SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift kunngjøres i Norsk lovtidend. Bakgrunn: I møte fremmet Utmarksnemda forslag om å endre minstearealet for elg til 3000 dekar. I sak 9/15 vedtok Utnarksnemda å utsette saken om endring av minsteareal vedtok Utmarksnemda å gå inn for å endre minsteareal for elg til 3000 dekar, og sendte saken på høring. Det er mottatt en høringsuttalelse fra Nordland fylkeskommune, høringsuttalelsen angående vurdering i henhold til naturmangfoldloven er tatt hensyn til. Saksutredning: Kommunen har myndighet til å åpne opp for jakt på elg og rådyr innenfor kommunens grenser, jamfør forskrift 08. januar 2016 om forvaltning av hjortevilt. Det ble åpnet for elgjakt i Dønna kommune i 2004 (jamf. forskrift vedtatt i kommunestyresak 35/04), med et minsteareal på 4000 dekar for hele kommunen. I 2009 ble minstearealet for Lauvøya, Lille Lauvøya, Æsøya, Ormsøya, Vandve og Tranøya endret til 3000 dekar, mens det for resten av Dønna fortsatt var 4000 dekar (FOR ). Elgstammen har vært under oppbygging, og i 2011 vedtok Utmarksnemda i sak 1/11 en bestands- og avskytingsplan for perioden Målene i planen var en vinterstamme på 60 dyr, derav en stamme produksjonsdyr på 10 okser og 20 kyr i Etter endringen i forskrift for forvaltning av hjortevilt som kom i januar, er kommunens frist til å fastsette forskriftsendring for minsteareal 15. mars. Miljødirektoratet har innvilget Dønna kommune søknad om utsatt frist til 15. april for å fastsette forskriftsendring for minsteareal. Vurdering: Elgbestanden

2 Det er vanskelig å fastslå elgbestandens størrelse nøyaktig. Både i 2014 og i 2015 var det planlagt gjennomføring av helikoptertelling av elg og rådyr, men på grunn av manglende sporsnø kunne ikke telling gjennomføres. Registrering av sett elg er et av de viktigste grunnlagsdata i forvaltningen av elgbestanden. Indeksene i sett-elg gir ikke konkrete tall på bestanden, men kan si noe om utviklingen over tid. For forvaltninga er det derfor viktig at sett elg blir rett utfylt og levert inn til kommunen. Med bakgrunn i at det i mange år har vært mangelfull innlevering av sett-elg skjema, samt feil utfylte skjema, er det en viss usikkerhet knyttet til indeksene. Indeksene bør derfor ses i lys av den generelle oppfatningen av bestandsutviklingen. Tabell 1. Indekser for bestandsutvikling i perioden Når man leser tabellen er det viktig å se hvor mange skjema som ligger til grunn for utregning av indeksene. År Sett elg pr. jegerdag 0,77 1,03 0,6 0,83 0,7 Sett ku pr. okse 1,76 1,19 0,88 1,09 0,95 Sett kalv pr. ku 0,95 1 0,79 0,9 0,76 Sett kalv pr. kalvku 1,53 1,35 1,53 1,54 1,4 Prosent ku m/kalv av alle kyr 62, ,72 58,33 54,55 Prosent okse felt av sette okser 6,06 9,52 18,18 14,55 18,97 Prosent ku felt av sette kyr 1, , ,91 Prosent kalv felt av sette kalver 3, ,7 11,11 2,38 Antall jegerdager Jaktfelt som har levert skjema Sett kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg. Denne indeksen kan være sårbar for endringer i avskytingsmønster og valg. En høy avskyting av kalv i forhold til kuavskyting kan føre til at antall kalv per ku som observert under jakta reduseres, selv om det ikke er reduksjon i kalveproduksjonen. I 2015 ble det bare felt en kalv Dønna kommune. Sett kalv per kalvku viser tvillingraten i elgbestanden. Gjennomsnittet 1, 5 viser at annenhver ku har hatt tvillingkalv i perioden Dersom en stor andel av observerte kyr har tvillingkalv, kan det tyde på at en stor del av kyrne er i aldersgruppen fire år eller eldre. Prosent ku med kalv av alle kyr viser hvor stor andel av kyrne i bestanden som har hatt kalv, og perioden 2011 til 2015 har over halvparten av kyrne i bestanden hatt kalv. Felt elg av sett elg sier noe om jakttrykket for de ulike kategoriene dyr. Hvis det er en liten prosent felte av sette dyr så har mange dyr passert for hver som blir skutt. Hvis fellingsprosenten øker når kvoten øker kan det tyde på at bestanden fortsatt vokser. Med bakgrunn bestands- og avskytingsplan for perioden , i elgstammens utvikling og den generelle oppfatningen om elgbestandens utvikling er det grunn til å tro at bestanden er på ønsket nivå eller i overkant. En reduksjon i minstearealet vil kunne stabilisere eller hindre at bestanden av elg vokser ytterligere.

