Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune

Transkript

1 2013 Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune Slettom Lars Forsidefoto: Stian Almestad

2 Innhold Innledning... 4 Kommunen som viltmyndighet... 4 Bestandsplanbasert elgforvaltning... 4 Mål for hjorteviltforvaltningen... 4 Nasjonale mål... 4 Kommunale mål... 5 Overordnede mål... 5 Resultat mål... 5 Tiltak... 6 Måleparametere tilstand - tiltak... 7 Drøfting av tilstanden i elgbestanden... 8 Avskytning og bestandsstørrelse... 8 Kjønnsforhold Slaktevekter Produktivitet Beitegrunnlag og beiteskader Fallvilt Økonomi Grafer og kart Bestandsstørrelse og avskyting Kjønnsforhold og jakttrykk Slaktevekter Produktivitet Beitegrunnlag og beiteskader Fallvilt Hjort Rådyr Lovgrunnlag Administrasjon av hjortevilt Hjorteviltregion Kontaktmøter mellom forvaltning og rettighetshavere Viltkveld Innsamling av kjever Hommelvikgårdene Rapportering av sett-elg og sett hjort Rapportering i Malvik Ettersøksringen

3 Kommunalt viltfond Kontaktpersoner Litteraturreferanser Nettsider Sammendrag Sett elg pr jegerdag var i i gjennomsnitt 0,58. Begrenset datagrunnlag i 2008 og 2011 kan ha medvirket til å dra opp gjennomsnittsverdien i perioden. Det kan se ut som at bestanden totalt sett har vært relativt stabil i perioden, men bestanden er fortsatt større enn målsettingen (0,5). Tendensen er at tettheten av elg avtar i høyereliggende deler av kommunen og øker i lavereliggende deler. Felte elg pr km2 i Malvik kommune tyder på at bestandstettheten er høy sammenlignet med andre kommuner. Trondheim, Selbu og Stjørdal har målsettinger om å redusere størrelsen på elgstammen. Det har i gjennomsnitt blitt felt 86 dyr i i Malvik kommune. Fellingsprosenten har vært 90,1 % i perioden. Det har blitt felt ca 5 elg pr år på jaktfeltene Hommelvikgårdene og Karlslyst som hører til valdet Lånke i Stjørdal kommune. Elgen i høyereliggende strøk (øst) i kommunen har lavere slaktevekter og produktivitet enn elgen i lavereliggende strøk i jordbruksområdene ned mot sjøen (vest). Med tanke på utvikling av bestandsstørrelse, kjønnsforhold, og slaktevekter stimuleres det til økt uttak av hunndyr, spesielt på ungdyr 1.5 år og små kyr under 150 kg. Det bør skytes mer enn 50 % hunndyr inntil kjønnsforholdet nærmer seg 2:1. I gjennomsnitt ble det sett 0,71 kalv pr ku og 1.38 kalv pr kalvku i Malvik kommune i perioden Det vil si at 38 % av observerte kyr hadde tvillingkalv i perioden Produksjonen er dermed god. Gjennomsnittlig slaktevekt i kommunen siste 5 år var 62, 4 kg for hannkalv og 57,4 kg for hunnkalv. For 1,5 åringene var tallene 127,2 kg for hanndyr og 120,6 kg for hunndyr. Det er ikke gjennomført noen beitetakst siden Resultatene fra siste taksering tydet på et for høyt beitepress på ROS-artene og furu. Erfaring fra andre deler av landet viser at det tar lang tid å bygge opp igjen beitet dersom beitetrykket har vært for høyt. Irregulær av gang (fallvilt) av elg har i gjennomsnitt vært 7.2 dyr pr år i perioden hvorav 3,2 elg pr år ble drept i trafikken. For rådyr var tallene 17 dyr pr år hvorav 12,8 drept i trafikken. Viltpåkjørslene skjer i hovedsak på utsatte strekninger på E6 og fylkesvei 950 i vinterhalvåret mellom kl og Det har vært i gjennomsnitt vært 32 utrykninger på grunn av fallvilt pr år. Årlige kostnader er ca kr. 2

4 Forvaltning av hjortevilt i Malvik kommune Kart: Oversiktskart over godkjente elgvald i Malvik kommune Dette er en sammenstilling av kunnskap om forvaltning av hjortevilt i Malvik kommune fram til nå. Datamaterialet er hentet fra hjorteviltregisteret og går tilbake til Det har blitt fokusert spesielt på siste bestandsplanperiode, Rapporten er tenkt som et felles kunnskapsgrunnlag i forbindelse med utarbeiding av kommunale mål for hjorteviltforvaltningen og utarbeiding av nye bestandsplaner for perioden Målgruppen for rapporten er saksbehandlere i kommunen, jaktrettshavere, elgjegere, grunneiere og andre berørte i det videre arbeidet med hjorteviltforvaltningen i kommunen. 3

5 Innledning I Malvik kommune er det pr 2012 registrert et tellende elgareal på dekar. Minstearealet for felling av elg er 1500 daa. Det er tildelt fellingstillatelser på 95 dyr per år og felt 86 dyr pr år i gjennomsnitt siden Fellingsprosenten har vært ca 90,1 % i perioden. Kommunen som viltmyndighet Komunen er lokal viltforvaltningsmyndighet, og har blant annet ansvaret for å utarbeide kommunale målsettinger i forhold til forvaltning av hjorteviltet. De kommunale målsettingene skal ta hensyn til flere offentlige interesser knyttet til blant annet opplevelsesverdi, biologisk mangfold, beiteskader på jord- og skogbruk og trafikkavvikling. Bestandsplanbasert elgforvaltning Elgforvaltningen i Malvik er bestandsplanbasert. 95 % av tellende areal inngår i vald med bestandsplan. Valdene til Meraker Brug og Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning forvaltes på denne måten. I Malvik har bestandsplanperiodene vært 5 år. Bestandsplanperioden for er ferdig, og det skal lages nye bestandsplaner for kommende periode. En bestandsplan er jaktrettshavernes flerårige plan som inneholder målsettinger for forvaltningen og beskrivelse av årlig avskytning av elg i valdet (antall fordelt på kjønn og alder). Det er kontaktansvarlig for valdet som skal utarbeide bestandsplanen i samarbeid med kommunen. Mål for hjorteviltforvaltningen Det skal utarbeides nye konkrete og etterprøvbare mål for hjorteviltet i Malvik kommune i De målbare målsetningene i gjeldende forvaltningsplan for Malvik kommune har vært: - 2 kyr pr. okse - max 0,5 sett elg pr jegerdagsverk Nasjonale mål Strategi for forvaltning av hjortevilt utarbeidet av Miljødirektoratet: Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon Forvaltningen skal ha bred samfunnsmessig aksept og legitimitet Samarbeid / samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer Stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. 4

