Indre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset. Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle

Transkript

1 Jaktfeltene: Ytre - Mittet Indre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle

2 Innhold: Side 3: Side 4: Side 5: Bakgrunn Bestandsplanområdets avgrensning og størrelse 1.0 Planperioden 2.0 Målsetting 2.1 Hovedmål 2.2 Delmål 3.0 Planforutsetninger og bestandsdata for hjort 3.1 Plan for Rauma kommune Utviklingen i bestanden Vårtellingene 3.3 Vinteroppholdsområdene 3.4 Beiteskader 3.5 Fallvilt Side 6: 3.6 Felt hjort Felt hjort fordelt på kjønn og alder Avskyting av hjort i planperioden Kvote Side 7: Side 8: Side 9: Side 10: Side 11: Side 12: Side 13: Side 14 : Avskytingsprofil for hjort Bestemmelser om slaktevekter (Skrapdyr). 5.0 Planforutsetninger og bestandsdata for elg 5.1 Felt elg Felt elg fordelt på kjønn og alder Avskytning av elg i planperioden 6.1 Avskytningsprofil for elg 7.0 Planforutsetninger og bestandsdata for rådyr 7.1 Plan for Rauma kommune Utviklingen i bestanden 7.3 Vinteroppholdsområdene for rådyr 7.4 Felt rådyr fordelt på kjønn og alder Avskyting av rådyr i planperioden 8.1 Tiltak for hjort og rådyr i planperioden 9.0 Næringsutnyttelse 10.0 Forvaltningsbestemmelser 10.1 Økonomi 10.2 Fellingsresultater/betaling av fellingsavgifter 10.3 Sett hjort skjema 10.4 Vektregistreringer 10.5 Kontroll av felte dyr 10.6 Hjortetelling 10.7 Samarbeid mellom feltene 10.8 Feilskutte dyr 10.9 Tilbakemelding 11.0 Endringer i planperioden egne notater Mittet 07. Februar 2005 Trond 2

3 BAKGRUNN Driftsplanen for driftsplanområde til Mittetdalen Viltlag i Rauma kommune, er utarbeidet med bakgrunn i den omleggingsprosess som har skjedd innen den offentlige viltforvaltning hvor målsettingen er en økt lokal forvaltning basert på utarbeidede lokale driftsplaner. I 1993, ble den lokale viltforvaltning overført fra statlige viltnemnder til kommunal myndighet. Parallelt med overføringen fra statlige viltnemnder til kommunene, er det et overordnet mål å styrke rettighetshavernes ansvar og deltakelse i hjorteviltforvaltningen. For å tilpasse viltforvaltningen til de nye utfordringene, vedtok Stortinget endringer i Viltloven 30. juni De nye utfordringene innen hjorteviltforvaltningen, er særlig knyttet til fleksibilitet, effektivitet og lokal forankring. Lovendringene som ble gjort, betyr lovfestet overføring av ansvar og virkemidler til kommunen i hjorteviltforvaltningen. 22.mars 2002 ble det vedtatt en egen forskrift knyttet til forvaltning av hjortevilt og bever. Forskriften medfører store endringer i fordelingen av roller og oppgaver i hjorteviltforvaltningen. Lokalnivået får et betydelig større ansvar og dermed et større handlingsrom slik at forvaltningen kan bli mer tilpasset lokale forhold. Kommunene har overtatt ansvar fra fylkesmannen, og jaktrettshaverne har fått et større ansvar for det praktiske forvaltningsarbeidet. De statlige reguleringene er ikke lenger så detaljerte som tidligere, og jaktrettshavernes rettsikkerhet er styrket. Den utarbeidede driftsplanen skal gi grunnlag for at rettighetshaverne innenfor driftsplanomradet skal kunne overta arbeidsoppgaver fra kommunen i forvaltningen av hjortevilt. Den delen av driftsplanen som omhandler forvaltningen av hjorteviltartene, skal godkjennes av kommunen. Denne delen av driftsplanen er benevnt som "Bestandsplan". Driftsplanen for driftsplanområde til Mittet Viltlag, er en 3 årig plan med målsettinger og tiltak for forvaltningen av hjorteviltet innenfor driftsplanområdet. Planens formål er å bidra aktivt til en positiv forvaltning av hjorteviltet i området i et nært samarbeid med kommunens viltorgan. Den utarbeidede driftsplanen starter en prosess hvor forvaltningsansvaret i større utstrekning blir tillagt de som besitter hjorteviltrettighetene. Planens faglige innhold vil utvikles etter hvert som kunnskapene øker. Den utarbeidede driftsplanen skal integreres i overordnede planer i kommunen. Arbeidet med en driftsplanbasert forvaltning, er nedfelt i Viltlovens storviltforskrifter av 22. mars 2002 utdypet i eget rundskriv av juli mnd Mittet 07. Februar 2005 Trond 3

