Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Transkript

1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Vurderingen tar også for seg kvaliteten på dataene i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 1999 og var i på ca. 0,80 elg pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i ble 5384 elg felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til, Bestandsvurdering av elg og hjort i men har etter vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Nord-Trøndelag 2015 Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finne vi i alle Utarbeidet av Naturdata as i samarbeid med NINA hjorteviltregionene unntatt Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekruteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene fortsatt i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 0

2 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 21 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommet med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 2000 og var i på ca. 0,76 elg sett pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i ble 5501 elger felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en i alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 2000-, men har etter vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finner vi i alle hjorteviltregionene unntatt i Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekrutteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. 1

3 Innhold: Sammendrag... 1 Forord... 3 Kommentarer til rapporten... 4 Nord-Trøndelag... 5 Hjorteviltregion Frosta kommune Levanger kommune Meråker kommune Stjørdal kommune Elg Stjørdal kommune Hjort Verdal kommune Elg Verdal kommune HJort Hjorteviltregion Leksvik kommune Mosvik Hjorteviltregion Flatanger kommune Inderøy Namdalseid kommune Steinkjer kommune Verran kommune Hjorteviltregion Fosnes kommune Høylandet kommune Namsos kommune Elg Namsos kommune Hjort Nærøy kommune Overhalla kommune Hjorteviltregion Grong kommune Lierne kommune Namsskogan kommune Røyrvik kommune Snåsa kommune

4 Forord I fikk Naturdata i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdraget med å utarbeide en bestandsvurdering for elg og hjort for kommunene i Nord-Trøndelag. Denne rapporten er derfor år to i dette oppdraget. Alle kommunene unntatt Vikna og Leka deltar. Alle kommunene er imidlertid medtatt i samledata for fylket og for regionene. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av dagens tilstand, og råd om videre forvaltning av elgbestanden kommunevis i Nord-Trøndelag. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for tre kommuner på hjort. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra Hjorteviltregisteret og SSB og innsendte målsettinger fra kommunene. Alle kommunene har i de regionvise hjorteviltmøtene fått presentert store deler av de tabellene som foreligger i rapporten, samt tilrådningsanbefalingen fra Naturdata. Røyrvik, mai Ane J. Tangvik, Bodil Haukø og Erling J. Solberg 3

5 Kommentarer til rapporten Datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. I tillegg har enkelte kommuner sendt inn data som ikke er registrert i Hjorteviltregisteret. Innsendte data er kun brukt på kommunenivå, og ikke tatt med i aggregering av data til region- og fylkesnivå. Kolonnen «Antall skjema» i Tabell 1 angir antall jaktfelt som har levert sett elg skjema hvert år. Endringer i antallet skjema levert kan skyldes endring i hvordan data registreres eller endring av jaktfeltstrukturen. Vi har ikke oversikt over hvordan jaktfeltstrukturen for kommunene har endret seg over tid, og kan derfor kun si om alle skjema er levert for siste jaktår. For de kommuner med utvidet jakttid er observerte dyr og felte dyr samt antall jegerdager under utvidet jakttid i med i en egen tabell. Dette er hentet fra sett elg registreringer og forutsetter at sett elg materialet er registrert på datonivå. Anbefalingene som er gjort i rapporten er basert på kommunens målsetting, samt de data som er lagt inn i Hjorteviltregisteret og SSB. Anbefalingen angir størrelsen på et årlig jaktuttak. Hvor stor kvoten må være for å oppnå riktig uttak blir opp til den lokale forvaltningen. Rapporten er utarbeidet av Naturdata i samarbeid med NINA. 4

6 Nord-Trøndelag For kommunene i Nord -Trøndelag foreligger det mye og gode sett elg registreringer, slaktevekter og jaktstatistikk i Hjorteviltregisteret og hos SSB. Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB.For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Nord-Trøndelag i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,89 Snitt ,89 5

7 2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall registrerte jegerdager i Nord-Trøndelag og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent og den har vært gjennomsnittlig 89 i perioden - (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt (Tabell 3). < Antall sett elg pr. jegerdag for Nord-Trøndelag har vært relativt stabil siden. Sett elg pr. jegerdag var 0,76 i (Figur 1). Dette er høyt over antallet elg sett pr. jegerdag på landsbasis som var 0,48 i. Avskytningsmønsteret er stabilt med en avskytning av kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 6

8 2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank fram til ca., men har siden holdt seg stabil rundt 2,43. I var kjønnsraten 2,33 (Figur 3). Dette er betydelig høyere enn ku pr. okseforholdet på landsbasis som var 1,87 i. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okser felt av sett Sett ku pr. okse ,50 3, ,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nord-Trøndelag i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 7

9 Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden (Figur 4), hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Sett kalv pr. ku var 0,67 i, litt over snittet for hele Norge. I hadde 30 % av kalveførende kyr tvillingkalv. Dette er relativt høyt sammenlignet med resten av landet, hvor 23 % av kyrne har tvillingkalv. 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nord-Trøndelag i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel kyr med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Nord-Trøndelag i perioden Andelkalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus1. Data fra Hjorteviltregisteret. 8

10 Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). For okseåring var snittvekten for kg mens den for - var 129 kg. For kuåring var snittvekten 127 kg og 122 kg for samme perioder. Det er imidlertid viktig å merke seg at antall registrerte slaktevekter og antall kommuner med slaktevektdata har økt i perioden. Disse endringene kan derfor helt eller delvis skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner med data. Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning fra Naturdata for Nord-Trøndelag (med unntak av Vikna og Leka) er et uttak på 5345 elg. I ble det tildelt av de kommunene som var med i rapporten 5991 elg og felt 5342 elg. Tabell 4. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr. Fylke Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunene Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 Nord- Trøndelag* *Unntatt Nærøy, Vikna og Leka 9

11 Hjorteviltregion 1 Frosta, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommuner i enkelte år. På kommunenivå er ofte disse data innsendt av kommunen, men det mangler noe informasjon som gjør det mulig med utregning for hele regionen. For Hjorteviltregion 1 mangler det slaktevekter for Frosta, Levanger og Verdal i. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt , , , , , , , , , ,90 Snitt ,90 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden -. 10

