MIUETDALEN VILTLAG Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

Transkript

1 1 MIUETDALEN VILTLAG Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

2 I Bakgrunn Bakgrunnen for denne planen er dels de foregående planene for Mittetdalen viltiag, dels hjorteviltplanen for i Rauma kommune. Punkt 1.1 og 1.2 nedafor er utdrag fra kap. i og 2 i det kommunale plandokurnentet. 1.1 Bakgrunn for planen (Rauma kommune) Kravene til en mer nøyaktig hjorteviltforvaltning i Norge er høye. Dette krever at vi skaffer oss best mulig oversikt over størrelsen og sammensetningen av de hjorteviltbestandene vi har i kommunen, og den nytte og ulempe disse har for samfunnet. Ut fra dette må vi sette oss målset ninger om hvordan vi ønsker at bestandene skal utvikle seg. En god forvaltning krever i tillegg gjennomtenkte bestandsplaner i de enkelte valdene, for å nå de målene vi har satt oss. [...] Forskr~fi omforvalting av hjortevilt og bever slår fast at lokale bestandsplaner må ta hensyn til offentlige målsetninger for å bli godkjent, jfr. 14 (se nedenfor). 14. Bestandsplan ogfellingstillatelse Kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette forjaktreushavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godhjenne enfierårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjentforjakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsettingfor be standsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettingerfor å bli godkjent. Som grunnlag for å godkjenne lokale bestandsplaner for hjortevilt, må derfor kommunen gjøre vedtak om målsetningen for forvaltning av hjort og elg i kommunen. 1.2 Hovedmålsetning (Rauma kommune) Hovedmålsetningen med denne kommunale planen er sammenfallende med formålspara grafene i både viltloven ogforskr~fi om forvaltning av hjortevilt og bever og Miljø- og natur ressursplan for Rauma kommune ( ) jfr. sitatene nedenfor. [...] Viltloven: 1. lovensformål Viltet og viltets leveområder skalforvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruks næring ogfriluftsliv. Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever: 1. Formål Bestandsplan for storvilt Innsendt til godkjenning kommunen 2

3 Formålet med denne forskrifi er å bidra til atforvaltningen av hjortevilt og bever ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en lokal, langsiktigforvaltning med næringsmessig og rekreasjons messig nyttiggjørelse av viltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestands størrelser som medfører at hjortevilt og bever ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Miljø og naturressursplan for Rauma kommune: Mål Man skal beskytte viltets leveområder gjennom bruk av PBL Bestanden av hjortevilt må undersøkes mht. størrelse, treklç områdebrulç og utfra dette tilpasses beitegrunnlaget.. Størrelsen av hjorteviltbestandene må kontrolleres bedre slik at konflikter iforhold til andre interesser ikke blirfor store. Det må arbeides viderefor å styrke grunneierorganiseringa for å bedre samarbeidet internt ogpå tvers av valdene med hensyn til hjortevilijakt Bestandsplanområdets avgrensning og størrelse Planen omfatter Mittetdalen samt gnr. 120 og 121 i Nesset, med ] jaktsonene: Sone Gnr. Sonenavn Areal i daa Prosent 1 120, 121, 145, 146 Sletfjerding, Grovanes 2741,1 7,9 % Indre Mittet 2804,3 8,0 % 3 148,149 Dale Staurset 15444,5 44,2 % Ytre Mittet 13916,6 39,9% Sum 34906,5 100% Valdet er organisert som et viltlag med vedtekter. 1.4 Planperioden Bestandsplanen er for 5 år, fra og med 2011 til og med Bestandsplan for storvilt lnnsendt til godkjenning i kommunen 3

