fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen
|
|
- Gaute Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje med større andel av ungdyr og voksne i uttaket kan samme kjøttmengde høstes med færre felte dyr ): færre vinterdyr Beitekvalitet ingen stabilitet uten godt beite de fleste steder har elgen beitet mer enn det plantene tåler elgen får mindre mat og mat med lavere kvalitet gir lavere slaktevekter og færre kalver
2 Bakgrunn: Uten overbeiting ligger sett-elg på 0,6 til 0,7 kalver per ku, mens de dårligste stammene i dag bare har snaut 0,4 kalver per sett ku og det tar opptil 4 år før kyrne starter regulær kalveproduksjon. Med hvileår uten kalv for å ta seg opp igjen, gir opptil 4,5 til 5 dyr gjennom vinteren for å produsere én kalv på dårlige beiter. Antall kalvefødsler er avhengig av kyrnes høstvekt med en nedre grense for første brunst ved en slaktevekt på rundt 140 kilo. Det er særlig sommerbeitet som bestemmer vektøkningen frem til jakta, men dårlig vinterbeite kan føre til at dyrene starter på et lavt nivå og ikke rekker å oppnå stor vektøkning uansett. Kalvene produserer kjøtt for mellom halvparten og sjetteparten av fôrforbruket til de elgene som skal til for å føde kalven. Hvis vi etter hvert lykkes i å øke mengden av kvalitetsfôr, vil kalvene kunne bruke dette til å oppnå høyere vekt og fertilitet enn foreldrene. Da lønner det seg ekstra godt å ta ut de minste kyrne og la kalvene leve.
3 Atndalsprosjektet Overbeitet i 15 år i deler av området - sterkt redusert beiteproduksjon. De kvalitetsmessig beste plantene er ødelagt, og skadene på furu er store. Dokumentert betydelige reduksjoner av gj.snitt. slaktevekter I Atndalen var bare 10 % av furuplantene i beitehøyde uten betydelige skader i Dette er forsøkt motvirket med økt avskyting, og en del av behovet for vinterfôr blir nå dekket med fôrballer. Presset på vinterbeiteplantene er dermed redusert, men fortsatt er den gjennomsnittlige utnyttelsen altfor stor. Før ny modell (gj.snitt for ) Gjennomsnittlig antall kalver per ku var 0,55 i Atndalen og 0,60 i Sollia. Antall kalver per kalvku var henholdsvis 1,14 og 1,17. Antall kyr per okse var 1,7 Avskytningen: kalv 37 %, ungdyr 24 %, ku 17 % og okse 22 %
4 Kg per kg Kilo vinterbeite per kilo kjøtt 1 0,8 0,6 0,4 Antall kalver per ku 10 % 50 % Kalver
5 Produktivitet Kyrnes produktivitet er nokså lav med under 0,6 kalver per sett ku Nedre grense for første brunst ved slaktevekt på rundt 140 kg. I Atndal var gj.nittvekt for kvige på 127 kg. Steinkjer har snittvekt på 137 kilo, 0,7 kalver per ku, 1,4 kalver per kalveku og 60 % av kvigene i brunst. I Atndal hadde halvparten av de sette kyrne ikke kalv, og bare 8 % av dem hadde tvillingkalver Uttak av små, eldre kyr vil derfor føre til økt gjennomsnittsvekt og produktivitet. Det kan være ønskelig å øke gjennomsnittsalderen på oksene. Dette kan gi noe tidligere brunst, lengre beitesesong før vinteren for kalvene og bidra til høyere kalvevekter. Samtidig antas at eldre okser er mer effektive elskere enn de unge.
6 Atndalen / Sollia Fôrforbruk Forforbruk på 12 kilo per voksen elg, vel 6 kilo for kalver og 10 kilo for ungdyr Vinterbestand på ca. 670 dyr med 24% kalver, 51 % kyr og 25 % okser. Med 180 døgns vinterbeite blir forbruket av vinterfôr for kalver 1100, for åringer 1800 og for voksne dyr på 2160 kilo Beregnet fôrforbruk for disse dyrene blir tonn. Ut fra gj.snitt slaktevekter i 2004 gav uttakt av elg en kjøttmengde på kilo. Forbruket er da 49 kilo vinterfôr per kilo kjøtt.
