målsettinger for forvaltning av hjortevilt

Transkript

1 22222 Herøy kommune KOmmunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt Landbrukskontoret i Dønna og Herøy

2 lnnledning Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styrke viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskn' Ben, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldende kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for ei g, hjort og rådyr på regionnivå, og har et viktig ansvar når det gjelder oppbygging av faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere. Forskriftens 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegnmnlag, bestandsutvikling, skader på natur-mangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene: - underkastæ samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. - er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i målsettingene). - evalueres nøye ved hver revidering/endring. - ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettingene utarbeides. Jaktrettshaveme har et betydelig ansvar for organisering og tilretteleggelse av jaktutøvelsen. De har også et betydelig ansvar for å sikre at tildelte fellingskvote blir tatt ut slik at ikke bestanden får vokse ukontrollert. I tillegg har Nordland fylkeskommune innlandsfisk for perioden planarbeid. vedtatt en regional plan for høstbart vilt og Denne planen legger føringer for kommunens 1

3 lnnhold 1. Lovgrunnlag og regionale føringer Viltloven Hjorteviltforskriften Naturmangfoldloven Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Herøy kommune Elg Hjort Elgbestanden Avskytning Sett ku pr. okse Slaktevckter Produktivitet Rådyrbestanden Fellingsstatistikk Påkjørsler Elg Rådyr Mål for forvaltningen av hjorteviltet Hovedmål Delmål - elg Skadefelling Kommunens anbefalinger

4 1. Lovgrunnlag og regionale føringer 1.1 Viltloven Loven med tilhørende forskrifter setter rammer for viltforvaltning i Norge. l lovens formål Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 1.2 Hjorteviltforskriften 1 forskriftens formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 3 mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta mål for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. 1.3 Naturmangfoldloven Natunnangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning, og regulerer blant annet forvaltning av arter. Med naturmangfoldloven skal vi ta vare på naturen, både gjennom vern av områder og at bruken av naturen skal skje på en bærekraftig måte. Natunnangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Lovens formål og grunndel, som omfatter forvaltningsmål, kunnskapskrav og miljøprinsipper, gjelder ved myndighetsbeslutninger etter alle lover som berører naturen. 1 lovens formål Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Natunnangfoldlovens 8-12 er prinsippcr for offentlige beslutninger. En vurdering av disse prinsippene skal framgå av beslutningen. I forhold til kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt anser vi 8 10 som relevante. Kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt er i tråd med Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk , og dermed også i tråd med deres vurderingeri henhold til natunnangfoldlovens 8-10 (h_ttps:// f/p34/iec92b3cs 3

5 leld lf5-3f99e0ee0b43/revional lan for hoesthan vilt 01 iunlandsflsk pdf, side 13). 1.4 Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Nordland fylkeskommune har vedtatt en regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk for perioden Den regionale planen legger føringer for den kommunale planen, slik at Nordland fylke når sine mål. Følgende målsettinger for bærekraftig forvaltning er definert: l. Forvaltningen av vilt og fiskeressursene skal være kunnskapsbasert og sette ressursene inn i en bærekraftig og samfunnsmessig sammenheng. 2. Alle kommuner skal ha produktive vilt og innlandsfiskebestander. 3. Avskyting i Nordland skal være slik at den enkelte kommunes elgbestanders kondisjon ikke reduseres. o Elgbestanden i Nordland skal ha et gjennomsnittlig kjønnsforhold på maksimalt 1,7 kyr per okse.. Kommunene skal i sine målsettinger ta bevisst stilling til størrelsen på sine elgbestander. ' Alle kommuner skal ved utforming og rullering av kommunale målsettinger for hjorteviltforvaltning synliggjøre og vurdere forholdet mellom beitetilgang og størrelse på elgbestanden.. Beitetaksen'ng skal inngå som et verktøy i dette arbeidet. Sett elg per jegerdag i Nordland skal gjennomsnittlig ligge på maksimalt 0,8.. Gjennomsnittlig slaktevekt på kalv skal ikke reduseres over 5-årsperioder i den enkelte kommune, elleri fylket som helhet. ' Produksjonen (sett kalv per ku og sett kalv per kalvku) skal ikke reduseres over 5- årsperioder i den enkelte kommune eller i fylket som helhet. 4. Påkjørsler av hjortevilt og tamrein på vei og bane skal reduseres. 0 Den kommunale arealplanleggingen og bestandsplaner skal brukes som verktøy for å redusere påkjørsler.. Hjorteviltregisterets fallviltmodul skal være oppdatert.. Fylkeskommunens viltfond skal brukes aktivt til tiltak som kan bidra til å redusere påkjørsler av hjortevilt og øke kunnskapen om påkjørselsproblematikk. 4