6 Kommunale mål Forslaget til nye kommunale mål bygger på målsettingene i gjeldende forvaltningsplan vedtatt av formannskapet i Tidligere har det vært etterprøvbare mål i forhold til utvikling av bestandsstørrelse (sett-elg, 0,5) og kjønnsforhold (2:1). I tillegg blir det nå foreslått mål for slaktevekt (kalv/ungdyr) og produktivitet (kalv pr ku/kalvku). Disse måleparameterene vurderes som viktigst for å følge med på bestandsutviklingen for elg i kommunen. Fallvilt og beitegrunnlag inngår også i målsettingene siden forvaltningen av hjorteviltet må tilpasses andre samfunnsinteresser. Rapportering av sett-elg gir datagrunnlaget for en kunnskapsbasert lokal forvaltning. Overordnede mål Størrelsen på hjorteviltbestandene skal ligge på et nivå som gjør at dyrenes kondisjon og produktivitet opprettholdes på et forsvarlig nivå. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Forvaltningen av hjorteviltet skal tilpasses andre samfunnsinteresser og minimalisere konfliktene med trafikk, bosettinger i tettbebyggelse, jord- og skogbruk og friluftsliv og rekreasjon. Det biologiske mangfoldet og beitegrunnlaget må ikke reduseres på sikt. Forvaltningen av hjorteviltet skal være kunnskapsbasert. Hjorteviltet skal forvaltes slik at det ligger til rette for langsiktig næringsmessig og rekreasjonsmessig utnyttelse av hjorteviltressursene. Grunnlaget for elgbestanden skal være beiteressursene i skogområdene i kommunen. Det skal legges til rette for etablering av en jaktbar bestand av hjort i kommunen. Resultat mål Bestandsstørrelse Målet for størrelsen på elgstammen i Malvik skal ikke overstige 0,5 sett-elg pr jegerdag i bestandsplanperioden. Kjønnsforhold Kjønnsforholdet skal være 2 kyr per okse i løpet av planperioden. Dette skal nås ved å holde uttaket av hunndyr over 50 % inntil målet er nådd. Slaktevekt Gjennomsnittlig slaktevekt i kommunen skal være minst 60 kg for kalv og 125 kg for ungdyr. Produktivitet Gjennomsnittlig indeks i kommunen for «sett-elg» kalv per kalvku og kalv pr ku skal være minst 1,34 og Halvparten av alle kyr skal ha kalv. Beitegrunnlag Gjennomsnittlig beitegrad i kommunen på ROS-artene (rogn, osp og selje) og furu skal ikke overstige biologisk bæreevne for artene. Beitegrad 2, middels sterk beiting (30-40 % av årsskudd) er anbefalt for å oppfylle dette målet. 5

7 Fallvilt Irregulær avgang (alle årsaker) av elg skal i planperioden ikke overstige en medianverdi på 6 dyr pr år (tallet er basert på medianverdi for de siste 15 jaktår). Viltpåkjørsler av elg med dødelig utgang skal ikke overstige 5 % av antall felte elg pr år. Rapportering Alle jaktfelt i kommunens 5 registrerte vald skal rapportere «sett-elg» og «sett-hjort» på Valdansvarlige og jaktledere for jaktfeltene er ansvarlige for at dette blir gjort. Målet er over 1000 jegerdagsverk pr år for å få tilstrekkelig datamateriale for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Tiltak Bestandsstørrelse Elgbestanden må reduseres i deler av kommunen hvor sett-elg pr jegerdagsverk overstiger 0,5, og utviklingen av slaktevekt på kalv og ungdyr tilsier at bestandstettheten er for høy for beitegrunnlaget. Kjønnsforhold Kjønnsforholdet har i lengre tid vært høyere enn anbefalt og utviklingen i kjønnssammensetningen må snus ved å skyte over 50 % hunndyr inntil forholdstallet nærmer seg 2. Uttaket av små kyr og kviger må økes inntil målet er nådd. Det er spesielt viktig å skyte en større andel hundyr ved en reduksjon av elgbestanden. Dette for å unngå at kjønnsforholdet blir enda skjevere enn det er i dag. Stimulere til økt uttak av små hunndyr og små kalver. Ingen fellingsavgift for kalver under 40 kg. Produktivitet Spare ku med tvillinger gjennom jakta. Beitegrunnlag Grunneiere og kommunen vurderer behovet for beitetaksering og samarbeider om å gjennomføre og finansiere denne. Erfaringer fra andre deler av landet viser at det tar langt tid å restituere et beite som har vært utsatt for høyt beitetrykk. Fallvilt Det skal prioriteres å ha et forholdsvis høyt uttak av elg nord for E-6 for å forebygge viltpåkjørsler. Viltpåkjørsler av rådyr på E-6 og fylkesvei 950 i ytre del av kommunen er høyt, og bestanden må reduseres gjennom høyere jaktuttak i tilgrensende områder samt rydding av skog for å bedre sikt der det er nødvendig. Grunneiere, Statens Vegvesen og Malvik kommune samarbeider om tiltak på utsatte strekninger for viltpåkjørsler: E-6: Strekningen Væretunnelen-Leistad-vektstasjonen, avkjørsel fra E6 mot Storsand, manglende viltgjerde sør for Stav Gjestegård, strekningen nord for Stav-Gjestegård Kindsettjønna, Fylkesvei: Strekningen Haugan-Torp og Hommelvikhøgda Muruvik (fv. 950), Hommelvik-Mostadmark (fv 963) 6