4 2 Målsetfing 2.1 Følgende hovedmål settes i perioden: Hovedmålsetningen er å kunne holde bestander med optimal produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns- og alderssammensetning, samt tilpasset leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. 2.2 Følgende delmål settes i perioden: > Utvikle et samarbeid mellom jaktfeltene, for eksempel gjennom overføringer av fellingstillatelser for hjort og samjakt. ~ Opprettholde andelen eldre hanndyr i hjortebestanden. > Opprettholde rådyrbestanden der det ligger til rette for det. > Lav avskyting på elg, for å opprettholde nåværende bestand. 3 Planforutsetninger og bestandsdata for hjort og elg Resultat av tellinger de siste årene, resultater av «sett hjort»-skjemaer, «sett elg»-skjemaer, fellingsstatistikk, irregulær avgang, samt offentlige målsettinger og faglige vurderinger er avgjørende for tiltak og jaktuttak. 3.1 Rauma kommune, forvaltning av hjortevilt Hjort: V «Det skal tas ut flere voksne hodyr enn voksne hanndyr i en periode med reduksjonsavskytning. Forholdet kolle:bukk blant skutte dyr i disse områdene skal derfor være større enn 1:1.» V «Andelen kalv og ungdyr skal minimum utgjøre 55 % av totalt skutte dyr, der kalv minimum skal utgjøre 20 % av totalt skutte dyr.» V Mittetdalen: «Bestanden må reduseres. [...] Ut fra den overordnede målsetningen om å redusere totalbestanden bør en [...J arbeide for å øke uttaket av hjort også på Mittet.» Elg: V Nordsida: «Det er ønskelig å stabilisere bestanden omtrent på dagens nivå, for å unngå store beiteskader og svingninger i bestanden.» Bestandsplan for storvilt nnsendt til godkjenning i kommunen 4

5 3.2 Vinteroppholdsområdene Det begynner å bli vinteropphold på Indre Mittet (industriområdet og i I-{arnmarveien) og Grovanes / Slettfjerdingområdet samt Mittetstranda. 3.3 Beiteskader Det er rapportert om skade på im~mark sommer og høst. Det er ikke rapportert om store skader på rundballer. Det foreligger rapporter om skade på skog de senere år. 3.4 Felt hjort Tildelte dyr i parentes. Til sammen 105 (129) 3.5 Felt hjort fordelt på kjønn og alder Eldre Eldre i ¼ år i V2 år Kalv Kalv Til hann hunn hann hunn hann hunn sammen % 27% 30% 26% 100% I denne statistikken mangler 2 kalver som gikk som skrapdyr. I deler av tabellen mangler det tall for fordelingen på hamilhunn. 4 Avskyting av hjort i planperioden Driftsplanområdet har mye trekkende hjort. Hvor mye dyr som beveger seg gjennom terrenget, avhenger av hvordan værforholdene er. Selv om det har vært en høy avskytning de 3 siste år har det ført til en økning i stammen, dette åpner for et årlig gjennomsnittlig uttak på inntil 50 dyr pr. år. Dette vil bidra til å redusere bestanden og dermed skadene på eng og skog. I planperioden ble det gjennomsnittlig felt 81 % av tildelte dyr for hvert år. Med tilsvarende fellingsprosent bør det tildeles dyr pr. år for å nå målet på 50. Valdet justerer tildelinga år for år ut fra resultatet i foregående år. Med dette har vi oppnådd nær 100 % avskytning i forrige planperiode. På grunnlag av de mål som er satt, fellingsstatistikk og lokal kunnskap om hjortebestanden legges det opp til følgende kvote og avskytingsprofil: Bestandsplan for storvilt Innsendt til godkjenning i kommunen 5

6 Fellingskvoten tildeles fra kommunen som 250 valgfrie dyr over 5 år. 4.1 A vskytingsprofi! Alle prosenttall gjelder andel av felte dyr. Mittetdalens avskytingsprofil Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr Kalv 17% 27% 56% j 27% Anbefalt avskytingsprofil Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr Kalv Maksimum 18 % Maksimum 27 % Minimum 55 % Minimum 20 % Av dette fremgår at det kan skytes kalv og ungdyr i stedet for voksne dyr av begge kjønn. o Valdet er forpliktet til å forsøke å oppnå en slik fordeling av avskytingsresultatet som tabellen viser. Avvik fra avskytningsprofilen ett år kan likevel godtas med inntil ~ i fordelingen av felte dyr. Slike avvik må rettes opp de påfølgende år slik at totalt avvik fra planlagt fordeling i kjønn, alder og felte dyr ikke overstiger % ved planslutt. Det skal felles flere voksne koller enn bukker. Blant ungdyr og voksne dyr samla skal det felles minst like mange koller som bukker. Det forutsettes at tildelingen legges opp slik at det blir tilnærmet likt uttak hvert år i planperioden. Det kan overføres maksimum 20 % av den årlige kvoten til neste år. Det overføres ikke restkvote fra forrige planperiode til denne. Feilskyting ut over den fastsatte totalkvoten skal meldes til viltnemnda. Feilskyting innefor tildelt kvote behandles av valdet etter reglene beskrevet i punkt 9.7 Feilskutte dyr. Ved uforutsette endringer i bestanden som ikke kan løses innenfor tildelt kvote, kan valdet søke om endringer i bestandsplan og avskytningsavtale. 4.2 Bestemmelser om slaktevekter og skrapdyr Ungkolle under 40 kg og spissbukk under 45 kg kan trekkes fra kalvekvoten, men rapporteres til kommunen som i V2 år gamle. Kolle under 55 kg kan trekkes fra ungdyrkvoten, men rapporteres til kommunen som eldre kolle. Tilsvarende gjelder for bukk under 60 kg. Bestandsplan for storvilt Innsendt til godkjenning i kommunen 6