6 2. Herøy kommune Det finnes elg og rådyr i Herøy kommune, og det er åpnet forjakt på begge artene. Herøy kommune er totalt 63 km, og består av øyer og holmer, der mesteparten av arealet er privat eid. I 2017 var det totalt dekar tellende areal for elg og dekar tellende areal for rådyr i kommunen. I 2017 utløste dette 3 fellingstillatelser på elg og 67 fellingstillatelser på rådyr. [tillegg hadde ett rådyrvald fri kvote (tilsvarer omtrent 90 fellingstillatelser). Jakt på elg og rådyr i Herøy kommune er regulert i følgende forskrifter:. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Herøy kommune Nordland, FOR ' Forskrift om adgang til jakt etter rådyr, Herøy kommune Nordland, FOR Tabell 1. Minsteareal for elg og rådyr i Herøy kommune per januar Hele/Deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Brasøy/Husvær 75 l Rcstcn av kommunen 4000* 150 *Det er kammet forslag om å endre minstearealet for elg fra 4000 dekar til 3000 dekar. Hvis minstearealet endres vil ny forskrift tre I kraft. Jakttidene i følge forskrifi om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 er som følger:. Elg: ' Rådyrjakt: Voksen rådyrbukk: Elg Det ble åpnet for jakt på elg i Herøy i Før 2008 ble det tatt ut noen elg på skadefelling, hovedsakelig elg som oppholdte seg i nærheten av bebyggelse og der folk følte det ubehagelig. Herøy kommune er relativt liten, og det er enkelt å holde oversikt over antallet elg og hvilke individer som oppholder seg her. Herøy grunneierlag har i mange år hatt veldig god oversikt over både antall elg og hvilke individer som befinner seg i kommunen. Registrering av sett elg er et av de viktigste grunnlagsdata i forvaltningen av elgbestanden. lndckscne i sett-elg gir ikke konkrete tall på bestanden, men kan si noe om utviklingen over tid. For å få gode data er man avhengig av nok data (over 1000 jegerdager) og lange tidsserier 5

7 (10-15 år). Herøy kommune er forvaltningsmessig en svært liten kommune med få fellinger av elg, noe som gjør data svært usikre. Data for Herøy og Dønna vil bli slått sammen for å få et større datagrunnlag, men vi har verken nok data eller lange nok tidsserier for å få gode indekser. Vi velger likevel å slå sammen data fra disse kommunene, og data som presenteres må ses i lys av denne usikkerheten. Vi vil presentere oversikt over bestandsdata, samt antall vald som har hatt tildeling og tall sett elg skjema som ligger til grunn for indeksene. Sett elg pr. jegerdag viser antall elg observert per jeger per jegerdag, og gir et uttrykk for om bestanden øker eller minker, men gir ingen oversikt over det faktiske antall elg i kommunen. I perioden har antall registrerte jegerdager i Herøy og Dønna variert mellom 0,6 og 1. I regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk er det et mål at sett elg per jegerdag i Nordland skal gjennomsnittlig ligge på maksimalt 0,8. L2 Sett elg pr. jegerdag LO ' Q8 r 0,6, +Sett elg pr. jegerdag OA Q2 Q Figur 1. Sett elg pr. jegerdag for Herøy og Dønna i perioden Rådyr Det er en relativt stor rådyrbestand i Herøy kommune. I regi av Herøy grunneierlag ble det startet rådyrjakt på 1990-tallet. Rådyr har få naturlige fiender på Herøy. Dødeligheten hos rådyr er i hovedsak styrt av jaktuttak. Det meldes om at en del rådyrkalver blir drept av slåmaskin under slåtta, noen blir påkjørt av bil og noen dør av naturlig årsaker som følge av sykdom og skader. Det er også økt dødelighet i snørike og kalde vintre. Rådyrbestanden er relativt sårbar for ugunstige klimatiske vinterforhold, slik at bestanden kan svinge fra år til år. Rådyr har lett for å tilpasse 6