8 Måleparametere tilstand - tiltak Datamateriale om elg er samlet inn og registrert over mange år. Det finnes ikke tilsvarende dokumentasjon om hjort og rådyr. Av den grunn vil det følgende i hovedsak omhandle elgbestanden i kommunen. Mål oppfylt Mål delvis oppfylt Mål ikke oppfylt Status: Måloppnåelse Måleparameter Mål Tilstand (snitt) ELG Bestandsstørrelse Sett-elg Forkortelser: MG/MS MB ROS Fallvilt J.dg Tiltak Malvik kommune 0,5 0,58 Redusere bestanden Beitetaksering MG/MS 0,61 MB 0,5 Avskyting Årlig uttak Malvik kommune ca dyr 86 dyr Økt avskyting Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning Meraker Brug Rogn/osp/furu Alle årsaker til døde dyr Jegerdag S MG/MS Øke avskytingen - vekst MB ,8 Samme avskyting nedgang? Kjønnsforhold Ku/okse Malvik kommune 2:1 3,54 >50 % uttak av hunndyr (1.5 år / kyr < 150 kg) MG/MS 3,18 MB 3,09 Slaktevekt Kalv-ungdyr Malvik kommune 60 kg 125 kg 59,9 kg 123,9 kg Redusere bestanden < Ku/okse forhold MG/MS 65 kg 130,3 kg Økt avskyting < ku/okseforhold Skyte små kyr /spare store okser MB 55,4 kg 123,6 kg Økt avskyting? / < ku/okseforhold, Skyte små kyr /spare store okser Produktivitet Kalv pr ku Kalv pr kalvku Malvik kommune 0,65 /1,34 0,71/1,38 Skyte små dyr / spare store Kjønnsforhold 2:1 MG/MS 0,86/1,46 Økt produksjon tilsier økt uttak MB 0,55/1,27 Skyte flere små kyr/vurdere beitegrunnlag ift bestand Beiteskader ROS /Furu Malvik MG/MS MB Fallvilt Viltpåkjørsler Malvik kommune MG/MS MB % av årsskudd (beitegrad 2) Alle årsaker Trafikk < 6 elg pr år, alle < 5 % -skutt elg (trafikk) > Beitegrad 2 i 2002 Ikke kjent Ikke kjent 7,2 elg pr år 3,7 % pr år Ny beitetakst vurdere bestand ift beitegrunnlag/biologisk bæreevne Viltgjerde vest for Stav Rydding fv.963 Uttak av elg nord for E6 /info Leistad Vektstasjonen Øst/Vest for Stav Buås / Bakken-Næverveien/ Litjkleivdalen/Sneisen Rapportering Skjema J.dg Malvik kommune 12 > Nytt system i skjema MG/MS skjema MB

9 Drøfting av tilstanden i elgbestanden Drøftingen tar utgangspunkt i utvalgte måleparametere og indekser utledet fra sett-elg data i hjorteviltregisteret. Indeksene sier noe om utviklingen i elgbestanden. Grafer som illustrerer utviklingen for de ulike måleparameterne, er samlet i kapittel 3. I det følgende vil bestandsstørrelse, avskyting, kjønnsforhold, slaktevekt, produktivitet, beiteskader, fallvilt og rapportering bli vurdert. Avskytning og bestandsstørrelse Sett-elg pr jegerdag er stabil Parameteren sett elg pr jegerdag sier ikke noe om den faktiske bestandsstørrelsen, men viser den relative utviklingen i en bestand over tid. Målsettingen i foregående bestandsplanperiode var at sett-elg ikke skulle overstige 0,5 sett elg pr jegerdagsverk. Fig. Sett elg pr jegerdagsverk i forhold til felte elg i Malvik kommune i perioden (Kilde: Naturdata). I 2011 var sett-elg per jegerdagsverk ikke representativt for bestandsstørrelen pga lavt antall jegerdager. Gjennomsnittet i var 0,58. Begrenset datagrunnlaget i 2011 kan ha medvirket til å dra opp gjennomsnittsverdien i perioden. Det kan se ut som at bestanden totalt sett har vært relativt stabil i perioden, men bestanden er fortsatt litt større enn målsettingen (0,5). Økningen i bestanden i lavereliggende deler av kommunen er trolig årsaken til dette. I et lengre tidsperspektiv ( ) har sett elg pr jegerdag blitt redusert. Fellingsprosenten er relativt høy tett bestand Fellingsprosenten for kommunen har i snitt vært 90,1 %. Trolig er denne enda høyere siden Malvik Grunneierlag/Malvik Statsskog har lagt opp til et lavere uttak enn tildelt fra kommunen. Fellingsprosenten på valdet til Meraker Brug har vært veldig høy. En høy fellingsprosent tilsier at bestandstettheten er stor. 8

10 Sett-elg pr jegerdag for valdet Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning øker, noe som tyder på at bestanden er i vekst. Tendensen er motsatt på valdet til Meraker Bruk. Her kan det se ut til at bestanden er høy, men at den kan være på vei ned. Det er ikke utført noen beregning av vinterbestanden av elg i Malvik kommune. Det ble felt 0,62 elg pr km2 i gjennomsnitt i Malvik kommune i perioden I Trondheim var avskytingen 0,7 elg pr km2 i perioden I landet forøvrig skytes det 0,3 elg pr km2 (Solberg 2009). Endring i avskytingsmodellen? Det har i gjennomsnitt blitt felt 86 dyr pr år i (i tillegg kommer ca 5 dyr fra Hommelvikgårdene). Felte dyr i kommunen er i tråd med avskytingsmodellen som brukes i bestandsplanområdene (15 % eldre hann, 15 % eldre hunn, 70 % ungdyr hvorav 50 % av disse skal være kalv). Det har kommet innspill i om å redusere uttaket av kalv til fordel for ungdyr. En slik endring vil kunne gi mer kjøtt og mindre beiteskader. Redusert kalvskyting må i så fall skje gradvis. Økt uttak av små kyr Med tanke på utvikling av kjønnsforhold, bestandsstørrelse og slaktevekter stimuleres det til økt uttak av hunndyr, spesielt på ungdyr 1.5 år og små kyr under 150 kg. Det bør skytes mer enn 50 % hunndyr inntil kjønnsforholdet nærmer seg 2:1. Små kyr gir små kalver. Større uttak av små kyr samtidig som store produktive kyr blir spart, vil på sikt kunne gi høyere slaktevekt og bedre kjønnssammensetning i bestanden. Elgkua blir spart Jakttrykket viser at kyr blir spart i forhold til avskytingen av kalv og okse. Ca 6 % av sett ku blir felt, mens 27 % av sett okse blir felt. Avskyting kommende 2 år 100 dyr pr år i 2 år (95 frie dyr / 5 dyr målretta avskyting). Ny vurdering i 2015 av utviklingen med tanke på bestandsstørrelse, kjønnsforhold og påvirkning av beitegrunnlaget. 5-årige planer er maksimal varighet av en bestandsplan. Mange kommuner praktiserer 3-årige planer for å kunne følge utviklingen i hjorteviltbestandene tettere. Malvik Grunneierlag må skyte tildelt kvote for at bestanden ikke skal vokse. Meraker Brug må vurdere om bestandsstørrelsen er for stor i forhold til beitegrunnlaget. Andre kommuner I Trondheim er målsettingen å redusere bestanden med 20 % slik at sett elg ikke overstiger 0,69 sett elg pr jegerdagsverk siste 2 år av bestandsplanperioden. Selbu kommune har gjort vedtak om reduksjon av elgbestanden med 30 %. Dette med bakgrunn i beiteregistreringene som er utført. Stjørdal kommune har også utfordringer med tanke på bestandsstørrelsen i forhold til reduserte slaktevekter, produksjon og skjevt kjønnsforhold i deler av kommunen. 9

