Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt, vedtas Rådmannens forslag til bestandsplaner for elg og hjort i Skjelstadmark driftsplanområde for perioden som vedlagt. Vedlegg: Vedlegg: Bestandsplan for elg Skjelstadmark driftsplanområde Bestandsplan for hjort Skjelstadmark driftsplanområde Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om forvaltning av hjortevilt Saksopplysninger Den 15. februar i år trådte det i kraft en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. I den nye hjorteviltforskriften er kommunens overordna ansvar videreutviklet og framhevet gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Kommunene har en overgangsperiode på 5 år å tilpasse seg den nye hjorteviltforskriften. Det ble også vedtatt nye jakttider fra og med 2012, den største endringen en betydelig utvidelse av jakt på hjort, som nå starter og varer til og med Forskriften som regulerte inn pause i elgjakta i Stjørdal ble samtidig opphevet, slik at elgjakta nå går sammenhengende fra

2 Bestandsplanenperioden for Skjelstadmark driftsplanområde er nå utløpt, og skal derfor fornyes for en ny periode.

3 Resultater for bestandsplanperioden for elg Målsetting Resultat/ gj.sn Uttak elg pr år dyr dyr Tildeling i perioden 255 dyr 191 dyr Ungdyr Min 70 % 73,3 % Kalv X 51,8 % Kalv av ungdyr Ca 45 % 70,7 % Ku Maks 15 % 11,5 % Okse 1,5 år og eldre X 29,8 % Okse Maks 15 % 15,2 % Sett ku pr. okse X 3,39:1 Hanndyr- hunndyr % % Tildelte og felte dyr År Totalt Tildelt totalt Felt Hannkalv Felt Hokalv Felt Hanndyr 1,5 år Felt Hodyr 1,5 år Felt Hanndyr Eldre Felt Hodyr Eldre Felt totalt Fellingsprosent 70,59 75,29 78,82 74,9 Bestandsutvikling År Kommentar Sett elg pr. jegerdagsverk 0,63 0,55 0,58 Svakt avtagende Sett ku pr. okse 2,91 3,92 3,36 Negativ- høy Sett kalv pr. ku 0,72 0,73 0,73 Stabil Sett kalv pr. kalvku 1,26 1,32 1,28 Relativt stabil % ku m/kalv av alle kyr 56,69 53,59 56,76 Stabil % okse felt av sette okser 38,89 48,72 21,82 Noe høyt % kalv felt av sette kalver 26,55 22,32 28,89 Relativt stabil % ku felt av sette kyr 3,82 7,84 7,03 Noe lavt Sett elgdata tyder på en produktiv bestand men med skjev kjønnssammensetning. Vurdering Etter den nye forskriften skal kommunen forvalte hjorteviltbestandene etter vedtatte mål som skal være etterprøvbare. For å utarbeide og å forankre målsettinger for forvaltningen av hjorteviltbestandene i kommunen, er vi avhengige av en prosess der alle interessenter får delta for å påvirke dette målet. Samtidig er kommunen pålagt å utsende fellingstillatelser innen hvert år i forbindelse med hjorteviltjakten. På bakgrunn av dette rekker vi ikke å vedta mål for forvaltning av hjortevilt pga knapphet på tid. Kommunene skal innen en overgangsperiode på 5 år ha innordnet seg etter den nye forskriften, dvs innen Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at målsettingene for hjorteviltforvaltningen blir forankret gjennom ny landbruksplan som er på trappene. Skjelstadmark driftsplanområde søkte om godkjenning av en ny 3-årig plan, noe som er i tråd med kommunens ønsker for å innlemme mål for hjorteviltbestandene innen 5 år.

