HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Følgende medlemmer møtte:

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 19/12 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20: Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbaasen og Mai Reidun Nørstebø Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Vebjørn Enerstvedt og Olav Halland møtte ikke, men hadde ikke meldt frafall Følgende varamedlemmer møtte: Ingen. Følgende fra administrasjonen møtte: Ingen. Protokollen godkjent: Rødberg, Terje Skriudalen leder Svein Erik Lund sekretær Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 19/12 Sakstittel Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Tunhovd storvald Lukket/åpent Å

2 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2004/2715 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Tunhovd storvald MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Tunhovd storvald søker på nytt om godkjenning av 3-årig bestandsplan for elg for perioden Revidert bestandsplan er utarbeidet. Fakta: Tunhovd storvald avsluttet i 2011 en treårig bestandsplan for elg. Viltnemnda evaluerte denne bestandsplanperioden i sak 5/12 og oppfordret valdet til å utarbeide ny bestandsplan. Valdet søkte i mai 2012 om godkjenning av ny bestandsplan som ikke ble godkjent av viltnemnda (jf. viltnemndsak 11/2012 og 16/2012). Valdet påklaget avslaget men fylkesmannen i Buskerud opprettholdt viltnemnda sitt vedtak og tok ikke klagen til følge. Svar fra FM kom 24. august og 30. august mottok kommunen ny revidert søknad fra Tunhovd storvald om godkjenning av bestandsplan for elg. Bestandsplanen har følgende vurdering av bestandssituasjonen: Bestandsplanen inneholder kort vurdering av bestandssituasjonen. Valdet vurderer bestandsnivået som passe i forhold til beitegrunnlaget. Beiteskadene vurderes som relativt omfangsrike og moderate vekstforhold gjør det vanskelig å få opp ny skog. Årlig tilvekst vurderes til dyr. Snitt sett ku/okse-forhold siste tre år oppgis til 1,5. Bestandsplanen angir følgende bestandsmål: Bestandsstørrelsen opprettholdes på om lag samme nivå som siste 3-års periode og i alle fall ikke øke denne. Ku/okse-forholdet forsøkes opprettholdt på et nivå 2 eller lavere. Bestandsplanen angir følgende virkemidler for å nå bestandsmålene:

3 Det ønskes en total kvote på 60 dyr for å felle minst 51 dyr i planperioden.(minst 17 dyr årlig). Uttaket skal være minst like stort som tilveksten. Felte dyr skal ha følgende fordeling: o Maks 25% voksne okser med vekt 150 kg eller mer eller mer enn 3 takker. o Maks 25% voksne kyr med vekt 150 kg eller mer. o 50% kalv, ungdyr (1,5 år) og nedklassifiserte voksne dyr. o Voksne okser under 150 kg eller med inntil 3 takker klassifiseres som ungdyr. o Voksne kyr under 150 kg klassifiseres som ungdyr. o I gruppen voksne hunndyr prioriteres uttak av enslig ku uten kalv. o I gruppen ungdyr og kalv prioriteres uttak av ungdyr fremfor kalv. Kommunen mottok 3. september e-post fra Hallgrimsfjell jaktfelt i Tunhovd storvald der de kommenterer søknaden om bestandsplan fra Tunhovd storvald. Halgrimsfjell har følgende innvendinger til innsendte bestandsplan: o Innsendte bestandsplan er ikke behandlet i grunneiermøte i valdet og har ikke forankring hos grunneierne. o Ønsker ingen ytterligere bestandsreduksjon eller reduksjon i andel produktive dyr. o Ønsker ikke bruk av vektgrenser pga. tidligere negative erfaringer med dette. o Beitetrykket er redusert som følge av vesentlig reduksjon i innrykk av trekkelg vinterstid. Beitegrunnlaget vurderes slik at den stedegne stammen kan økes. Beitetrykk fra vinterbeitende fremmed elg reduseres ikke ved reduksjon av stedegen stamme. o Viltnemnda anmodes til å fremme en bestandsplan for valdet med mål om rehabilitering av stedegen bestand. Mål ku/okse lik 1,5. o Det ønsket en avskyting på 15% kalv, 50% ungdyr, 15% ku og 20% okse. Hjortevilforskriften 19 setter et arealkrav på 20 ganger minstearealet for godkjenning av bestandsplaner. Minstearealet for Tunhovd er i vedtatt lokal forskrift satt til dekar og minimumskravet for godkjenning av bestandsplan i dette området er da dekar. Tunhovd storvald har et areal på dekar. Planlagt minimum avskyting er imidlertid i realiteten under kravet noe FM har påpekt i sin klagebehandling av forrige omsøkte bestandsplan. Fylkesmannen har videre uttrykt at de mener valdet har et for lite areal til å kunne utøve egen bestandsforvaltning av elg. Bestandsplaner og avskyting av elg berører naturmangfoldet og det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved behandlingen. Saksbehandlers vurdering: Etter naturmangfoldloven 8 skal beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Av objektiv kunnskap til bruk i elgforvaltningen har vi settelg data, fellingsstatistikk, vektstatistikk og aldersbestemmelse av felt elg. I tillegg kommer den erfaringsbaserte kunnskap knyttet til ulike bestandsplaner og praktisk avskyting. Bestandsplanen er tynn med tanke på datagrunnlag / bestandsdrøfting som grunnlag for bestandsmål og virkemiddelbruk. Sett-elg for Tunhovd storvald baserer seg på en liten datamengde og vil preges av dette. Sett-elg/jegerdagsverk antyder imidlertid en relativt stabil og kanskje synkende bestand de siste 5 år. I perioden tyder aldersbestemmelse av felt elg sammenliknet med fellingsstatistikk på at avskytingen har vært lik eller litt høyere enn tilveksten. De to siste år har avskytingen vært lav og trolig lavere enn tilveksten. Tunhovd storvald er et lite vald og vil i stor grad påvirkes av avskytingen i omkringliggende områder, hvor det både i Nore og Uvdal og Dagali/Skurdalen har vært en bestandsreduksjon som også vil påvirke observasjonen av elg i Tunhovd. I disse naboområdene er nå avskytingen redusert. Naboområdet Nes Nordmark har også hatt en bestandsnedgang og har i 2011 økt avskytingen. Dette er forhold som i stor grad vil påvirke bestandssituasjonen i Tunhovd. Ut fra ovenfor nevnte data kan det virke riktig med en tilvekstvurdering på kalv. I omsøkte bestandsplan som

