Driftsplan. for Hjorteviltartene hjort og rådyr

Transkript

1 Driftsplan for Hjorteviltartene hjort og rådyr Driftsplanområde 1 Hollamarka og Roberget Utmarkslag i Hemne Kommune

2 Innhold Innledning... 3 Planperiode... 3 Beskrivelse av hele planområdet... 3 Valdets beliggenhet og grenser... 3 Valdets tellende areal... 3 Gjeldende minsteareal... 3 Jaktvaldets organisering i Hjorteviltregisteret... 3 Hvordan valdet er organisert i jaktfelt... 4 Hvordan valdet er organisert i styre, samarbeid med andre vald, andelslag mm... 4 Evaluering av mål og tiltak... 5 Evaluering av måloppnåelse fra avslutta planperiode, forklaring av avvik... 7 Bestandsutvikling hjort... 7 Beiteskader på innmark og skog... 7 Utbredelse og trekkforhold... 8 Irregulær avgang (funnet døde dyr både i og utenom jakta)... 8 Forhold til annen jakt (småviltjakt) og andre brukergrupper (friluftsliv)... 8 Målsettinger... 9 Hjort... 9 Rådyr Avskytingsplan Nedklassifisering av dyr med lave slaktevekter Avvik Årlig rapportering til kommunen Reaksjonsbestemmelser Vedlegg Kart Jaktfeltinndeling

3 Innledning Revisjon av bestandsplan for Hollamarka og Roberget Utmarkslag. Den første planen ble iverksatt i Revisjonen omfatter viltartene hjort og rådyr og gjelder for perioden En bestandsplan er jaktrettshaverenes flerårige plan med målsettinger for forvaltningen og beskrivelse av den årlige avskytingen i et vald - Planens formål er å bidra aktivt til en positiv forvaltning av vedkommende hjorteviltstamme Det utarbeides ny bestandsplan, med målsettinger og tiltak for de viltartene planen gjelder for. Den skal være i tråd med den kommunale planen, og følge de statlige og kommunale lover og retningslinjer. Grunnen til at Elg ikke er med er at det jobbes med å få en felles plan for alle vald i kommunen. Planperiode Bestandsplanens varighet er 3 år, virketid er fra jaktåret 2015 til og med jaktåret Beskrivelse av hele planområdet Valdets beliggenhet og grenser Se kart under vedlegg Valdets tellende areal Vald nr Navn Tellende areal hjort/rådyr 1 Hollamarka og Roberget utmarkslag daa Gjeldende minsteareal Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse på elg, hjort og rådyr er fastsatt i Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Hemne kommune, Sør-Trøndelag. Minsteareal (oppgitt i dekar) for planområdet er: Vald Elg Hjort Rådyr Hollamarka og Roberget Jaktvaldets organisering i Hjorteviltregisteret Vald nr. Vald navn 1612V0002 Hollamarka og Roberget 3

4 Hvordan valdet er organisert i jaktfelt Jaktfeltinndelingen for hjort og elgjakt framgår av vedlegg. Jaktfeltnummeringen for DPO1 benyttes for jaktfeltene for elg og hjort. For rådyr kan feltinndelingen være en annen. Oversikt over jaktfeltansvarlige sendes kommunen før jakta hvert år. I vedlegget framgår det hvem som var ansvarlige for jaktåret Hvordan valdet er organisert i styre, samarbeid med andre vald, andelslag mm DPO1 er et samarbeid mellom utmarkslagene Hollamarka og Roberget. De to utmarkslagene har hvert sitt styre, årsmøter og vedtekter. Hollamarka Utmarkslag har følgende styresammensetning for 2015: Leder Kasserer Lene Petersen Randi Eli Styremedlem Tone Island Styremedlem John Aage Volden Styremedlem Daniel Lossius Roberget Utmarkslag har følgende styresammensetning for 2015: Leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Håvard Vassli John Halvar Lidal John Anders Schei Jan Terje Stolsmo John Stølen Styret for DPO1 består av lederne fra hvert utmarkslag, samt 2 representanter fra hvert utmarkslag. Leder for DPO1 er enten leder i Hollamarka Utmarkslag eller leder for Roberget Utmarkslag. For 2015 er leder av DPO1 Lene Petersen. DPO1 ønsker å inngå i Hemne Hjorteviltråd og utarbeide en felles bestandsplan for elg, administrert av Hjorteviltrådet, for perioden Elgen er derfor ikke tatt med videre i planen. 4

