SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/ ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen har vedtatt kommunale mål for hjorteviltforvaltningen og er gjeldende for perioden Mål og retningslinjer ligger til grunn for kommunens forvaltning av elg, hjort og rådyr og angir også rammene for utforming av og godkjenning av rettighetshavernes bestandsplaner for elg. Det er lagt vekt på å utforme tydelige og etterprøvbare mål. Følgende operative mål og retningslinjer gjelder: Sunn elgstamme: - Slaktevekt kalv 70 kg, åring 140 kg - Tvillingandel 25 % og kalvrate 70 % Hensyn til andre arter biologisk mangfold: - Beiteutnyttelse ikke over 40 % på Rogn, Osp og Selje (ROS) Hensyn til andre samfunnsinteresser: - Økonomisk bæreevne skogbruk: ikke over 30 % beiteuttak på furu - Trafikk: ikke over 20 påkjørsler pr år Bestandsstørrelse: Elgbestand tilsvarende 0,2 sett elg pr dagsverk Minsteareal daa Avvikshåndtering: Lokal forvaltning har begrensede muligheter innenfor ordinær jakttidsramme til å redusere elgbestanden uten at dette fører til utilsiktede konsekvenser for stedegen stamme. Ytterligere bestandsreduksjon må, i tillegg til fortsatt høye fellingskvoter under ordinær jakt, foregå ved målrettede uttak av trekkende elg i vinterbeiteområdene når skadebeiting og uakseptable forhold i trafikken oppstår. Dette trekket, både internt i kommunen og fra nabokommuner, skjer normalt etter ordinær jakttid på elg og innebærer at rettighetshaverne og kommunen med dagens jakttidsbestemmelser ikke har tilstrekkelig myndighet til å ta det samfunnsansvaret de er pålagt etter Viltlov og hjorteviltforskrift. Jakttidsrammen for elg er 25.9 til Etter avtale med grunneierlagene skal utvidet jakttid etter bare iverksettes når det er forvaltningsmessige hensyn som taler for det. Utvidet jakttid ble iverksatt i Fluberg Østre grunneierlag med godt resultat i Det er ønskelig å kunne iverksette jakt også i januar som et forebyggende tiltak i forhold til trekkende elg inn i vinterbeiteområdene, spesielt i nordre deler av kommunen. Organisering av jaktvald Landåsskogene meldte seg i fjor ut av Fluberg østre Grunneierlag, slik at kommunen nå er organisert i 3 grunneierlag med bestandsplan der fellingstillatelser blir gitt som frie dyr etter avskytingsplan, mens 5 vald blir tildelt fellingstillatelser som målrettet avskytning. Adresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnummer: Hovsbakken 1, 2860 Hov

2 2 Bestandsplaner Viltnemnda godkjente i 2012 nye femårige bestandsplaner for elg for de tre store grunneierlagene i kommunen; Søndre Land viltlag, Fluberg Vestre Grunneierlag og Fluberg østre Grunneierlag. Bestandsplanene er utarbeidet slik at de forholder seg til kommunens overordnede målsettinger og retningslinjer for elgforvaltningen. Det innbærer fokus på at beitegrunnlaget fortsatt er svakt, at elgens kondisjon og produktivitet er lavere enn målsettingene og at det fortsatt er for mye beiteskader på skog og trafikkpåkjørsler. Som operativt mål er det fastsatt en størrelse på elgbestanden tilsvarende 0,2 sett elg pr dagsverk under jakta. Avskytingsplanen er da tilpasset dette. Videre forplikter grunneierlagene seg til å utarbeide beiteanalyser annet hvert år. Elgbeitetakst Det ble utført beitetakst i regi av Kistefoss skogtjenester (taksering) og Faun naturforvaltning (sammenstilling og analyse av data, samt rapport). I sammendraget heter det: Utviklingen siden forrige taksering i 2011 fremstår som positiv, og beitepresset synes redusert. Dette gjelder særlig gjennom redusert uttak av ROS-artene, men også gjennom redusert uttak av furu. Uttaket av kvist vinterstid har over tid vært høyt i Søndre Land, og man må regne med at en reduksjon i beitepress må opprettholdes over flere sesonger før dette gir seg utslag i bedret beitetilgang gjennom økt skuddproduksjon. Figuren over viser at beitepresset i gjennomsnitt er redusert i Furu overbeites fortsatt, mens ROS artene beites innenfor et bærekraftig nivå på kommunenivå eller i gjennomsnitt.