7 Målsettinger De kvalitativt beste beiteplantene må opp i full produksjon igjen. Hvert dyr må få tilstrekkelige mengder av kvalitetsbeite sommer og vinter til å oppnå en rask vekst, lavt vekttap vinterstid og dermed høyere produktivitet enn i dagens stamme. Dette gir færre vinterdyr for hver kalv. Vinterstammen må få en sammensetning som utnytter fôrgrunnlaget til høyest mulig kjøttproduksjon.
8 Beregnet kjøttutbytte i kg, fôruttak i tonn og antall kilo fôr per kilo kjøtt Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4 Kg kjøtt Tonn for Kg kjøtt/kg fôr
9 Aktuelle kvoter Atndalsmodellen År 1 År 2 År 3 År 4 Kalv 20 % 10 % 10 % 10 % Ku med én kalv 20 % 10 % 10 % 10 % Ku uten kalv 20 % 35 % 35 % 35 % Okse med 2 til 4 takker 30 % 35 % 35 % 35 % Okse med flere enn 4 takker 10 % 10 % 10 % 10 %
10 Faktisk kvote i området Ku med tvilling er fredet (både kua og kalvene) Kalv 25 % 15 % 15 % 15 % 15 % 15 % 10 % Ku uten kalv 35 % 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % Okse med 2 til 4 takker 30 % 30 % 30 % 35 % 35 % 35 % 35 % Okse med flere enn 4 takker 10 % 15 % 15 % 10 % 10 % 10 % 15 % Kvote Atndalen Kvote Sollia
11 Resultater fra Atndalsmodellen Atndalen Kalv pr ku 0,63 0,61 0,55 0,51 0,6 0,56 0,68 Kalv pr kalvku 1,23 1,25 1,19 1,12 1,14 1,12 1,26 Ku pr okse 1,78 1,93 2,38 2,15 2,09 1,33 1,58 Sette kyr u/kalv 44 % 50 % 49 % 49 % 46 % 46 % 0,41 % Obs tvillingkalver 6 % 10 % 4 % 0 % 5 % 2 % 9 % Skutt kalv 33 % 21 % 16 % 25 % 20 % 26 % 29 % Skutt ungdyr 15 % 34 % 36 % 31 % 38 % 31 % 27 % Skutt ku 29 % 21 % 26 % 23 % 27 % 23 % 23 % Skutt okse 23 % 24 % 22 % 21 % 15 % 20 % 21 %
12 Resultater fra Atndalsmodellen Sollia Kalv pr ku 0,55 0,49 0,61 0,49 0,63 0,58 0,55 Kalv pr kalvku 1,12 1,20 1,28 1,11 1,21 1,20 1,15 Ku pr okse 1,40 1,72 1,91 1,87 1,21 1,59 1,43 Sette kyr u/kalv 49 % 56 % 51 % 55 % 48 % 52 % 52 % Obs tvillingkalver 5 % 5 % 13 % 3 % 8 % 9 % 5 % Kalv 31 % 18 % 19 % 20 % 18 % 18 % 22 % Ungdyr 21 % 34 % 29 % 27 % 40 % 34 % 29 % Ku 26 % 25 % 27 % 18 % 21 % 18 % 21 % Okse 22 % 23 % 25 % 35 % 21 % 30 % 28 %
13 Slaktevekter Atndalen (snitt) Vekt i kg Okse Ku 1 1/2 års ku 1 1/2 års okse Kalv 25 0
14 Antall planter per daa A n t a l l Furu Bjørk År
15 80 70 Beiteuttak i prosent U t t a k Furu Bjørk År
16 60 50 Antall hauger per daa A n t a l l Møkk År
17 0,8 0,7 Kalv per ku A n t a l l 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Atndal Stor-Elvd. År
Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
Detaljer1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,
DetaljerØstskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen
Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,
DetaljerStatus for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:
DetaljerBestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerRegion Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerBESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune
BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerRegion Vest Nordmarka, Asker og Bærum
Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt
DetaljerKu kalv ungdyr eller okse?