5 Evaluering av mål og tiltak Fellingsdata DPO Jaktvald Mål Felt Fell. % Felt Felt Felt Felt nr Plan Holla/Roberget , Fellingsstatistikk hjort DPO1 i planperioden : Tekst hann> 2,5 ho>2,5 hann 1,5 ho1, 5 hann0,5 ho0, 5 sum Tillat t felt Fellin gs% Felt antall ,9 Felt antall ,0 Felt antall ,0 Sum felt 3 år ,3 % felt 15,6 22,6 16,3 13,5 15,3 16,7 100 Målsett. plan % ,5 12,5 100 Avvik plan -4,4 2,6 1,3-6,5 2,8 4,2 0,0 Sum nedklassifisert år Resultat etter ,2 nedklass. % felt etter nedklass. 16,1 23,3 16,5 13,3 14,7 16,1 100 Avvik plan -3,9 3,3 1,5-6,7 2,2 3,6 0,0 Fellingsstatistikk rådyr DPO1 i planperioden : DPO Jaktvald Mål Felt Fell. Felt Felt Felt Felt nr plan 2014 % Holla/Roberget , Sett hjort data Bestandsutvikling DPO : År * 2014 Gj.snitt Sett hjort pr jegerdag 1,66 1,31 2,60 1,85 Sett kolle pr bukk 2,03 1,79 2,21 2,01 Sett kalv pr kolle 0,65 0,66 0,61 0,64 Sett spissbukk pr bukk 0,78 1,38 0,74 0,97 % bukker felt av sette bukker 14,04 16,67 10,75 13,82 % koller felt av sette koller 6,48 10,82 6,48 7,93 % kalver felt av sette kalver 9,30 16,48 9,02 11,60 Antall jegerdager ,33 Jaktfelt som har levert skjema ,33 *For 2013 mangler det data for et jaktfelt 5

6 Vektutvikling Slaktevekter kalv DPO : År Hannkalv Snittvekt Antall Hunnkalv Snittvekt Antall , , , , ,6 17 Slaktevekt dyr 1,5 år i DPO : År Hanndyr 1,5 år Hunndyr 1,5 år Snittvekt Antall Snittvekt Antall Gjennomsnittsvekt eldre dyr i DPO : År Hanndyr eldre Hunndyr eldre Snittvekt Antall Snittvekt Antall Vårtelling 6

7 Evaluering av måloppnåelse fra avslutta planperiode, forklaring av avvik Hjort og rådyr: Målet var å opprettholde sammensetningen av bestanden på samme nivå og å stabilisere bestanden. Det ser ut som hjortebestanden har økt i området. Rådyrstammen er på samme nivå som forrige plan. Bestandsutvikling hjort En økende bestandstetthet fører til økt belastning på sommer- og vinterbeitene, som igjen fører til vektreduksjon. Reduserte vekter fører til redusert produktivitet hos yngre dyr. Det er viktig at vi som rettighetshavere og forvaltere av denne flotte ressursen nå tar grep og reduserer bestandstettheten av hjorten før området blir tomt for mat og hjorten flytter seg videre til nye områder der de finner egnet mat. De to siste vintrene har vært harde for hjorten, mye av lyngen har blitt ødelagt og dermed mye av det naturlige matgrunnlaget deres, slik at større andel hjort har måtte trekke fram på innmark, hvor de så gjør stor skade. Det som har berget hjorten disse vintrene er nettopp at det har vært mangel på snø, slik at de har hatt store områder å røre seg i og dermed har klart å finne nok mat til å overleve. Ser en utenfor kommunen og nedover vestlandet er bestanden på vei ned i områder der det tidligere var godt med mat, da de ikke lengre har samme tilgangen på mat. Når hjorten samler seg i store flokker, er det mattilgangen som avgjør om de blir værende. Det er derfor viktig å redusere bestanden slik at vi beholder ressursen i lang tid framover. Skulle bestanden bli kraftigere redusert enn tiltenkt er det enklere å rette opp, så lenge en har igjen produksjonsdyr. Vi må huske at det ikke alltid har vært like stor hjortestamme i området til DPO1, den har økt de senere årene og dyrene har jo kommet fra andre steder. Fra ca 2001 økte hjortebestanden, og eksploderte fra vinteren 2004/2005. Det er grunnlag for å mene at hjorten har kommet nettopp hit fordi de her fant godt med mat. Det er vår jobb som forvaltere å ta godt vare på denne ressursen, og det innebærer å sette inn tiltak som gjør det mulig for hjorten å ha et godt levegrunnlag, slik at den ikke plutselig forsvinner videre. Beiteskader på innmark og skog Beiteskader på innmark og skader på lagret rundballer forårsaket av hjort var allerede før forrige planperiode store, spesielt i områdene Holla, Likroken og Gravdal/Sødal. Beiteskadene er store og spesielt andreslåtten er hardt rammet. Enkelte år er det knapt igjen gress til andreslåtten, noe som medfører tvungent innkjøp av vinterfor. Dette er ikke billig. En rundball inkludert frakt havner fort på minst 450kr. Det er også store skader på skogen i disse områdene. 7