4 BESTANDSPLANOMRÅDETS AVGRENSNING OG STØRRELSE Planen omfatter Mittetdalen samt gnr. 120 og 121 i Nesset, med jaktsonene: Sone Gnr. Sonenavn Areal i daa Prosent 1 120,121,145,146 Sletfjerding, Grovanes 2741,1 7,9% Indre Mittet 2804,3 8,0% 3 148,149 Dale Staurset 15444,5 44,2% Ytre Mittet 13916,6 39,9% Sum 34906,5 100% Valdet er organisert som et viltlag med vedtekter. 1.0 PLANPERIODEN Bestandsplanen er for 3 år, fra og med 2005 til og med MÅLSETTING 2.1 Følgende hovedmål settes i perioden: Hovedmålsetningen er å kunne holde bestander med optimal produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns- og alderssammensetning, samt tilpasset leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. 2.2 Følgende delmål settes i perioden: Utvikle et samarbeid mellom jaktfeltene, for eksempel gjennom overføringer av fellingstillatelser for hjort og samjakt. Opprettholde andelen eldre hanndyr i hjortebestanden. Opprettholde rådyrbestanden der det ligger til rette for det. Lav avskyting på elg, for å opprettholde bestanden på nåværende tidspunkt. Mittet 07. Februar 2005 Trond 4

5 3.0 PLANFORUTSETNINGER OG BESTANDSDATA FOR HJORT OG ELG. Resultat av tellinger de siste årene, resultater av sett - hjort skjemaer, sett elg skjemaer, fellingsstatistikk, irregulær avgang, samt offentlige målsettinger og faglige vurderinger er avgjørende for tiltak og jaktuttak. 3.1 Plan for Rauma kommune Pkt Mittet Hjort Bestanden bør økes. Pkt Nordsida Elg Bestanden bør økes. 3.2 Utviklingen i hjortebestanden Bestanden har økt betraktelig de to, tre siste åra. Vårtellingene av hjort 2004 og Dato og telte dyr: Dato og telte dyr: Område Mittetdalen Nesset grense til Mittet Til sammen Vinteroppholdsområdene Det er observert store flokker hjort, som spiser av rundballer, når det er vanskelige beiteforhold i skogen. Dette tyder på at det er uvanlig mengde overvintrede hjort i hele området. 3.4 Beiteskader Det er rapportert om skade på innmark sommer og høst. Det er rapportert om store skader på rundballer. Det foreligger ingen rapporter om skade på skog, de senere år. 3.5 Fallvilt Det er observert 2 døde hjorter i I hele kommunen er det ca. 100 observasjoner hvert år. Så dette er små problemer. Det er rapportert 2 påkjørsler, uten store skader på hjort eller kjøretøy. Mittet 07. Februar 2005 Trond 5

6 3.6 Felt hjort (tildelte dyr i parentes) Jaktsone Til sammen Sletfjerding.Grovanes 0 Indre Mittet 4 Dale Staurset 5 Ytre Mittet 4 Til sammen 11 (38) 5 (21) 0 (0) 5 (15) 13(19) 34 (93) Fellingsprosent % Det foreligge ikke opplysninger fordelt på jaktsonene for , men disse dataene vil bli registrert fra nå av. 3.7 Felt hjort fordelt på kjønn og alder Sletfj., Grovanes Indre Mittet Dale Staurset Ytre Mittet Eldre hann 1 ½ år hann Kalv hann Eldre hunn 1 ½ år hunn Kalv hunn Til sammen Til sammen % av felte dyr % 4.0 AVSKYTING AV HJORT I PLANPERIODEN Driftsplanområdet har mye trekkende hjort. Hvor mye dyr som beveger seg gjennom terrenget, avhenger av hvordan værforholdene er. Lav avskytning de 5 siste år har ført til en økning i stammen, som åpner for et årlig uttak på inntil 25 dyr pr. år. Sist år var fellingsprosenten på hjort på ca. 69% på Mittet. Det årlige uttaket av dyr skal ikke overstige 25 dyr i gjennomsnitt. Sannsynligheten er at vi ikke skyter mer enn 18 dyr ut i fra fellingsprosenten i Får å øke fellingsprosenten i åra fremover blir det tildelt voksen hanndyr, voksen hunndyr, ungdyr og kalv se punkt 4.1. På grunnlag av de mål som er satt, fellingsstatistikk og lokal kunnskap om hjortebestanden legges det opp til følgende kvote og avskytingsprofil: Fellingskvoten tildeles fra kommunen som 75 valgfrie dyr over 3 år. Fastsatt minsteareal i området er 1500 dekar. Kvoten tilsvarer et minsteareal på 1400 dekar. Mittet 07. Februar 2005 Trond 6