11 Kjønnsforhold Sett ku pr okse for kommunene i Sør-Trøndelag har siste 5 års periode vært 2,19 i gjennomsnitt. Kjønnsforholdet i Malvik er høyere enn gjennomsnittet i fylket og nærliggende kommuner i hjorteviltregion 4. Til sammenligning i perioden : Kommune Kjønnsforhold - indeks Trondheim 2,49 Selbu 2,44 Stjørdal 2,77 Melhus 2,08 Malvik 3,54 Sør-Trøndelag 2,19 Målsettingen vedtatt av formannskapet i Malvik kommune i 2004 var 2 kyr pr. okse. Målet ble videreført i bestandsplanene for valdene Meraker Brug og Malvik Grunneierlag for perioden For lite okser i bestanden Oversikt over kjønnsforholdet i elgbestanden i Malvik i perioden viser vedvarende og skjevt kjønnsforhold. Evaluering av bestandsplanperiodene og gir samme konklusjon med gjennomsnittlig 3,54 kyr pr okse i siste periode. Begrenset datagrunnlag i 2011 har trolig ført til et høyere kjønnsforhold enn hva som er reelt i perioden. Ser vi vekk i fra 2011, blir snittet for ,31 kyr pr okse. Valdene MG/MS og MB Gjennomsnittlig indeks for sett ku pr okse ble 3,09 for valdet til Malvik Grunneierlag i perioden Det har vært en økning siste 2 år. I 2011 var datagrunnlaget begrenset for Meraker Brug. Ser man bort fra 2011 blir gjennomsnittlig indeks for sett ku pr okse 3,18 for perioden Tendensen er økende utover i bestandsplanperioden. Hvordan bedre kjønnsforholdet? Økt avskyting av hunndyr, primært ungdyr og små kyr under 150 kg. Mer enn 50 % uttak av hunndyr inntil målet er nådd. Jakttrykket viser at kyrne spares Jakttrykket viser at ca % av oksene som blir sett blir skutt, tilsvarende ca % for kalvene mens bare 5-10 % av observerte kyr blir skutt. Slaktevekter Slaktevektene i Malvik stemmer godt overens med vektene ellers i fylket. Gjennomsnittlig slaktevekt i kommunen siste 5 år var 62, 4 kg for hannkalv og 57,4 kg for hunnkalv. For 1,5 åringene var tallene 127,2 kg for hanndyr og 120,6 kg for hunndyr. 10

12 Fig. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og ungdyr, (Kilde:Naturdata) Til sammenligning er gjennomsnittsvekt pr år for kalv er 67 kg og 138 kg på 1,5 årige okser og kviger i Trondheim kommune. Det er en tendens til at at slaktevekten til ungdyr er på vei ned. Slaktevektene er høyere i valdet til Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning enn hos Meraker Brug. Elgen er større i jordbruksområdene nær sjøen Større tilgang til innmarksbeite, mindre snø og lavere bestandstetthet er trolig noe av forklaringen til at slaktevektene er høyere i jordbruksområdene ved sjøen enn i høyereliggende deler av kommunen. Ellers er det gjerne slik at elgen følger utviklingen i planteveksten og trekker oppover i terrenget til sommerbeitet for å få den mest næringsrike og lettfordøyelige maten. Hvorfor mål om høyere gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og ungdyr? Forslag til mål for slaktevekter på kalv og ungdyr i Malvik kommune: ungdyr kg i gjennomsnitt for hanndyr og hunndyr kalv - 60 kg i gjennomsnitt for hanndyr og hunndyr Det er ønskelig med en bestand med dyr i god kondisjone av følgende årsaker. God kondisjon gir god dyrevelferd God kondisjon gir god produksjon (kvige kjønnsmoden ved ca 140 kg) Færre dyr nødvendig for å produsere Mindre belastning på vinterbeitene Mindre vinterbestand kan gi lavere irregulær avgang i form av trafikkpåkjørsler Valdene MG/MS og MB Meraker Bruk: Snittvekt for hannkalv og hunnkalv er 57,3 kg og 53,5 kg. Tilsvarende er snittvekten for 1.5 år gamle hanndyr og hunndyr 129,7 kg og 117,5 kg. 11