12 År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 1 og det registreres et høyt antall sette elg (Tabell 1). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i gjennomsnitt 90 %. I var fellingsprosenten 90 (Tabell 2). Antall slaktevekter som er levert fra Hjorteviltregion 1 har økt svakt (Tabell 3). Flere av kommunene i Hjorteviltregion 1 er med i Overvåkprogrammet for hjortevilt, noe som sikrer et stort antall slaktevekter. Antall sett elg pr. jegerdag for Hjorteviltregion 1 har vært stabil siden. I var antallet 0,63 (Figur 1), noe som er under antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag som var 0,76. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). 11

13 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 1 i perioden Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert siden. I var kjønnsraten 2,36 (Figur 3). Dette er noe omtrent det samme som ku/okse-forholdet i Nord- Trøndelag, som i var 2,33. 12

14 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 3, , ,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 1 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i kalv pr. ku-raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 er nå på omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,65. 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 13

15 2000 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,45 1,30 1,15 1,00 0,85 0,70 0,55 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Hjorteviltregion 1 i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser for de siste seks årene en negativ trend (Figur 6, Tabell 3). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 14

16 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 1 er et uttak på 1170 dyr. Dette noe over uttaket i som var på 1127 dyr (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over tildeling, antall felte dyr og anbefalt uttak fra Naturdata. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak

17 Frosta kommune Kommunens målsettinger -2015: Frosta kommunestyre vedtok i møte følgende bestandsplanmål som ledd i vedtaket av ny bestandsplan og avskytningsavtale for hele Frosta kommune 15, jf. sak 40/12: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal gjennom sin forvaltning forsøke å stabilisere elgstammen på et nivå som gir grunnlag for et årlig uttak av 30 dyr pr år. Avskytningsavtale Gjelder hele kommunen da rettighetshaverne, henholdsvis Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag, samarbeider om plan og forvaltning: 1. Den årlige fellingskvoten som tildeles Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal tildeles samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i hjorteviltforskriftens God sunnhet, kvalitet og produksjon pr. produksjonsdyr må være en målsetting. Dette kan oppnås ved at det i bestandsplanen tilstrebes følgende: Ku/okse forhold i sett-elg skal ikke være høyere enn 2:1 Kalv pr. ku i sett-elg skal ikke være under 0,6 Felling av kalver og 1 ½ -åringer legges opp til totalt å bli minst 60 % av totalt tildelte dyr. Kalv må utgjøre minst 40 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Felling av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Felling av okser 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Det tilstrebes å spare voksne okser i første jaktperiode ( ) Alle voksne dyr under 150 kg regnes som 1 ½ år (ungdyr) Kommentarer til målsettingene: Frosta har utarbeidet spesifikke og målbare målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 30 dyr med maksimalt 2 kyr pr. okse i bestanden. Dette er vesentlig under dagens avkastning. I ble det felt 47 elg i Frosta. For fremtiden anbefaler vi at de også utarbeider målsettinger med hensyn til sett elg pr. jegerdag. Det tilstrebes å spare voksne okser i perioden , og det ble ikke skutt noen voksne okser i denne perioden i. Frosta har vektgrense. Alle 16

18 voksne dyr under 150 kg regnes som ungdyr. Det er likevel viktig å merke seg at skutte dyr skal rapporteres i riktig alderskategori til Hjorteviltregisteret og SSB. Dataomfang og kvalitet: For Frosta kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Frosta kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseårig Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,72 Snitt ,85 17

19 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Frosta er arealmessig en liten kommune og har derfor få elg i bestanden og få antall sett elg under jakta (Tabell 1). Kommunen begynte å registrere data på jaktfeltnivå i, og alle fire jaktfeltene i Frosta har levert sett elg skjema siden (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 419 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har økt i perioden. I ble det registrert 531 jegerdager i kommunen, mens antallet var 330 i. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er jevnt over høy. Lav andel felte i gir snitt på 85 % over hele perioden (Tabell 2). De fleste slaktevekter registreres som følge av at Frosta kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Flest vekter er tilgjengelig for kalver og åringsdyr. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antall observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Frosta i og, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har sunket fra 1,50 i til 0,53 i. Avskytningen av elg kulminerte ett år senere enn sett elg pr. jegerdag, med 83 dyr, og var i redusert til 47 dyr (Figur 1). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, til tross for nedgang i bestanden. Avskytningsmønsteret har variert i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv og omtrent 20 % ungdyr. De siste årene har det vært en stor nedgang i andelen eldre okser skutt, og i ble 18

20 Felte elg Sett elg pr. jegerdag det ikke felt eldre okser. I gjennomsnitt ble det felt 53 % hanndyr og 47 % hunndyr i perioden (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Frosta kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 19

21 2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte i perioden Kjønnsraten var høyest i, men har siden sunket, og var på 1,25 i (Figur 3). Dette er i samsvar med bestandsmålet. Prosent okse felt av sett økte fram til, men har siden sunket. De siste to årene har prosent okse felt av sett vært svært lav. I ble 5,95 % av observerte okser felt. Dette er en økning fra da det kun ble felt 2,94 % av observerte okser (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Frosta kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 20

22 Rekrutteringsindeksene har i perioden vært høye. Det er stor variasjon mellom år og en svakt nedadgående trend de siste ti årene (Figur 4 Figur 5). I ble 27 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens kun 18 % ble sett med tvillingkalv i ,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Frosta kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Frosta kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket siden (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 143 kg, mens den i var 130 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr 21

23 og kalver (Tabell 3). I var det kun få vekter tilgjengelig fra åringsdyr (Tabell 3) og følgelig er gjennomsnittsvektene svært usikre Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Frosta kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Frosta kommune i perioden (Figur 7). De viktigste enkeltårsakene er elg påkjørt av bil og skutt som skadedyr. I jaktåret ble det registrert sju elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 15 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt en elg som ikke er registrert som drept (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Frosta kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 22

24 Tabell 4. Antall elg drept på veg, og elg påkjørt av motorkjøretøy men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept

25 Tilrådinger: Frosta har gjort tiltak for å redusere bestanden og for å rette opp skjevheten i kjønnsraten, noe som har gitt resultater.tildelingen økte i, men avskytingen var likevel lavere enn året før. Dette har trolig sammenheng med bestandsnedgangen, som antydet i det synkende antallet elg sett pr. jegerdag, og problemer med å finne tilstrekkelig antall dyr av riktig kjønn og alder. Uttaket i var dreid mot hunndyr, og ingen eldre okse ble felt. Dreiningen i avskytningen har resultert i at målet om en kjønnsrate under 2 ku pr. okse er nådd. Et større uttak av eldre dyr de siste to årene kan ha påvirket rekrutteringsindeksene negativt. En redusert andel ku i bestanden og lavere antall kalver produsert pr. ku tilsier at kalveproduksjonen for en gitt vinterbestand har sunket i Frosta. Det betyr at færre dyr kan felles for en gitt vinterbestand nå enn tidligere. Vi anbefaler derfor Frosta å bremse opp bestandsreduksjonen noe i 2015 ved å felle et lavere antall dyr. I tillegg kan uttaket inkludere en større andel okser. I 2015 tror vi et uttak på 40 elg er tilstrekkelig til å redusere bestanden til et nivå som på sikt kan produsere et høstbart overskudd på 30 dyr i året. Det er imidlertid viktig å merke seg at sett elg-indeksene er utsatt for mye tilfeldig variasjon som følge av det lave antallet observasjoner i Frosta. Kommunen kan derfor måtte prøve og feile over mange år før de finner en bestandsstørrelse som tillater det ønskede jaktuttaket. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

26 Levanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varlighet: Levanger viltnemnd har i møte den , sak 12/12 gjort følgende vedtak: Elgbestand på nivå tilsvarende ei avskyting på ca. 230 dyr pr. år. Kommentarer til målsettingene: Levanger kommune har ingen spesifikke målsettinger utover ønsket uttak. Det betyr at vinterbestanden kan variere mye, avhengig av bestandsstrukturen. Høy vinterbestand er nødvendig dersom bestanden har en lav ku pr. okse rate, mens det motsatte er tilfelle dersom bestanden består av en stor andel kyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Levanger kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret. Avskytningsdata og irregulær avgang er hentet fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 25

27 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Levanger kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Ukjent okse ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskyting felt , , , , , , , , , ,92 Snitt ,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt Snitt Snitt

28 I Levanger kommune registreres det et høyt antall sette elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Et unntak var i og da det kun ble registrert sett elg data fra ett jaktfelt. Dette forklarer de store utslagene i indeksverdier i disse årene. Fra leverte nesten alle jaktfeltene i Levanger sett elg skjema, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I ble det registrert 2279 jegerdager i kommunen. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger på gjennomsnittlig 92 % de siste ti årene. I var fellingsprosenten 92. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Levanger kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Tabell 3). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Levanger har rapportert sett elg data på jaktfeltnivå siden. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer,vurdere vi sett elg materialet i Levanger til å være av høy kvalitet, med unntak for årene og. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Levanger kommune har en elgbestand i vekst. Sett elg pr. jegerdag har økt de tre siste årene og ligger nå på 0,89. Antall felte elg har økt de siste årene, men er fortsatt lavere enn i I ble det felt 272 dyr, mot 282 felte elg i 2000 (Figur 1). Fellingsprosenten i Levanger har vært stabilt høy, rundt 92 % de siste tre årene (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det omtrent 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. De siste årene har det vært et stabilt uttak av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen (Figur 2). 27

29 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Levanger kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 28

30 2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste fem årene og var i på 2,50 (Figur 3). Til sammenligning ble det observert over 3,71 ku pr. okse i. Prosent okse felt av sette okser har også gått ned. De siste fire årene har under 30 % av observerte okser blitt felt. Det foreligger ingen data for og (Tabell 1) i Hjorteviltregisteret. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Levanger kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalveproduksjonen i Levanger er høy og var spesielt høy i begynnelsen av perioden. I ble det sett 0,97 kalv pr. ku, men raten var nede i 0,66 i. I ble det observert 0,75 kalv pr. ku (Figur 4). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 5). Tvillingraten har sunket svakt i perioden (Figur 5). 29

31 ,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Levanger kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Indeksen regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Levanger kommune i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. I var slaktevektene på åringsdyr svært lave, til tross for at det er et høyt antall vekter som ligger bak resultatet. Dette skyldes 19 registreringer med vekt under 90 kg for åringsoksen og 22 registreringer med vekt under 90 kg for åringsku. Til sammenlign er det kun en vekt under 90 kg for de resterende årene. Fra og var vektene oppe på et mer normalt nivå. Det er en tendens til nedgang i slaktevektene etter dette. 30

32 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Levanger kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret Fra jaktåret til jaktåret har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Levanger kommune (Figur 7). De viktigste årsakene er elg påkjørt av bil og andre årsaker. Antall påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet har variert mellom 3 og 11 elg i perioden - (Tabell 4). I ble det registret irregulær avgang på 19 elg. Registrert avgang av elg utenom jakt i Levanger har det siste året vært på 7 % av jaktuttaket Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Levanger kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 31

33 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil, Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept ikke drept Tilrådinger Levanger kommunen har ei målsetting om en bestand som tillater en årlig avskytning på 230 elg. I var det ingen sterke indikasjoner på at bestanden hadde endret seg fra året før, til tross for et uttak på 272 dyr. Med dagens avskytningsmønster bør tildelingen derfor økes ytterligere for å redusere bestanden til et nivå som gir en ønsket avkastning på 230 dyr. Vi tror det er bedre å redusere bestanden over noen år og anbefaler for 2015 at det felles 290 dyr, det samme som anbefalt i. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

