Bestandsplan 1.april mars 2012

Transkript

1 Foto: D. Midttun Bestandsplan 1.april mars 2012 for ELGREGIONEN Trysil-Rendalen-Åmot (TRÅ)

2 Innholdsfortegnelse 1. OMRÅDETS AVGRENSNING OG STØRRELSE Medlemmer Organisering PLANPERIODE KUNNSKAPSGRUNNLAG OG RAMMEBETINGELSER Elgens arealbruk Statistikk Slaktevekter og annen statistikk Skog- og beiteskader Jakttid Rovdyr BESTANDSMÅL Målsettinger Kvoter MÅL FOR LEVEOMRÅDE OG BEITE Fordelingspolitiske mål Næringspolitiske mål

3 1. OMRÅDETS AVGRENSNING OG STØRRELSE 1.1. Medlemmer. Elgregionen Trysil-Rendalen-Åmot, heretter kalt TRÅ omfatter følgende områder: Trysil: Trysilfjellet Viltstellområde. Tenaasen Viltstellområde. Nordre Trysil Utmarksområde. Rendalen: Sjøli Viltstellområde. Andrå Utmarkslag. Ytre Rendal Grunneierforenings arealer øst for Storsjøen/Rena-vassdraget. Rendalen søndre statsallmenning. Åmot: Søndre Oskjølen, Haugedalen, Blikberget og Nyberget Viltstellområde. Deset og Osen Viltstellområde, Osen Viltstellområde. Løsset Viltstellområde. Kart over elgregionen følger vedlagt. Arealfordeling Totalt Tellende Sum tellende TRYSIL: Trysilfjellet Viltstellområde Tenaasen Viltstellområde Nordre Trysil Utmarksområde RENDALEN: Sjøli Viltstellområde Andrå Utmarkslag YRG, øst for Storsjøen/Rena-vassdraget Rendalen søndre statsallmenning ÅMOT: Søndre Oskjølen Viltstellområde Deset og Osen Viltstellområde Osen Viltstellområde Løsset Viltstellområde SUM Organisering. Elgregionen ledes av et styre på seks medlemmer, to fra hver kommune. Det er i tillegg valgt en vararepresentant fra hver kommune. En oversikt over styresammensetningen og kontaktpersoner for medlemsområdene følger som vedlegg til driftsplanen. Oversikten oppdateres fortløpende ved endringer. Det vises for øvrig til regionens vedtekter. Bestandsplanen er overordnet for Elgregionen TRÅ. Rammene i planen er gjeldende for alle medlemmene. 3

4 2. PLANPERIODE Bestandsplanen gjelder i 5 år f.o.m t.o.m TRÅ har god oversikt over sin elgstamme og hvilke utfordringer vi har med den i framtida. Det er vinteren 2007 vedtatt ny forskrift for jakttid på elg, og vi ser det som naturlig at forskriften og planperioden løper parallelt i tid, fordi en optimal forvaltning av elgstammen i TRÅ henger nøye sammen med når og hvor vi høster av stammen. Avskytningsplan og -strategi vurderes fortløpende i forhold til overordnede mål og utviklingen i elgstammen. Det foretas en fortløpende evaluering av bestandsplanen, og ved utgangen av planperioden utarbeides en egen rapport. Denne skal inneholde i hvor stor grad vi har oppnådd våre mål, og en vurdering av hvilke faktorer som påvirket resultatet. 3. KUNNSKAPSGRUNNLAG OG RAMMEBETINGELSER Fakta som legges til grunn er basert på TRÅ og medlemslagenes statistikk for den siste 10- årsperioden samlet. Utarbeidelsen av planen bygger på: Lokalkunnskap. Medlemmene sitter med førstehånds kunnskap om elgstammen i sitt område. Det er svært viktig å utnytte denne. Generell kunnskap om elgforvaltning. Rettighetshaverne i TRÅ sitter med lang erfaring i forvaltning av elg. Trekktellinger over Byringveien i Rendalen. Dette er utført årlig i 25 år på samme strekning og sier mye om størrelsen på det regionale elgtrekket inn i Rendalen. Det er også en indikator på stammestørrelsen i de øvrige områdene i TRÅ. Flytellinger. Det er foretatt flere flytellinger på vinterstid, senest vinteren Statistikk over sette og felte elger under jakt. Dette tallmaterialet er meget omfattende og det er av avgjørende betydning å bruke dette for se hvordan elgstammen utvikler seg over tid. Kunnskap om elg som dør av andre årsaker enn jaktuttak. Dette kan være dyr som blir drept i trafikken, sykdom, eller som ender på menyen hos rovdyr. TRÅ sitter med god dokumentasjon på hvor stort innhogg for eksempel en ulveflokk vil gjøre i elgstammen i løpet av ett år Elgens arealbruk. Elgens trekk innenfor regionens område er sammensatt. Generelt kan det sies at elgen trekker ut av områder med mye snø og inn i områder med mindre. Elgen flytter på seg hele året og mattilgangen er bestemmende for hvor elgen til enhver tid oppholder seg. Vi kan se at elgen trekker fra fjellområdene og ned i dalbunnen innenfor hvert medlemsområde på vinterstid. Vi har også et regionalt vintertrekk av samme grunn, der elgen kan flytte seg over lange avstander og på tvers av medlems- og kommunegrenser. Hovedårsaken til trekket er de små snømengdene i vinterbeiteområdet, ikke mattilgangen. Tidspunktet for når slike trekk starter er heller ikke ensartet. Noen dyr trekker så raskt det første snøfallet på høsten kommer mens andre elger venter med trekket til det er full vinter og svært begrenset mattilgang. Det er gjort merkeforsøk i Flendalen i Rendalen på vinteren som illustrerer hvor langt en elg kan flytte på seg gjennom ulike sesonger. 4