8 seg et liv blant bebyggelse, blomster og hagebusker. og kan være et problem for hageeiere da de spiser mange ulike I 2017 var det dekar tellende areal for rådyr og 67 fellingstillatelser fordelt på 10 rådyrvald. I tillegg har ett vald fn' kvote. 2.3 Hjort Det er ikke hjort på Herøy. 3. Elgbestanden I hjorteviltregisteret (htt 1:// visteretnol), finnes en rekke indekser som kan brukes ved fastsetting av konkrete målsettinger for bestanden. For å kunne bruke sett elg data for et område i forvaltningen/planlegging bør man helst ha over 1000 jegerdagsverk per år og tidssen'er på år. Har man for få jegerdagsverk vil tilfeldigheter påvirke resultatet, og en kan få store svingninger fra år til år. Elgbestanden kan ses som en felles bestand med nabokommunene, da det er stor utskifting av dyr. Data fra hjorteviltregisteret vil bli slått sammen med data fra Dønna. Tabell 2. Indekser for elgbestanden i Herøy og Dønna i perioden 201 l Ar,, Sett e Igprnærdiaqgw 7 "TW Jå 1,0 0,6 0,8 0,8 1,0 1,0 Sett ku r. okse 2,0 1, , ,9 1,1 Sett kalv r. ku 0,8 1,0 0, _7 w 0,9 Sett kalv r. kalvku "" 71,5 1_,g,. 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Prosent ku m/kalv av alle k r 55,3 65,1 51,7 57,8 3,5 43,9 5LJ Prosent okse feltav sette okser 10,5 17,1 18,2 14,8 20,0 13,3 18,2 Prosent ku felt av settek w, w Jå,- 0.0 v ,6 Prosent kalv felt av sette kalver 4,8 714,6 8,7 11,5 3,0 18,2 9,8 Antall 'e erda er ': Jaktfelt som? har levert sk" ma Fram til og med 2015 var elgbestanden på Dønna under oppbygging ihht vedtatt plan, og avskytingen var relativt liten. I perioden har antall jegerdagsverk for Herøy og Dønna variert mellom 125 og 368. Antallet jegerdagsverk er nok en del større enn dette, særlig i årene Hovedgrunnen til det er noen mangelfulle eller manglende sett elg skjema. Samtidig har antall fellingstillatelser økt på Dønna. Som tidligere nevnt må vi ta med i betraktningen at et lite datagrunnlag gjør bestandsdataene usikre. 7

9 I forhold til jord- og skogbruk er det meldt om få konflikter med tanke på beiteskader 01. Det er kommet signaler på at enkelte føler det ubehagelig hvis elgen kommer nært boligfelt og bebyggelse, samt turløyper. Dette er tilfelle flere steder i Herøy. FAP PN: I Herøy og Dønna er det ikke gjennomført noen beitetaksering av vinterbeite for elg. En beitetaksering er et bilde av nåsituasjonen på hjorteviltets beitebruk, og ved gjentatte beitetakseringer kan man få et bilde av utviklingen av beitetilbudet og beitebelastningen i ulike deler av kommunen. Beitetaksering kan, sammen med annen elgdata, være et godt redskap i forvaltninga. Kommunen ønsker å legge vekt på følgende indekser for å styrke etterprøvbarheten i de kommunale målsettingene: Avskytning Sett ku pr. okse Slaktevekter Sett kalv pr. ku og Sett kalv pr. kalvku Påkjørsler 3.1 Avskytning Hanndyr vs hunndyr For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Det er viktig at okser av alle størrelser ikke overbeskattes slik at det rekrutteres nok store okser i bestanden. Samtidig bør de største kuene som produserer flere og større kalver spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av hanndyr ligge på rundt 55 %. I Herøy og Dønna er det i perioden skutt 61 % hanndyr i snitt, og i 2017 ble det skutt 56 % hanndyr Hunndyr 10 +Hanndyr 5 0, Figur 2: Figuren viser totalt antall skutte hanndyr og hunndyr, både voksne og kalver, i Herøy og Dønnai