7 Avskytingsprofil Anbefalt avskytingsprofil Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr kalv Maximum 20% Maximum 20% Minimum 60% Minimum 20% Alle % viser til andel av felte dyr. Min.20% kalver i uttaket. Mittetdalen`s avskytingsprofil % 15% 61% 33% Av dette fremgår at det kan skytes kalv og ungdyr i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Valdet er forpliktet til å forsøke å oppnå en tilsvarende prosentvis fordeling av avskytingsresultatet. Avvik fra avskytningsprofilen ett år kan likevel godtas med inntil +/- 10% i fordelingen av felte dyr. Slike avvik må rettes opp de påfølgende år slik at totalt avvik fra planlagt fordeling i felte dyr ikke overstiger +/- 5% ved planslutt. Fordelingen av alder og kjønn i ungdyrkvoten skal være tilnærmet lik. Det godtas likevel inntil 10 % større uttak av spissbukk i ungdyrkvoten. Det forutsettes at uttaket legges opp slik at det blir tilnærmet likt uttak hvert år i planperioden. Valdet kan likevel ha et større uttak enkelte år på bakgrunn av beiteskader. Totalt felte dyr i planperioden skal ikke overstige 75 dyr. Eventuell restkvote ett år kan brukes til høyere tildeling de neste årene. Feilskyting ut over den fastsatte kvoten på 75 dyr skal meldes til viltnemnda, feilskyting innefor tildelt kvote behandles av valdet etter reglene beskrevet i 10.8 feilskutte dyr. Ved uforutsette endringer i bestanden, som ikke kan løses innenfor tildelt kvote kan valdet søke om endringer i bestandsplan og avskytningsavtale. Slettet:, for å rette opp eventuelle feilskyting elle utdeling av tilleggsdyr ved skade 4.1 Bestemmelser om slaktevekter (Skrapdyr) Ungkolle under 40 kg og spissbukk under 45 kg kan trekkes fra kalvekvoten, men rapporteres til kommunen som 1 ½ år gamle. Ikke kalveførende eldre kolle under 55 kilo kan trekkes fra ungdyrkvoten, men rapporteres til kommunen som eldre kolle. Kalv under 17 kilo trekkes ikke av kvoten, men rapporteres til kommunen. Valdets fellingsrapport skal avspeile de faktiske felte dyra med riktig alder og kjønn, samt hvordan dyra blir registrert/ trukket fra valdets kvote. Mittet 07. Februar 2005 Trond 7

8 5. Elg 5.1 Felt elg (tildelte dyr i parentes) Jaktsone Til sammen Sletfjerding.,Grovanes Indre Mittet 1 (1) Dale Staurset 1 (1) Ytre Mittet 0 (1) Til sammen 1(3) 1(2) 0(3) 3(3) 2(3) 7(14) Fellingsprosent 33% 50% 0% 100% 67% 50% 5.2 Felt elg fordelt på kjønn og alder Eldre hann 1 ½ år hann Kalv hann Eldre hunn Slettfj., Grovanes Indre Mittet Dale Staurset Ytre Mittet 1 ½ år hunn Kalv hunn Til sammen Til sammen % av felte dyr 14% 14% 29% 0% 29% 14% 100% Fellingstallene på Nordsida i perioden AVSKYTING AV ELG I PLANPERIODEN Det er ikke observert skade på skog siste år, for noen år tilbake var det stor skade på skog. Dette samt tilbakemelding fra sett elg skjema er grunnlaget for avskytingsprofilen. Fellingsprosenten de 5 siste år var på 50% på Mittet. det årlige uttaket skal ikke overstige 3 dyr i gjennomsnitt. Sannsynligheten er at vi ikke skyter mer enn 2 dyr ut i fra fellingsprosenten i Vinterbestanden av elg innenfor planområdet er liten. Dyrene beveger seg over hele området. For å beholde den lokale stammen som vi tror er stor nok og på grunnlag av de mål som er satt, fellingsstatistikk og lokal kunnskap om elgbestanden legges det opp til følgende kvote og avskytingsprofil: Fellingskvoten tildeles som 9 valgfrie dyr over 3 år. Fastsatt minsteareal i området er dekar. Kvoten tilsvarer et minsteareal på dekar. Mittet 07. Februar 2005 Trond 8

