Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune

Transkript

1 Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14,

2 1 Innhold 1 Innhold Forord Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort) - bakgrunnsinformasjon Opplysninger om hjorteviltets kondisjon Elgbeitetakst Påkjørsler Skade på landbruk Mål i perioden , oppsummering Konklusjon Mål for perioden Elg Hjort Skader i landbruksnæringen Trafikkpåkjørsler Beiteskader Foto: Beiteskader: Åsmund Grønning, Elg og hjort: Harald Sundsøy og Elgslakting: Jørn Magne Forland 2

3 2 Forord Høsten 2011 vedtok vilt og innlandsfiskenemnda en strategi for forvaltning av elg og hjort i Gol kommune, og denne strategien skulle gjelde i bestandsplanperioden Formålet med strategien var å gi en oversikt over eksisterende kunnskap om bestandene av elg og hjort i kommunen, av ventet utvikling, og på bakgrunn av dette gi grunneiere og rettighetshaverne noe de kunne forholde seg til i utarbeidinga av bestandsplaner. Strategien beskrev kommunens mål for hjorteviltforvaltningen og listet tiltak for å nå målene. I juni 2009 trådte Naturmangfoldloven i kraft, og sammen med viltloven setter den rammene for all forvaltning av vilt. Formålsbestemmelsene i begge lover, sammen med forvaltningsprinsippene ( 4-14) i Naturmangfoldloven, danner basis og rettesnor for forvaltningen av vilt og andre naturverdier. Kommunene har et stort ansvar for de offentlige verdier knyttet til hjortevilt, bl.a. knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer og andre skader eller ulemper. I tillegg har kommunene både ansvar og utfordringer knyttet til jaktrettshavernes rettigheter og rettssikkerhet ved å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Jaktrettshaverne har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jaktutøvelsen. De har også et betydelig ansvar i tilknytning til blant annet bestandsplanleggingen med årlig avskytningsplan samt andre forvaltningstiltak i valdet, og ikke minst en samkjøring og koordinering med tilgrensende vald. Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes oppgaver vedrørende mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr: Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Målsettingene skal være både målbare og etterprøvbare. 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort) - bakgrunnsinformasjon 3.1 Opplysninger om hjorteviltets kondisjon Elg Faun Naturforvaltning lager hvert år en rapport som skildrer dette dyrets bestandsutvikling og kondisjon for hele ValHal elgregion (Valdres og Hallingdal). Grunnlagsmaterialet for rapporten er sett-elg-data, fellingsstatistikk, vekter og aldersanalyser. 3

4 Faktorer som har avgjørende betydning for elgens kondisjon er tetthet og klima. Klimaet har mye å si for hva slags fôrkvalitet som produseres i naturen og for mobiliteten til dyra. Mye snø vinterstid øker energibehovet til elgen. Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalve- og tvillingratene fra sett elg. 250 Hannkalv snittvekt 200 Hunnkalv snittvekt Hanndyr 1 ½ år snittvekt 150 Hunndyr 1 ½ år snittvekt 100 Hanndyr eldre snittvekt Hunndyr eldre snittvekt 50 Lineær (Hannkalv snittvekt) Figur 1. Slaktevekter for kalv, ungdyr og voksne dyr fra 2004 til 2013 i Gol Lineær (Hunnkalv snittvekt) Som vi ser av figuren over, viser vektene for alle gruppene enten stabil eller økende utvikling. Slaktevektene for kalv er fremdeles lave sammenlignet med optimale tall. I andre bestander kan slaktevektene for kalv ligge mellom 60 og 80 kg. Hjort Det er ikke samlet inn slaktevekter for hjort i Gol, så det kan ikke sies noe om kondisjonen utifra dette. Antall felte hjort i bestandsplanperioden (99 dyr) og (98 dyr) har vist seg å være økende sammenlignet med perioden (60 dyr). At flere dyr blir skutt, kan tyde på at det er plass til flere dyr og at bestanden dermed øker. Det er ikke synonymt med bedre kondisjon, men kan være en indikasjon på det. Elgens fødevalg En lang rekke plantearter inngår i elgens diett om sommeren. Hovedregelen er at den beiter mest mulig på friske, nye skudd som inneholder rikelig med proteiner, sukkerstoffer og mineraler, og som gir mest mulig næring per munnfull. Tidlig på sommeren er bjørkeløv favoritten, men etter hvert som andre planter vokser, fram vil disse foretrekkes; vier, selje, rogn, osp og hegg. I tillegg beites på ulike urter som geiterams, bringebær, røsslyng, turt, blåbær med flere. 4