10 Tabell 3. Tabellen viser felte dyr i Herøy og Dønnai perioden Ar Antall 'e erda er Oksekalv Kukalv Okse 1 /2 år Ku 1 '/z år Okse 2 1/z år o eldre Ku 2 V2 år o eldre Sum felte el Jaktfelt som har levert sk'ema Andel unge dyr Ved å skyte en stor andel unge dyr (kalver og 1,5 års dyr) øker man gjennomsnittsalderen i elgbestanden. Alder er direkte knyttet opp mot kroppsstørrelse, noe som igjen tilsier at høy avskytning av unge dyr fører til økt kalveproduksj on i bestanden. Høy avskyting av lette, eldre dyr vil også bidra til økt produktivitet. 3.2 Sett ku pr. okse Ku/okseforholdet registrert gjennom Sett elg og er en god indeks på en riktig kjønns- og aldersstruktur i en elgbestand. Et ku/okseforhold på ca. 1,5 anses som en god indikator på en fornuftig kjønnsstruktur i elgbestanden. I utkast til regional plan for høstbart vilt- og innlandsfisk i Nordland er det foreslått maksimalt 1,7 kyr per okse. Dette forholdet ligger på ca. 1 i kommunen (tabell 2 og figur 4, sett ku pr. okse), og tyder på at det er en stor andel okser. 2,5 Sett ku pr. okse 2,0 LS LO -o Sett ku pr. okse 0, Figur 3: Figur 3 viser Sett ku pr. okse for Herøy og Dønna i perioden

11 3.3 Slaktevcktcr Kalv Utvikling i kalvevekter er et godt mål på om bestanden av store dyr opprettholdes i kommunen. Dette fordi små kalver ofte blir små kuer som igjen får små kalver. Slike dyr er det ønskelig å ta ut av bestanden. Slaktevektene for kalv kan sees i sammenheng med Slaktevekter ungdyr. Ser man en negativ trend i slaktevektene på kalv over tid må dette betegnes som en negativ trend i bestanden. Det bør, i slike tilfeller, settes i verk tiltak for å øke slaktevektene. I regional plan for høstbart vilt- og innlandsfisk i Nordland skal ikke gjennomsnittlig slaktevekt på kalv i Nordland reduseres over 5-årsperioder i den enkelte kommune eller i fylket som helhet. Tabell 4: Tabellen viser gjennomsnittsvekter for hann- og hunnkalver i Herøy og Dønna i perioden Det er ingen registrerte vekter for hannkalv i Ar Hannkalv ' snittvekt 69, ,67 72,5 Hannkalv antall Hunnkalv snittvekt 77, , Hunnkalv antall Vi har 26 registreringer på slaktevekt på kalv i Herøy og Dønna i perioden , og gjennomsnittsvekt for hele perioden (både hannkalver og hunnkalver) var 71,9 kilo. I 2015 var det kun registrert vekt på en hunnkalv som var 62 kilo. Til sammenligning har Nesna hatt en gjennomsnittlig slaktevekt på 65,5 kilo, Leirfjord på 72,3 kilo, Vega på 73,8 kilo i , og gjelder både hannkalver og hunnkalver slått sammen. Alstahaug har hatt et gjennomsnitt på 65,2 kilo i årene 2014 og Ungdyr Slaktevekter for ungdyr (l år ) kan vise samme trend som slaktevektene for kalv. Disse gjør seg imidlertid gjeldende senere enn Slaktevekter for kalv, som er mer følsom for endringer i beitegrunnlag. Slaktevektene for ungdyr bør derfor sees i sammenheng med slaktevektene for kalv. Tabell 5. Tabellen viser gjennomsnittsvekter for ungdyr l'/2 åri Herøy og Dønna i perioden År Hannd r 1 V2 år snittvekt , ,67 Hannd r 1 1/2 år antall Hunnd r 1 V2 år snittvekt , ,38 Hunnd r 1 1/z år antall

12 Vi har til sammen 26 registrerte slaktevekter på ungdyr i perioden , og basert på disse vektene er gjennomsnittlig slaktevekt på ungdyr 142,8 kilo. For hanndyr l /2 år har gjennomsnittlig slaktevekt 152,5 kilo, og for hunndyr l'/2 år er gjennomsnittlig slaktevektl 37,8 kilo. 3.4 Produktivitet Sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku er begge viktige indekser for å si noe om produktiviteten i elgbestanden. Sett kalv pr. ku viser rekruttering av kalv i elgbestanden, mens sett kalv per kalvku viser hyppigheten av tvillingfødsler. Siden kalveproduksjonen til kyr i stor grad er styrt av kroppsstørrelsen, gir tvillingraten et mål på om det er en stor andel eldre, fullt utvokste kyr (over 3-4 år) i bestanden eller ikke. Selv når man ønsker å redusere bestanden bør det være et mål at forholdet sett kalv pr ku/kalvku holder seg høyt. l Herøy og Dønna ligger sett kalv pr. ku og sett kalv per kalvku på henholdsvis 0,86 og 1,5 i 2017 (figur 4, sett kalv pr. ku/kalvku, tabell 2). En tvillingrate på 1,5 betyr at annenhver ku har tvillinger. [ regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk er det et mål om at produksjonsraten («sett kalv per kalvku» og «sett kalv per ku») ikke skal reduseres over 5- årspen'oder i den enkelte kommune eller i fylket som helhet. 1,8 1,6 1,4 1,2 1 o Sett kalv pr. ku 0,8 +Sett kalv pr. kalvku 0,6 0,4 0, Figur 4: Figur 4 viser sett kalv pr. ku/ kalvku for Herøy og Dønna for perioden Rådyrbestanden Rådyrbestanden på Herøy er relativt stor. Herøy grunneierlag har fri kvote på rådyr. På bakgrunn av tellinger som gjøres til faste tider hvert år får de et anslag på rådyrbestanden innenfor valdet, og ut fra disse tellingene settes størrelsen på fellinger. 11

