Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata

Transkript

1 Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform. 1

2 Innledning. Innsamling og analyse av data fra hjortejakta er viktig fordi det danner et grunnlag for forvaltningen av hjortebestanden i Smøla. Det er i kommunen samlet inn sett- hjortskjema i over ti år, og slaktedata i noe mindre grad. Kombinasjon av sett- hjort, slaktedata/ jaktmateriale, og vårtellinger gir viktig informasjon og er forutsettende for hvilke forvaltningsgrep som tas av kommunen, valdene, og jegeren. Denne rapporten er ment som en presentasjon av data fra sett- hjort og jaktmateriale, til de som driver jakt og er interessert i hjortebestanden i kommunen. Litt om datamaterialet. Det har siden 2000 vært varierende innsamlinger av sett- hjort. Det er mange grunner som kan være årsaken her, det er også urelevant. I 2011 er det, på grunn av mange interesserte og pliktoppfyllende jegere og jaktledere, rekordhøy innrapportering av sett- hjort på disse 11 årene. Smøla kommune retter en stor takk til dere som har vært med på dette! I forbindelse med materialet som presenteres er det viktig å huske på at det er kvaliteten og mengden datamateriale som bestemmer hvor riktig / representativ tallene er. Dette vil si at jo flere skjema som leveres inn desto mer representativ er dataene som presenteres. I Smøla kommune er det i alt 15 vald, fordelt på driftsplanområder og enkelt vald, som kan sende inn sett- hjort til kommunen og i år er det innsendt 10 sett- hjortskjema. Tabeller og figurer som blir presentert er samlet for hele kommunen. Dette betyr at det kan være lokale variasjoner innad i kommunen. Sett- hjort/ Jaktstatistikk. Tabell 1: Sett hjort pr. jegerdagsverk 1,95 1,35 0,47 1 1,93 2,91 1,86 1,05 3,11 3,47 Sett kolle pr. bukk 1,68 1,56 0,40 0,46 1,48 1,67 0,67 0,21 1,29 1,90 Sett kalv pr. kolle 0,51 0,45 0,20 0,31 0,61 0,64 0,77 0,70 0,68 0,67 Sett spissbukk pr. bukk 0,04 0,06 0,04 0,05 0,22 0,20 0,20 0 0,30 0,32 % bukker felt av sette bukker 16,54 20, , ,74 3,85 16,67 10,05 9,78 % koller felt av sette koller 6,73 6,56 0 3,85 6,02 2, ,47 3,97 % kalver felt av sette kalver 6,14 7, ,94 2, ,29 4,62 4,64 Antall skjema Tabell 1 viser informasjon fra innsendt sett hjortskjema fra Som tidligere nevnt er det viktig å ha i bakhodet at antallet innsendte skjema gjenspeiler hvor representative tallene er for hjortebestanden. Årene 2000, 2001, 2004, muligens 2005, og 2011 er i større grad representativ for hjorten på Smøla enn de øvrige årene. Dette betyr ikke at tallene på de øvrige årene er feil, men det trenger ikke nødvendig vis å være representative for virkeligheten i like stor grad. Sett hjort per jegerdagsverk, er uttrykk for den generelle utviklingen i hjortebestanden. Den sier ikke noe om antall dyr totalt, men ved å se på utviklingen over en lengre tidsperiode, tydeliggjøres trenden i bestandens utvikling. På Smøla har hjortebestanden en voksende trend. 2

3 Sette hjort. Figur 1 viser demografien i bestanden under jakta. Kolle er den dominerende gruppen i bestanden med kalv som nr. to. Bukk og spissbukk er mer underrepresentert i bestanden. Det er for øvrig viktig å huske at kolleandelen består av både ungkolle (1,5 år) og voksen kolle. Slår vi sammen spissbukk og bukk så blir det en bukkeandel på 21 %. Når kolleandelen (ungkolle og kolle) ses i sammenheng med den sammenslåtte bukkeandelen er det fortsatt en skjev kjønnsfordeling i favør kollene, altså produksjonsdyrene. Noe som vil si at bestanden har en relativt stor evne til å øke i antall. Figur 1. Kalv 26 % Ukjent 15 % Sette dyr 2011 Spissbukk 7 % Bukk 14 % Kolle 38 % Felte hjort. Figur 2 viser fordelingen av felte hjort. I kommunen er det totalt felt 97 dyr. Avskytningsfordelingen er tilnærmet kjønns- og aldersnøytral på voksendyr, men det er en overvektig avskytning på hann- dyr hos kalv og ungdyr. Figur 2. % Felt Hodyr Eldre 30 % Andel felte dyr 2011 % Felt Hannkalv 12 % % Felt Hunnkalv 7 % % Felt Hanndyr 1,5 år 14 % % Felt Hanndyr Eldre 31 % % Felt Hodyr 1,5 år 6 % Historisk sett er det i kommunen en merkbart minkende trend på felling av andelen observerte bukker siden Se figur 3. Dette kan ha sammenheng med at det er flere bukker og /eller at det er et ønske om å øke bukkeandelen i bestanden. Altså flere bukker får leve. Basert på fellingsresultat. Figur 3. % felt av sette bukker 3 25, ,00 1 5,00 16,54 20,51 8 % bukker felt av sette bukker 21, ,74 3,85 16,67 10,05 9,78 År 3