8 Utbredelse og trekkforhold Hjort Hjorteviltbestanden innenfor valdet varierer gjennom året. Enkelte områder har hjorten gående hele året, selv om disse også får besøk av trekkdyr. Andre områder er trekkruter og kan være helt tomme for dyr i perioder. I de områdene som har hjorten gjennom hele året er det helt vanlig at en ser store hjorteflokker på innmarka under alle årstider. Til tross for målet om å oppnå en stabil hjortebestand, virker det ikke som vi har lyktes. Dette kan ha årsaker som økt stambestand, eller at stadig flere trekkdyr kommer hit og blir over lengre tid. Rådyr Det ser ut som rådyrbestanden fortsatt er på et lavt nivå Irregulær avgang (funnet døde dyr både i og utenom jakta) Forhold til annen jakt (småviltjakt) og andre brukergrupper (friluftsliv) Det er ingen kjente konflikter mellom storviltjakt, småviltjakt og friluftsliv. 8

9 Målsettinger Hjort Hovedmål Hjortestammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag, samfunns- og næringsinteresser. Gjennom aktiv forvaltning skal hjortebestandens struktur og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger. Kommunen ønsker at hjortebestanden skal reduseres. Det er også ønskelig med en mer balansert kjønns- og alderssammensetning. Delmål - Det viktigste tiltaket for å nå målene om lavere bestandstetthet og en mer balansert kjønns- og alderssammensetning er riktig beskatning. - Vi ønsker robuste bestander. Disse er nødt til å inneha en god del eldre dyr og være kjønnsbalansert. Dette vil gi en lavere produktivitet og vil være enklere å forvalte. - En lavere bestandstetthet innen de tetteste områdene med hjort. - Øke andelen voksne bukker og senke andelen koller i bestanden. - Snu den negative vektutviklingen på ungdyr og kalv. - Sett hjort skal ligge mellom 0,3 og 4,5 pr jegerdagsverk på valdnivå/bestandsplannivå. - I "sett hjort"-materialet skal Kolle:bukk forholdet være lavere enn 2:1. på valdnivå/bestandsplannivå. Tiltak - I områder med beiteskader skal en foreta et uttak av lederkoller med kalver. Disse skal felles før trekket kommer/går. - I områder med beiteskader skal en også foreta et uttak av ungkoller. - Ha fokus på å ta ut små dyr da disse kommer sent i brunst og kommer sent i produksjon og produserer små dyr. - Innsamling av slaktevekter. Det er viktig at dyrene veies. - For å få mer kunnskap om stammesammensetningen skal sett hjort og sett elg brukes av valdene/jaktfelt. Dataene skal legges inn i sett og skutt. - Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlaget, trekkveier o.l. og bruke dette i forvaltningen. - Fellingsprosenten skal minimum være 80 % pr år i planperioden på vald- og bestandsplannivå. - Avvik mellom planlagt avskyting og faktisk felling i alder og kjønn skal være tilnærmet lik null på valdnivå og bestandsplannivå i planperioden. Tiltak for å redusere beiteskader: - Større uttak av voksne koller med kalv, samt ungkoller/små koller uten kalv. Valdet må ha en skrapdyrkvote. Det anbefales at ubrukt kvote tildeles jaktfeltene etter 1. november. Det sikrer også høy fellingsprosent. 9

