RAFJELLET/KUBERGET ELGVALD FORVALTNINGSPLAN. BESTANDSPLAN/DRlFTSPLAN

Transkript

1 RAFJELLET/KUBERGET ELGVALD FORVALTNINGSPLAN BESTANDSPLAN/DRlFTSPLAN

2 Rafiellet/Kuberget elgvald - forvaltningssplan Innhold 1. VALDET 1.1. Medlemmer 1.2. Organisering 2. PLANPERIODE 3. PLANFORUTSETNINGER 3.1. Historikk 4. BESTANDSANALYSER 4.1. Statistikk 4.2. Cersim 4.3. Bestandsplan Sett elg-data Skutt elg-data Bestandsmål Kvotefordeling 5. OVERORDNEDE MÅL I ELGFORVALTNINGEN Miljøpolitiske mål 5.2. Fordelingspolitiske mål 5.3. Næringspolitiske mål 6. MÅL OG VIRKEMIDLER FOR ELGFORVALTNING 6.1. Hovedmål 6.2. Delmål 6.3. Virkemidler for måloppnåelse Jakttid Kvoter Kjønns- og aldersfordeling Bestanden Rovdyr 7. REAKSJONSBESTEMMELSER VED FEILSKYTING 8. OPPSYN - KONTROLL 9. TILTAK I PLANPERIODEN 10, SAKSGANG OG FRISTER/ BESTEMMELSER 10.1 Driftsplan 10.2 Avskytningsavtale det enkelte år 10.3 Rapporteringer av fellingsresultater, slaktevekt m.m 11. VEDLEGG 11.1 Grunneieroversikt 11.2 Kart 11.3 Liste adresse, telefon og E-post 11.4 Vedtekter

3 1. ELGVALDET 1.1 Medlemmer. Rafjellet/Kuberget Elgforvaltning er beliggende i nordre og midtre del av Kongsvinger kommune. Det vises til kart over området som vedlegg til bestandsplanen. Jaktfelt med arealfordeling 2016 Navn på jaktfelt areal i dekar Ulvberget jaktfelt 5136 Statskog Gardbu jaktfelt 7263 Nor jaktfelt 5001 Eikeberget jaktfelt Hokåsskog 4821 Hofos Skog Østre Berger jaktfelt Rafjellet jaktfelt 6084 Sveiven jaktfelt Grimkjølen jaktfelt Fischer jaktfelt 5455 Digernesberget jaktfelt 4694 G. Noers jaktfelt Sørskogen jaktfelt Homsjøen jaktfelt 6066 Sørroa jaktfelt 3246 Sum Organisering. Det vises til "Vedtekter for Rafjellet - Kuberget elgvald". Jaktleder velges i hvert jaktfelt og kontaktinformasjon følger som vedlegg til planen. Daglig drift og forpliktelser ivaretas av styreleder i valdet i samråd med øvrige styremedlemmer. Driftsplanen er overordnet for valdet. Rammene i planen er gjeldende for alle jaktfelt. 2. PLANPERIODE Bestandsplanen gjelder i 5 år fra og med jaktåret 2016 til og med jaktåret Avskytningsplanen vil dog vurderes fortløpende, utfra overordnede mål og utviklingen i elgstammen.

4 3. PLANFORUTSETNINGER 3.1 Historikk, plangrunnlag. Rafjellmarka Elgforvaltning besto av 10 jaktfelt og har siden 1987 organisert elgjakt som ett vald. Felles forvaltning ble startet opp med den gang 5 jaktlag. Forvaltningen hadde i 2005 tellende kvoteareal på daa. Kuberget Elgforvaltning besto av 8 jaktfelt og startet felles forvaltning i Forvaltningen hadde i daa. Sammenslått forvaltning var daa. Forvaltning for 2012 var etter utmeldinger daa. I 2016 ble et betydelig areal meldt inn igjen i elgregionen. Det totale arealet er pr dags dato dekar. Utarbeidelsen av planen bygger på: - kommunale retningslinjer - lokalkunnskap - generell kunnskap om elgforvaltning - statistikk over felte elger under jakt - registrert fallvilt og elg tatt av rovdyr - statistikk over sett elg 4. BESTANDSANALYSER 4.1 Statistikk. Data for valdet skal samles inn på feltnivå hvor "Sett elg". Vektskjema og annen relevant statistikk fra jaktfeltene skal sendes sekretariatet. Valdet sammenfatter skjemaopplysningene fra alle jaktfelt og sender til overordnet myndighet. Følgende oversikter utarbeides av valdet årlig som grunnlag for forvaltningen: - Felt elg fordelt på alder og kjønn - Tildelt elg og fellingsprosent - Sett elg pr dagsverk - Ku sett pr. okse - Felt elg i prosent av sett elg - Kalv sett pr. ku - Kalv sett pr. «kalvku» (tvillingrate). - Slaktevekt Opplysninger til statistikk kan innhentes fra Cersim Cersim, et analyseverktøy utviklet for å beregne utviklingen i en elgbestand. Evaluering av metoden har vist at Cersim må brukes med forsiktighet for mindre arealer. Andre parameter kan være like nyttige. Cersim-beregninger er utført av Fylkesmannen i Hedmark.