4 Sett kolle per bukk Sett kolle per bukk er et uttrykk for kjønnssammensetningen i bestanden for dyr som er et år eller eldre. Det er derfor ikke en indeks som viser forholdet mellom kun voksne koller og bukker. Fra år 2000 og frem til i dag har andelen koller i forhold til bukker økt fra ca 1,5-1,7 koller til omtrent 2 koller per bukk. Totalt for fylket ligger indeksen for kolle per bukk på 1,8. Legg merke til at i årene med relativ god innrapportering (2000, 2001, 2004, 2005, og 2011 jf tabell 1), er representert i toppene i Figur 4. Figur 4. Sett kolle pr. bukk Sett kolle/ bukk 2,00 1,90 1,68 1,67 1,50 1,56 1,48 1,29 1,00 0,67 0,50 0,40 0,46 0,21 År Kalv per Kolle Kalv per kolle- indeksen (figur 5) gir uttrykk for hvordan produktiviteten i bestanden utvikler seg. Eldre koller er mer produktive enn en yngre koller, slik at endringer i produksjonsraten (kalve per kolle- indeksen), kan skyldes både endringer i produktiviteten og gjennomsnittsalderen i bestanden. Sett i sammenheng med andelen koller i bestanden (fig. 2), gir dette et bilde på bestandens produksjonsevne. Figur 5. kalv per kolle 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,51 0,45 Sett kalv pr. kolle 0,20 0,31 0,61 0,64 0,77 0,70 0,68 0,67 4

5 Spissbukk/ Bukk. Figur 6 gir uttrykk for alderssammensetningen av bukker i hjortebestanden. Andelen spissbukk sier også noe om rekrutteringen av eldre bukker. Tallene viser at spissbukkandelen er voksende i kommunen. Figur 6. Spissbukk pr. bukk 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Spissbukk pr. bukk 0,30 0,32 0,22 0,20 0,20 0,04 0,06 0,04 0,05 0 Slaktedata /Jaktmateriale. Gjennomsnittlige slaktevekter. Tabell Antall dyr 40,0 41,0 2,0 11,0 41,0 94,0 Hokalv 28,0 0,0 0,0 0,0 26,3 22,4 Hannkalv 28,6 28,2 0,0 0,0 29,0 30,1 Hodyr 1,5 år 49,3 53,6 0,0 50,0 49,8 54,0 Hanndyr 1,5 år 58,3 63,6 53,0 58,3 59,7 58,3 Hodyr eldre 58,5 55,6 0,0 0,0 60,0 58,1 Hanndyr eldre 80,2 79,6 65,0 78,4 83,0 86,2 Basert på slaktevektinnsamling. Slik det går frem av tabell 2 er datamaterialet i kommunen vedrørende slaktedata relativt dårlig. Om det er dårlig innrapportering eller dårlig organisering fra kommunen sin side er urelevant å spekulere i. Det viser i alle fall at det er forbedringspotensiale på dette feltet. Gjennomsnittlig slaktevekter i kommunen er generelt på samme nivå som resten av fylket. Siden 2004 har vektene fordelt på alder og kjønn hold seg relativt stabile med en oppgang på eldre bukk, ungkoller, og en nedgang på hunnkalv. Se figur 7. Variasjonene blir upålitelige når det foreligger så få Figur 7. Kg 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Gjennomsnittlig slaktevekt 2011 Hokalv Hannkalv Hodyr 1,5 år Hanndyr 1,5 år Basert på slaktevektinnsamling. Hodyr eldre Hanndyr eldre 5

6 tidsserier med slaktevekter, så det er nødvendig med flere tidsserier for å kunne si noe sikkert på dette området. Skrapdyr. I 2011 er det totalt innmeldt 8 skrapdyr, der hovedtyngden ligger på kalv. Utviklingen av skrapdyr over år er en viktig indikator på utviklingen i hjortebestanden. En høy andel med skrapdyr i forhold til felte dyr kan indikere at kalvene blir født for sent på våren og får en for kort vekstsesong før vinteren kommer. En tilfredsstillende andel med store eldre bukker er en viktig positiv faktor som stimulerer til tidlig brunst og befruktning. En høy andel skrapdyr kan derfor også være en indikator på at det er for få storbukker. En høy andel skrapdyr kan også være en indikator på at det er for lite mat tilgjengelig. Tidsserien fra 2011 er den eneste som finnes i arkivene i kommunen slik at for å se på utviklingen av andelen skrapdyr er det nødvendig å samle inn data i årene som kommer. Antall Skrapdyr Spissbukk Bukk Ung kolle Kolle Kalv Basert på slaktevektinnsamling. Tabeller og figurer som er presenter i dette dokumentet er hentet fra Hjorteviltregistret, der kommunen rapporterer inn alle data som blir innsendt (utenom vårtellinger), og innsamling av skrapdyrvekter. Hjorteviltregistret er tilgjengelig for alle til å se på statistikk for hjortevilt i vald, kommuner og fylker. Presentasjonen er ikke ment til å dra noen konklusjoner om hjortebestanden, men som en informasjonsformidling, så får hver enkelt leser tolke data dit de vil. Blir innrapporteringen av sett- hjort og slaktedata like bra eller bedre enn i 2011 vil det etter hvert bli et godt datagrunnlag som ligger til grunn i forvaltningen av hjortebestanden i kommunen. Dette er med på å bidra positivt til en sunn og bærekraftig hjortebestand, som forhåpentlig blir til glede for jegere, jordbruket og andre viktige samfunnsinteresser. 6