7 Kalv under 20 kg rapporteres til kommunen på vanlig måte. Jegeren får tildelt nytt fellingsløyve im~afor den totale kvoten. Til dette formålet skal valdet hvert år holde igjen en skrapdyrpott basert på erfaringstal]. Dyr som kasseres av viltnemnda, trekkes ikke av kvoten. Valdets fellingsrapport skal avspeile de faktiske felte dyra med riktig alder og kjønn, samt hvordan dyra blir registrert! trukket fra valdets kvote. 5 Avskyting av elg plan perioden Det er rapportert noe skade på skog siste år, for noen år tilbake var det stor skade på skog. Dette samt tilbakemelding fra «sett elg» skjema er grunnlaget for avskytingsprofilen. Vinterbestanden av elg innenfor planområdet er liten. Dyrene beveger seg over hele området. For å beholde den lokale stammen som vi tror er minkende og på grunnlag av de mål som er satt, fellingsstatistikk og lokal kunnskap om elgbestanden, legges det opp til følgende kvote og avskytingsprofil: Fellingskvoten tildeles som 12 dyr over 5 år. 5.1 Avskytingspro fl! for elg Det er ønske om en moderat økning av elgbestanden innenfor driftsplanområdet. Alle prosenttall gjelder andel av felte dyr. Ungdyr inkluderer voksen ku mindre enn 140 kg. Kalv under 42 kg trekkes ikke fra kvoten men meldes inn til kommunen. ønsket avskytingsprofil Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr Kalv Maksimum 50 % Maksimum 20 % Minimum 30 % Minimum 25 % e Det forutsettes at uttaket legges opp slik at det blir tilnærmet likt uttak hvert år i plan perioden. Valdet kan likevel ha et større uttak enkelte år på bakgrunn av beiteskader. Opptil 2 dyr av eventuell restkvote ett år kan brukes til høyere tildeling det neste året. Det overføres ikke restkvote fra forrige planperiode til denne. Feilskyting ut over den fastsatte totalkvoten skal meldes til viltnemnda. Feilskyting innenfor tildelt kvote behandles av valdet etter reglene beskrevet i punkt 9.7 «Feilskutte dyr». o Ved uforutsette endringer i bestanden som ikke kan løses innenfor tildelt kvote, kan valdet søke om endringer i bestandsplan og avskytningsavtale. Bestandsplan for storv~it Innsendt til godkjenning kommunen 7