34 Meråker kommune Kommunens målsettinger Overordnet målsetting: Meråker kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer som er bærekraftige i forhold til beitetilgang og artsmangfoldet. Bestandsnivå skal søkes å være på en størrelse slik at konflikter i forhold til jord-, skog-, beite- og reindriftsnæring, private hager og friluftsliv minimaliseres. Videre skal bestandsnivå og avskytning søke å redusere viltulykker på veg og bane til et minimum. Innenfor disse rammene skal hjortevilt forvaltes til beste for verdiskapningen i kommunen, og jegerinteressene. Meråker kommune ønsker en stabil lokal elgstamme Gjennomsnittlige slaktevekter skal i planperioden ikke synke Beitetrykket på vinterbeite bør ned Tilstrebe ku/okse forhold på 2:1 Kjønnsfordeling på 50/50 % på avskyting kalv (1/2 år) og ungdyr (1 ½ ) Minimum 20 % av avskytningen av tildelt kvote skal rettes mot trekkelg, og elg i sentrums- og landbruksområde Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Elg drept på jernbane bør reduseres, og rydding og sikring langs jernbane bør bedres opp mot tidligere år Registrert irregulær avgang bør ikke overstige 5 % av tildelt kvote i planperioden Kommentarer til målsettingene: Kommunen har utarbeidet overordna ønsker for elgbestanden og spesifikke mål om bestandsstruktur, kondisjon, avskytningsmønster og skadeomfang. Kommunen har imidlertid ingen forvaltningsmål om samlet avskytning eller bestandsstørrelse. Av den grunn kan flere av forvaltningsmålene best innfris dersom bestanden reduseres til et minimum (minimale skog-, landbruk- og trafikkskader), noe som neppe avspeiler kommunens ønsker. Vi anbefaler at kommunen også vektlegger konkrete mål for bestandens størrelse og avkastning i det videre arbeidet med målsettinger. Alternativt bør kommunen definerer hva som er akseptabelt nivå på beiteskader, og deretter overvåke skadeomfanget fortløpende. Målsettingen om et uttak av 33

35 kalv og ungdyr fordelt 50/50 på kjønnsfordeling kan la seg gjennomføre, men er vanskelig da kalvene vanskelig lar seg kjønnsbestemme i en jaktsituasjon. Dataomfang og -kvalitet: For Meråker kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Meråker kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter i Meråker kommune. Sett Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Totalt Antall okse ku0 ku1 ku2 kalv ukjent sett felt jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,76 Snitt ,92 34

36 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Meråker kommune registreres det i underkant av 1000 sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Meråker leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt vesentlig i perioden. I ble det registrert 1829 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1239 i. I var 296 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 11 av dyrene ble felt etter (Tabell 2). Jaktuttaket har vært høyt (opp mot 100 %) i forhold til kvoten (planlagt årlig avskytning), men det var en markant reduksjon i med en fellingsprosent på 76 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra høyt antall skutte elg som følge av at Meråker kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi vurderer sett elg materialet i Meråker til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) enkelte år kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Meråker økt noe i perioden, men sunket de siste tre årene. Bestandstettheten var på topp i, med 0,87 elg sett pr. jegerdag, og var nede i 0,53 elg sett pr. jegerdag i (Figur 1). Antall felte elg har økt i samme periode som antall sett elg har gått ned, noe som forklarer nedgangen av observerte dyr (Figur 1). I takt med nedgangen av observerte dyr har det også vært en 35

37 2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag nedgang i fellingsprosenten, som de nå er nede på 76 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 50 % kalv, og i underkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en stabil avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Meråker kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 36

38 2000 Prosent osker felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte dyr fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av årene da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viser ingen store svingninger (Figur 3). I ble det observert 2,48 ku pr. okse, noe som er omtrent det samme som i begynnelsen av perioden. De siste årene har det vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3), noe som kan føre til en mer balansert kjønnsrate over tid. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Meråker kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 37

39 I perioden har det vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). I hadde 14 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 25 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Også andel kalveførende kyr har sunket i perioden. 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i kommunen i Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Meråker kommune i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 38

40 2000 Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 130 kg, mens den i var 120 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 6). Tallmaterialet for veide dyr har i enkelte år vært lavt (Tabell 3) og noe av variasjonen kan skyldes dette Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Meråker kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt i Meråker kommune har variert mellom år. Det var en topp i antall fallvilt - med 69 dyr. Etter dette har antall fallvilt sunket (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. De siste årene er det allikevel en betydelig nedgang av elg drept på jernbanen. I jaktåret ble det registrert 12 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Det er ikke registrert elg som er påkjørt men ikke drept i (Tabell 5). 39

41 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak Meråker kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av bil ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept

42 Tilrådinger: Meråker ønsker en stabil bestand med et ku pr. okseforhold på 2. Bestanden har gått ned siden og vært relativt stabil de siste to årene, på et nivå som tilsier omtrent 0,50 elg sett pr. jegerdag. Dette kan bety at bestanden kan stabiliseres med et uttak på rundt 140 elg med dagens bestandsstruktur, noe som er høyere enn anbefalt i (120 elg) (Tabell 6). Antallet ku sett pr. okse er imidlertid over 2,5 og av den grunn må det fortsatt felles moderat med okser for å nå målet om 2 kyr pr. okse. Med en lavere andel kyr vil produktiviteten til bestanden synke. For å holde bestanden på dagens nivå anbefaler vi et uttak på ca. 140 dyr (tilsvarende uttak i ). Om avskytingen dreier mer mot hunndyr bør jaktuttaket reduseres noe for å kompensere for lavere avkastning i bestanden. Fordi kalveproduksjonen er nedadgående kan det være at avskytningen må reduseres i årene som kommer, gitt samme vinterbestand (pga. lavere andel kalv i førjaktbestanden). Sannsynligvis synker kalverekrutteringen på grunn av høy bestandstetthet og høy konkurranse om maten, og av den grunn er det liten grunn til å øke bestanden for å produsere flere kalver (da vil kalv pr. ku raten synker ytterligere). Et bedre alternativ er sannsynligvis å redusere bestanden fra dagens nivå før den stabiliseres. På det viset kan konkurransen om matressursene reduseres, og de ekstra ressursene kan omsettes i økte vekter og kalv pr. kurater. Kommunen ønsker også å minimalisere irregulær avgang, til et nivå under 5 % av tildelt kvote. De siste årene har andelen vært %. I tillegg ønsker de redusert beitetrykk. Færre elg i vinterbestanden vil føre til redusert beitetrykk og i tillegg er det mulig at en lavere andel elg vil trekke ned til veger og jernbane, med påfølgende redusert risiko for å omkomme i trafikken. For å få til en reduksjon i stammen kan det være nødvendig med et uttak på 150 dyr i Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av Naturdatas anbefalte Kommune Felt uttak kommunen uttak 2015 Meråker