3 3 Fluberg Vest: Fluberg Øst Søndre Land Viltlag vest: Søndre Land viltlag øst Det går frem av figurene at det er store forskjeller i beitepress mellom valdene. I Fluberg Øst er det fortsatt overbeite både på ROS og Furu, mens i Søndre Land viltlag øst ligger beitepresset under de kommunale målene for begge parametrene. Beiterapporten viser også at beitetilfanget fortsatt er begrenset, målt ved antall beitetrær pr daa. ELG: Tildeling, fellingsresultat og bestandssituasjon 2013 Vald Areal daa Tildelt Min Tild. fra Felt Fell. % Sett elg Kalv Ung d% Maks gr.lag S. Land viltlag øst , S. Land viltlag vest , Fluberg østre , Fluberg vestre , N. Hov og Lausgarda , Ku % Okse % Fuglerud og , Skjærsjøen Lien skog , Landåsen skog , Hornsvaldet , SUM , Fellingsprosenten målt som felte dyr i forhold til hva grunneierlagene tildelte, var i fjor 79 %. Av valdene med bestandsplan felte Søndre Land viltlag øst og vest færre dyr enn nedre ramme for bestandsplan angir. Dette synes likevel greit for østsiden der elgbestanden er i samsvar med målet. I Søndre Land viltlags vest område ble det felt 16 færre dyr enn planen tilsier. Her er samtidig bestanden økt fra 2012 til 2013, målt som sett elg pr dv. Økningen er på 25 %. Økningen fra 2012 til 2013 skyldes antakelig i hovedsak at avskytingen i 2012 som også da var 84 dyr var for liten til å balansere tilveksten. Med samme avskyting i 2013 ligger det an til en fortsatt økning i 2014.

4 4 I Fluberg Østre ble det etter at utvidet jakt ble gjennomført felt flere dyr enn årlig ramme tilsier. Dette er det anledning til siden det i 2012 ble felt færre dyr. Også her er elgbestanden anslagsvis 40 % høyere enn målet på 0,2 sett dyr pr dv. Det var en betydelig variasjon internt i valdet i fjor, med færrest observerte dyr i Landåsbygda der nedgangen var spesielt stor i I Fluberg Vestre ble det felt 49 dyr i Avskytingen ligger innenfor rammen av årlig avskyting, men sett elg indikatoren viser likevel en kraft vekst fra 2012 til 2013 på samme måte som i Søndre Land viltlag vest. Veksten i FV var fra 0,25 til 0,35, dvs hele 40 % og skyldes nok for en stor del at det bare ble felt 37 dyr i Bestandsutvikling i valdene sett elg pr dv Bestandsutviklingen viser altså at det er en betydelig vekst i begge valdene på vestsiden av Randsfjorden, mens det er en tilsvarende reduksjon i Fluberg Østre driftsplanområde. Ser en isolert på Fluberg østre grunneierlag var sett elg indeksen her 0,33 mens den var 0,21 i Landåsbygda. Søndre Land Viltlag øst ligger der valdet skal være i forhold til mål. Måloppfyllelse i forhold til bestandsplanene Figurene nedenfor viser hvilken grad av måloppfyllelse det har vært i de ulike valdene over tid, sammenholdt med bestandsutviklingen. Av valdene var det bare Fluberg vestre som nådde målsettingen for uttak i I Søndre Land Viltlag øst tyder den flate bestandsutviklingen på at avskytingen i 2012 med om lag 60 felte dyr balanserer tilveksten her. I Søndre Land Viltlag vest og Fluberg vestre tyder diagrammet på at det har vært felt for få dyr i 2012 og 13 slik at avskytingen bør økes i I Fluberg østre er situasjonen mer sammensatt da det er betydelige variasjoner innen valdet som påpekt. Antakelig påvirkes bestanden mye av situasjonen i nabokommunene mot nord. Bestanden synes samlet sett i Fluberg Østre grunneierlag fortsatt å være i største laget, mens antall observasjoner sank kraftig (til 0,2 sett pr dv) i Landåsbygda i 2013.