9 Avskytingsprofil for elg Anbefalt avskytingsprofil Det er ønske om en moderat økning av elgbestanden innenfor driftsplanområdet. Uttaket av eldre elgkyr skal unngås. Ungdyr inkluderer voksen ku mindre enn 140 kg uten kalv. Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr kalv Maximum 20% 0% Minimum 80% Minimum 40% Alle % viser til andel av felte dyr. Min.40% kalver i uttaket. Av den 3 årlige tildelingskvoten på 9 dyr, kan det i perioden tildeles 2 eldre okser. Mittetdalen`s avskytingsprofil % 0% 86% 43% Av dette fremgår at det kan skytes kalv og ungdyr i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Valdet er forpliktet til å forsøke å oppnå en tilsvarende prosentvis fordeling av avskytingsresultatet. Avvik fra avskytningsprofilen ett år kan likevel godtas med inntil +/- 10% i fordelingen av felte dyr. Slike avvik må rettes opp de påfølgende år slik at totalt avvik fra planlagt fordeling i felte dyr ikke overstiger +/- 5% ved planslutt. Fordelingen av alder og kjønn i ungdyrkvoten skal være tilnærmet lik. Det godtas likevel inntil 10 % større uttak av ung okse i ungdyrkvoten. Det forutsettes at uttaket legges opp slik at det blir tilnærmet likt uttak hvert år i planperioden. Valdet kan likevel ha et større uttak enkelte år på bakgrunn av beiteskader. Totalt felte dyr i planperioden skal ikke overstige 9 dyr. Eventuell restkvote ett år kan brukes til høyere tildeling de neste årene. Feilskyting ut over den fastsatte kvoten på 9 dyr skal meldes til viltnemnda, feilskyting innefor tildelt kvote behandles av valdet etter reglene beskrevet i 10.8 feilskutte dyr. Ved uforutsette endringer i bestanden, som ikke kan løses innenfor tildelt kvote kan valdet søke om endringer i bestandsplan og avskytningsavtale. Slettet:, for å rette opp eventuelle feilskyting elle utdeling av tilleggsdyr ved skade Mittet 07. Februar 2005 Trond 9

10 7.0 PLANFORUTSETNINGER OG BESTANDSDATA FOR RÅDYR Rådyrjakta i området har i hovedsak vært et biprodukt av hjortejakta. Likevel har enkelte jegere og jaktlag sett på denne jakta som en ressurs også etter hjortejakta. 7.1 Plan for Rauma kommune Pkt Handlingsplan for de enkelte områder: I alle områder er det rom for at bestanden kan økes. I områder hvor det ligger til rette for det kan en mer aktiv og målrettet forvaltning føre til en økning i bestanden 7.2 Utviklingen i bestanden Rådyrstammen var på sitt høyeste på tallet. Avskytningen i kommunen nådde en topp i 1993 med 175 felte dyr. Milde, snøfattige vintrer kombinert med reveskabb som holdt revebestanden nede var hovedårsakene til den positive utviklingen i rådyrbestanden. Bestanden har siden avtatt en del og ser ut til å ha stabilisert seg. Bestanden i Mittetdalen har trolig fulgt utviklingen i resten av kommunen. 7.3 Vinteroppholdsområdene I alle sonene oppholder det seg rådyr om vinteren. 7.4 Felt rådyr fordelt på kjønn og alder Slettfj., Grovanes Indre Mittet Dale Staurset Ytre Mittet Eldre hann Hannkalv Eldre hunn Hunnkalv Til sammen Til sammen Prosent av felte dyr 50% 8% 33% 8% 100% I perioden ble det tildelt 166 dyr. Fellingsprosenten ble 7%. Mittet 07. Februar 2005 Trond 10