43 Stjørdal kommune Elg Kommunens målsettinger Elgen i Stjørdal skal bedre sin kondisjon, og bestandstettheten skal stå i forhold til bæreevne og samfunnsaksept. Slaktevektene skal ikke gå videre ned, men på sikt økes. Reproduksjonen skal bli bedre, og vi skal ha flere kyr som produserer tvillingkalver. Kjønnsbalansen skal bli sunnere, gjennom at vi skal ha flere eldre og fullvoksne okser i bestanden. Målsettingene for elgbestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 40 %) Okse maks 15 % (2,5 år og eldre) Ku min 15 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett elg er for bestanden. Samtidig bør den samlede hanndyrandelen i avskytningen ikke overstige 50% for å kunne øke okseandelen i bestanden. Det betyr at kjønnssammensetningen av åringsdyr bør tilstrebes en fordeling på 50:50. - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Kommentar til målsettingene: Stjørdal kommune har i år utarbeidet egne målsettinger for hjorteviltforvaltningen for 42

44 perioden De har laget spesifikke og målbare målsettinger som vil kunne etterprøves i etterkant. Flere av målene er imidlertid svært ambisiøse (eks. tvillingrater over 35 %) og kan neppe innfris med stor sannsynlighet med mindre bestanden reduseres kraftig. Stjørdal ønsker at sett elg pr. jegerdag ikke skal overstige 0,5, men har ingen nedre grense. I var antallet elg sett pr. jegerdag 0,59. I tillegg ønsker kommunen at ku pr. okseforholdet ikke skal overstige 2. I praksis betyr det at jaktuttaket først må økes, for deretter å reduseres i takt med bestandsnedgangen. Samtidig må avskytningen dreies mer over på kyr. I første omgang tror vi det kan være smart å redusere bestanden til ønsket nivå (< 0,50 elg sett pr. jegerdag) og deretter bruke noen år på å rette opp kjønnsraten. I slutten av perioden kan man så vurdere om bestandsnedgangen har vært tilstrekkelig til at vekter og tvillingrater har økt, eller om bestanden må reduseres ytterligere i neste planperiode for å nå disse målene. Dataomfang og -kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt

45 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,77 Snitt ,85 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Stjørdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Det er et høyt antall av jaktfeltene som leverer sett elg skjema hvert år, men det var en vesentlig nedgang i (Tabell 1). Av samme grunn ble det registrert en nedgang i jaktinnsatsen i. Slike endringer er uheldige, særlig hvis observasjonene fra de manglende jaktfeltene avviker mye fra gjennomsnittet i kommunen (for eksempel flere kalv pr. ku eller elg sett pr jegerdag). Også jaktuttaket er høyt, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I var fellingsprosenten 77 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg som følge av at Stjørdal kommune inngår i 44

46 2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antall elg sett og den høye jaktinnsatsen, vurderer vi sett elg materialet i Stjørdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag kulminerte bestandstettheten av elg i Stjørdal kommune i, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har stort sett sunket siden (0,86), men økte svakt til 0,59 i. Avskytningen av elg kulminerte to år senere enn sett pr. jegerdag, med 562 dyr, og var i redusert til 417 felte dyr (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en økning i antall eldre dyr skutt. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 45

47 2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i, men har siden sunket. De siste tre åre har det vært en svak økning i ku-okseforholdet og i ble det observert 2,70 ku pr. okse. I ble 26 % av observerte okser felt (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Stjørdal kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). En økning i sett kalv pr. kalvku de siste to årene har ikke vært tilstrekkelig til å endre på den negative trenden. I ble 26 % av de 46

48 kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens i underkant av 40 % av kalveførende kyr ble sett med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Stjørdal kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kvalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Stjørdal kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Også slaktevektene har hatt en negativ trend, særlig etter (Figur 6). I 2000 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 137 kg, mens den i var 128 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). 47

49 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Stjørdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. I jaktåret ble det registrert 41 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 10 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt fem elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Stjørdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 48

50 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av Påkjørt av tog, motorkjøretøy, drept ikke drept tog, drept ikke drept Tilrådinger: Stjørdal har vedtatt nye målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunen. I de nye målsettingene er det ikke sagt noe om ønsket uttak pr. år, men bestanden skal reduseres til et lavere nivå (< 0,50 elg sett pr. jegerdag) og bestandskondisjonen økes. Det er også ønskelig å redusere ku pr. okseforholdet til under 2. De siste årene har dette ligget mellom 2 og 3. I var det en økning i antall elg sett pr. jegerdag i forhold til de siste årene, noe som tilsier at jaktuttaket må økes. I tillegg bør det felles en større andel hunndyr for å oppnå en mer balansert kjønnsrate. For 2015 anbefaler vi et uttak på 450 elg med dagens struktur i avskytningen (Tabell 5). Uttaket kan reduseres noe dersom det felles en større andel hunndyr enn hanndyr. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr for. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

51 Stjørdal kommune Hjort Kommunens målsettinger, Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. Målsettingene for hjortebestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 20 %) Bukk maks 20 % (2,5 år og eldre) Kolle min 20 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett hjort er for bestanden. Kjønnsfordeling mellom ungdyrkategoriene bør være 50:50 - Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av hjort i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Målsetting for bestandsutviklingen av hjort skal utredes nærmere med tanke på muligheter for en differensiering med tanke på hvor vi ønsker økning, stabilisering og reduksjon av bestanden i kommunen. Kommentarer til målsettingene: Stjørdal kommune har i utarbeidet målsettinger for hjorten. Det er målbare målsettinger med varighet fra 2015 til Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5, og forholdet mellom sett kolle pr. bukk skal ikke overstige 1,5. I ble det sett 0,24 hjort pr. jegerdag 50