13 Slaktevektene er litt lavere enn gjennomsnittet i kommunen, og det er en tendens til at slaktevekten på kalv og 1.5 år gamle hanndyr går ned. Malvik Grunneierlag: Slaktevektene er høyere enn gjennomsnittet i kommunen. Snittvekt for hannkalv og hunnkalv var 70,1 kg og 59,8 kg. Tilsvarende var slaktevekten for 1,5 år gamle hanndyr og hunndyr 130,7 kg og 129,9 kg. Slaktevekt henger sammen med beitegrunnlag og kjønnsforhold Slaktevekt henger sammen med beitegrunnlag og kjønnsforhold. Småvokste dyr prioriteres ved avskyting mens store produktive dyr spares. Bestanden må reduseres etter beitegrunnlaget. Produktivitet I Sør-Trøndelag var gjennomsnittet 1,31 sette kalv pr kalvku og 0,69 sette kalv pr ku i % av kyrne har tvillingkalv I gjennomsnitt ble det sett 0,71 kalv pr ku og 1.38 kalv pr kalvku i Malvik kommune i perioden Det vil si at 38 % av observerte kyr hadde tvillingkalv i perioden Fig. Sett kalv pr kalvku, Malvik (Kilde: Naturdata) Sett kalv pr kalvku viser hyppigheten av tvillingfødsler. Den gir også et bilde på alderssammensetningen av kyr. Dersom en stor andel av kyrne har tvillingkalv, tyder det på at kyrne er fire år eller eldre. 12

14 Fig. Sett kalv pr ku Malvik (Kilde: Naturdata). Andelen kyr med kalv var 50 % i gjennomsnitt for Malvik kommune. Produktiviteten er høyere i valdet til Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning enn valdet til Meraker Brug. Meraker Brug: På valdet til Meraker Brug ble det i gjennomsnitt sett 0,55 kalv pr ku og 1,27 kalv pr kalvku i perioden (27 % av kyrne har tvillingkalv). Andelen kyr med kalv var 42,9 %. Tallene er litt lavere enn gjennomsnittet i kommunen. Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning: Valdet til MG/MS registrerte gjennomsnittlig 0,86 sett kalv pr ku og 1,46 kalv pr kalvku i perioden Det innebærer at 46 % av kyrne har tvillingkalv. Andelen kyr med kalv var 56 %. Tallene er høyere enn gjennomsnittet for kommunen. Produksjonsmålsetting i Malvik Forslag: Produksjonsmålsettingen settes til 1,34 kalv i gjennomsnitt pr kalvførende ku og 0.65 kalv pr ku. Tiltak Prokuktivitet kan knyttes til beitegrunnlag og kjønnssammensetning. Bestanden må tilpasses beitegrunnlaget (sett-elg = 0,5) Skjevt kjønnsforhold må endres ved økt uttak av hunndyr (1.5 år og kyr < 150 kg) inntil ku/okseforholdet er nær 2:1. Uttak av små kyr og kalver Det anbefales å felle små kyr. Kyr under 150 kg blir betraktet som ungdyr i avskytingen og innbetaling av fellingsavgift til kommunalt viltfond. Små kyr gir små kalver som igjen blir sent kjønnsmodne og lite produktive. Det vurderes å innføre en redusert fellingsavgift for hunndyr som er 1.5 år og kyr som er under 150 kg. Små kalver under 40 kg blir fritatt for fellingsavgift. 13

15 I kommunens rapportering til Statistisk Sentralbyrå gjelder kjønns- og alderskategorien voksne hodyr (2.5 år og eldre). Spare store okser tidlig brunst og kalving Det oppfordres til å spare store okser til etter brunsten for å sikre neste års produksjon og god kondisjon på kalvene. Store okser setter i gang brunsten tidligere og gir tidlig kalving. Kua er mottakelig kun ett døgn, 25 døgn til neste eggløsning. Lav okseandel gir sein kalving. Bestanden må ha tilstrekkelig med okser, hvorav noen bør være store. Reduksjon av bestanden og endring av kjønnsforhold På valdet til Meraker Bruk tyder sett elg pr jegerdagsverk på at bestanden er på vei ned. Tett elgbestand og skjevt kjønnsforhold kan være årsak til lav produksjon og lave slaktevekter på ungdyr og kalv. Valdet til MG/MS har høy produksjon. Dette er positivt, men bestanden virker å være i vekst, og avskytingen må økes for å unngå overbelastning av beitegrunnlaget med påfølgende reduksjon i slaktevekter og produktivitet. Beitegrunnlag og beiteskader Biologisk mangfold og virkesproduksjon I Malvik ble det for noen år siden (2002) utført en grunnlagstakst når det gjelder elgbeite. Undersøkelsen viste at beite på elgens prefererte beiteplanter var middles til kraftig. Beite på økonomisk viktige treslag (furu) var også middels til kraftig. Fig. Beitegrad fordelt på områder og arter (Gundersen 2002). Gjennomsnittlig beitegrad for kommunen skal ikke overstige biologisk bæreevne for ROS-artene (rogn, osp og selje) og det økonomisk viktige treslaget furu. Beitegrad 2, middels sterk beiting(30-40 % av årsskudd), anbefales for å oppfylle dette målet. Foryngelsen av furu må være tilfredsstillende og minimum oppfylle minste lovlige plantetall pr dekar (jf 8, forskrift om bærekraftig skogbruk). 14

16 Produktive dyr færre dyr i vinterbestanden En produktiv elgbestand med dyr i god kondisjon medfører at færre voksne dyr trengs for å produsere 1 kalv. Færre dyr i vinterbestanden gir reduserte beiteskader. Store okser er viktige for bestanden for å få tidlig brunst, parring ved første eggløsning med påfølgende tidlig kalving neste vår og et godt utgangspunkt for kalven. Skyte flere ungdyr og færre kalver Økt avskyting av ungdyr i stedet for kalv, vil også kunne redusere belastningen på vinterbeitene. Kalver belaster mindre og utnytter vinterbeitene bedre enn ungdyr. Overvåkningstakster Det er behov for nye overvåkningstakster for å kunne vurdere elgtettheten i forhold til beiteressursene, biologisk mangfold og konsekvenser for langsiktig virkesproduksjon. Ansvar: Malvik kommune og rettighetshaverne vurderer behov for beitetakst og samarbeider om etablering og finansiering av tilfredstillende beitetaksering i kommunen. Finansiering: Kommunalt viltfond kan brukes til dette formålet. I tillegg kommer bidrag fra grunneiere og evt. andre tilskuddsmidler. Gjennomføring: Det skal gjennomføres beiteregistrering på nærmere angitte flater i løpet av neste bestandsplanperiode. Omfanget og metodikken må avklares. Takseringen tar utgangspunkt i tidligere utført beitetakst i Fallvilt Utvikling siste 15 år: Fig. Antall fallvilt av elg i Malvik kommune siste 15 år fordelt på dødsårsak. De fleste elgene dør på grunn av påkjørsel av bil eller av andre årsaker (Kilde:Naturdata) 15