5 4.3 BESTANSDSPLAN Sett elg-data. Antall - % År Okse-% Ku u.k-% Ku 1k-% Ku 2k-% Kalv-% Ukjent-% Sum , , , , ,9 66 9, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 56 8, * , , ,3 26 4, ,2 48 7, * , , ,1 27-4, , , * , , , , , * , , , ,7 432 *Fra 2012 også inkludert Hokosskog (Tjugum) * 2013* 2014* 2015* Sett elg pr. 0,45 0,53 0,56 0,49 0,43 0,39 0,32 0,31 dagsverk Kalv pr. kalveku 1,17 1,20 1,28 1,15 1,18 1,21 1,18 1,19 Kalv pr. ku 0,55 0,72 0,63 0,46 0,71 0,60 0,61 0,51 Kalveku % alle ku 46,46 60,29 48,96 40, Ku pr. okse 3,28 1,55 2,49 2,21 2,20 2,34 2,48 2,39 *Fra 2012 også inkludert Hokosskog (Tjugum) Skutt elg-data. Alle jaktfelt søknaden omfatter er representert. Antall - % År O kalv K kalv Okse 1,5år Ku 1,5år E okse E ku Sum % 18 13% 30 22% 31 22% 12 9% 23 16% % % % % % % % 16-14% 23-21% 17-15% % 12-14% 17-19% 17-19% 7-8% 14-16% % 15-28% 12-21% 11-20% 4-7% 4-7% 56 Gjennomsnitt slaktevekter for Rafjellet/Kuberget Elgregion År Oksekalv Kukalv Okse 1,5år Ku 1,5år E. okse E. ku ,9 130,3 135, , ,3 141,4 134,6 194,1 173, ,5 64,3 137,5 142, ,

6 4.3.3 BESTANDSMÅL Alle tegn tyder på at elgstammen i vårt område er under press. Dette inntrykket underbygges av de siste års jaktstatistikk og observasjoner ellers i året. For hele Hedmark fylke var nedgangen i fellingstallene fra 2014 til 2015 på 12 % (ssb.no). Det er antakelig flere faktorer som står bak denne negative utviklingen. En av disse kan være den avskytingen elgstammen har vært utsatt for. Avskyting er den påvirkningsfaktoren som valdet i første rekke har mulighet til å endre på. Andre faktorer kan være variasjoner i tilgangen på beite og effekten av at ulven har etablert seg på valdets områder. Dette er eksempler på forhold som ikke lar seg endre på kort sikt. Valdets mål for elgbestanden er todelt; I første rekke må vi søke å stanse den negative utviklingen, deretter må valdet bidra til at stammen igjen får vekst. Kvotefordeling foretas i forhold til jaktfeltenes tellende areal. En andel av totalkvoten kan holdes tilbake i en "pott" for en eventuell utsatt tildeling. Herunder skal det tas høyde for rovdyrpredasjon. Dersom deler av valdet har redusert stamme pga ulv må dette begrense uttaket i også andre deler av valdet. Avskytningsstrategi: Spare avlsdyr. Redusere den totale avskytingen. Redusere prosentandel kalv som felles. Det innkalles til jaktledermøte etter 4-5 dager av jakten. Dette møtet avgjør på grunnlag av registreringer hvorvidt et videre uttak (fra potten) i stammen er hensiktsmessig. 5. OVERORDNEDE MÅL I FORVALTNINGEN. 5.1 Miljøpolitiske mål. Hovedmål Bestanden av elg skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både med hensyn til kvalitet og til virksomheten i andre samfunnssektorer. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur. Bestanden skal ikke representere en trussel for biologisk mangfold. Elgbestanden skal være mest mulig stabil. Dette gir forutsigbarhet, både fra et økonomisk synspunkt og for den verdien som ligger i rekreasjon. Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet som både gir et godt tilbud med elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av utmarka.

