BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION

Transkript

1 BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION 1/51-/ 5-Se9 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler 7. Avskytingsplan 8. Reaksjonsbestemmelser 9. Godkjenning

2 1. Beskrivelse av planområdet (valdet) o Valdets beliggenhet: Alsten elgregion består av eiendommer som er organisert for jakt på hjortevilt i utike jaktområder/felt i Alstahaug kommune. Se vedlagte kart for hele valdet. o Valdets grenser: Se vedlagte kart for hvert jaktfelt o Områdets totalareal og tellende areal: Det totale tellende areal er daa. o Medlemmer: Jaktfelt som inngår i valdet er: Tjøtta daa Offersøy daa Hamnes daa Skei/Vanggården daa Alstahaug daa Belsvåg/Hellesvik/Skjeggesnes 4014 daa Braute daa Jaktfelt B daa Storelgen daa Rosøya daa 2, Planperiode Planperioden settes til 3 år, , med mulighet til årlig revisjon. 3. Organisering og samarbeidsorgan Atsten elgregion er organisert med egne vedtekter, vedtatt , med endringer og april Det skal hvert år avholdes jaktledermøte hvor alle jaktlederne for de enkelte jaktfelt møter sammen med styret for elgregionen og saksbehandter for elgforvaltningen i Alstahaug kommune. Møtet avholdes i god tid foran årets jakt. Det er også ønskelig at det hvert år arrangeres et oppsummeringsmøte etter avsluttet jakt. Dette bør skje i samarbeid mellom Alstahaug kommune og elgregionen, og møtet bør avholdes snarest mulig etter avsluttet jakt. Generelt tilsier erfaring at det er fornuftig å skille mellom jegere og rettighetshavere og at det inngås skriftlige avtaler mellom disse på jaktfeltnivå slik at det ikke oppstår uenighet bygget på misforståelser. Det er grunneierne som er rettighetshavere tit elgforvaltningen gjennom denne planen. Ved eventuell utleie av jakten til jegere må det derfor opprettes avtale mellom grunneierne og jegere/jaktlag på jaktfeltnivå. En slik avtale fratar ikke grunneierne forvaltningsansvaret. 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet Elgstammens utbredelse og trekkforhold. Elgstammen er fordelt over hele elgregionens areal, men det virker som det fremdeles er større tetthet i den sørlige delen av valdet, dvs Hamnes, Offersøya og Tjøtta. I tillegg skjer det en del trekk til/fra øyene Tro, Mindland, Rosøya og Austbø - samt Leirfjord - uten at dette er dokumentert med tellinger eller lignende. Beiteskader på skog/innmark. Det ble våren 2009 gjennomført beitetaksering i hele vatdet. Ut fra denne takseringen ble det konstatert at elgen i området i all hovedsak beiter på ROS artene (rogn, osp og selje) i tillegg til einer. Bjørk var lite beitet og furu er det svært lite av i området. At bjørk var lite beitet ansees som et tegn på at beitetilgangen fremdeles var god. Det ble imidlertid trukket den konklusjon at uten en reduksjon av elgtettheten ville produksjonen av høykvalitetsfor gå ned grunnet stort beitepress. Noe som igjen vil kunne føre til dårligere bestandskondisjon. Det ble også

3 konstatert med stor grad av sikkerhet at elgtettheten var vesentlig høyere i de sørligste jaktfeltene. Irregulær avgang. Det ble i 2012 trafikkdrept 8 dyr, og 6 dyr er registrert avgått av andre årsaker. Dette er en betydelig økning fra året før hvor 5 stk ble registrert trafikkdrept og 2 avgått av andre årsaker. 11 Sett elg-data. Sett el r. da sverk. Dette bidrar til å gi oss et bilde av utviklingstrekkene i elgstammen. Dette gjelder først og fremst endringer i stammens størrelse. Bestandsutvikiin tzza sum sett elg , "zr) fts 500 < ,6 1,4 1,2 ct ) 10 > cn c 5 0,8 13 0,6 4<5." 0,4 0,2 0 0, Registreringene viser at det er sett et jevnt synkende antall elg i årene Den samme tendensen gjelder sett elg pr dagsverk for de siste 4 årene - noe som indikerer at dyretettheten har blitt mindre - valdet sett under ett. Dette tyder på at vi har lykkes i å redusere bestanden gjennom de siste årenes økte avskyting. Antall sett elg er i 2012 på nivå med Men med tanke på at det i mars 2009 var minst 102 vinterdyr (flytelling) er det mye som tyder på at vi ennå ligger godt over bestandsmålet på 60 vinterdyr. Ku sett r. okse. Det er i dag vanlig å tilstrebe ku:okse = 2:1 idet man tror at et høyere antall kyr pr. okse enn dette kan svekke vitaliteten i en stamme gjennom seinere parring og kalving, som gir mindre kalver, som gir seinere kjønnsmodning, parring og kalving osv. I perioden var det en mindre gunstig situasjon med over 2 kyr pr okse, spesielt siste året. Men fra 2003 har dette bedret seg og har de siste 5 årene ligget på rundt 1,2 kyr pr okse.

