sett HJORT Otterøya i Namsos kommune

Transkript

1 sett HJORT Otterøya i Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel i hjorteforvaltningen. Elgforvaltningen har med suksess benyttet Sett elg siden begynnelsen på 1980-tallet, og metoden anses i dag som en bærebjelke innen elgforvaltningen. Dette er også bakgrunnen for at det er ønskelig å benytte en lignende metode i hjorteforvaltningen. Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett hjort danner grunnlag for å beskrive hjortebestanden med hensyn til bestandsstørrelse, kjønnssammensetning og produktivitet, og danner dermed et viktig grunnlag for å vurdere konsekvensen av ulike avskytningsstrategier. I denne rapporten presenteres Sett hjort-data sammen med offisiell jaktstatistikk, fallvilt avgang og slaktevekter. En bærekraftig hjorteforvaltning er avhengig av gode grunnlagsdata for å gi en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Beslutningen skal være i tråd med kommunale målsetninger om forvaltning av hjort. Det forutsettes samtidig at denne målsetningen har tatt hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i hjorteforvaltningen. Det er derfor av stor betydning at alle aktører som årlig deltar i produksjonen av Sett hjort gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for hjort, skadeproblematikk knyttet til beite på innmark/utmark, kunnskap fra forsk ning samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. Foto: Fjellanger Widerøe Sett hjort-metoden Denne metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv og gir jegere, grunneiere og offentlig forvaltning et styringsverktøy i arbeidet med forvaltningen av hjortebestanden. Foto: Johan Trygve Solheim, Norsk Hjortesenter

2 Bestandsstørrelsen Vårtelling morgen Vårtelling kveld ,00 2,75 2,50 2,25 2,00 1,75 1,50 Antall jegerdagsverk Sett hjort pr. jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet hjort. Med erfaring fra elgforvaltningen vet vi at Sette dyr pr. jegerdagsverk gir et rimelig presist mål på endring i bestandstetthet. * Vårtelling er utført én gang pr. år, men i 2001 ble det gjennomført to tellinger. Resultatet for 2001 er derfor et gjennomsnitt av de to tellingene. Ingen telling i Produktivitet Andel kyr med kalv (%) Sett kalv pr. kolle 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 0,54 0,52 0, ,48 Kalv i prosent av totalbestanden gir uttrykk for utviklingen i andelen kalv av observerte dyr i totalbestanden. Sett kalv pr. kolle gir uttrykk for hvordan produksjonen i hjortebestanden utvikler seg. Foto: Geir Flakken 2

3 Sett kolle pr. bukk 3,75 3,50 3,25 3,00 2,75 2,50 2,25 Sett kolle pr. bukk gir uttrykk for utvikling i kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Kjønnssammensetning er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive koller. Fra elgforskningen har det i den senere tid kommet indikasjoner på at få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet pr. ku og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. Tilsvarende kjenner man til at lav bukkealder kan medføre forsinket brunsttidspunkt hos hjort i Nord- Amerika, samt en tendens til redusert fruktbarhet pr. kolle. Effekten av skjev kjønnsrate og lav bukkealder er ikke i samme utstrekning undersøkt i Norge, men en tilsvarende effekt som i Nord-Amerika kan ikke utelukkes. Kjønnssammensetning Antall felte hjort Foto: Tor Aursand Avskyting 0 Felt hjort i perioden Felte hjort fordelt på kjønn og alder i prosent Eldre kolle Eldre bukk Kolle 1½ år Bukk 1½ år Hunnkalv Hannkalv Ved å kombinere opplysningene fra fellingsstatistikken i antall og sammensetning og fallvilt med parametre fra Sett hjort, og eventuelle vårtellinger, vil man ha et godt grunnlag for å vurdere samt fastsette kommende års fellingskvote. I de områder hvor det utarbeides prognoser for hjortebestandens utvikling vil det også være viktig å ha denne som bakgrunn for vurderingene. 3 Foto: Geir Flakken Felt hjort fordelt på kjønn og alder i perioden tevilt.no

4 Jakttrykk Prosentvis felt av sett elg Bukk felt av sette bukker Kalv felt av sette kalver Kolle felt av sette koller Veide slaktevekter I en hjortebestand er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, bestandstetthet og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk kondisjon og er ansett for å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet). Vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektmaterialet det enkelte år. Felt hjort av Sett hjort forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. Fallvilt 4 Registrert fallvilt i antall Fallvilt viser antallet hjort som er registrert døde som følge av andre årsaker enn jakt, for eksempel drept i trafikken. Foto: Odd N. Lykkja Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo Bukk 1½ år Kolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Foto: Geir Flakken Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i hjortebestanden. Enkelte områder har naturlig lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye slaktevekter. Dette varierer med områdets habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år. Husk også at slaktevekten påvirkes av fellingstidspunktet.