4 ble avvist hadde valdet et mål om å holde bestanden på om lag dagens nivå. I revidert bestandsplan er dette endret til å uendret eller svakt reduksjon av bestanden. Ut fra øvrige argumentasjon synes dette noe merkelig og virker som om et ønske å tilpasse terrenget til kartet for å berettige et høyt uttak av voksne dyr. Hovedårsaken til at forrige omsøkte bestandsplan ikke ble godkjent var at ønsket virkemiddelbruk med vekt på uttak av voksne dyr ble vurdert som uforenelig med bestandsmålet. I revidert er det i liten grad tatt hensyn til dette. %-andel voksne dyr er noe redusert men fortsatt relativt høy (50%). I tillegg er det i revidert plan foreslått vektgrenser/takkegrense for nedklassifisering av voksne dyr som ungdyr, noe som i realiteten vil gi et større uttak av voksne dyr. Direktoretat for naturforvaltning utarbeidet i 2012 ny hjorteviltforskrift og i veileder til forskriften har DN uttrykt at de ikke ønsker bruk av vektgrenser i bestandsplanene. De foreslåtte virkemidler (avskyting) vurderes ikke å samsvare med et ønske om stabil bestand, men kan være forenlig med et mål om bestandsreduksjon. Det synes imidlertid noe uklart om det er et reelt ønske om bestandsreduksjon eller om målet er å felle voksne dyr. Når årlig avskyting i antall dyr balanserer med årlig kalvetilvekst forutsetter det at produksjonsevnen i bestanden opprettholdes i bestandsplanperioden for å holde bestandsstørrelsen uendret. Det legges opp til et høyt uttak av voksne dyr og i teorien kan dette fungere dersom alle voksne dyr som felles er uproduktive. I praksis vet en at jegerne har problemer med å vurdere dyrenes alder, vekt og produksjonsevne før de felles og av tidligere fellinger i valdet vil en påregne at produktive dyr felles i like stor grad som unge eller ikke-produktive voksne dyr. Unge voksne dyr som blir nedklassifisert som ungdyr blir heller ikke yngre eller skrapdyr som følge av en nedklassifisering. Et så høyt uttak av voksne dyr som foreslått vil trolig redusere både antall produktive dyr og gjennomsnittsalderen i bestanden. Dette vil igjen redusere bestandens produksjonsevne og årlig kalvetilvekst. Dersom avskytingen i antall opprettholdes vil dette gi en bestandsreduksjon på sikt. Kommunen bør ikke være negative til rettighetshaveres eventuelle ønske om bestandsreduksjon. Det synes imidlertid i dette tilfellet å være uklart om det er et forankret reelt ønske blant rettighetshaverne om bestandsreduksjon. Det vurderes pr. i dag ikke å være et stort behov for en bestandsreduksjon eller reduksjon av andel produktive dyr i Tunhovd og det er et faktum at Tunhovd storvald er for lite til å ha mye egen elg. Ønsket andel voksne dyr i uttaket anbefales derfor ikke og vurderes ikke å være i tråd med et eventuelt ønske om uendret bestandssituasjon. Kommunale mål og retningslinjer for elgforvaltningen vektlegger en rettighetshaverstyrt forvaltning og skal gi rom for lokale ønsker så lenge det ikke strider med offentlige målsettinger for bestanden. En uendret bestand eller reduksjon av elgbestanden i Tunhovd vurderer ikke å være i strid med offentlige målsettinger. Tunhovd storvald er et lite område i bestandssammenheng og oppfyller akkurat arealkravet når en ser på tellende areal og minsteareal, mens de i realiteten er under arealkravet når en ser på foreslått antall felte dyr (under 20 stk). Intensjonen i hjorteviltforskriften er at bestandsplanområder i størst mulig grad skal forvalte egen elg / forvalte en bestand. Med tanke på størrelsen til en elgs leveområde er dette i liten grad tilfelle for Tunhovd storvald og de vil i like stor grad jakte på naboens elg som egen bestand. Foreslåtte virkemidler avviker fra naboområdene gjennom sitt foreslåtte høye uttak av voksne dyr. Dette sammen med signaler fra FM i Buskerud gjør at bestandsplanen ikke bør godkjennes. Den interne uenigheten i valdet som følge av mangelfull prosess og forankring av bestandsplanen tilsier at bestandsplanen burde vært returnert for bedre behandling / forankring innad i valdet. Med kun få uker til jaktstart synes dette tidsmessig urealistisk å få til. Det er et kommunalt ønske om at alle områder skal ha bestandsplan og det vurderes som uheldig og lite heldig for videre bestandsplanlegging i Tunhovdområdet å tildele kvote iht. hjorteviltforskriftens 21, når det i mange år har vært bestandsplan. Det vurderes derfor i dette tilfellet mest hensiktsmessig å godkjenne bestandsplanen med enkelte endringer og presiseringer. Dette da det ikke er tid til verken utarbeidelse av ny bestandsplan eller politisk behandling nok et utkast til bestandsplan før jaktstart.