5 3.2. Statistikk. Data for elgregionen TRÅ skal samles inn på feltnivå. Medlemmene er selv ansvarlige for å sende ut og å samle inn skjema fra sine jaktlag. Skjemaene skal kontrolleres for feil og være korrekt utfylt før de oversendes sekretariatet. Sekretariatet arkiverer alle skjema på feltnivå. Data fra elgjakta samles i en egen database. Rådata skal kunne rapporteres både på regionnivå, medlemsnivå og feltnivå. Elgregionen utarbeider nødvendige skjema for å sikre lik datainnsamling fra alle medlemmene. Elg innrapporteres etter biologisk alder. Følgende oversikter utarbeides årlig som grunnlag for forvaltningen: Felt elg fordelt på alder og kjønn Tildelt elg og fellingsprosent Sett elg pr. dagsverk Ku sett pr. okse Felt elg i prosent av sett elg Kalv sett pr. ku Kalv sett pr. kalvku (tvillingrate) Vekter Trekktellinger Fylkesmannen i Hedmark ved viltforvalteren utfører ulike beregninger om utviklingen i elgstammen med bakgrunn i innsamlede data fra sette og skutte dyr. TRÅ bruker dette som ett av flere styringsverktøy i vår forvaltning av elgstammen. 5

6 3.3. Slaktevekter og annen statistikk. Figurene viser statistikk fra perioden Elgvekter i Elgregionen TRÅ Kg 70 Kalv okse: Kalv ku: År Elgvekter i Elgregionen TRÅ Kg År Voksen Voksen ku: Ungdyr okse: Ungdyr ku: 6

7 Observert elg per dagsverk TRÅ 0,60 0,50 0,40 0,30 0, Kjønnsfordeling skutte dyr i TRÅ 70 % 65 % 60 % 55 % 55 % 59 % 61 % 62 % 58 % 59 % % okse Fødselsrate 50 % 45 %

8 Sett ku pr. okse TRÅ 2,5 2 1,5 1 0, Kalveproduksjon i TRÅ 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Tvillingrate Kalv per ku 3.4. Skog- og beiteskader. Det foreligger rapporter om beite på skog fra Flendalen i 1996 og fra Trysil i årene 2004 til Elgregionen har som mål å skaffe mer kunnskap på dette området. Elgregionen har vedtatt at det skal igangsettes beiteregistreringer over hele regionen. Beiteregistreringene vil starte på elgregionens arealer innen Åmot kommune i 2007, og følges opp med beiteregistreringer på elgregionens arealer i Trysil og i Rendalen i Beitetakseringene vil foregå som en overvåkningstakst etter Solbraa-metoden. 8