4 Kommentarer: Avskytingsprofilen viser at sluttresultatet ligger nære rammen i bestandsplanen. Det er felt 73,3 % ungdyr der planen sier minst 70 %. Av felt ku er snittet 11,5 % i planperioden. Dette er innenfor planen som sier maks 15 %. Av ku/okse forholdet indikerer snittet 3,39:1 en skjev kjønnssammensetning med få okser i bestanden. I kommende periode er det ønskelig at det arbeides for et ku/okseforhold på 2:1. Av felte dyr er hanndyr mest etterstrebet. Av okse er det felt 15,2% der planen sier maks 15%. Det ser ut til å være en produktiv bestand med bra tilvekst men med noe avtagende tetthet. Sammenlignet med gjennomsnittet for resten av kommunen er slaktevektene lik eller større for alle kategorier dyr. Jevnt over i hele kommunen så er det 1,5 årige og eldre hanndyr som er mest etterstrebet. Dette vises også av fellingsrapporter og sett elg data. Videre fremkommer det at det er en skjev kjønnsfordeling i bestanden der det er en overvekt av hunndyr i bestanden. Dette kan være en konsekvens av at det felles mest hanndyr av bestanden. Snittet i kommunen er 2,71 ku pr okse i perioden Lav gjennomsnittsalder på oksene i kombinasjon med få okser pr ku, kan ha negativ innvirkning på brunst og bedekning. Spesielt yngre hodyr kan komme senere i brunst ved mangel på eldre store elgokser i bestanden. Konsekvensen av sen bedekning er at kalver fødes senere, blir mindre under jakta (rød-kalver), dårligere rustet til påfølgende vinter og vil være en liten åring neste høst. Når det er få okser i bestanden er det også påvist en sammenheng med at det fødes flere hunnkalver enn hannkalver. Det blir en negativ sirkel og dårlig avlsstrategi. Forskning har vist at et ku/okse-forhold som ikke overstiger 2,0 gjør at man unngår de fleste problemene som følger med en lav okseandel i bestanden. Rådmannen mener det er fornuftig at driftsplanområdene i kommunen arbeider mot et mål med et ku/okse forhold på 2:1. Dette betyr at det må legges opp til en noe hardere avskyting av 1,5 årige og eldre hodyr enn tidligere, og en oppfordring til å spare store okser. Elgbestanden i Stjørdal kommune er stor og robust, men man ser også av slaktevektene en negativ trend med lettere slaktevekter av alle kategorier dyr. Dette kan tyde på en høy bestand i forhold til godt beite, slik at en noe hardere avskyting av produksjonsdyr vurderes som fornuftig forvaltning. For å redusere terskelen ovenfor jegeren til å felle flere små hodyr, fremmer Rådmannen forslag om å definere elg slik i driftsplanene: Elg: I den praktiske jakten definerer vi dyr etter punktene under, fordi det er god forvaltning å ta ut små kuer: -Ungdyr er kalv, alle dyr på 1,5 år, og andre hunndyr som veier mindre enn 150 kg. -Okse er hanndyr på 2,5 år og eldre. -Ku er hunndyr på 2,5 år og eldre og som veier over 150 kg. I avskytingsavtalen er det likevel alder som kategoriserer dyrene, og ikke vekt. På grunn av at samtlige driftsplanområder har en relativt lav fellingsprosent av eldre hunndyr i forhold til fellingstillatelsene, og at det er ønskelig med at fellingsprosenten på hodyr skal opp, kan dette bidra for å oppnå ønsket ku/okse forhold. Dette ble også lansert for 4 driftsplanområder i fjor, og tilbakemeldingene er positiv på tiltaket. Ku okseforholdet for kommunen har bedret seg fra 2011 der snittet var 2,82 ku pr okse til 2,50 ku pr okse i Ved å jobbe videre med denne strategien tror Rådmannen at kjønnssammensetningen i bestanden vil fortsette den positive trenden.

5 Å stimulere for økt uttak av små og dårlige avlsdyr vil aldri være et sjansespill. Det er de store produktive elgkuene som er verdifulle for bestanden. De produserer store kalver med de beste forutsetningene for en sunn og robust elgbestand med gode slaktevekter. Det tildeles inntil 255 valgfrie dyr i planperioden for Skjelstadmark driftsplanområde, i henhold til avskytingsavtalen i bestandsplanen. Hjort Hjorten observeres oftere i kommunen og det skytes flere dyr for hvert år, slik at bestanden av denne er i vekst. Når det gjelder kunnskap om hjort og hjorteforvaltning er dette på et generelt lavere nivå sammenlignet med elg. Dette fordi det er viet mindre ressurser og oppmerksomhet på hjort av både forskning og forvaltning, spesielt i vår region. Vi har hatt hjorten en del år i Stjørdal, men det er kun i de senere årene at det kan sies at hjorten har tatt seg opp til en større og betydelig bestand, og da spesielt i de østlige dalførene i kommunen. Kunnskap fra forskning som er innhentet fra vestlandshjorten er ikke direkte overførbar til innlandshjorten vi har i vår region. Frem til nå har det i Stjørdal mer eller mindre vært lite planbasert avskyting av hjort. Det er eldre bukker som har vært mest etterstrebet, og det er i mindre grad blitt skutt planmessig gjennom bestanden slik vi gjør i med elg. Stjørdal kommune er med i Hjorteviltregion 1, som er et samarbeidsråd mellom kommunene Meråker, Stjørdal, Verdal, Levanger og Frosta, i tillegg til fylkeskommunen og fylkesmannen. Her tar vi opp regionens bestandsutvikling, fellingsresultater, tildelinger, irregulær avgang, diskusjoner knyttet til felles problemstillinger, tolking av regelverk med mere. I år vil det bla bli diskutert behovet for å fremskaffe mere kunnskap og forvaltningsråd om innlandshjorten i vår region. Behovet for dette er ytterligere aktualisert gjennom at jakttidene for hjort nå er vesentlig forlenget og at det er kommet en ny hjorteviltforskrift som pålegger kommunene å vedta forvaltningsmål. Kommunens frist for å vedta målsettinger for hjortebestanden er den samme som for elg. Rådmannen finner det derfor hensiktsmessig at vi gjennom prosessen med landbruksplanen kommer frem til målsettinger for hjortebestanden. Ønsker vi å øke bestanden, stabilisere eller redusere? Her er det mange interesser som må veies som for eksempel beiteskader på innmark, barskrelling på skog, viltpåkjørsler, salg av utmarksprodukter knyttet til hjortejakt og samfunnets aksept for denne blandingen. Hjortejakten i Stjørdal frem til nå har ikke bidratt til å redusere bestanden. Etter samtaler med alle ledere i driftsplanområdene er det både enighet og ønske i at avskytingen av hjort må bli mere planbasert, der det skytes gjennom bestanden, og ikke selektivt på de største dyrene, og spesielt bukker. Det tildeles inntil 18 valgfrie dyr i planperioden for Skjelstadmark driftsplanområde, i henhold til avskytingsavtalen i bestandsplanen. Innen kommende bestandsplanperiode på 3 år anbefaler Rådmannen at bestandsplanen for hjort og elg til driftsplanområdet godkjennes som forelagt.