5 Om vinteren består elgens diett i all hovedsak av kvist, spesielt kvist av løvtrær som rogn, osp, selje, vier, bjørk, i tillegg til furubar. Einer er også en yndet beiteplante. Det er snømengden, og hva elgen har lettest tilgang på, som avgjør valg av beiteplanter. Hjortens fødevalg De undersøkelsene som er gjort i Norden, viser at graminider (gras og halvgras) er den viktigste plantegruppa på sommeren. De mest vanlige artene er smyle, kvein- og svingelarter og blåtopp. Ulike urter spiller og ei vesentlig rolle i sommerdietten. På vårparten er hvitveis en tydelig favoritt. Elles blir arter som stormarimjelle, tepperot og gaukesyre mye beita. Men hjorten velger vanligvis arter i tråd med tilbudet på stedet. Beiting av skudd og løv fra busker og trær er også svært viktig. Vanlige arter som blir beita, er bjørk, hassel, rogn og selje, og av disse velger dyra rogn framfor bjørk og hassel. Høst- og vinterdietten er preget av mer vedrik kost enn om sommeren. Dette skyldes både at fiberinnholdet i gras og urter er høyt, men også at lyng, knupper og kvist utgjør en større del av fødemengden. Røsslyng og einer er to nøkkelarter. Disse vil ofte være å finne hele vinteren og blir mye beita. Lyngarter som blåbær og tyttebær er populære beiteplanter så lenge snømengdene ikke blir for store. Innimellom spiser hjorten òg en del gras, men i små mengder. 3.2 Elgbeitetakst De registreringene som blir presentert i rapporten til Åsmund Grønning (2013), gir et uttrykk for den mulige fôrproduksjonen, ikke for graden av skogskader. Der det er god rekruttering av nye planter kan det aksepteres en beitegrad opp til 40 %, ellers så bør en ikke overstige 35 %. Dette fordi høyere beitetrykk vil føre til at kommende års skudd og kvistproduksjon over tid vil reduseres slik at tilgangen på fôr minker. Dersom beitetrykket øker til 60 % eller mer, vil minst halvparten av beiteplantene slutte å vokse. Fra siste elgbeitetakst (Grønning 2013) ser en at for Gol som helhet er alle gruppene registrerte planter så sterkt beita at de på sikt vil gi redusert fôrproduksjon. De registrerte plantene er ROS-artene (rogn, osp og selje), furu og bjørk. ROS-artene har som helhet en beitegrad på 96 %. Disse artene er altså i ferd med å bli beita ut, og fôrproduksjonen er marginal. For furu og bjørk er og totalbildet en for sterk beiting, med et beitetrykk på %. 3.3 Påkjørsler For oversiktens skyld blir tall fra to bestandsplanperioder tatt med her. Tallene er hentet fra SSB og bygger på innrapporteringene fra ettersøksansvarlig i kommunen (trafikkdrept) (trafikkdrept) Elg: 31 påkjørt av bil, 29 påkjørt av tog Elg: 21 påkjørt av bil, 8 påkjørt av tog Hjort: 1 påkjørt av bil, 5 påkjørt av tog Hjort: 1 påkjørt av bil, 3 påkjørt av tog 5

6 Det er ellers viktig å påpeke at det oppstår flere «trefninger» mellom fortrinnsvis elg og kjøretøyer langs veg, men at ettersøksmannskapene i flere tilfeller ikke lykkes med å spore opp påkjørte dyr. I de aller fleste av disse tilfellene overlever dyra, men det vil også kunne skje at påkjørte dyr senere dør av skadene de er påført. 3.4 Skade på landbruk I planperioden har ikke Gol kommune fått konkrete saker som dreier seg om skade på landbruk foråsaket av hjorteviltet. Men, kommunen kjenner til at hjorten enkelte steder gjør skade på ungskog av gran i tillegg til beiting på arealer tiltenkt husdyr. Elg beiter flere steder på furuforyngelse og på lagret rundball. Hvor stor omfanget er og den økonomiske konsekvensen er ikke synliggjort. 4 Mål i perioden , oppsummering Tabell 1. Tabellen viser tiltak og status i perioden Igangsatte tiltak i strategidokumentet Engasjere Faun Naturforvaltning AS til utarbeidinga av analyser og rapporter Engasjere fagpersoner til beitetaksering og utarbeiding av rapporter Øket avskyting for å redusere bestandstettheten i planperioden Innføring av utvida jakttid til og med Godkjent ordning ut Fôring for å hindre påkjørsler fordi bestandstettheten er for høg i vinterhalvåret (Fôringsplan for elg i Gol ) Resultat/ status per 2014 Dette arbeidet har blitt gjort hvert år, og resultatene blir presentert for ValHalforumet hvert år. Skal videreføres. Åsmund Grønning foretar beitetaksering for Gol kommune, og dette har blitt gjort i 2009, 2011 og Neste gang blir i 2016 Avskytningen har vært stabilt høy med en fellingsprosent på 86,2 i snitt mot 79,5 % i perioden I var prosenten 57,3. Gol kommune har fått ny godkjent utvida jakttid fram til 31. mars 2017 jamfør ny jakttidsforskrift Det blir fôret i henhold til ny vedtatt fôringsplan for Gol kommune Samarbeid med Jernbaneverket, Statens Vegvesen om å legge forholda til rette for færre påkjørsler. Dialog med Gjensidige Hallingdal, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, politiet og de andre kommunene i Hallingdal om Gol kommune deltar aktivt i forumet Vilt og Trafikk Hallingdal, som har vedtatt ny handlingsplan fram til Oppsetting av viltgjerde langs jernbanen fra Gol stasjon til Mobrua er et konkret tiltak i Gol. Det har også blitt ryddet langs utsatte strekninger langs rv. 7 og rv. 52 Se punktet over. 6