13 Det har i mange år vært en del konflikter i forhold til rådyr, blant annet konflikter i forhold til rådyr som spiser planter på kirkegården og i hager. I tillegg er det et ganske høyt antall rådyr som blir påkjørt, og som påfører både folk og dyr lidelser. De rådyrene som holder seg i nærheten av bebyggelse overlever jakta, og lærer i stor grad opp avkommet også til å oppholde seg nær bebyggelse. Det er i de fleste tilfeller både ønskelig og mest hensiktsmessig å ta ut «hagedyr» under ordinær jakt, og Herøy grunneierlag har gjort der ved flere anledninger. 4.1 Fellingsstatistikk Tabell 6. Tabell 6 viser fellingsstatistikk for rådyr i Herøy for årene Fellingsstatistikk for 2017 er ennå ikke klar. På grunn av at Herøy grunneierlag har fri kvote på rådyr, og dermed ikke får tildelt fellingstillatelser, er det ikke samsvar mellom tildelt totalt og felt totalt. Ar Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hu nnkalv Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt _ Påkjørsler En av de største ulempene med en stor hjorteviltstamme er forholdet til biltrafikken og påkjørsler. Det er påvist at antall påkjørsler henger sammen med størrelse på hjorteviltstammen, aktivitetsnivå og snødybde. Ved å sette et mål på antall påkjørte dyr sett i forhold til jaktutbyttet vil en få et tydelig signal om at fellingskvotene må økes hvis målet overstigcs. Offentlig statistikk (SSB) operer med trafikkdrepte dyr, altså kun de som dør i kollisjon eller avlives etterpå. Denne statistikken er sikker da samtlige trafikkdrepte dyr skal være registrert her (htt :// h'akt o 7-fiskcri/statistikker/h"ortav ). Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt kalles fallvilt. 5.1 Elg [ perioden l.april 2009 til l 1. januar 2018 var det ikke meldt inn påkjørsler av elg på Herøy. 5.2 Rådyr Antall påkjørsler påvirkes av flere faktorer, blant annet størrelse på rådyrbestand, trafikkmengde, vær og føreforhold, lysforhold og snømengde. Det er variasjoner i antallet rapporterte påkjørsler av rådyr i perioden 2009/ /2017, der det høyeste antallet påkjørsler var i 2016 med 24 påkjørsler, og det laveste var i 2014 med 4 påkjørsler. 12

14 Rådyr påkjørt av bil UI O O Påkjørt av bil Figur 5. Figuren viser antall påkjørsler av rådyr i Herøy kommune i perioden 2009/2010 til 2016/ < < e '\ c? «c? 'å Q" så "åg ~o wo Kb ((å? é v 39% 45 Owl- 9 &&& 95 Figur 6. Figuren viser hvor månedsvise påkjørsler på Herøy i perioden 2009/ /17 13

15 Tabell 7. Påkjørsler av rådyr i Herøy fordelt på ulike veier i perioden 2009/ /17. Art Råd r Rv Fv uk'ent Fv 161 Fv 162 Fv 164 Fv 165 Fv 166 Fv 809 Fv 828 Kommunal ve Privat ve 1 Uk'ent ve Mål for forvaltningen av hiorteviltet Forskrifi om forvaltning av hjortevilt legger føringer til hvordan hjorteviltbestanden skal forvaltes på generelt grunnlag. Formålsparagrafen til forskrifi om forvaltning av hjortevilt: I. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. I kommunen ønsker man i tillegg etterprøvbare målsettinger som beskriver utviklingen i bestanden. Formannskapet i Herøy kommune har i tidligere saker signalisert at det ikke er ønskelig med en økning i elgstammen i kommunen. 6.1 Hovedmål Hjorteviltet i Herøy kommune skal forvaltes bærekrahig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, naturmangfold, ressursgrunnlag, landbruk og andre samfunnsinteresser. For elgstammen er det et mål at den skal ha god kondisjon, og at vinterbestanden i størst mulig grad skal bestå av produktive dyr. Det er ønskelig med fellingsprosent på 100 %. For rådyr er det et mål at rådyrbestanden skal ha en god kjønns og aldersstruktur, samt å redusere antall påkjørsler. 14