Ku kalv ungdyr eller okse? Torstein Storaas Høgskolen i Hedmark Evenstad Agder 3. mars 2016 Älgfrode Kommunale mål Sett elg Vekter Kalv per ku Tvillingku per kalvku Avskytingsprosent Antal felt Trafikkulukker
DetaljerKnut Solbraa. Elg i Atndal. beiteskader, kalvefrekvenser, kalveskyting
Knut Solbraa Elg i Atndal beiteskader, kalvefrekvenser, kalveskyting Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 3 2009 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige
DetaljerElgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad
Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift
DetaljerElgregionråd Øst - Felte av sett dyr
ELGREGIO RÅD ØST (ERRØ) - GRAFISKE BEREG I GER ÅRE E 23-212 - Fellingsprosent Prosent 1 9 9 8 7 94,7 93, 93,4 92,2 92,2 92, 92,7 88,3 92,1 89,9 89,4 86,9 86,1 84, 82,3 82,6 79, HEDMARK AKERSHUS, % - Felte
DetaljerHjorteviltrapport 2017
Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6
DetaljerElg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 13. mars 2018
Elg og hjort i Agder Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland Kristiansand, 13. mars 2018 Innhold i presentasjonen Innhold i presentasjonen Status for elg og hjort i Agder-fylkene Nye jakttider blir den
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43
DetaljerBestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen.
Bestandsplan for Baron Ljøner Fjeldskogen, Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen. STATUS: Planområde: Denne bestandsplanen omfatter Stangeskovenes areal nord i AurskogHøland, i Nes og i Eidskog. Den
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerFaun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer
Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
Detaljer1. Øvre Romerike Elgregion ØRE
1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion
Detaljer1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse.
1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. Driftsplanområdet omfatter Risør viltlag med jaktområdene: Hope/Sandnes/Fie, Dalsvann/Svart, Gjernes/Hødnebø/Husaas, Akland/Lindland Viltlaget består av
DetaljerFelt elg - Steinkjer kommune
Felt elg - Steinkjer kommune 1000 900 800 700 Antall felt elg pr. år 600 500 400 300 200 100 0 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Steinkjer kommune 1 Andel felt kalv - Steinkjer kommune
DetaljerElgstammen etter jakta 2011
Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerHensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning
Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION
BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION 1/51-/ 5-Se9 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerPlan for forvaltning av elg i Leirfjord
Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019 Kommunal plan for forvaltning av elg i Leirfjord Bakgrunn 11.02.2011 sendte Nordland Fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord,
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
DetaljerForvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.
Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse
DetaljerEvaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden
Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden 2002-2004 Geir Elvebakk Kai Mathisen Grunneierlag Desember 2004 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Målsetning... 2 3. Planforutsetninger
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerVerdal kommune, Forvaltningsdata - elg
Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.
BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....
DetaljerHva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.
Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Slaktevekt åring i Aurskog Høland og Eidsskog Kongsvinger Kongsvinger Skotterud Bjørkelangen Typisk er elgen tung og
DetaljerÅrsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen
Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen 2002-2004 Første bestandsplan (en pioner i nord) 32 dyr: 21 kalver, 9 ungdyr, 4 kyr, ingen okser 2005-2007 Bergvik og Strand kommer til som
DetaljerElgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling
Elgforvaltning i ulveområder Strategi Handling Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG
BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022. GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. Ark. 612 1. AREAL PLANOMRÅDET Totalareal Tellende elgmarksareal Gausdal Statsallmenning 589.000 daa 385.000 daa Torpa Statsallmenning
DetaljerDriftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik
Driftsplan for elgforvaltning 2005-2007 Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik Planperiode Planperioden er på 3 år og gjelder for årene 2005 til og med 2007. Driftsplanområdet Driftsplanområdet omfatter
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerRINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG
RINGEBU FJELLSTYRE RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG 2018 2021 1. Område/areal: Driftsplanen for elg omfatter følgende områder og areal: Statsallmenning Totalareal
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00
Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen
DetaljerBestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerRØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: Tidspunkt: 18.
RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: 05.03.2019 Tidspunkt: 18.00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no
DetaljerElgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?
Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer Utviklingen i perioden 2003 2012 Hva er spesielt i 2012? Samlet status 7. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7
DetaljerMål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune
Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling
DetaljerElgjakt og arbeidet med bestandsplan
Elgjakt og arbeidet med bestandsplan 2019-2021 Årsmøte Indre Grunneierlag 13. april 2019 Kai Mathisen (62.911 da) (104.402 da) 32.413 da) bestandsplanområde (Areal 199.706 da) Storvald (104.402 da) Indre
Detaljer1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.
