med kommunale målsettinger samtidig som de tar hensyn til regionale og nasjonale målsettinger i elgforvaltningen. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder, trekkveier for elg og prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. I tillegg kan andre relevante data være tilgjengelig.

8 Viktige datoer Paragraf Forvaltning av elg, hjort og rådyr Frist Hvem 6 Fremme forsalg om nytt minsteareal 15. januar Parter med interesse 6 Fastsettelse av forskrift om minsteareal 15. mars Kommunen Veileder 33 Rapportering av fallvilt til SSB via 31. mars Kommunen 11 Trekke eiendom ut av godkjent eller omsøkt 1. april Jaktrettshaver vald 16 Trekke tilbake valdgodkjenning* 1. april Kommunen 14 Trekke et vald ut av godkjent 1. april Valdansvarlig bestandsplanområde 16 Trekke tilbake godkjenning av bestandsplan 1. april Kommunen 1 Søke om godkjenning av vald 1. mai Valdansvarlig 11 Melde endringer i valdet til kommunen 1. mai Valdansvarlig 13 Søke om godkjenning av bestandsplanområde 1. mai Bestandsplansområdets representant 14 Melde endringer i bestandsplanområde til 1. mai Bestandsplansområdets kommunen 15 Søke om godkjenning eller endring av bestandsplan representant 1. mai Bestandsplansområdets representant 11 Behandle søknad om vald 15. juni Kommunen 14 Behandle søknad om bestandsplanområde 15. juni Kommunen wwvw.naturdata.no firmapost@naturdata.no Stadionveien Limingen Telefon Facebook: naturdataas 16 Behandle søknad om bestandsplan for elg 15. juni Kommunen eller hjort 18 og 2 Utsending av fellingstillatelse på elg, hjort og rådyr 15. juni Kommunen 32 Rapportere fellingsresultat til kommunen 14 dager etter Valdansvarlig endt jakt Veileder 32 Rapportere sett elg og sett hjort til kommunen 14 dager etter Jaktleder/ valdansvarlig endt jakt 32 Rapportere fellingsresultat til SSB via Hjorteviltregistrert 3 dager etter endt jakt Kommunen Veileder 32 Registrere sett elg og sett hjort i 3 dager etter Kommunen endt jakt * Kommunen kan trekke tilbake valdgodkjenning og kreve ny søknad også etter 1. april dersom det foreligger tvil som berører rettsforhold i valdet. Naturdata er en privat bedrift med kontor i Røyrvik. Firmaet har ansatte med bakgrunn innen grønn sektor. Våre viktigste produkter og tjenester Drift, utvikling og support knyttet til det nasjonale Drift, utvikling og support knyttet til den digitale innleveringstjenesten av sett elg og sett hjort skjema, Kurs i bruk av Bearbeiding og tilrettelegging av data for ulike aktører Innlegging og kvalitetssikring av sett elg-/sett hjort-data i Foredrag om og relaterte tema Hjorteviltplaner på kommunalt, regionalt eller fylkesplan Brosjyrer med Elgrapport og Hjorterapport Arrangerer årlig Naturdatas viltkonferanse på Værnes Linker Sett og skutt Naturdata as Hjorteviltportalen Statistisk sentralbyrå Miljødirektoratet Norsk institutt for naturforskning Lovdata