52 og følgelig er det godt rom for bestandsøking innenfor forvaltningsmålet. I tillegg er hjorten relativt klumpvis fordelt i Stjørdal, hvilket betyr at bestanden kan vokse mye i områder uten hjort i dag, uten å komme i konflikt med forvaltningsmålet. Vi tolker derfor målene dithen at kommunen ønsker en viss vekst i hjortebestanden. Hvorvidt vektene vil tåle en stor bestandsøking er mer usikkert. Disse bør derfor overvåkes fortløpende. Dataomfang og kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Stjørdal har registret sett hjort på dataonivå for opptil 3 jaktfelt siden. Det oppfordres til å fortsette med dette for alle jaktfeltene i kommunen. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Spissbukk Bukk Kolle Kalv Ukjent Sum sette Antall Antall hjort jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, og planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kolleåring Eldre bukk Eldre kolle Planlagt avskytning Andel felt 51

53 , , , , , , , , , ,44 Snitt ,49 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ Kolle 1 ½ Eldre bukk Eldre kolle år år Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt I Stjørdal kommune har det vært en stor økning i antall jegerdager med hjortejakt i perioden. I ble det registrert 2274 jegerdager, en svak nedgang far i fjor, mens tilsvarende tall var 822 i (Tabell 1). I tillegg har det vært en tilnærmet dobling av antall jaktlag som har rapportert sett hjort. Dette er et generelt fenomen i kommuner med koloniserende hjort og vil ofte føre til at sett hjort pr. jegerdag-indeksen i liten grad klarer å fange opp økningen i bestandsstørrelsen. Dersom jaktlagene først begynner å rapporterer sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag som leverer sett hjort-data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte hjortene i Stjørdal kommune, men fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent er antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønnsog aldersgruppene. På grunn av de relativt få observasjonene og det faktum at bestanden 52

54 2000 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag fortsatt synes å ekspandere innenfor kommunen, er det dog viktig å tolke indeksverdiene med forsiktighet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Antall sett hjort pr. jegerdag har variert mellom 0,41 og 0,12 i perioden -. I ble det observert 0,24 hjort pr. jeger pr. dag (Figur 1). I perioden har jaktuttaket økt fra drøye 20 til snaue 100 hjort i. I var jaktuttaket omtrent halvert, til 55 felte hjort. Det er uklart hvorfor antallet felte hjort har falt så dramatisk, særlig tatt i betraktning at antallet tildelte dyr var 125 og antallet observasjoner skulle tilsi en langt høyere fellingsprosent. Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag ,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Også avskytningsmønstret har variert siden begynnelsen av perioden (Figur 2). Den store variasjonen i avskytningsmønster skyldes sannsynligvis det lave antall dyr skutt og generelt lav fellingsprosent. Jevnt over felles det flere hanndyr enn hunndyr fra bestanden (Figur 2). 53

55 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 2000 Felte hjort fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert i perioden. Ut fra tilgjengelige data var kjønnsraten skjevest i begynnelsen av perioden. I var den på 1,89. I gjennomsnitt felles omtrent 30 % av bukkene som observeres. Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukker felt av sett Sett kolle pr. bukk ,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent bukker felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i kommunen i perioden -. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har variert mellom 0,5 og 0,6 i perioden -, og var i på 0,50 (Figur 4). Antall sett spissbukk pr. bukk har variert mellom 0,22 og 0,67 i perioden. Indeksen var høyest i med 0,67 spissbukk observert pr. bukk (Figur 5). 54

56 Sett kalv pr. kolle 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i kommunen i -. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Sett spissbukk pr. bukk Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i kommunen i. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. I gjennomsnitt er hanndyrene tyngre enn hunndyrene, men verdiene varierer mye mellom år (Tabell 3 og Figur 6). Det siste skyldes sannsynligvis at antall veide dyr fortsatt er relativt beskjedent i Stjørdal kommune. 55

57 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt av hjort har variert mye mellom år i Stjørdal kommune (Figur 7). Det høyeste antall ble registrert i - og - med henholdsvis 12 og 13 dyr. Den viktigste enkeltårsaken er hjort drept på jernbanen. I jaktåret ble to hjort drept utenom ordinær jakt. Én hjort ble påkjørt med ikke drept i (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt av hjort (irregulær avgang) fordelt på årsak i perioden Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data er hentet fra SSB. 56

58 Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil, Påkjørt av bil, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Avskytningen av hjort i Stjørdal gikk ned med 57 % fra til, mens tildelingen var så og si uforandret. Sett hjort pr. jegerdag økte noe i samme periode. Det er også sett betydelig mer spissbukk pr. okse i enn tidligere år i perioden, noe som ikke stemmer overens med de relativt lave sett kalv pr. kolleverdiene i. Dette antyder at det enten eksisterer store feil i grunnlagsmaterialet eller at jaktsuksessraten har endret seg radikalt. I ble 19 % av alle observert hjort skutt, mens denne raten falt til 11 % i. Tatt i betraktning at det også tidligere er registrert lav suksessrate (eks. 10 % i ), velger vi år tro at bestanden er langt høyere enn det lave fellingstallet skulle tilsi. Vi anbefaler derfor et jaktuttak på 80 hjort i 2015 (Tabell 5) og tror at dette vil tillate en fortsatt vekst i hjortebestanden i Stjørdal. For å få til en bedre oversikt over utviklingen i hjortebestanden bør alle jaktfelt i Stjørdal registrere Sett hjort, selv der det ikke observeres hjort. Dette vil forhindre at stor variasjon i jaktinnsatsen påvirker indeksverdiene fra år til år. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Kommune Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 Stjørdal