17 Status og mål Registreringer fra perioden viser at det gjennomsnittlig var 22,4 viltpåkjørsler av elg og rådyr pr år (alle utfall). 7,2 elg pr år ble påkjørt hvorav 3,2 elg ble drept som følge av påkjørsel av bil. I gjennomsnitt døde 7,2 elg pr år som følge av påkjørsel av bil eller av andre årsaker i Malvik kommune i perioden. Irregulær avgang (fallvilt) skal i planperioden ikke overstige en medianverdi på 6 dyr pr år (tallet er basert på medianverdi for de siste 15 jaktår i Malvik kommune). Viltpåkjørsler av elg med dødelig utgang skal ikke overstige 5 % av antall felte elg pr år (4 dyr pr år ut i fra gjennomsnittlig antall felte elg i perioden ). Kostnader Vaktordningen til ettersøksringen i Malvik kommune koster årlig ca kr. I tillegg kommer godtgjøring i forbindelse med uttrykninger. Det har i gjennomsnitt vært 32 registrerte utrykninger pr år i siste planperiode, og kostnadene er anslagsvis kr kr pr år. Totalt ca kr pr år. I tillegg kommer kostnader som følge materielle skader på kjøretøy. Det har så langt vært kun lettere personskader. Ved en påkjørsel ved Stav Gjestegård i 2013 ble to personer sendt til sykehus med lettere skader for undersøkelse. Personbilene fikk store materielle skader. Tiltak Det skal prioriteres å ha et forholdsvis høyt uttak av elg nord for E-6 for å forebygge viltpåkjørsler. Viltpåkjørsler av rådyr på E-6 og fylkesvei 950 i ytre del av kommunen er høyt og må reduseres gjennom høyere jaktuttak i tilgrensende områder samt rydding av skog for å bedre sikt der det er nødvendig. Grunneiere, Statens Vegvesen og Malvik kommune samarbeider om tiltak på utsatte strekninger for viltpåkjørsler: 1. E-6: Strekningen Væretunnelen-Leistad-vektstasjonen (rådyr), avkjørsel fra E6 mot Storsand (rådyr), manglende viltgjerde sør for Stav Gjestegård (elg, rådyr), strekningen nord for Stav-Gjestegård Kindsettjønna (elg,rådyr), 2. Fylkesvei: Strekningen Haugan-Torp og Hommelvikhøgda Muruvik (fv. 950) (rådyr), Hommelvik-Mostadmark (fv 963)(elg) 16

18 Fig. Elg (blå) og rådyr (rød) drept ved påkjørsel av bil i perioden i Malvik kommune (Data:hjorteviltregisteret) Rydding av kantvegetasjon på utsatte strekninger blir prioritert ut fra lokalkunnskap og registreringer av viltpåkjørsler i hjorteviltregisteret. Dette skjer i samarbeid mellom kommunen, ettersøksringen og valdansvarlige. Økonomi Det skal legges til rette for en langsiktig næringsmessig utnyttelse av hjorteviltressursene i kommunen. I 2012 ble det felt til sammen 83 dyr som til sammen tilsvarte ca 9000 kg i slaktevekt. Dersom prisen pr kg slaktevekt settes til 70 kr / kg blir slaktevektverdien ca kr. I tillegg kommer inntekter knyttet til selve jakten. 17

19 Antall felte elg Sett elg pr jegerdagsverk Antall felte elg Sett elg pr jegerdagsverk Forvaltning av hjortevilt kunnskapsgrunnlag Grafer og kart Grafer og kart blir presentert samlet og er organisert etter måleparameterne som er drøftet i kapittel 3. Datagrunnlaget er hentet fra hjorteviltregisteret. Noen grafer er hentet fra «grunnpakke elg» fra Naturdata, mens andre er hentet/produsert ut fra hjorteviltregisteret. Bestandsstørrelse og avskyting Oversikt for valdene Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning og Meraker Brug i perioden ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Tildelt totalt Felt totalt Fellingsprosent Sett elg pr. jegerdag År Fig. Antall tildelte og felte elg med fellingsprosent for for Malvik grunneierlag. Linjen viser sett elg pr jegerdagsverk ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Tildelt totalt Felt totalt Fellingsprosent Sett elg pr. jegerdag År 0 Fig. Antall tildelte og felte elg med fellingsprosent for for Meraker Brug. Linjen viser sett elg pr jegerdagsverk. 18

20 Sett ku pr oks Forvaltning av hjortevilt kunnskapsgrunnlag Kjønnsforhold og jakttrykk Fig. Kjønnsforhold målt i sett ku pr okse i perioden (Kilde Naturdata). 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, År Sett ku pr. okse MB Sett ku pr. okse MG Fig. Sett ku pr okse for valdene Meraker Bruk (MB) og Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning (MG) i (Kilde: Hjorteviltregisteret) Fig. Jakttrykket viser at kyrne blir spart under jakta sammenlignet med okser og kalver (Kilde: Naturdata). 19

21 Slaktevekt i kg Slaktevekt i kg Forvaltning av hjortevilt kunnskapsgrunnlag Slaktevekter Oversikt over utvikling i slaktevekter for kalv og ungdyr for Meraker Brug og Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning År Hanndyr 1 ½ år snittvekt Hunndyr 1 ½ år snittvekt Hannkalv snittvekt Hunnkalv snittvekt Fig. Snittvekt for kalv og ungdyr i , Meraker Brug (Kilde:Hjorteviltregisteret) År Hannkalv snittvekt Hunnkalv snittvekt Hanndyr 1 ½ år snittvekt Hunndyr 1 ½ år snittvekt Fig. Snittvekt for kalv og ungdyr, , MG/MS (Kilde: Hjorteviltregisteret). Produktivitet Produktiviteten måles i sett kalv pr ku og sett kalv pr kalvførende ku. Grafene viser utviklingen for valdene Meraker Brug og Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning i

