fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

Transkript

1 Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje med større andel av ungdyr og voksne i uttaket kan samme kjøttmengde høstes med færre felte dyr ): færre vinterdyr Beitekvalitet ingen stabilitet uten godt beite de fleste steder har elgen beitet mer enn det plantene tåler elgen får mindre mat og mat med lavere kvalitet gir lavere slaktevekter og færre kalver

2 Bakgrunn: Uten overbeiting ligger sett-elg på 0,6 til 0,7 kalver per ku, mens de dårligste stammene i dag bare har snaut 0,4 kalver per sett ku og det tar opptil 4 år før kyrne starter regulær kalveproduksjon. Med hvileår uten kalv for å ta seg opp igjen, gir opptil 4,5 til 5 dyr gjennom vinteren for å produsere én kalv på dårlige beiter. Antall kalvefødsler er avhengig av kyrnes høstvekt med en nedre grense for første brunst ved en slaktevekt på rundt 140 kilo. Det er særlig sommerbeitet som bestemmer vektøkningen frem til jakta, men dårlig vinterbeite kan føre til at dyrene starter på et lavt nivå og ikke rekker å oppnå stor vektøkning uansett. Kalvene produserer kjøtt for mellom halvparten og sjetteparten av fôrforbruket til de elgene som skal til for å føde kalven. Hvis vi etter hvert lykkes i å øke mengden av kvalitetsfôr, vil kalvene kunne bruke dette til å oppnå høyere vekt og fertilitet enn foreldrene. Da lønner det seg ekstra godt å ta ut de minste kyrne og la kalvene leve.

3 Atndalsprosjektet Overbeitet i 15 år i deler av området - sterkt redusert beiteproduksjon. De kvalitetsmessig beste plantene er ødelagt, og skadene på furu er store. Dokumentert betydelige reduksjoner av gj.snitt. slaktevekter I Atndalen var bare 10 % av furuplantene i beitehøyde uten betydelige skader i Dette er forsøkt motvirket med økt avskyting, og en del av behovet for vinterfôr blir nå dekket med fôrballer. Presset på vinterbeiteplantene er dermed redusert, men fortsatt er den gjennomsnittlige utnyttelsen altfor stor. Før ny modell (gj.snitt for ) Gjennomsnittlig antall kalver per ku var 0,55 i Atndalen og 0,60 i Sollia. Antall kalver per kalvku var henholdsvis 1,14 og 1,17. Antall kyr per okse var 1,7 Avskytningen: kalv 37 %, ungdyr 24 %, ku 17 % og okse 22 %

4 Kg per kg Kilo vinterbeite per kilo kjøtt 1 0,8 0,6 0,4 Antall kalver per ku 10 % 50 % Kalver

5 Produktivitet Kyrnes produktivitet er nokså lav med under 0,6 kalver per sett ku Nedre grense for første brunst ved slaktevekt på rundt 140 kg. I Atndal var gj.nittvekt for kvige på 127 kg. Steinkjer har snittvekt på 137 kilo, 0,7 kalver per ku, 1,4 kalver per kalveku og 60 % av kvigene i brunst. I Atndal hadde halvparten av de sette kyrne ikke kalv, og bare 8 % av dem hadde tvillingkalver Uttak av små, eldre kyr vil derfor føre til økt gjennomsnittsvekt og produktivitet. Det kan være ønskelig å øke gjennomsnittsalderen på oksene. Dette kan gi noe tidligere brunst, lengre beitesesong før vinteren for kalvene og bidra til høyere kalvevekter. Samtidig antas at eldre okser er mer effektive elskere enn de unge.

6 Atndalen / Sollia Fôrforbruk Forforbruk på 12 kilo per voksen elg, vel 6 kilo for kalver og 10 kilo for ungdyr Vinterbestand på ca. 670 dyr med 24% kalver, 51 % kyr og 25 % okser. Med 180 døgns vinterbeite blir forbruket av vinterfôr for kalver 1100, for åringer 1800 og for voksne dyr på 2160 kilo Beregnet fôrforbruk for disse dyrene blir tonn. Ut fra gj.snitt slaktevekter i 2004 gav uttakt av elg en kjøttmengde på kilo. Forbruket er da 49 kilo vinterfôr per kilo kjøtt.