16 6.2 Delmål - elg Avskyting Den prosentvise fordelingen av skutte dyr skal ikke overstige 65 % for noe kjønn. I planperioden bør det skytes minimum 60 % unge dyr (kalver og 1,5 års dyr). Sett ku per okse Ku/okse forholdet basert på registreringer forholdet skal ikke overstige 1,7. fra Sett elg bør i perioden være ca 1,5. Dette Slaktevekter Gjennomsnittlig slaktevekt på kalv og ungdyr skal ikke reduseres over en S-årsperiode. Sett kalv pr ku/sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku skal ikke reduseres over en S-årsperiode. kalvku basert på registreringer fra sett elg skal være minst 1,5 i planperioden. Kalv pr. ku basert på registreringer fra sett elg skal være minst 0,8 i planperioden. Kalv pr. Påkjørsler Antall påkjørsler og trafikkdrepte elg bør ligge på null påkjørsler slik som i dag. Det er ønskelig å redusere antall påkjørsler av rådyr. Et aktuelt tiltak kan være å iverksette ryddetiltak langs veier på steder med mange påkjørsler. 7. Skadefelling Av ulike grunner kan hjortevilt trekke til områder der de ikke er ønsket. Elg som trekker inn i boligområder er generelt ikke ønskelig. [ tilfeller der spesielle dyr viser uønsket adferd kan kommunen vurdere skadefelling dersom de ikke lar seg jage, kommer tilbake gjentatte ganger og/eller har en aggressiv atferd. Også hjortevilt som gjør vesentlig skade på eiendom og jordbruksarealer kan etter godkjent søknad tas ut som skadedyr. Det er visse vilkår som skal være oppfylt for at skadefelling kan gis. Inntektene fra hjortevilt som er tatt ut ved skadefelling tilfaller kommunens viltfond. De ulike valdene oppfordres til i størst mulig grad å ta ut slike dyr under den ordinære jakta. 8. Kommunens anbefalinger. Minstearealet for elg bør settes ned til 3000 dekar for hele kommunen. 0 Kommunen har mulighet å bruke 50% regelen i hele planperioden, 50 % regelen kan brukes både opp og ned. 0 Det anbefales at store produksjonsdyr spares, og at magre dyr og kyr uten kalv tas ut.. Grunneiere og rettighetshavere oppfordres til å fi'emme tiltak som hindrer at dyr oppholder seg i nærheten av veger og boligfelt.. Kommunen skal følge med om antall påkjørsler viser en økende trend framover. 15

17 I perioder med fare for høy andel påkjørsler bør oppfordres det til tiltak for å redusere påkjørslene, f.eks i samråd med grunneiere felling av osp, selje, rogn med mer. Det anbefales at det i løpet av planperioden utføres beitetaksering. De kommunale målsetningene for hjorteviltforvaltninga i Herøy kommune skal evalueres ved endt planperiode. Det er mange som ferdes i skog og mark, og bruker naturen aktivt om høsten. Det skal kunne drives annen jakt og friluftsliv samtidig med elg og rådyrjakt. 16

18 Referanser: Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) hipsz/flovdata.noidokumcnt/nlaedj/llål:95;29-381q=,!iilium Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturrnangfoldloven) l1ups://lovdata.no/d0kument/nl,/[ov/ I 00?q=nalurmangfold Forskrift om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriäen) lmsslovdata.ng/dpkunwm/se/jgrgkrifi/z ?q=hi011evill Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars om jakt og fangsttider Forskrift om adgang til jakt etter elg, Herøy kommune Nordland ht tpåi/jovdatano/dokumcm/ M V/forskriPt/2009-O371 0_-l 927 Forskrift om adgang til jakt etter rådyr, Herøy kommune Nordland htt )s://iovdalu.no/(lokumcnt/mv/forskrifi/zoi Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk htt s: fiee92b3c5-1c1d f5-3f99e0ee0b43 re ional Ian for hoestbart vilt o lnnlandsflsk df 17