59 Verdal kommune Elg Kommunens målsettinger -: For elg ønskes en stabil utvikling av elgbestanden, noe som over år innebærer gjennomsnittlig årlig uttak i størrelsesorden dyr. Det er et siktemål at all forvaltning av elg i kommunen skal være basert på flerårige bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne innenfor en rasjonell valdstruktur. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentar til målsettingene: Verdal kommune har målsettinger utarbeidet for perioden -. Disse er gjeldene til de blir revidert. Det er ingen målbare målsettinger utover ønsket uttak i perioden, det spesifiseres ingen ønsket struktur, kondisjon eller skadeomfang. Målet kan oppnås ved å tildele tilstrekkelig antall dyr, så lenge bestanden har tilstrekkelig antall produksjonsdyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden -. År Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Ukjent okse kalv sett jegerdager skjema Snitt

60 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,98 Snitt ,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Verdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Verdal leverer sett elg-skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). For ble det registrert sett elg skjema fra kun 12 jaktfelt, noe som også påvirker indeksene. Jaktinnsatsen har vært relativ stabil i perioden. I ble det registrert 3126 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3050 i. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I var fellingsprosenten 98. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 59

61 2000 Felte elg Sett elr pr. jegerdag Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer (jamfør rappoert ), vurdere vi sett elg-materialet i Verdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Verdal kommune økt svakt i perioden (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag var i 0,57, mot 0,49 i Avskytningen har også økt svakt, i takt med sett elg pr. jegerdag (Figur 1). I ble det felt 245 elg i kommunen, det høyeste antallet registrert i studieperioden (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe over 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Det har vært en jevn avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 60

62 2000 Prosemt okse felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av årene da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden variert mellom 2 og 4,5. Kjønnsraten var høyest i, med over 4 kyr sett pr. okse, men har siden sunket. I var den 2,06, som er det laveste registrert i perioden. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt indeksen sett ku pr. okse (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verdal kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-, men med en økning fra (Figur 3 Figur 4). I ble omtrent 30 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta (Figur 5). 61

63 ,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Verdal kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,43 1,23 1,03 0,83 0,63 0,43 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Verdal kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har vært stabile i perioden - og viser ingen tydelig trend over tid (Figur 6). Dette skiller seg fra resten av hjorteviltregionen og fylket hvor slaktevektene har en negativ utvikling. 62

64 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden var det en økning i antall registrerte fallvilt i Verdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt og drept av motorkjøretøy. I tillegg er det en stor andel elg som omkommer av andre årsaker. I jaktåret ble det registrert 14 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 6% av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde omtrent 2 % av jaktuttaket i. Det er ikke registrert elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 63

65 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil Påkjørt av bil Påkjørt av tog drept ikke drept drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Verdal hadde også i en avskytning innenfor ønsket avskytningsintervall og bestanden er svakt synkende. Synkende kjønnsrate tilsier at bestanden også har blitt noe mindre produktiv (lavere andel produktive kyr). I inneværende år anbefaler vi derfor kommunen å opprettholde et uttak på samme nivå eller litt under uttaket i. Dette vil forhåpentligvis gi en bestand som er noe lavere men som på sikt vil tillate et uttak på dyr (Tabell 5). Vi anbefaler et uttak på 245 dyr i Verdal. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Kommune Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 Verdal

66 Verdal kommune Hjort Kommunens målsettinger -: For hjort ønskes en utvikling der gjennomsnittlig årlig uttak økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. De hjortetette deler av kommunen bør forvaltes i.h.t. bestandsplan. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Dagens avskytning er allerede over 30 hjort. Med forsiktig høsting i ytterligere noen år, kan bestanden økes til et nivå der den jevnlig produserer et utbytte på dyr. Dataomfang og kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt Snitt

67 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk Kolle 1 Eldre Eldre Planlagt Andel 1 ½ år ½ år bukk kolle avskytning felt , , , , , , , , , ,70 Snitt ,55 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ Kolle 1 ½ år år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Jaktinnsatsen målt som antall jegerdager har vært rimelig stabil fra til, men økte vesentlig i (Tabell 1). Det siste skyldes at antall jaktfelt med innlevering av skjema økte fra 18 til 32. I ble det registrert sett hjort data fra 17 jaktfelt. 66

68 2000 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag Data på slaktevekt er innsamlet fra en relativt stor andel av de skutte hjortene. Fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent, er imidlertid antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønns- og aldersgruppene (Tabell 3). Vi vurderer kvaliteten på det innsamlede materialet som rimelig bra, men på grunn av det lave antallet observasjoner og store variasjonen i antall jaktfelt med data, kan vi forvente mye tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall hjort sett pr. jegerdag, så vokste bestanden fra til. Siden har verdiene falt kraftig. Årsaken til dette, samt den store variasjonen mellom år, kan delvis være at enkeltindivider av hjort observeres på et varierende antall jaktfelt. På det viset blir totalantallet observasjoner dividert med et svært varierende antall jegerdager mellom år. Også totalantallet observasjoner har imidlertid sunket de siste 4 årene (Tabell 1), og særlig i. Med mindre det foregår en stor underrapportering av sett hjort, tror vi derfor at bestanden er på vei ned. Ingen sterke tendenser til nedgang er å spore i antallet hjort felt (Figur 1). Felte hjort og sett hjort pr. jegeredag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 67

69 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 2000 Avskytingsmønsteret har variert mye siden 2000 (Figur 2). I starten av perioden ble det skutt relativt mye bukk (63 % i 2000), men andelen har sunket i takt med økende avskytning. De siste to årene har det blitt skutt omtrent 50 % voksne dyr, hvorav flest bukker. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte hjort fordetl på alder og kjønn % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk sank jevnt i perioden -, men viser en ny økning i. På starten av 2000-tallet ble det sett ca. fire koller pr. bukk, mens dagens kjønnsrate er under 3 (Figur 3). Prosent bukk felt av sett har hatt en nedadgående trend i perioden, men er i oppe på 27 % (Figur 3). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk ,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Verdal kommune i perioden 68

70 -. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har i perioden - variert rundt et gjennomsnitt på 0,54. Stor variasjon i starten av perioden skyldes sannsynligvis lavt antall observasjoner, 237 sette hjort i mot 341 i (Tabell 1). Sett kalv pr. kolle var i på 0,58 (Figur 4). Også indeksen sett spissbukk pr. bukk har variert noe i perioden. De siste tre årene har sett spissbukk pr. bukk vært på omtrent 0.60 (Figur 5). 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Sett kalv pr. kolle Figur 4. Sett kalv pr. kolle i Verdal kommune i -. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 1,20 Sett spissbukk pr. bukk 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i Verdal kommune i perioden. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 69