22 Sett kalv pr ku / kalvku Sett kalv pr ku/kalvku Forvaltning av hjortevilt kunnskapsgrunnlag 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku År Fig. Sett kalv pr ku og sett kalv pr kalvku, MG/MS Gj.snt i perioden er 0,86 og ,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, År Fig. Sett kalv pr ku og sett kalv pr kalvku, MB. Gj.snt. 0,55 og 1.27 Beitegrunnlag og beiteskader Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Fig. Skade på gran og furu med trehøyde 0.6 til 4.0 meter (Gundersen 2002). 21

23 Fallvilt Søylediagrammene viser hvilken måned og til hvilket tidspunkt viltpåkjørslene har skjedd i Malvik kommune i perioden Fig. Tabellen viser hvordan viltpåkjørslene fordelte seg på månedene i året i Malvik kommune i (Kilde: Hjorteviltregisteret). Vinterhalvåret (okt-feb.) er mest utsatt. I oktober er det brunst. Utover vinteren trekker hjorteviltet ned i terrenget pga snøforhold. Lys og føreforhold gir større risiko for påkjørsler. August skiller seg litt ut, noe som kan skyldes økt antall påkjørseler av rådyr i forbindelse med parringstid. Fig. Tabellen viser når på døgnet viltpåkjørslene skjedde i Malvik kommune i Tidsintervallet samt er mest utsatt. Dette henger sammen med beiteaktiviteten til hjorteviltet, lysforhold og trafikksituasjonen på E6 og fylkesveiene. 22

24 Hjort Det har i bestandsplanperioden blitt tildelt 5 dyr pr år til valdene Malvik Grunneierlag /Malvik Statsalmenning og Meraker Brug. Det har ikke blitt skutt hjort. Hjort er observert under elgjakta både i 2011 og 2012 (4 stk). Måleparameter Mål Tilstand (snitt) Tiltak Hjort Bestandsstørrelse Etablere bestand Vurdere beitegrunnlaget Malvik kommune 3 observert Uttak av hanndyr, rapportering S Revidert forskrift om hjortevilt gjør at hjort ikke lenger kan tildeles samlet som frie dyr, da bestandsplanområdene ikke oppfyller arealkravet. Alle kategorier dyr må tildeles (jf. 19, 21). Så langt har fellingstillatelsene blitt gitt på kalv og hanndyr. Avskyting av hanndyr legger til rette for etablering av hjort i Malvik kommune. Det er viktig at observasjoner av hjort blir registrert og rapportert, slik at utviklingen i bestanden kan følges. Etablering av hjort vil kunne medføre økte utfordringer i forhold til viltpåkjørsler og skade på jord- og skogbruk. Samlet belastning må vurderes i forhold til beitegrunnlag og andre samfunnsinteresser. Rådyr Rådyrbestanden i Malvik kommune kan utnyttes bedre som ressurs. For stor andel av rådyrene blir påkjørt i trafikken. Trafikken tar mer enn 1/3 av jaktuttaket. Det har i gjennomsnitt blitt felt 35,5 dyr pr år i perioden Dyrene blir i hovedsak skutt på valdet til MG/MS. Mange rådyr blir drept på strekningen Leistad-Vektstasjonen på E6. Måleparameter Mål Tilstand (snitt) Rådyr Bestandsstørrelse Malvik kommune Avskyting Malvik kommune Årlig telling på våren? > 40 dyr pr år Tildelt dyr, dyr i 2012 Tiltak Fri kvote for MG/MS og MB (Hommelvikgårdene ) 35,5 dyr pr år Økt avskyting, Rådyrbestanden bør utnyttes bedre som ressurs MG/MS 29 dyr pr år Økt avskyting E6 og fv. 950 (Leistad-Vektstasjonen, Haugan-Torp) MB 2011: 4 stk, 2012:3 Økt avskyting stk Hommelvikgårdene 6,8 dyr pr år Økt avskyting Kjønnsforhold uttak Prosentvis Jaktuttak Hann/hunn (63/37) Hannkalv 19,7 % Hunnkalv- 22,0 % Eldre hanndyr- 42,8 % Eldre hunndyr-15,6 % S Fallvilt Alle årsaker Bil,tog,sykdom, (gaupe?) 17 dyr pr år Trafikken tar > 1/3 av jaktuttaket Viltpåkjørsel < 10 dyr 13,6 dyr pr år / 12,8 dyr pr år drept 36 % av jaktuttak E6 og Fv. 950 Kl og Oktober-Januar og August Økt avskyting, spesielt nær E6 og Fv.950 (Leistad- Vektstasj.), Haugan-Torp, E6- Storsand, Hommelvikhøgda- Muruvik, Rota) 23

25 Jaktuttaket bør økes samtidig som det fokuseres på forebyggende tiltak mot viltpåkjørsler på utsatte strekninger. Fig. Kart som viser hvor rådyr ble påkjørt i Lovgrunnlag Hjorteviltforvaltningen er forankret i mange lover og forskrifter. Disse utgjør rammeverket for kommunens arbeid. Noen av disse er nevnt under. Naturmangfoldloven: Forvaltningsmål for økosystemer, naturtyper og arter ( 4 og 5). Viltloven: 1 (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæringe og friluftsliv. Forskrift om forvaltning av hjortevilt: 1 (formål) Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en langsiktig og bærekraftig bruk av hjorteviltressursenen. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 3 (Mål for forvaltnig av hjortevilt) 24

26 Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av vestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målenen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er videre skissert at målsettingene bør utarbeides og vedtas gjennom en plan. Adgang til jakt og fastsatt minsteareal Adgang til jakt og grunnlaget for fellingstillatelsene for elg, hjort og rådyr, er fastsatt i forskrift om elgjakt m.m., Sør-Trøndelag. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Frøya, Holtålen, Malvik, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Skaun og Snillfjord kommuner, Sør-Trøndelag. Elg: Minsteareal Hjort: Minsteareal Rådyr: Minsteareal 1500 daa daa 1500 daa (500 daa) Gjeldende minsteareal for rådyr i Malvik kommune 2013 er 500 daa. Forskriften bør revideres. Skogbruksloven: 9 (Førebyggjande tiltak) ( ) Der beiting av hjortevilt fører til vesentlige skader på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til forynging etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert. Forskrift om bærekraftig skogbruk: 10 (Overvaking av skogens helsetilstand) Kommunen skal overvake skogen av omsyn til fare for ulike skogskadar( ). Administrasjon av hjortevilt Hjorteviltregion 4 Malvik kommune opprettholder regional kontakt og samarbeid ved å delta i hjorteviltregion 4 sine møter og arrangement. Vald som har bestandsplan inviteres til å delta på disse samlingene. Kommunen deltok på møte i Det har ikke vært avholdt møte i Kontaktmøter mellom forvaltning og rettighetshavere Kommunen ønsker å legge til rette for samarbeid med grunneiere/rettighetshavere om fastsetting av kommunale mål og forvaltning av elgstammen i kommunen. Kommunen og kontaktpersoner for vald med bestandsplan møtes før og etter jaktsesongen for å planlegge / evaluere årets jakt. 25