9 3.5. Jakttid. Dette er ordlyden jakttidsforskriften: 3. Delegering av myndighet 1. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkesmannen: a. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal framgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen skal også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkesmannen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkesmannen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader. Utvidet jakttid TRÅ kommer til å søke om utvidet jakttid på elg for hele regionens areal i perioden f.o.m. 1.november t.o.m. 23.desember, og innenfor nærmere angitte arealer som er definert som vinterbeiteområder i perioden f.o.m. 1. januar t.o.m. 31.januar. Vi søker en utvidet jakttid med bakgrunn i at vi har en elgstamme som trekker. Den viktigste forutsetningen for å forvalte denne best mulig er utvidet jakttid i hele det angitte tidsrommet fratrekt romjulsfredningen. Bestandsmessige forhold Utvidet jakt med bakgrunn i bestandsmessige forhold er viktig fordi vi ønsker en et mest mulig målrettet uttak. Stammen er noe for høy, og medlemmene ønsker å redusere den noe. Dette trenger vi utvidet jakttid for å klare på en best mulig måte. Med mindre tidspress på jegeren er det langt enklere å ta ut riktig dyr med hensyn til alder, kjønn og kondisjon. Forvaltningsmessige forhold Utvidet jakttid med bakgrunn i forvaltningsmessige forhold er viktig fordi vi har en trekkende elgstamme. Det betyr at elgtettheten innenfor enkeltmedlemmenes arealer i regionen varierer mye gjennom sesongen. Marginale områder sett i skogbrukssammenheng, kan ha en lav elgstamme pr arealenhet i normal jakttid, men får et stort antall elg trekkende inn i sine områder som en følge av at snømengden her er liten. Dette fører til et overbeite på skogen, det finnes blant annet store arealer som ikke Vi ønsker å beskatte de dyrene som trekker regionalt, og trekket er umulig å tidsfeste fordi det er snømengden som er avgjørende for dette. Ut fra lang erfaring kan vi si at trekket kan komme i gang i månedsskiftet oktober/november, men også så sent som i januar. Vi har også en stor forvaltningsmessig utfordring med en betydelig bjørnestamme og p.t. 2 ulverevirer som berører våre arealer. TRÅ befinner seg delvis innenfor og delvis utenfor forvaltningssonen for ulv, noe som gjør det vanskelig å anslå predasjonen fra år til år. Rovdyra, og særlig bjørnen, sin tilstedeværelse gjør at elgen oppfører seg annerledes enn om de ikke hadde vært der. I ordinær jakttid kan rovdyra bidra til lavere fellingsprosent enn normalt fordi elgen midlertidig flytter seg. 9

10 Næringsmessige forhold Utvidet jakttid med bakgrunn i næringsmessige forhold er et viktig supplement til rettighetshavernes økonomi. I vår region er gjennomsnittsarealet som hver enkelt rettighetshaver/grunneier disponerer langt høyere enn landsgjennomsnittet. Dermed er det mange som har så store arealer at de leier ut elgjakt med økonomisk gevinst. En utvidet jakttid vil bidra til at vi får flere overnattingsdøgn på skogshusvær og tilleggstjenester som guiding. Forholdet til andre brukergrupper Utvidet jakttid er ingen trussel mot småviltjegere da det praktiseres samjakt fra tidlig i oktober og konfliktnivået mellom jegergruppene er så og si ikkeeksisterende. Rettighetshaverne er de samme både på elgjakt og småviltjakt, og har stor interesse i at alle er fornøyde. Elgjakta er ikke til hinder for andre utøvere av friluftsliv. Varighet Vi ønsker utvidet jakttid i hele bestandsplanperioden på 5 jaktsesonger fordi det gir oss god forutsigbarhet til en planlagt reduksjon av stammen. Vi kan også styre jaktuttaket til de områdene vi ønsker. I og med ulikt trekktidspunkt fra år til år og det faktum at vi har varierende rovdyrpredasjon, gjør at vi er avhengige av utvidet jakttid i hele 5-årsperioden for å ha kontroll på den planlagte utviklingen av elgstammen. Anvendelse Utvidet jakttid, og da spesielt i perioden etter at snøen har gjort sitt for å sette i gang elgtrekket, også kalt vinterjakt, skal brukes aktivt for å redusere beitetrykket i vinterbeiteområdene og som en kompensasjon i form av høyere kvote til rettighetshaverne i vinterbeiteområdene for de negative effektene vinterbeitet har. Det er full enighet innad i regionen om et slikt tiltak. Det tildeles en egen vinterkvote og det iverksettes jakt på denne da elgtrekket er godt i gang innenfor de definerte jaktområdene som er sammenfallende med vinterbeiteområdene. 10