4 Ku sett/okse 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Kalv sett r. kalvku o kalv sett r. ku. Kalv sett pr. kalvku og ku fortetter oss noe om hvor mange høyproduktive kuer som er i bestanden. Her viser registreringen at produktiviteten pr ku som føder kalver er rimelig høy. Den har gått noe ned fra 2008 da den var på over 1,6, men tok seg titt opp i Linjen for katv sett pr. ku forteller oss egentlig om hvor stor gjeldku-andelen er. Jo mindre avstand mellom disse to linjene - jo færre gjeldkyr. Fra 2004 har dette variert opp og ned, men vært synkende de siste 2 årene. I 2012 var antall kalv pr sett ku nede i 0,62.1. Årsaken til dette kan være svært sammensatt. Første kjønnsmodning avhenger i stor grad av kroppsstørretse og alder, og her ute på kysten blir nok kyrne rimetig tidlig kjønnsmodne. Alderssammensetningen av kusegmentet i bestanden vit i mindre grad innvirke på andelen produktive kyr, og hvor produktive kyrne er. Produksjon av tvillingkalver øker fra kyrne er 4 år gamte. Andre forklaringer på lavt antall kalv pr. ku kan være sviktende næringsgrunntag (overbeite, virker også via kondisjonen/størrelsen på kua), årsvariasjoner i ku-alder, for lite okser, rovdyrpress osv.

5 Kaiv pr ku 2,0 --e Kalv/ku Kalv/kalvku 1,8 1,6 1,0 0,8 0,6 0,4 0, Felt elg-data. 100 % Fordeling felte dyr o%kalv felt %ungdyr felt o% eldre okse o% eldre ku 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Og/ * FeRin s% av tildelin. Fellingsprosent for den totale massen har stort sett vært på 100%. Slaktevekter for alle dyr.

6 300 oksekalv ku kalv Vektutvikling alle dyr - oksel 112 ku 11/2 eldre okse S eldre ku Av grafen ovenfor går det fram at slaktevektene for kalvene har ligget rundt 75 kg med noe høyere vekt på oksekalv i Ungdyrene på 1 1/2 år har ligget rundt 150 kg. Når det gjelder de voksne dyrene har vi tynnere data i og med at antallet okser tatt ut har variert en del, bl.a. tatt ut bare en i Men vi ser en markert nedgang på kyrne i de siste årene. Telling av vinterdyr Det ble foretatt telling av vinterdyr ved hjelp av helikopter. Resultatet av dette ble: 5. Målsetninger Hovedmål. Alsten elgregions formål er å bidra til en langsiktig forvaltning av vittet med best mulig produksjon og avkastning i forhold til leveområdenes bæreevne og skader på jord- og skogbruk. Delmål. * Bestandsstørrelse. Elgstammen skal holdes på nivå med 2004 med 60 produksjonsdyr i regionens område.