11 8.0 AVSKYTING AV RÅDYR I PLANPERIODEN Det innføres kvotefri jakt på rådyr i henhold til 7 i Forskrifter om forvaltning av hjortevilt og bever. Hver jaktsone er ansvarlig for at rådyrstammen forvaltes på faglig forsvarlig måte. 8.1 TILTAK FOR HJORT OG RÅDYR I PLANPERIODEN I planperioden kan det komme frem andre tiltak som kan iverksettes. Dette kan være beiteregistreringer, skogskjøtseltiltak, utsetting av saltstein, tiltak for å bedre sikkerheten under jakta m.v. 9.0 NÆRINGSUTNYTTELSE sak nr, 21 / Løyve som blir tildelt eit medlem kan ikkje seljast vidare, men kan nyttast av andre familiemedlemar i rett opp eller nedstigande linje. Andre kan delta på jakta saman med den som har fått tildelt dyr. Mittet 07. Februar 2005 Trond 11

12 10.0 FORVALTNINGSBESTEMMELSER Se ellers vedtektene og årsmøtevedtak Økonomi De som har særlig tidkrevende arbeid med administrasjonen av valdet skal ha en økonomisk godtgjøring for dette. Arbeidsoppgavene vil likevel i en viss grad være basert på frivillig innsats Fellingsresultater/betaling av fellingsavgifter. Fellingsresultat rapporteres inn til valdleder 5 dager etter jakttidas slutt sammen med betaling for de kommunale fellingsavgifter og tilleggsavgift til valdet Sett hjort skjema Sett hjort og elg skjema føres av alle jaktlag samt enkeltjegere og leveres valdleder sammen med fellingsrapport senest 5 dager etter jaktslutt Vektregistreringer All hjort og elg som felles skal veies. Veiing skal helst skje senest dagen etter felling. Slaktevekt føres inn i sett hjort/elg skjema Kontroll av felte dyr Sonene er ansvarlige for at felte dyr blir rapportert til viltnemnda i henhold til gjeldende kommunale bestemmelser om kontroll. Styret eller den styret bemyndiger kan utføre tilsvarende kontroll, samt kontroll av slaktevekter for skrapdyr Hjortetelling I området gjennomføres vårtelling på innmark i samråd med kommunen. Ansvarlige for dette oppnevnes av styret Samarbeid mellom feltene Det oppfordres til at det etableres samarbeid mellom feltene slik at fellesjakt i deler av jakttida og jakt på andres felt kan etableres. Dette vil føre til en bedre utnyttelse av mulighetene som bestandsplanen gir, og vil føre til en høyere fellingsprosent. Viser til 7B. Jakt i andre soner i vedtektene Feilskutte dyr Mittet 07. Februar 2005 Trond 12

13 Dersom dyr er felt utover tildelt kvote eller med feil kjønn/alder, bør sonen ordne opp intern dersom det ikke er mulig må jeger melde fra til styreleder. Se 7 B feilskyting Styreleder skal følge rutinene ved feilskyting etter denne prioriterte lista: Rutiner ved feilskyting av type dyr: 1. Dyret overtas frivillig av en annen sone som har tilsvarende dyr igjen på kvoten. 2. Dyret beholdes av jaktsonen og trekkes/byttes på neste års kvote. 3. Det brukes av tilleggskvote dersom laget har. Sonen beholder da feil felt dyr. Tildelt fellingstillatelse for lovlig dyr trekkes da inn og mellomlegg i kjøttverdi betales inn til valdet. Gjennomsnittsvekter for aktuell type dyr i området foregående år brukes ved beregningen. Felling av flere dyr enn tildelt i sonen: 1. Dyret overtas frivillig av et annen sone som har tilsvarende dyr igjen på kvoten. 2. Dyret selges til inntekt for drift av laget. Sonen får trukket tilsvarende dyr av neste års kvote Tilbakemelding. Styret skal melde tilbake til jaktsonene om resultatene fra årets jakt, sett hjort og sett elg skjemaer, gjennomsnittsvekter og annen aktuell informasjon ENDRINGER I PLANPERIODEN Planen behandles og evalueres hvert år på lagets årsmøte. Endringer i planperioden og fornyelse kan skje i henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt, 14, siste ledd. Sted/Dato: Valdleder For kommunen Egne notater : Mittet 07. Februar 2005 Trond 13

14 Mittet 07. Februar 2005 Trond 14