11 3.6. Rovdyr Ulv er ut ifra dagens kunnskap det rovdyret som i praksis vil ha en innvirkning av større betydning. Forskning har vist at en ulveflokk tar ca 150 elg pr år. Ved inngangen til planperioden finnes det en etablert familiegruppe i Julussdalen som benytter mye av Åmotmedlemmene i TRÅ sine arealer, og ett revirhevdende ulvepar som hovedsakelig benytter arealer hos Rendalen-medlemmene i TRÅ. Vi er delvis innenfor og utenfor forvaltningssonen for ulv og i umiddelbar nærhet til Sverige. Vi må være forberedt på turbulens rundt forvaltningen av rovdyr og derav følgende uforutsigbarhet. Dette er forhold som må tas hensyn til ved fastsettelse av kvote. Anbefalingene fra forskningen går ut på at det er viktig å opprettholde produksjonen i stammen. Dette mener vi ivaretatt gjennom den vedtatte kjønns- og aldersfordelingen. Ulven tar i hovedsak kalv og ungdyr. Ved fastsettelse av elgkvote tas det høyde for det uttaket som ulven står for. Det betyr at summen av jaktuttak og ulvenes uttak skal være i tråd med bestandsplanens mål for alders- og kjønnsfordeling. Bjørnestammen i regionen er i vekst. Bjørnen kan gjøre innhogg i elgstammen på våren og forsommeren, da årskalvene er svært sårbare for predasjon. Det foretas en årlig vurdering av rovdyrsituasjonen i forbindelse med tildeling av kvoter, og etter hvert som kunnskapen om ulv i området blir oppdatert. Det tas også hensyn til at rovdyrbelastningen vil være ulik i ulike deler av regionen. 4. BESTANDSMÅL 11

12 4.1. Målsettinger Opprettholde en sunn og produktiv elgbestand som gjennom sin produksjon og sammensetning utgjør en viktig økonomisk jaktressurs. Redusere elgstammen i forhold til 2006-nivået. Ha oppdatert kunnskap om beitegrunnlaget i regionen. Slaktevektene skal ikke reduseres som følge av overbelastning av beitet. Kalveproduksjonen skal ikke reduseres som en følge av overbelastning av beitet. Ved utgangen av planperioden skal sett ku/okse ligge mellom 1,5 og 2,0 for alle medlemsområdene. Kalv som fødes inn i bestanden har en fordeling på ca 55 % oksekalv og 45 % kukalv. Avskytningen skal ha en kjønnsfordeling som ligger nærmest mulig denne fordelingen. Ungdyr og kalv skal utgjøre ca 65 % av jaktuttaket. Unngå store svingninger i bestanden Kvoter. TRÅ må være sitt ansvar bevisst og ønsker romslighet i kvotefastsettelsen for å unngå å havne i en situasjon hvor elgstammen får en uønsket utvikling. Vi vil ikke at elgstammen skal ha en så stor størrelse at den spiser seg ut av matfatet med ett påfølgende krakk i elgstammen som resultat. Det søkes om en total kvote på dyr i planperioden. Det gjøres en årlig vurdering av tildelingen, hvor det blant annet tas hensyn til rovdyrsituasjonen og fellingsresultatet foregående år. Vinterjakt vil bli brukt aktivt som et middel for å redusere beitingen i vinterområdene, og for å kompensere rettighetshavere i de samme områdene. Utvidelse av jakttiden gir økte muligheter for en slik tilrettelegging. Samtidig blir det vanskelig å sette opp en fordeling av kvote mellom medlemsområdene. Her må det gjøres årlige tilpasninger. Det legges opp til et årlig jaktuttak i planperioden som følger: Jaktår Uttak (+/- 15 %) 2007/ / / / / Totalt MÅL FOR LEVEOMRÅDE OG BEITE 12

13 5.1. Fordelingspolitiske mål. Elgregionen TRÅ har følgende målsetning: Størst mulig grad av samjakt mellom elgjegere og småviltjegere. Aktiv bruk av jakttidsrammen som et middel for å fordele kostnadene med elgbeitet Næringspolitiske mål. Bestandsplanen skal gi den enkelte grunneier/rettighetshaver muligheter til å utnytte elgjakta i næringssammenheng, skape inntekter og å utvikle produktet sammen med andre utmarksprodukter og andre grunneiere/rettighetshavere. Elgregionen TRÅ har følgende målsetning: Jakttiden på elg skal følge jakttidsrammen. Finne fram til effektive tiltak for å forebygge skader på skog, særlig i vinterbeiteområder. Kommunen fastsetter fellingsavgiften til et nivå tilpasset kommunens arbeidsoppgaver i viltforvaltningen. Skaffe til veie og kanalisere andre typer tilskudd til hjorteviltforvaltning via elgregionen. Rena, 25. mai 2007 Ole Erik Sjølie styreleder Egil H. Wedul daglig leder 13