5 Antall sett hjort-skjema Antall jegerdagsverk Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av Sett hjort-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagsverk hvert år. Stor variasjon fra år til år i oppslutningen kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag. Datagrunnlag Foto: Johan Trygve Solheim, Norsk Hjortesenter Nytt fra forskning og forvaltning Erling J. Solberg m.fl Hjortevilt srapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 477.n Erling J. Solberg m.fl Hjortevilt og trafikk i Norge. NINA Rapport Veiberg m.fl Sett og felt hjortevilt muligheter og begrensninger? Hjorteviltet 2009, fagtidsskrift om elg, hjort og rådyr. Erling J. Solberg m.fl Elgens genetiske struktur i Norge. NINA Rapport 467. Haaland & Fangel Beslutningsprosesser i elgforvaltningen. Åpne prosesser eller forbeholdt særinteresser? NINA Rapport 333. tevilt.no

6 Nytt fra forskning og forvaltning Noen begrensninger i tolkning av Sett hjort Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel i hjorteforvaltningen. Erfaring fra Sett elg i elgforvaltningen er god, og av den grunn er det ønske om å benytte en lignende metode i hjorteforvaltningen. Mer kunnskap er imidlertid nødvendig for å evaluere Sett hjort som metode for å beskrive bestandsutviklingen. Alle indekser basert på Sett hjort og gjennomsnittlige slaktevekt bør beregnes på et stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Et lite datamateriale vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn et stort datamateriale. Det er ikke enkelt å gi sikre tall på hvor stort materialet bør være, men undersøkelser av Sett elg-indekser tyder på at antallet observasjoner sannsynligvis bør være større enn 500, og antall jegerdagsverk bør være større enn Fra Sett elg vet vi at Sett dyr pr. jegerdagsverk ikke nødvendigvis øker proporsjonalt med bestandstetthet, eks. en dobling av bestanden medfører ikke nødvendigvis en dobling av indeksen. Samme verdi for Sett hjort pr. jegerdagsverk kan i to ulike områder, eks. to fylker, tilsvare ulik tetthet, som følge av variasjon i jaktmetoder, habitat og landskap (terrengforhold) mellom områder. Sammenligning av verdier fra år til år bør derfor være utregnet for samme geografiske område. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett kolle pr. bukk avspeiler de reelle ratene i bestanden ettersom atferdsforskjeller og/eller jakt kan påvirke observasjonssannsynligheten av de to kjønnsgruppene. Tilgjengelige data fra undersøkelser på elg antyder så langt at denne effekten er liten, men lite er gjort for å beregne denne effekten. Som følge av at det jaktes mens det observeres vil varierende jaktpraksis kunne føre til feilvariasjon mellom år og områder i kolle pr. bukk og kalv pr. kolle. Dette dersom det henholdsvis er stor variasjon i andelen skutte bukk i forhold til koller og stor variasjon i andelen kolle i forhold til kalv i avskytingen fra år til år. Rekrutteringsratene fra Sett hjort-materialet avspeiler variasjonen i fødselsrate i kombinasjon med sommerdødelighetsraten av kalv. Den relative betydningen av disse variablene kan ikke utledes fra Sett hjort-indeksene. Varierende praksis for veietidspunkt og lang jakttid kan påvirke verdiene for slaktevekt. Registrering av slaktevekter i databaser må kun gjøres dersom dyra er veid. Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok! Tabeller Tabellen viser tallmaterialet beregnet på bakgrunn av Sett hjort. sett hjort Vår- Vår- Kalv i % Sett Sett % bukk % kolle % kalv Antall Antall pr jeger- telling telling av total- kalv kolle felt av felt av felt av Sett hjort- jeger- dagsverk kveld morgen bestanden pr kolle pr bukk sett sett sett skjema dagsverk , ,3 0,56 2,41 8,93 4,52 2, , ,6 0,55 2,77 10,24 3,5 2, , ,6 0,49 2,76 9,58 2,85 3, , ,9 0,63 2,88 9 3,01 2, , ,9 0,63 3,41 11,43 2,5 2, , ,0 0,56 2,74 11,26 3,19 3, , ,5 0,59 3,51 15,28 2,65 3, , ,2 0,56 3,28 12,6 3,88 4, , ,4 0,60 3,27 13,72 4,33 3, , ,9 0,63 2,91 14,41 4,39 3, , ,8 0,60 2,91 16,73 5,26 5, , ,5 0,57 2,68 15,04 4,6 5, , ,7 0,61 3,24 18,12 5 5, , ,3 0,61 3,68 15,42 3,66 4, , ,0 0,60 3,67 17,28 3,51 4,