7 6. Virkemidler * Sammensetnin av bestanden. En kjønnssammensetning med 2 kyr pr okse opprettholdes. * Avskyting. Det praktiseres flatt uttak etter areat. Kvoten for planperioden skat fordeles stik at årtig avskytning blir jevnest mulig, både med hensyn til antalt, alder og kjønn, såfremt ikke særskitte bestandshensyn titsier noe annet. 60 % av totatuttaket tas ut som katv/ungdyr og % av dette som katv. Det er et måt å komme ned på % kalvskyting og øke % av ungdyr da dette gir bedre mulighet til å kjønnsbestemme ungdyruttaket. I tillegg bør vi tilstrebe et katv/ungdyruttak som er likt på begge kjønn. Dersom antall kyr pr okse fortsetter å synke er det ønsketig å øke uttaket av voksne okser på bekostning av voksne kyr. * Fallvilt og fefling av skadedyr. Valdet vit se etgforvaltningen innenfor planområdet under ett. Alstahaug kommune må sende oppgave over irregutær avgang innen utgangen av hvert år tit styret i Alsten etgregion. * Innsamling av data. Fellingsrapporter, sett-elg skjema, staktevekter og kjever samtes inn av jaktteder i hvert jaktfett og leveres tit kommunen tit årtig vurdering. Status sammenlignes med måt og virkemidter. Frist for rapportering tit kommunen er maksimalt 10 dager etter jaktstutt. Det er viktig at både valdansvartig, kommune og fylkesmann får inn data til de fastsatte fristene. * Deltakelse i kommunal/regional forvaltning. For å bedre forvattningen av en av våre største utmarksressurser er det viktig å vite hva naboen gjør og mener. I tilfelle hvor ikke alt elgjaktareat inngår i elgregionens forvattningsareat er det av betydning at det skjer en samordning av forvattningen mellom elgregionen og resten av etgforvattningen i kommunen. 7. Avskytingsplan fordeling av kvote på antatt, alder og kjønn per år for gjeldende planperiode 1. Den årtige fellingskvote tildeles Alsten elgregion samtet som bare valgfrie dyr med hjemmet i Vittlovens forskrift om forvattning av hjortevitt og bever 14. Kvotestørretsen fastsettes av kommunen for hele planperioden etter samråd med Alsten elgregion som forplikter seg til å etterstrebe et årtig uttak jevnt fordelt på antall, kjønn og alder, såfremt ikke annet avtates med kommunen. En legger tit grunn følgende grunntagsdata: Ut fra en samlet uttaksmengde på maks 145 antall dyr i planperioden plantegger regionen å ta ut følgende antall dyr for denne perioden: a) Katv og ungdyr Min. 60 % Min. 60 % Min. 60 % b) Katv Ca 25 % av a) Ca 20 % av a) Ca 20 % av a) c) Voksne kyr Maks. 20 % Maks. 20 % Maks. 20 % d) Voksne okser Maks. 20 % Maks. 20 % Maks. 20 % SUM antall dyr Ut fra forutsetningene i hjortevittforskriftens 14, og med henvisning til bestandsplanen, godtar kommunen at valdet selv fordeler tildelt kvote stik at fordelingen av fette dyr ved planperiodens stutt blir som ovenfor.

8 3. Atsten elgregion er forpliktet tit å forsøke å oppnå en prosentvis fordeling av felt elg innenfor avtaleperioden som fastsatt i pkt. 2. Alsten elgregion står fritt til å ta ut en større andel kalv/ungdyr og/eller en lavere andel voksne kuer/okser enn nevnt i pkt. 2. Alle prosenttall regnes av det totale antall felte dyr over 3-års perioden som avtaten gjelder (bortsett fra % kalv av ungdyr). 4. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og dele ut ny fellingstittatelse. 5. Følgende kontroll av felte dyr skal gjelde: Dersom viltnemnd eller politi/jaktoppsyn forlanger det, plikter jaktleder til enhver tid under jakta å rapportere om, eller fremvise felte dyr. Vektoppgave skal sendes kommunen sammen med fellingsrapport. Dersom kommunen ber om det, skat deler av felte dyr oppbevares for kontroll. 6. Alsten elgregion forplikter seg til å levere inn rapporter og følge opp organinnsamlinger (kjever, ovarier e.l.) etter initiativ fra Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen eller kommunen. Sett-elg og felt-elg rapporter skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas slutt. 8. Reaksjonsbestemmetser * Regler for valdet. Generelt skal det tilstrebes uttak av avlsmessig mindreverdige dyr. Derfor tegges det vekt på å beholde de mest produktive kyrne. Kyr uten kalv bør felles. * Reaksjonsbestemmelser ved feilskyting. Feilskyting skal rapporteres muntlig umiddelbart, og dernest skriftlig, til leder eller nestleder i elgregionen. Jaktleder skal aktivt prøve å rette opp feilen ved å ta kontakt med andre jaktlag for oppretting. Mindre feil som ikke lar seg opprette gjeldende år må rettes opp i året etter. Alvorlige tilfeller må styret vurdere i hvert tilfelle, og i særlige alvorlige tilfeller kan feilskytinger føre til at den aktuelle jeger blir utelukket fra jakt for et tidsrom, samt at verdien av feilskutt dyr blir inndratt av elgregionen. Dette kan også gjelde gevir. Reaksjonen på feilskyting avgjøres av styret i det enkelte tilfelle. Reaksjoner kan ankes inn for årsmøtet. Skadeskyting rapporteres tit Alstahaug kommunes naturressursutvalg v/leder i henhold til gjeldende forskrifter. 9. Godkjenning Avtalen er inngått: (sted/dato) valdansvarlig for Alsten elgregion for Atstahaug kommune