8 6 Planforutsetninger og bestandsdata for rådyr Rådyijakta i området har i hovedsak vært et biprodukt av hjortejakta. Likevel har enkelte jegere og jaktiag sett på denne jakta som en ressurs også etter hjortejakta. 6.1 Plan for Rauma kommune Kommunen oppfordrer valdene til å søke om kvotefri jakt. «I alle områder er det rom for at bestanden kan økes. I områder hvor det ligger til rette for det kan en mer aktiv og målrettet forvaltning føre til en økning i bestanden.» 6.2 Utviklingen i bestanden Det har vært lite fokus på rådyrbestanden i kommunen. Rådyrstammen var på sitt høyeste på 1990-tallet. Avskytningen i kommunen nådde en topp i 1993 med 175 felte dyr. Milde, snøfattige vintrer kombinert med reveskabb som holdt reve bestanden nede, var hovedårsakene til den positive utviklingen i rådyrbestanden. Bestanden har siden avtatt en del og ser ut til å ha stabilisert seg. Bestanden i Mittetdalen har trolig fulgt utviklingen i resten av kommunen. 6.3 Vinteroppholdsområdene I alle sonene oppholder det seg rådyr om vinteren. 7 Avskyting av rådyr i planperioden Det innføres kvotefri jakt på rådyr i henhold til 7 i Forskrifier om forvaltning av hjortevilt og bever. Hver jaktsone er ansvarlig for at rådyrstammen forvaltes på faglig forsvarlig måte. 8 Tiltak for hjort og rådyr i planperioden I planperioden kan det komme frem andre tiltak som kan iverksettes. Dette kan være beiteregistreringer, skogskjøtseltiltak, tiltak for å bedre sikkerheten under jakta m.v. Viltlaget skal ikke legge ut fôr i form av rundballer, men oppfordrer medlemmene til å hogge høvelige treslag (rogn, selje og osp) til fôr når det trengs. Saltstein kan settes ut etter avtale med grunneier, så høgt at sau ikke når den. Bestandsplan for storvift Innsendt til godkjenning i kommunen 8

9 9 ForvaItn~ngsbestemmeIser Se ellers vedtektene og årsmøtevedtak. 9.1 Fellingsresultater/betaling av fellingsavgifter. Fellingsresultat rapporteres inn til valdieder 5 dager etter jakttidas slutt sammen med betaling for de kommunale fellingsavgifter og tilleggsavgift til valdet. 9.2 Sett hjort-skjema Sett hjort og elg skjema føres av alle jaktlag samt enkeltjegere og leveres valdleder sammen med fellingsrapport senest 5 dager etter jaktslutt. 9.3 Vektregistreringer All hjort og elg som felles, skal veies. Veiing skal helst skje senest dagen etter felling. Slaktevekt føres på fellingsløyvet. 9.4 Kontroll av felte dyr Jegeren skal melde fra til en kontrollør om felt dyr. Jegeren skal f~ lle ut sin del av fellingsløyvet og overlate det til kontrolløren. Ved skadeskyting skal j egeren straks tilkalle ettersøkshund og snarest melde fra til en kontrollør. Etter felling skal kontrolløren kontrollere dyreslag, vekt, kjønn og aldersgruppe og ta vare på fellingsløyvet. En av kontrollørene skal fungere som koordinator, og de andre rapporterer til hamlhenne. Koordinatoren skal holde styreleder løpende orientert om jaktresultatet. Ved feilskyting skal kontrolløren snarest informere styreleder, som behandler situasjonen i samsvar med punkt 9.7. Styret skal oppsummere jaktresultatet etter hver sesong og rapportere til kommunen. Styret skal legge fram for årsmøtet forslag til avskytingsprofil og kvotefordeling til neste sesong. 9.5 Hjortetelling I området gjennomføres vårtelling på innmark i samråd med kommunen. 9.6 Samarbeid mellom feltene Det oppfordres til at det etableres samarbeid mellom sonene slik at fellesj akt i deler av jakttida og jakt på andre soner kan etableres. Dette vil føre til en bedre utnyttelse av Bestandsplan for storvilt Innsendt til godkjenning i kommunen 9

10 mulighetene som bestandsplanen gir, og vil føre til en høyere fellingsprosent. Se vedtektenes 7.4 Slut~jakt i heile omradet. 9.7 Feilskutte dyr Dersom dyr er felt utover tildelt kvote, bør sonen ordne opp internt. Dersom det ikke er mulig, må jeger melde fra til styreleder Sonen får redusert tildeling året etter. Se vedtektenes 7.5 Feilskyting. 9.8 Tilbakemelding Styret skal melde tilbake til jaktsonene resultatene fra arets jakt, sett hjort og sett elg skjemaer, gjennomsnittsvekter og annen aktuell informasjon. 10 Endringer i p anperoden Planen behandles og evalueres hvert år på lagets årsmøte. Endringer i planperioden og fornyelse kan skje i henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 14, siste ledd. Sted/Dato: ~J Valdleder For kommunen Bestandsplan for storvilt Innsendt til godkjenning i kommunen