71 Det mangler registrerte slaktevekter for enkelte kategorier i enkelte år. De siste to årene er det registrert slaktevekt på alle felte hjort. På grunn av at jaktuttaket er såpass lavt er det likevel lite med data for vurdering av vektutviklingen (mindre enn ti dyr pr. kategori). Vektene ligger mye på det samme nivået som i Stjørdal kommune Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er registret lite fallvilt av hjort i perioden. På det meste er det registrert to dyr døde av andre årsaker enn jakt. Det er ikke registrert påkjørsler av hjort i Verdal kommune der hjorten ikke er drept i ulykken (Tabell 4). 70

72 Fallvilt fordet på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune i perioden Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, ikke motorkjøretøy, drept ikke drept drept drept 1 Tilrådinger: Det er et mål for kommunen at uttaket skal økes og ligge på et nivå mellom dyr. Antallet hjort registrert sett har sunket de siste 4 årene og spesielt mye i. Av den grunn tror vi jaktuttaket bør reduseres i Alternativt bør det kun felles kalv og ungdyr. Hjortebestanden i Verdal er fortsatt liten og følgelig observeres og felles det relativt få dyr hvert år. I tillegg fordeler hjorten seg ofte klumpvis, noe som gjør det vanskelig å følge 71

73 bestandsutviklingen basert på sett hjort-data alene. Som følge av det lave antallet observasjoner i anbefaler vi et uttak på kun 20 hjort i Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

74 Hjorteviltregion 2 Leksvik og Mosvik Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For Hjorteviltregion 2 er datamaterialet fullstendig. Tabell 1. Antallet dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antallet dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,32 Snitt ,94 73

75 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 2 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 94 i perioden - (Tabell 2). Antallet dyr med slaktevekt registrert i Hjorteviltregion 2 har vært svakt økende i perioden (Tabell 3). Bestandstettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, viser en nedadgående trend i perioden I var antallet elg sett pr. jegerdag 0,67 (Figur 1), noe som er under antallet sett i Nord-Trøndelag samme år: 0,76. Avskytningen varierer rundt 300 pr. år, men noe lavere i starten av perioden. Avskytningsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden, men med en svakt økende andel kalv i avskytningen. I ble det felt snaue 50 % kalv og snaue 70 % kalv og ungdyr (Figur 2). 74

76 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 2 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden Data fra SSB, med unntak for og - da data er fra Hjorteviltregisteret. 75

77 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt fra 3,05 i starten av perioden til 2,53 i (Figur 3). Dette er høyere enn kjønnsraten i Nord-Trøndelag, som i var 2,33. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sette okser Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregionen i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i sett kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvkurate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. I ble det sett 0,58 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 (Figur 4), noe som er lavere enn antallet sett kalv pr. ku i fylket: 0,67. 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 76

78 2000 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 1 i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt for okseåring var 128 kg i den første del av perioden (-), mens den var på 120 kg i siste del av perioden (-). For åringsku sank slaktevekten fra 119 kg i første del av perioden til 114 kg i siste del av perioden. Kalvevektene har vært mer stabile, særlig for åringsku (Figur 6, Tabell 3) Gjennomsnittlig slaktevekt Okseåring Kuåring Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunene i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 77

79 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 2 er et uttak på 320 dyr. I ble det tildelt 324 elg mens det ble felt 292 elg. Tabell 4. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for Hjorteviltregion 2. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunene Felt Naturdatas anbefalte uttak

80 Leksvik kommune Kommunens målsettinger -2015: Øke andelen med eldre produksjonsdyr (hunn og hann) i stammen. "Sett ku per okse" forholdet basert på registreringer fra "Sett - elg" bør ikke overstige 2,5 ved utgangen av perioden "Sett kalv per ku" bør være minst 0,70 ved utgangen av perioden Tilstrebe en stabilisering/økning av slaktevekter på kalver og 1 ½ -åringer. Gjennomføre beiteregistreringer som kan nyttes i forvaltningen av elgstammen. Bestanden av elg skal stabiliseres innenfor et nivå som gir en stabil årlig avskyting på ca. 180 dyr. Kommentar til målsettingene: Leksvik har flere spesifikke forvaltningsmål. Mål på utviklingen i bestandsstørrelse og bestandsstruktur (kjønn og alder) er vanligvis de enkleste å oppnå fordi de er direkte knyttet til jaktuttak og avskytningsmønster. Vekter og antallet kalv pr. ku vil i større grad være et resultat av valgt bestandsstørrelse og av beitetilbudet. Leksvik bør imidlertid merke seg at målet om en avskytning på 180 dyr krever en bestand som ligger nær de historisk høyeste bestandsstørrelsene i kommunen, særlig i betraktning av at kommunen har erfart synkende rekrutteringsrater og samtidig ønsker seg lavere kuandel. Dette betyr at kalveproduksjonen for en gitt vinterbestand har sunket. Dersom vekter og rekrutteringsrater har sunket som følge av høy bestandstetthet og stor konkurranse om maten hvilket er sannsynlig er det lite trolig at disse vil øke med dagens valg av bestandsstørrelse. Kommunen ønsker også en større andel reproduserende dyr (både okser og kyr) i bestanden. Dette kan muligens oppnås ved å øke uttaket av kalv og åringsdyr ytterligere. Høyere uttak av unge dyr er en fordel dersom en ønsker å øke uttaket fra en gitt vinterbestand. Uttaket av disse aldersgruppene er imidlertid relativt høyt allerede. Leksvik er inne i sitt siste år i planperioden. Med tallfestede målsettinger er det enklere å se om målene er nådd ved periodens slutt. Leksvik bør derfor fortsette med målbare målsettinger i neste planperiode, men vi anbefaler kommunen å etablere forvaltningsmål med bedre balanse mellom bestandsstørrelse og bestandskondisjon (vekter og rekrutteringsrater). 79