3 Beiteforhold Det er ikke gjennomført beitetaksering, og det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet om hvordan beitetrykket i ulike deler av kommunen er. Tidsserier med slaktevekter på elg med kjent alder (kalv og halvannenåringer) kan gi indikasjoner på endringer i beitekvaliteten. Det finnes ikke gode tidsserier på slaktevekter, og vi kan dermed ikke bruke slaktevekter til å si noe om kvaliteten av beitene. Tabell 2. Registrerte slaktevekter for kjente årsklasser i perioden 2011 til 2015 År Hanndyr 1 ½ år snittvekt Hanndyr 1 ½ år antall Hunndyr 1 ½ år snittvekt Hunndyr 1 ½ år antall I 2011 vurderte utmarksnemda elgbeitet på Dønna til å være minst like gode som på Alstenøya. Det er kommet signaler på at beitetrykket i enkelte områder på Nord-Dønna har vært høyt over flere år, og at det er tydelige spor etter et høyt beitetrykk. Det finnes ingen indikasjoner per dags dato på at beitene totalt sett er overbelastet, men man bør gjøre noen grep for å hindre at elgbestanden blir for stor og beitegrunnlaget forringes slik at det på sikt går ut over vekter og kondisjon hos elgbestanden. Tellende areal, fellingstillatelser og felte elg Antall felte elg hvert år i perioden er i forhold til vedtatte bestands- og avskytingsplan for perioden for samme periode. Det som endret seg i perioden er at tellende areal økte med 26 %, fra dekar til dekar. Dette har samtidig ført til en økning av fellingstillatelser i samme periode fra 15 til 27 dyr, eller en økning på 80 %. Tabell 3. Tabell viser en oversikt over totalt tildelte elg, totalt felte elg og fellingsprosent for Dønna, inkludert Løkta, i perioden År Tellende areal Tildelt totalt Felt totalt Fellingsprosent Fellingsprosenten i perioden har vært på mellom 50 og 71%. En del av forklaringen på den lave fellingsprosenten er blant annet at Løkta får tildelt 3 dyr, men det

4 har aldri vært felt dyr der. Videre er det enkelte vald som gjentatte ikke feller elg, eller feller få elg. Tabell 4. Oversikt over totalt tildelte elg, totalt felte elg og fellingsprosent for Dønna, med unntak av Løkta, i perioden År Tellende areal Tildelt(u/Løkta) Felt totalt Fellingsprosent Eventuelle konflikter I forhold jord- og skogbruk er det meldt om få konflikter med tanke på beiteskader ol. Det er meldt om beite- og tråkkskader i forbindelse med grønnsaksproduksjon i Skaga, men omfanget er noe usikkert. Det er også kommet signaler på at enkelte føler det ubehagelig hvis elgen kommer nært boligfelt og bebyggelse, samt turløyper. Dette gjelder hovedsakelig Nord-Dønna og Bjørn. Påkjørsler I perioden 1.april 2010 til 1. april 2015 var det meldt inn 6 påkjørsler av elg på Dønna, hvorav 5 påkjørsler i 2013 og 1 påkjørsel i Påkjørslene har funnet sted i vinterhalvåret, og ingen av disse påkjørslene har hatt dødelig utfall for elgen. I tillegg var det en påkjørsel i juni 2015, som endte med dødelig utfall for elgen. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 8-12 definerer prinsipper som skal legges til grunn for offentlige beslutninger. Siden elgen kom til Dønna, har den hatt påvirkning på naturmangfoldet. I enkelte områder er det godt synlige beitespor, spesielt på favorisetre arter av beiteplanter. Hensikten med å redusere minstearealet er å redusere beitepresset slik at elgens kondisjon og produktivitet kan opprettholdes. I og med at elgbestanden er generellt stor, samt produserer et høstbart overskudd, vil ikke nedsettelse av minsteareal, etter vår vurdering, være i strid med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens 5. Elgen er en naturlig del av faunaen, og påvirker naturen og beiteplantene. At nedsettelse av minstearealet vil føre til konflikter med viktige naturverdier vurderes som minimal. En reduksjon av minstearealet vil heller ikke gi risiko for alvorlige eller irreversibel skade på naturmangfoldet, og føre var prinsippet i naturmangfoldlovens 9 er ikke relevant (naturmangfoldlovend 8). En reduksjon i minstearealet vil øke antall fellingstillatelser og dermed uttak av elg. Dette vil føre til redusert beitepress, og samlet sett å bidra til redusert belastning på økosystemet (naturmangfoldloven 10).

5 Prinsippene i naturmangfoldlovens er vurdert til ikke å være relevant for behandlingen av reduksjon av minstearealet. Kommunens målsetting for utviklingen av bestanden Hovedmål: Hjorteviltet i Dønna kommune skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, naturmangfold, ressursgrunnlag, og samfunns- og næringsinteresser. Vedlegg: Forslag til forskrift om jakt etter elg og rådyr, Dønna kommune, Nordland Uttalelse ved høring Endring av minsteareal for elg