GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad

Transkript

1 GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD Foto Arnold Hamstad

2 UTGANGSPUNKTET FOR GRUNNEIERNES ENGASJEMENT I HJORTEVILTFORVALTNINGEN ER NEDFELT I VILTLOVEN Foto Arnold Hamstad

3 VILTLOVEN: 1 Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom opprettholdes. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Kap VII Retten til jakt og fangst. Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrift gitt i medhold av loven har grunneieren enerett til jakt og fangst. Denne retten er 2-delt. Enerett til å utøve jakt og fangst på sin eiendom 1. retten til å tilegne seg utbytte fikk vi forskriften: FORVALTNING AV HJORTEVILT OG BEVER 7 Kvotefri rådyr og beverjakt 14 Bestandsplan Flerårig plan Max 5 år Skal godkjennes av kommunen. Fellingskvoten som valgfrie dyr tildelt fra første dag for hele bestandsplanperioden. 15 Målrettet avskytning med årlige tildelinger fra kommunen Mange prosjekter

4 RETTIGHETSHAVERNES UTFORDRINGER

5 Hvordan skal hjorteviltressursene forvaltes og utnyttes? Mange har meninger. Mange interesser skal etterkommes. Stort press på bynære arealer til utbyggingsformål. Utnyttelsen av hjorteviltressursene i Trondheim kommune skjer i utfartsterrenget til byens befolkning. Foto Arnold Hamstad

6 Hvordan er hjorteviltarbeidet organisert i kommunen?

7 Hvordan er hjorteviltarbeidet organisert i kommunen? All privat mark er organisert i et vald for hjortevilt. Valdet er godkjent av Trondheim kommune og er det juridiske enheten i hjorteviltforvaltningen. Totalareal: da. Lederne i de 7 driftsenhetene / utmarkslagene inngår i Trondheim viltråd som er den etablerte overbygningen over de lokale enhetene. Trondheim kommune er en del av hjorteviltregion 4.

8 Viltrådets funksjon Felles talerør for den private forvaltningen i Trondheim kommune. Ansvaret for forvaltningsoppgaver knyttet til hjortevilt og bever innenfor valdet. Har ansvar for utarbeidelsen og oppfølgingen av bestandsplanen.

9 Tildele årlige fellingskvoter til jaktfeltene (Grunneierlagene). Kunnskapsoppbygning blant rettighetshaverne. Arrangere temamøter og en årlig viltkveld for interesserte rettighetshavere og jegere. Har ansvar for rapportering av skutt hjortevilt Sett elg til kommunen. Det avholdes to samordningsmøter med kommunen pr år. Ytterligere møter etter behov.

10 Trafikk og vilt. Det er engasjert sekretær for å bistå rådet. Viltrådet ønsker å samarbeide med alle aktører innen hjorteviltforvaltningen på en konstruktiv måte som skaper tillit og gjensidig forståelse.

11 Biologiske registreringer som en del av beslutningsgrunnlaget. Aldersbestemmelse av skutt elg. Analyse av sett og skutt elg. Vektregistrering av skutte dyr. Beiteregistrering på utvalgte overvåkingsflater. Foto Arnold Hamstad

12 Trondheim viltråd har svært god faglig kontakt med forskere på NINA.

13 Den private forvaltnings målsettinger. Delmålsettinger Administrative Biologiske Økonomiske Tiltak i planperioden

14 SAMARBEIDSAVTALE ANGÅENDE FELLING AV ELG SOM SKADEDYR - PROBLEMELG OG SKADET HJORTEVILT Avtalen omfatter følgende forhold: Felling av hjortevilt som skadedyr innenfor storviltvaldet. Felling av hjortevilt som skadedyr utenfor storviltvaldet. Felling av problemelg innenfor ordinær jakttid innenfor storviltvaldet. Felling av problemelg innenfor ordinær jakttid utenfor storviltvaldet. Felling av skadet hjortevilt innenfor storviltvaldet innenfor ordinær jakttid. Fra 25. sept til og med 31 okt. Felling av skadet hjortevilt utenfor storviltvaldet.