7 prosjektet Vilt og trafikk i regi av Trafikktryggleik Hallingdal for legge bedre til rette for trygg ferdsel på veiene. Faste dialogmøte før og etter jakta for erfaringsutveksling og innhenting og deling av informasjon Kurs og konferanser for å øke kompetansen i kommunen og blant jaktrettshavere og jegere. Hvert år blir det avholdt 2 faste møter der jaktledere, valdansvarlige og viltnemnda deltar. I tillegg arrangeres det årlig møte i Valhal-elgforum. Skal videreføres. Gol kommune tilbyr interesserte kostnadsfri deltakelse på hjorteviltseminar hvert år. Det blir også holdt kurs for ettersøkspersonell og for mannskaper i skadefellingsgruppa. Skal videreføres. 4.1 Konklusjon Gol kommune vil i perioden videreføre og videreutvikle tiltak som alt er igangsatte. Dette er gjort for perioden Gol kommune vil ut fra konklusjonene i utarbeida rapporter og dialogmøte med jaktlederne opprettholde høy avskyting av elg og hjort også for perioden Høy avskytning er avspeilet i tildelte kvoter for , med en fellingsprosent på 86,2. Gol kommune oppfordrer jaktvalda til å utarbeide 3-årige bestandsplaner som skal ta hensyn til følgende: - Opprettholde høy avskytning Jaktvalda har videreført kvoter på samme nivå i planene for Fellingsprosenten er høy i snitt. - Utvida jakttid - vurdere samarbeid og eventuelle retningsliner for samarbeid mellom jaktlaga innanfor valdet for å fylle kvotene mot slutten av jakta. Den utvida jakttida i perioden har ikke resultert i stort samarbeid mellom jaktlaga, selv om noen jaktlag har samarbeidet for å fylle kvotene mot slutten av jakta. - Kjønns og aldersstruktur: Økning i uttak av produksjonsdyr Det har blitt skutt like mange voksne kyr i perioden som Kjønns og aldersstruktur: Vurdere å legge opp til en avskytningsmodell med 50 % kalv/ungdyr, 20 % okse og 30 % kyr. Avskytningsmodellen er forsøkt fulgt av alle vald med bestandsplan, med varierende resultat. 5 Mål for perioden Elg Bestandsstørrelse 7

8 Under jakt blir det sett færre elg enn før. Fra de årlige møtene med jaktlederne er dette et gjennomgående og samstemt synspunkt, selv om det selvsagt varierer litt fra jaktfelt til jaktfelt. Figuren under underbygger dette. Fra 0,9 sett-elg per jegerdag i 1996 ble det under jakt i 2013 sett ca. 0,5 elg. De fleste jaktlagene klarer på tross av dette å fylle kvotene. Her spiller også gode jaktforhold (lite nedbør) inn og at jegerne har bedre tid på seg da det er mulighet for jakt fram til jul. Figur 2. Sett-elg per jegerdag fra 1996 til 2013 i Gol. Elgbeitetakseringen fra 2013 viser at beitetrykket på elgens hovedføde rogn, osp og selje er altfor høy. Beitetrykket på furu og bjørk kan også skildres som lite bærekraftig. Det tar tid å snu en negativ situasjon for elgbeitene, og derfor bør avskytningsregimet i kommende bestandsplanperiode være på dagens nivå for at elgbeitene skal ha en akseptabel beitegrad, lik %. Ny elgbeitetakst i 2016 vil vise om utviklingen blir snudd i positiv retning. Det er da avgjørende å se på hvordan beitegraden er for bjørk og furu, siden rogn, osp og selje (ROS) alltid vil bli foretrukket og dermed ha en høy beitegrad. Er beitegraden for bjørk og furu lavere vil dette kunne indikere en positiv utvikling selv om ROS-artene fremdeles har høy beitegrad. Uttak (kvoter) Mål: Opprettholde samme avskytningstall som i forrige bestandsplanperiode ( ). Dette vil på sikt redusere elgbestanden i forhold til dagens nivå. 8

