Den produktiv elgstammen

Transkript

1 Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi Universitetet i Tromsø Del I Lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak Lokal forvaltning av vilt og fisk Nasjonale målsettinger Rammer Prosess Driftsplanen

2 Del II Hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Slaktevekter Kjønnsforholdet Alderssammensetning Avskytningsstrategier Lokal forvaltning av vilt og fisk driftsplanbasert forvaltning rettighetshavere utarbeider driftsplaner målretta elgforvaltning som forutsetter samsvar mellom status, mål og tiltak målretta elgforvaltning som gir god ressursutnyttelse skal bidra til; a) store dyr b) høy kalveproduksjon c) naturlig kjønnsforhold Åshild Ønvik Pedersen

3 DN s hovedmål Kommunen = offentlig forvaltningsorgan Rettighetshavere praktisk og finansielt ansvar for viltressursene Rettighetshavere felles organisering Forvaltning av ressursene basert på driftsplaner Rammer Biologisk bæreevne Naturnær bestandsstruktur Stabil avkastning Biologisk mangfold Økonomisk bæreevne Konflikt til andre brukergrupper

4 Fra lite vald til stort vald Stammerettet forvaltning felles målsettinger. Rettighetshavere deltar aktivt/styrer forvaltningen. Muligheter for tilskudd øker. Feilskutte dyr kan overføres andre jaktfelt / rettes opp nest år. Mindre administrasjon. Valdsamarbeidet grunnlag for samarbeid om annen utmarksutnytting. Prosess Overføring av ansvar fra kommunen til valdets samarbeidsorgan Samarbeidsorgan Vedtekter / innmeldingserklæring Samarbeidsorgan Driftsplan Kommunen godkjenner biologiske del Avskytningsavtale Samarbeidsorgan Fordeler fellingstillatelser

5 Driftsplan Biologi Næring Drift/gjennomføring og økonomi Biologisk del - status og vurderinger Elgens utbredelse / trekkforhold Beitetilgang beiteskader Trafikkdrepte dyr Sett elg data Felt elg data

6 GODE BEITER DÅRLIGE BEITER høy tidlig tidlig høy høy tidlig slaktevekter kalvingstidspunkt kjønnsmodning drektighet kalveprosent hårfelling lav seint sen lav lav sen Figur: Hjeljord (2001) Sett elg data Sett elg er summen av jegerens observasjoner norsk elgforvaltning i dag Sett dyr / dagsverk Sett ku / okse Sett kalv / kalvku Sett kalv / ku

7 Del II Den produktiv elgstammen - hvilke kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? slaktevekter kjønnsforholdet alderssammensetning avskytningsstrategier Slaktevekter Kuenes kalveproduksjon henger sammen med vekt og vekt avhenger av beitegrunnlaget om sommeren Utvikling av slaktevekter gir en indikasjon på om bestanden utvikler seg i tråd med målene Nøyaktig aldersbestemmelse av kalver og årringer vekt av disse dyrene er en god indikator på bestandens størrelse i forhold til beitegrunnlaget Innføre vektgrenser ku/kvige (< 140/150 kg)

8 Kjønnsforholdet Verdi for forholdet mellom ku og okse Endringer i ku okseforholdet mellom år forteller om okseandelen øker Anbefalt 1,5 Alderssammensetning NB! Naturnær bestandsstruktur Fellingsstatistikk og kjevemateriale rekonstruere bestanden Hvor mange og hvilke dyr som felles avgjør bestandens framtidige tilvekst og kvalitet

9 Hvordan skaffe kunnskap om alderssammensetningen? Kalv/ungdyr nøyaktig aldersbestemmelse Høyt ku/okse lav gjennomsnittsalder okse Høy andel tvillingkalver andel fullvoksne, eldre kuer er god ku/okse forholdet < 1,5 < 50 % hanndyr i uttaket av årringer kalv/ku min. 0,65 slaktevekter kalv/årring Felt elg data (hele området) Antall felte dyr Felte dyr totalt (a) Antall felte kalver Kalver (b) Antall felte okser (1.5 år) Okser (1.5 år) (c) Antall felte kyr (1.5 år) Kyr (1.5 år) (d) Antall felte okser (2.5 år) Okser (2.5 år) (e) Antall felte kyr (2.5 år) Kyr (2.5 år) (f) Figurer: Bård-Jørgen Bårdsen

10 Prosentvis fordeling av felt elg fordelt på aldersklasser (hele området) 100 % 90 % 80 % Prosent 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % ku (2,5 år) okse (2,5 år) ku (1,5 år) okse (1,5 år) kalv 0 % Prosentvis fordeling av felt elg fordelt på kalv, hunn- og hanndyr (hele området) 100 % 80 % 60 % 40 % 37,5 31,0 28,6 33,3 30,2 28,6 31,8 25,0 25,6 ku (alle) okse (alle) kalv 20 % 0 %

11 Felt elg av sett elg (hele området) Antall felte dyr / Antall sette dyr Totalt antall dyr (a) Antall felte kalver / Antall sette kalver Kalver (b) Antall felte okser /Antall sette okser) Okser (c) Antall felte kyr / Antall sette kyr Kyr (d) Figurer: Bård-Jørgen Bårdsen Avskytningsstrategier Bestandssituasjon og naturgrunnlag viktig for valg av avskytningsstrategi Organisering og samarbeid betingelse for å gjennomføre høsttingsstrategien

12 Store dyr Høy kalveproduksjon Naturlig kjønnsforhold FRAMTID Avansert plan Spesielle dyr i alle kategorier Skyter i spesiell rekkefølge økende grad av ressursutnyttelse HVOR VIL VI VÆRE? Status bestand Mål Samarbeid Små dyr Lav kalveproduksjon Skjevt kjønnsforhold FØR Store dyr Ku fra kalv Ikke kalv tidsbruk Figur er modifisert etter Jerstad, Solbraa & Knutsen 2003 Enkel, målretta og planstyrt avskytning Innspill til avskytningsstrategi Kjønnsforholdet øvre grense andel totalt okseuttak (årring og voksen) Nedre grense i uttaket av kalv, årringskvige og ku under vektgrensen Kalv og årringer % av uttaket Vektgrense for ku (140/150 kg)

13 Tommelfingerregler skyt mange dyr sikre at bestanden ikke overskrider områdets bæreevne skyt stor andel unge dyr øke gjennomsnittsalderen og kalveproduksjonen per ku skyt mindre dyr blant de voksne sikre fullvoksne, eldre produksjonsdyr skyt det minste dyret når du kan velge mellom flere sikre fullvoksne, eldre produksjonsdyr spar okse bedres ku/okseforholdet og alderen på oksene økes spar ku med tvillingkalv sikre fullvoksne, eldre produksjonsdyr Spørsmål og kommentarer