10 Rådyr Hovedmål Rådyrstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag og samfunns- og næringsinteresser. Gjennom aktiv forvaltning skal rådyrbestandens struktur og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger. Delmål - Det viktigste tiltaket for å nå målsettingene om å øke bestanden er å øke antall produksjonsdyr og ta vare på de største produksjonsdyra. - Robuste bestander er nødt til å være noenlunde kjønnsbalansert og inneha en god del eldre dyr. Dette vil gi en høyere produktivitet og være enklere å forvalte. - En høyere bestandstetthet innen samarbeidsområdet enn i dag. - Ta vare på produksjonsdyra. Tiltak - Forvaltningen skal normalt skje i form av kvotefri jakt. Avskytingsplan Antall dyr og prosentvis fordeling mellom kjønn og alder. Rådyr Hollamarka og Roberget Utmarkslag søker herved om kvotefri jakt på rådyr, i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt. Ønsket /planlagt uttak av rådyr pr år År Antall rådyr pr år SUM 120 Hjort En ønsker å redusere bestandstettheten i samsvar med kommunen. Det er derfor ønskelig å øke årlig avskyting. Avskytingsplan for hjort i avtaleperioden Avskyting for hjort i planperioden: År Maks antall dyr pr år SUM

11 Rammer for årlig avskyting av hjort: Dyrekategori % Eldre hanndyr (2,5 år og eldre) 15 Eldre hunndyr (2,5 år og eldre) 25 1,5 år hanndyr 15 1,5 år hunndyr 15 Kalv 30 SUM 100 For alle arter gjelder at man kan felle kalv eller ungdyr i stedet for voksent dyr. Nedklassifisering av dyr med lave slaktevekter Hjort: - Det betales ikke fellingsavgift for kalv under 18 kg fram til 1. oktober. Etter 1. oktober er grensen 20 kg. - 1,5åring under 40 kg for hunndyr og 45 kg for hanndyr, det betales fellingsavgift tilsvarende kalv. Den rapporteres som 1,5åring. - Dyr som har skade, feil eller sykdom før det blir påskutt og felt, skal vurderes enkeltvis av kommunen. Nedklassifiserte dyr skal føres på sett hjort skjema og rapporteres i den klasse de egentlig hører til. Avvik For at valdet skal ha nødvendig handlingsrom vil et avvik fra årskvoten på 10% for hjort ikke bli betraktet som «vesentlig avvik». Likevel vil det være slik at styret i driftsplanområdet ved for store avvik vil gå inn med justeringer av den årlige kvoten til de enkelte jaktfelt. Årlig rapportering til kommunen - Hvert jaktlag sørger for innlevering av kjever og evt annet som kommunens viltmyndigheter bestemmer. - Hvert jaktlag fører og leverer inn «sett og skutt hjort»-skjema til kommunen - valdansvarlig representant rapporterer fellingsresultatet av rådyr til kommunen 14 dager etter endt jaktsesong (jf. 25). Frist for innlevering av kjever og «sett og skutt hjort» er 14 dager etter jaktslutt. Viltnemda ønsker å vite hva som er felt pr slutten av hver måned den 1. i neste måned. 11

12 Reaksjonsbestemmelser Reaksjoner ved feilskyting Ved feilskyting søkes feilen først rettet innen DPO1 ved bytting med andre jaktfelt. Vedlegg Kart Jaktfeltinndeling Internt Nasjonalt DPO Jaktfelt Jaktfelt Nr Jaktfelt navn Jaktfelt-leders navn Nr Nr 1 Sporild John Aage Volden J Sæter Einar Ven J Myrhaugen Ikke i bruk J Petersen Bjarne W. Petersen J Hammarkleiva Ikke i bruk J Kirksæter John Olav Lund J Sinnes Rolf Stamnestrø J Lian/Stolsmo John Halvard Lidal J Sødal/Gravdal Thor Sødal J Rapet/Vassli Håvard Vassli J Lysevoll/Søylia Lars Lysevold J