9 Tiltak: Jaktvald med bestandsplan: - Kvotene blir satt ut fra minstearealet, men skal i utgangspunktet være lik kvoten i forrige plan ( ). - Minstearealet for elg er 3000 daa. - Tildeling av dyr, 19 i hjorteviltforskriften Jaktvald uten bestandsplan: - Kvotene blir satt ut fra minstearealet, men skal i utgangspunktet være lik kvoten i forrige plan. - Minstearealet for elg er 3000 daa. Målrettet avskytning, 21 i hjorteviltforskriften: For elg blir tildelingen da kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre) og voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). Kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kjønns og aldersstruktur i avskytningen Videreføring av 50 % kalv/ungdyr, 30 % kyr og 20 % okse i uttaket. Dette skal gjelde for vald med og uten bestandsplan. Andre tiltak i avskytningen Vektgrenser voksen okse: Vektgrenser voksen ku: 160 kg 150 kg Slaktevekter i snitt Mål: Kalver, hann 70 kg og hunn 60 kg Ungdyr, hann 135 kg og hunn 130 kg Voksne, hann 205 kg og hunn 170 kg 5.2 Hjort Mål: Holde bestanden på dagens nivå, eller lavere Tiltak: Jaktvald med bestandsplan: - Kvotene blir satt ut fra minstearealet, men kan i utgangspunktet være lik kvoten i forrige bestandsplan dersom dette er mer realistisk å gjennomføre. - Minstearealet for hjort er 6000 daa nord for Hallingdalselva daa sør for Hallingdalselva - Tildeling av dyr, 19 i hjorteviltforskriften Jaktvald uten bestandsplan: - Kvotene blir satt ut fra minstearealet, men kan i utgangspunktet være lik kvoten i forrige bestandsplan dersom dette er mer realistisk å gjennomføre. 9

10 - Minstearealet for hjort er 6000 daa nord for Hallingdalselva daa sør for Hallingdalselva - Målrettet avskytning, 21 i hjorteviltforskriften: For hjort blir tildelingen da kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (2 ½ år og eldre). Kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Andre tiltak hjort Fra høsten 2014 skal det samles inn slaktevekter fra felt hjort. Dette for å kunne følge utviklingen i bestandskondisjon. Revidere minstearealet for hjort nord for Hallingdalselva, dersom dette viser seg nødvendig. 5.3 Skader i landbruksnæringen Mål: Færre skader på skog - og jordbruk Tiltak: Under forutsetning av at de som driver skog- og jordbruk iverksetter forebyggende tiltak innenfor sin næring for å unngå skade, så må jaktvaldene søke å ta ut potensielle skadedyr under ordinær jakttid. Spesielt gjelder dette hjort. 5.4 Trafikkpåkjørsler Mål: I løpet av perioden er det åpenbare målet færrest mulig påkjørsler, men tallfestet slik: 5 påkjørte elg og hjort langs jernbanen og 15 påkjørte elg langs veg Tiltak: Det er viktig at vedtatte fôringsplan for Gol kommune blir fulgt opp innenfor hvert vald. Spesielt viktig er det da å sørge for at fôringen kommer i gang i tide og at fôret har en viss kvalitet. De respektive valdstyrene har ansvar for å skaffe fôret og holde dialogen med fôringsansvarlige. Skogrydding langs veg er i de fleste tilfeller enten en kommunal eller fylkeskommunal oppgave utenfor riksvegene der Statens Vegvesen har ansvar. Gol kommune vil likevel oppfordre jaktvaldene til å ta kontakt med vegeier der det er kjent at påkjørsler skjer og er et problem, og eventuelt ta ansvar for hogsten. 5.5 Beiteskader Mål: Innen 2016 skal det for artene bjørk og furu være en beitegrad i snitt på 40 % For ROS-artene skal beitegraden ikke overstige 60 %. Tiltak: Opprettholde avskytningen av elg og hjort på dagens nivå. 10