5 5

6 Figuren nedenfor viser utviklingen i Landåsbygda: 6

7 Avskytingen i Landåsbygda er redusert suksessivt fra 25 dyr i 2010 til 12 dyr i Det brå fallet i antall observerte dyr i 2013 kan ikke så lett forklares med avskytingsstrategien i valdet, men tyder på at bestandssituasjonen er mer påvirket av områdene nordenfor, og kanskje i noen grad også tilfeldigheter. Produktivitet I alle valdene var det bedring i alle produktivitetstall i Med unntak av Søndre Land viltlag vest nådde alle valdene opp i målsettingen for kalvrate på 0,7. Fluberg østre nådde også måltallet for tvillingrate på 1,25. I dette ligger nok også at naturgrunnlaget, grunnet bergrunn og jordsmonn jevnt over er bedre i Fluberg Øst enn resten av kommunen. 7 Produktiviteten i elgstammen er også et uttrykk for kvaliteten på beitet. Jo bedre beitegrunnlag i form av mengde og kvalitet, desto større kalveproduksjon grunnet kyr i godt hold. Etter flere år med negativ trend utviklet produktiviteten i stammen seg positivt siste år.

8 8 Slaktevekter I et regionalt og nasjonalt perspektiv er slaktevektene ganske gode, selv om de i hovedsak ligger under måltallene og dessuten utviklet seg noe negativt i Søndre Land viltlag øst Søndre Land Viltlag vest Fluberg Øst Fluberg Vestre Konklusjon Faun naturforvaltning har også for 2013 utarbeidet bestandsvurdering etter jakta. Elgtettheten er beregnet til 480 elg etter jakt. Dette tilsvarer 7-8 dyr pr daa. Faun anbefaler at uttaket blir ca 245 dyr i 2014, dvs at gjeldende bestands- og avskytingsplaner videreføres. Hjort Det ble gitt fellingstillatelser på 46 hjort fordelt på 12 frie dyr etter plan og 34 etter målrettet fellingstillatelse som i Det ble i alt felt 13 dyr, fordelt på 4 i Søndre Land Viltlag, 7 i Fluberg østre og 2 i Fluberg Vestre. Kjønns og aldersfordeling i uttaket: kalv 1,5 >2,5 i alt hann hunn SUM Kommunen har mottatt søknad om å sette ned minstearealet for hjort fra daa til daa. Det vil gi en smidigere forvaltning ved at kravet til valdstørrelse for å utarbeide bestandsplan senkes fra daa til daa. Rådyr Det ble gitt fellingstillatelse på 56 frie dyr og til 6 vald og kvotefri avskyting til to vald i 2013 som i Det ble rapportert felt 36 dyr.

9 Skadeskyting under jakta Kommunen mottok 17 rapporter i 2013 (22 rapporter i 2012) om påskutte dyr som ikke falt. I ett av tilfellene ble det rapportert at dyret ble gjenfunnet etter ettersøk. I de øvrige tilfellene ble det konkludert med at dyrene ikke var skadet eller ikke gjenfunnet. Gjennom beskrivelse av hendelsesforløpet synes det som om de fleste jaktlagene har gode rutiner for ettersøk, men mange jaktlag har nok også et forbedringspotensial. Irregulær avgang Fallviltgruppa tok i jaktåret til hånd om 67 henvendelser om skadet vilt. Dette fordeler seg på 25 elg, 36 rådyr, samt bever, grevling, rev og hønsehauk. Av elgene ble 5 elg og 25 rådyr ble trafikkdrept, mens én hønsehauk og én bever ble registrert i avgang av andre årsaker. Fallviltgruppa gjør en stor innsats for kommunen med å ta seg av skadd og dødt vilt i trafikken, samt annet skadd og irregulær avgang av vilt. Kommunalt viltfond Regnskapet for 2013 viser inntekter til viltfondet på kr ,- De største postene er fellingsavgifter for elg og hjort, samt salg av viltkjøtt til Hovli og renter. Utgiftene i 2013 var kr ,-. De største utgiftspostene var lønn mv til fallviltmannskapene kr ,-, beiteregistrering kr ,-, bestandsvurderingsrapport Faun kr ,- varselskilt fallviltarbeid kr ,- og jaktlys til fallviltmannskapene kr 7.180,-. Underskuddet kr ,- ble belastet viltfondet som pr var kr ,- 9 Einar Struksnæs Skogbrukssjef