Tidslinje i grunneierlaget 1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.000 kroner til kirkeorgel Innført jaktkort
DetaljerElgforvaltning i Steigen
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til
DetaljerFroland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen
Froland viltlag Driftsplan for elg 2019-2021 Foto Svein E Kristiansen 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 19 734 Oland/Røysland 14 177 Askland/Rosef
DetaljerTrond Rian
Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerGAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. BESTANDSPLAN FOR ELG
GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. 1. AREAL PLANOMRÅDET BESTANDSPLAN FOR ELG 2013-2017. Totalareal Tellende elgmarksareal Gausdal Statsallmenning 589.000 daa 385.000 daa Torpa Statsallmenning
DetaljerOPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune mai 2019
OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ 28 Flå kommune mai 29 Innhold: Innledning... Avskytning elg... 2 Bestandskondisjon elg... 4 Elgtetthet og kjønnsforhold... 7 Hjort... 9 Fallvilt... Innledning Elgavskytingen
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
DetaljerHjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013
Hjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2013 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 146 44 30 % 39 27 % 21 14 % 16 11 % 17
DetaljerHjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.
Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen
DetaljerViltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerOPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune april 2018
OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ 27 Flå kommune april 28 INNHOLD: INNLEDNING... AVSKYTING ELG... 2 BESTANDSKONDISJON ELG... 3 ELGTETTHET, KJØNNSFORHOLD... 6 HJORT... 8 INNLEDNING Elgavskytingen i
DetaljerBESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald
BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald 2013-2015 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler
DetaljerBestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune
Bestandsplan for elg Follo Elgregion Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune 2015 2017 1 Innhold Innhold... 2 Planperiode... 3 Geografisk avgrensning... 3 Status... 3 Elgens
DetaljerBestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde
Bestandsplan for elgforvaltning 2019-2021 Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde omfatter følgende elgvald: Evenes, som består av Skar, Tårstad, Evenes/Myrnes, Liland
DetaljerVorma Øst Elgvald
Bestandsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2016-2018 April 2016 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerKOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT
DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring
Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning
DetaljerElgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag
Elgregionråd Øst Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag Elgens vekt Elgregionråd Øst 2003-2012 Ungdyr (kalver og 1 ½ åringer) i 10 områder 2003-2012 31. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 Vekttap på ungdyr,
DetaljerKOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN
KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER
DetaljerMål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune
Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 19-21 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling
DetaljerElgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag
Elgregionråd Øst Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag Elgens vekt Elgregionråd Øst 2001-2010 Ungdyr (kalver og 1 ½ åringer) i 10 områder 2003-2010 30. desember 2010 Elgregionråd Øst 1 Vekttap på ungdyr,
DetaljerFroland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen
Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til
DetaljerSide 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag
Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4
DetaljerBestandsvurdering es og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Jakta i år 2010 samt årene 2001 2010 Baserer seg på nøkkeltall fra: es (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst es 3 vald 1 Elgregionråd Øst 2 fylker
DetaljerViltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerDriftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag
Driftsplan for elgforvaltning 2002-2004 Indre Evenes Grunneierlag Driftsplanområdet Driftsplanområdet ligger i østlige deler av Evenes Kommune i Nordland Fylke. Driftsplanområdet omfatter Gnr. 26 (Lenvik),
DetaljerSAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.
SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale
DetaljerElg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)
Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE. Utvalg: UTMARKSNEMND Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:30
DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMND Møtested: Dønnamann Møtedato: 14.03.2019 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter
DetaljerElg og hjort i Agder. v / Morten Meland
Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:
DetaljerBra at de små dyra tas ut, men det er mye småvokst elg på deler av allmenningen. Største okse veide 286 kg, største ku 214 kg
Nøkkeltall fra jakta 2009 Total kvote 172 dyr (ble i tillegg utdelt 3 dyr sør for Drevsjø) Felte dyr 160 av 175 (fellingsprosent 91,4) 81 hunndyr og 79 hanndyr Prosentvis fordeling av de felte dyrene etter
DetaljerISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE
Vedlegg 1: ISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE BESKRIVELSE AV ELGVALDET. AVGRENSNINGER OG STØRRELSE 1. I det nye bestandsplanområdet inngår jaktfelt nr 19 Elverum, 22 Myre/Maukdal, og 30 Fagerlidal og 63 Istind.
Detaljer