27 Viltkveld Kommunen tar sikte på å delta på / arrangere viltkveld hvor hjorteviltforvaltning er tema. Innsamling av kjever Første uka i november er det innsamling av kjever fra årets elgjakt. Innsamlingen er en kontroll i forhold til antall og alder på skutte dyr. Aldersbestemmelse blir gjort ut ifra referansekjever og utført av ettersøksringen i kommunen. Hommelvikgårdene Tallmaterialet fra jaktfeltene Hommelvikgårdene og Karlslyst (8845) dekar er ikke med i oversikten over Malvik kommune. Jaktfeltene inngår i valdet Lånke og administreres av Stjørdal kommune. I perioden ble det felt 25 elg, gjennomsnittlig 5 elg pr år. Rapportering av sett-elg og sett hjort For å sikre best mulig kunnskapsgrunnlag er god oppslutning og utfylling av sett-elg og sett-hjort data viktig. Kommunen ønsker at rapporteringen i 2013 i størst mulig grad skal foregå på 26

28 1500 Antall jegerdager Antall jegerdager Fig. Antall jegerdager i Malvik kommune i perioden (Kilde Hjorteviltregisteret) Antall observasjoner av elg har i gjennomsnitt vært 556 dyr pr år i observasjoner og 1000 jegerdager er målet Idekser fra sett- elg materialet blir mer presise desto høyere jegerinnsats og antall observasjoner som gjøres. Flere studier antyder at antall observasjoner og jegerdagsverk bør overstige henholdsvis 500 observasjoner og 1000 jegerdagsverk for at datagrunnlaget skal være rimelig upåvirket av tilfeldigheter (Solberg m.fl 2006) Jaktlederne i jaktlagene rapporterer egen jakt i jaktfeltet. Valdansvarlig kontrollerer rapporteringen. Kommunen godkjenner for innlegging i hjorteviltregisteret. Rapportering i Malvik I Malvik er det 3 jaktvald uten bestandsplan som leverer sett-elg skjema (Indre Venna, Molund, Svedahl). Meråker Brug består av 4 ulike jaktfelt. Jakta er organisert slik at ulike jaktlag jakter i første og siste periode. Fra Meraker Brug skal det leveres 4 sett-elg skjema. Malvik grunneierlag består av 5 ulike jaktfelt som samlet skal levere 5 settelgskjema. Her jakter også ulike jaktlag i ulike perioder i jaktfeltet. Jaktlederne må sørge for at egen jakt blir rapportert til valdansvarlig. Totalt skal det rapporteres sett-elg fra 12 jaktfelt. Jaktlederne er ansvarlige for at sett-elg skjema fra egen jakt i eget jaktfelt leveres til valdansvarlig. Valdansvarlig samordner rapporteringen slik at alle jaktfelt leverer sett-elg skjema for hele jaktperioden. Ettersøksringen Ettersøksringen i Malvik har beredskap hele året og rykker ut på vegne av kommunen i situasjoner hvor vilt er skadet, sykt, ulovlig felt eller må avlives av andre årsaker. 27

29 Ettersøksringen består i dag av 5 medlemmer som går i en vaktordning. Flere av medlemmene deltok nylig på videregående ettersøkskurs, og ettersøksringen har egne godkjente ettersøkshunder til disposisjon. Årlige utgifter til finansiering vaktordning for kommunal ettersøksring er kr. I tillegg kommer kostnader knyttet til utrykninger. I 2012 ble det registrert 23 utrykninger i hjorteviltregisteret. Hovedsaklig som følge av påkjørsler av rådyr og elg. I 2011 ble det registrert 32 utrykninger. Hovedsakelig som følge av viltpåkjørsler av bil, men også endel utrykninger av andre årsaker. I 2010 ble det registrert 35 utrykninger, 39 i 2009 og 31 i Et fåtall utrykninger skyldes påkjørsel av grevling og rev eller funn av rovfugl. Gjennomsnittlig ble det i perioden foretatt 32 utrykninger av ettersøksringen. Kommunalt viltfond Saldo for det kommunale viltfondet i Malvik per sept er ca kr. Bruken av viltfondet er regulert gjennom egen forskrift. Fellingsavgifter fra elgjakt utgjør inntektene til fondet. Årlige inntekter fra fellingsavgiftene er ca kr. Utgifter har så langt i 2013 vært i forbindelse med kostnader til utrykninger utført av ettersøksringen i kommunen samt finansiering av videregående ettersøkskurs i regi av Schweisshundklubben for medlemmene av ettersøksringen. Kurset ble avholdt i Selbu. 28

30 Kontaktpersoner Lars Slettom, tlf , Vakttelefon ettersøksringen, tlf Litteraturreferanser Solberg, E.J., Rolandsen, C.M., Heim, M., Grøtan, V., Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne. En analyse av jaktmaterialet fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett-elg materialet for perioden NINA rapport Solberg, E.J Bestandsutvikling og avskyting av elg innenfor Trondheim Storviltvald. Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden NINA rapport 525. Bestandsplan for elg Trondheim Storviltvald. Forskrift og retningslinjer til forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt. Direktoratet for naturforvaltning pdf&contentdisposition=attachment Strategi for forvaltning av hjortevilt. DN-rapport Gundersen, E Rapport - elgbeitetaksering i Malvik kommune Nettsider pdf&contentdisposition=attachment html&emne=VILTLOV*& wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/md/md html&emne=forskrift*%20%2b%20om*%20%2b%20forvaltning*%20%2b% 20av*%20%2b%20hjortevilt*&