7 Målsettinger De kvalitativt beste beiteplantene må opp i full produksjon igjen. Hvert dyr må få tilstrekkelige mengder av kvalitetsbeite sommer og vinter til å oppnå en rask vekst, lavt vekttap vinterstid og dermed høyere produktivitet enn i dagens stamme. Dette gir færre vinterdyr for hver kalv. Vinterstammen må få en sammensetning som utnytter fôrgrunnlaget til høyest mulig kjøttproduksjon.

8 Beregnet kjøttutbytte i kg, fôruttak i tonn og antall kilo fôr per kilo kjøtt Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4 Kg kjøtt Tonn for Kg kjøtt/kg fôr

9 Aktuelle kvoter Atndalsmodellen År 1 År 2 År 3 År 4 Kalv 20 % 10 % 10 % 10 % Ku med én kalv 20 % 10 % 10 % 10 % Ku uten kalv 20 % 35 % 35 % 35 % Okse med 2 til 4 takker 30 % 35 % 35 % 35 % Okse med flere enn 4 takker 10 % 10 % 10 % 10 %

10 Faktisk kvote i området Ku med tvilling er fredet (både kua og kalvene) Kalv 25 % 15 % 15 % 15 % 15 % 15 % 10 % Ku uten kalv 35 % 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % Okse med 2 til 4 takker 30 % 30 % 30 % 35 % 35 % 35 % 35 % Okse med flere enn 4 takker 10 % 15 % 15 % 10 % 10 % 10 % 15 % Kvote Atndalen Kvote Sollia

11 Resultater fra Atndalsmodellen Atndalen Kalv pr ku 0,63 0,61 0,55 0,51 0,6 0,56 0,68 Kalv pr kalvku 1,23 1,25 1,19 1,12 1,14 1,12 1,26 Ku pr okse 1,78 1,93 2,38 2,15 2,09 1,33 1,58 Sette kyr u/kalv 44 % 50 % 49 % 49 % 46 % 46 % 0,41 % Obs tvillingkalver 6 % 10 % 4 % 0 % 5 % 2 % 9 % Skutt kalv 33 % 21 % 16 % 25 % 20 % 26 % 29 % Skutt ungdyr 15 % 34 % 36 % 31 % 38 % 31 % 27 % Skutt ku 29 % 21 % 26 % 23 % 27 % 23 % 23 % Skutt okse 23 % 24 % 22 % 21 % 15 % 20 % 21 %

12 Resultater fra Atndalsmodellen Sollia Kalv pr ku 0,55 0,49 0,61 0,49 0,63 0,58 0,55 Kalv pr kalvku 1,12 1,20 1,28 1,11 1,21 1,20 1,15 Ku pr okse 1,40 1,72 1,91 1,87 1,21 1,59 1,43 Sette kyr u/kalv 49 % 56 % 51 % 55 % 48 % 52 % 52 % Obs tvillingkalver 5 % 5 % 13 % 3 % 8 % 9 % 5 % Kalv 31 % 18 % 19 % 20 % 18 % 18 % 22 % Ungdyr 21 % 34 % 29 % 27 % 40 % 34 % 29 % Ku 26 % 25 % 27 % 18 % 21 % 18 % 21 % Okse 22 % 23 % 25 % 35 % 21 % 30 % 28 %

13 Slaktevekter Atndalen (snitt) Vekt i kg Okse Ku 1 1/2 års ku 1 1/2 års okse Kalv 25 0

14 Antall planter per daa A n t a l l Furu Bjørk År

15 80 70 Beiteuttak i prosent U t t a k Furu Bjørk År

16 60 50 Antall hauger per daa A n t a l l Møkk År

17 0,8 0,7 Kalv per ku A n t a l l 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Atndal Stor-Elvd. År