7 Tabellen viser felte dyr i antall fordelt på kjønn og alder samt tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent (kilde: Statistisk Sentralbyrå). Hann- Hunn- Bukk Kolle Eldre Eldre Felt Tildelt kalv kalv 1 1/2 år 1 1/2 år bukk kolle totalt totalt Fellings% Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter (x) fordelt på kjønn og alder, hvor mange vekter som ligger til grunn for gjennomsnittet (n), samt summen av alle slaktevekter i kilo. sum Hannkalv Hunnkalv Bukk 1 1/2 år Kolle 1 1/2 år Eldre bukk Eldre kolle slaktevekt n x n x n x n x n x n x n i kilo totalt tevilt.no

8 Foto: Arnstein Saursaunet Foto: Tor Aursand Hjortejakt og forvaltning i Namsos kommune: I Namsos er det kun Otterøya som har fast hjortebestand og tellende areal for hjort på Otterøya er dekar. Totalt er Otterøya ca dekar. Bestanden virker nå stabil og det ble felt 282 dyr i 2009 mot 279 dyr i De fleste grunneierne på Otterøya er med i Otterøy storvald, ca. 90 % av arealet. I tillegg til storvaldet er det 2 vald som får egen tildeling. Kommunen legger opp til en aktiv forvaltning av hjortestammen i samarbeid med Otterøy storvald, med bakgrunn i flerårig bestands plan. Bestandsplan for har en årlig kvote på 330 dyr pr. år. Utfordringen i de nærmeste årene blir å stabilisere hjortebestanden. Kommunens målsetting De kommunale målsetninger bygger på og ligger innenfor rammen for de nasjonale målsetninger. Hjortebestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjortebestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Den kommunale målsettingen er nå å ha en hjortebestand som på sikt tåler ca. 275 dyr i årlig uttak. Hjortebestanden skal ha en biologisk for svarlig kjønns- og aldersstruktur og opp rettholde sin naturlige genetiske variasjon. Redusere faren for kollisjon mellom bil og hjort ved å rydde siktsoner inn mot veg. Opprettholde gode leveområder for hjorten både med tanke på næringstilgang og skjul. Opprettholde en sunn og livskraftig hjortebestand både på kort og lang sikt. Hjortebestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. For kommunene Namdalseid, Namsos, Overhalla og Fosnes forvaltes miljø og landbruk i felles enhet: Miljø og Landbruksforvaltningen i Midtre Namdal: Hovedkontor: 7863 OVERHALLA - Tlf: Avdelingskontor: 7750 Namdalseid - Tlf: E-post: geir.modell@overhalla.kommune.no tor.aursand@overhalla.kommune.no aksel.hakonsen@overhalla.kommune.no Produkter og tjenester fra NINA naturdata as: NINA naturdata as leverer Grunnpakke Sett elg og Grunnpakke Sett hjort. Vi tilbyr kurs i innlegging av data og kurs i tolkning av data. NINA naturdata tilbyr foredrag om Hjorteviltregisteret. Vi påtar oss innlegging og kvalitetssikring av Sett elgog Sett hjort-data i Hjorteviltregisteret som en konsulenttjeneste. Andre produkter og prosjekter: Natur2000 (database for kartlegging av biologisk mangfold). Kommunale hjorteviltplaner. Interregprosjekt knyttet til framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr. Elgprosjektet for Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå og kommunen. Design, layout og trykk: DesignTrykk AS NINA naturdata as Postboks Limingen tlf fax