15 AVSKYTINGSMODELL Mål for stammen: For å nå målsettingen med å redusere stammen med 20 % kan det tas ut inntil 160 dyr årlig i bestandsplanperioden. Uttaket av dyr det enkelte år skal følge denne fordelingsnøkkel: 35 % årskalv 25 % ungdyr 20 % 2,5 og eldre hanndyr 20 % 2,5 år og eldre hunndyr Endres denne fordelingsnøkkelen med større uttak av hunndyr for å oppnå en raskere bestandsreduksjon må uttaket av dyr pr. år reduseres. Trondheim storviltvald står fritt til å ta ut en større andel kalv/ungdyr og /eller en lavere andel voksne kuer/okser enn nevnt ovenfor når elgstammen er stabilisert på ønsket nivå. Uttak av jaktfeltets hunndyrkvote bør fortrinnsvis tas ut i 1. periode. Kyr som kommer med små kalver anbefales felt sammen med kalvene. Hvis kalvvektene er under 45 kg får jaktlaget tildelt nye dyr. Mindreverdige kalver tilfaller jaktlaget kostnadsfritt. Elgpåkjørsler på vei og jernbane skal ikke overstige 7 stykk pr år. Det anbefales derfor at jaktfelt som har observert dyr som har tatt tilhold nært vei og Jernbane blir prioritert felt under jakta for å hindre ulykker. Ku / okseforholdet registrert under jakt på Trondheim storviltvald bør ligge på 2 sett kyr pr sett okse. Jaktlagene anbefales derfor å vente med å ta ut store okser til andre periode. Viltrådet vil det enkelte år komme med anbefalinger på størrelse av okser som kan tas ut.

16 Foto Arnold Hamstad Trondheim viltråd har en valgfri elgkvote på 160 dyr hvert år i 5 år (Totalkvote 800 dyr). Strategi for uttak av dyr: Stor jaktintensitet for å ta ut dyr som oppholder seg nært vei. Spesielt E6 nord. Ta ut problemdyr som har tatt tilhold i bebygde områder. Ta ut dyr som viser aggressivitet. Ta ut elgkyr som har små kalver. Jakta er delt i 2 perioder med opphold etter første uka for å vise hensyn til annet friluftsliv. Jaktlagene stopper jakta i fall utfarten i marka er stor. Vise aktelse for viltet ved uttransportering av skutte dyr.

17 Utviklingen i antall felte og antall elg sett pr. jegerdagsverk i Trondheim kommune ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Ant skutte dyr ANT. ELG SETT PR DAGSVERK

18 ØKONOMI Uttaket av elg skal gi en økonomisk avkastning målt i årlig uttak av kjøtt på 1 mill kr. 16 takker skutt i Leinstrandmarka 2010 Finansiering: Det betales inn en forvaltningsavgift på 150 kr pr skutt elg til Trondheim viltråd. 50% av innbetalt fellingsavgift føres tilbake til Trondheim viltråd etter søknad.

19 FRAMTIDSUTSIKTER Foto Arnold Hamstad

20 FRAMTIDSUTSIKTER Et utfordrende senario. Hvordan skal vi mestre utfordringene frammover? Landbruksorganisasjonenes utmarksengasjement hvor hjorteviltforvaltning var en sentral arbeidsoppgave ble lagt ned i 2005 etter 42 års virksomhet i Sør Trøndelag. Ca 210 utmarkslag / grunneierlag mistet sin tilhørighet til landbrukssamvirket. Etableringen av rettighetsrelaterte overbygninger i kommunene har stoppet opp. Faglig oppfølging, juridisk bistand og medinnflytelse i endringsprosesser har opphørt. Den offentlige veiledningstjenesten ovenfor privat- og offentlig forvaltning på lokalplanet har strandet. Få nøkkelpersoner med viltfaglig kompetanse er igjen i systemet.

21 Regionalt samarbeid i hjorteviltforvaltningen skranter og er i ferd med å bli lagt ned. Omorganiseringen av offentlig forvaltning fra Fylkesmannen til Fylkeskommunen svært utfordrende. Hvor har det blitt av den faglige arenaen? Midtnorsk viltkonferanse KJEMPEBRA, men blir det for kostbart? Foto Arnold Hamstad Lover og forskrifter må endres slik at disse gjenspeiler dagens forvaltningsregime og funksjon i tråd med dagens situasjon. Noen eksempler på kjempestore utfordringer for den private forvaltning i tiden frammover: Store omstruktureringer innen Norsk landbruk. Skogeiersamvirket er omorganisert til andelslag Tidligere medlemsorganisasjon. Faglig skolering og oppdatering på faglige utfordringer knyttet til hjorteviltforvaltning, biologisk mangfold og den nye biomangfoldloven er mangelfull. Skal rettighetshaverne beholde sin troverdighet i forvaltningen må de bære en langt større del av kostnadene i den lokale forvaltningen av hjorteviltressursen.

22 TAKK FOR MEG Foto Arnold Hamstad