7 5.2 Fordelingspolitiske mål. Best mulig grad av samtidig jakt mellom elgjegere og andre jegere. 5.3 Næringspolitiske mål Bestandsplanen skal gi den enkelte grunneier/rettighetshaver mulighet til å utnytte elgjakta i næringssammenheng. Finne effektive tiltak for å forebygge skader på skog, spesielt i vinterhalvåret. 6. MÅL OG VIRKEMIDLER 6.1 Hovedmål Med naturlig tilgjengelig beite som utgangspunkt ønskes det en størst mulig produksjon og størst mulig kjøttuttak, en attraktiv stamme av voksne okser, sunne og friske dyr, en god alders- og kjønnssammensetning og en stamme som er tilpasset leveområdets bæreevne. 6.2 Delmål Iverksette tiltak som begrenser eller unngår skader innen skogbruk, jordbruk og i veioverganger. Forholdet sett ku pr. okse målsettes til 1,8 Kjønnsfordelingen på det totale uttaket bør være jevnt fordelt. Foreta beiteregistreringer. 6.3 Virkemidler for måloppnåelse Jakttid. Ordinær jakttid er i perioden fra til og med med utvidet jakttid i perioden fra til og med Kvoter. Det søkes om en total kvote på 290 dyr i planperioden. Kvoten fordeles etter areal med best mulig aldersfordeling til jaktfeltene. Denne fordelingen vurderes og foretas hvert år. Det skal tas hensyn til irregulær avgang Kjønns- og aldersfordeling. For å kunne oppnå et forholdstall på 1,8 mellom sett ku pr. okse, beskattes hunndyr noe mer enn hanndyr. For å medvirke til å snu den negative utviklingen i bestanden, samt ivareta nevnte forholdstall har valdet følgende plan for avskyting: * 15 % eldre ku * 10 % eldre okse * 45 % ungdyr * 30 % kalv.

8 Bestanden. Valdet har observert at elgstammen er under press. Valdet ønsker å øke kvotegrunnlaget pr. elg til 3200 dekar, dette som et gjennomsnitt i perioden det søkes for. Valdet sin strategi er å gå forsiktig til verks de nærmeste årene, for deretter å senke kvotegrunnlaget noe i påfølgende år. En slik strategi forutsetter at elgstammen reagerer positivt på den forsiktige avskytingen foregående (2015) og kommende år. Rafjellet og Kuberget elgregion mener videre at forvaltningsplanen, særlig i en periode preget av usikkerhet rundt stammens tilstand og framtid, må være et dynamisk dokument som kan være gjenstand for revidering i løpet av femårsperioden. Det legges til at valdets beiteareal er betydelig større enn kvotearealet Rovdyr. Gjennom registreringer er det for lengst konstatert ulv i området vårt vald ligger i. Det er ikke lenger uvanlig å finne kadaver av rovdyrtatt elg innenfor valdets område. Andre områder med predasjon av ulv har erfart at ulven særlig tar unge dyr. Dette er forhold det må tas hensyn til ved kvotetildelingen hvert år. Det vil være svært viktig å opprettholde produksjonen og styrke bærekraften i stammen. Videre må uttaket av kalv og ungdyr reduseres med det antallet som ulven tar ut. Disse forholdene vil bli vurdert i forbindelse med tildeling av kvoter og etter hvert som vi får ny kunnskap om predasjonen på elg. 7. REAKSJONER VED FEILSKYTING Erfaringer viser at jegerne generelt er tilbakeholdne med å skyte ungdyr av hunnkjønn, muligens av frykt for å felle voksne kuer. Dette kan medføre at det i stedet blir for sterk avskyting av unge okser. Feilskytingsreglene bør derfor ikke ha for strenge bestemmelser med hensyn til utilsiktet felling av små, eldre kuer. Vektgrenser: Voksne hunndyr med slaktevekt på 160 kg eller mindre kan belastes ungdyrkvoten. Det samme gjelder voksne hanndyr på 160 kg eller mindre. Det oppfordres til at bytting av dyr mellom jaktfelt kan brukes ved feilskyting. Ved feilskyting vil valdet vurdere reduksjon i neste års kvote for det gjeldende lag. 8. OPPSYN. Det skal organiseres et oppsyn som i jakten foretar kontroll av felte dyr. Oppsynet skal bestå av to personer som er klarert før jakten. Elgfall meldes inn til kontaktperson samme dag som dyret falt. Jaktlagene organiserer sin slakteplass slik at oppsynet kan utføre kontroller uanmeldt.

9 9. TILTAK I PLANPERIODEN. Styret i valdet kan fremme forslag til årsmøtet om tiltak en mener er hensiktsmessige. Eksempler kan være: - Kompetanseheving v/kurs og lignende. - Forebyggende tiltak mot påkjørsel av elg på veioverganger. - Regionens samarbeid med fallviltordningen - Tilgang til godkjent ettersøkshund for alle jaktfelt. - Dugnader, sosiale samlinger, skytetrening med mer. 10. SAKSGANG OG FRISTER/BESTEMMELSER 10.1 Bestandsplan. Styret i valdet utarbeider forslag til bestandsplan gjeldende for hele valdet. Denne drøftes med jaktfeltene Avskytingsavtale det enkelte år. Det skal settes maks avvik på 20 % det enkelte år i forhold til gjennomsnittlig kvotetildeling for planperioden Rapportering etter jaktas slutt Innen en uke etter avsluttet jakt er jaktfeltene pålagt å rapportere nødvendig statistikk til valdet.