5 Som alternativ til å tildele kvote i henhold til hjorteviltforskriftens 21, anbefales å godkjenne bestandsplanen med følgende endringer / presiseringer: Det tildeles en samlet kvote på 60 dyr for å felle minst 51 dyr (minst 17 dyr pr. år). Felte dyr skal ha følgende fordeling: o Maks.25% voksen ku (2,5 år og eldre) o Maks 25% voksen okse (2,5 år og eldre) o Minst 50% kalv og ungdyr (1,5 år) Nedklassifisering av voksne dyr som ungdyr iht. vekt / takker godkjennes ikke. Overskridelse av andel voksne dyr aksepteres ikke verken 1., 2. eller 3. år av bestandsplanen. Dersom maksimalgrenser for andel voksne dyr overskrides vil kommunen trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake og kvote vil bli tildelt iht. hjorteviltforskriftens 21 det påfølgende år. Valdet er selv ansvarlig for å koordinere avskytingen innad i valdet slik at det ikke felles en for stor andel voksne dyr. Naturmangfoldloven 9 tillegges ikke vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Naturmangfoldloven vurderes ikke å være relevant i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak: Tunhovd storvald får godkjent deler av omsøkte bestandsplan for elg for perioden Omsøkte bestandsplan vurderes å ha en virkemiddelbruk som ikke bør godkjennes med tanke på bestandsmål og valdets størrelse. Fremfor ikke å godkjenne bestandsplanen og dermed tildele kvote etter hjorteviltforskriftens 21, velger kommunen å godkjenne deler av bestandsplanen og komme med noen presiseringer. Dette gjøres da det ikke er tid frem til jaktstart å utarbeide et nytt utkast eller behandle nytt søknad om bestandsplan. Valdet får godkjent omsøkte bestandsplan med følgende endringer / presisering: Det tildeles en samlet kvote på 60 dyr for å felle minst 51 dyr (minst 17 dyr pr. år). Felte dyr skal ha følgende fordeling: o Maks.25% voksen ku (2,5 år og eldre) o Maks 25% voksen okse (2,5 år og eldre) o Minst 50% kalv og ungdyr (1,5 år) Nedklassifisering av voksne dyr som ungdyr iht. vekt / takker godkjennes ikke. Overskridelse av andel voksne dyr aksepteres ikke verken 1., 2. eller 3. år av bestandsplanen. Dersom maksimalgrenser for andel voksne dyr overskrides vil kommunen trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake og kvote vil bli tildelt iht. hjorteviltforskriftens 21 det påfølgende år. Valdet er selv ansvarlig for å koordinere avskytingen innad i valdet slik at det ikke felles en for stor andel voksne dyr. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9 og 19. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått i sin helhet. Ingen forslag til annet vedtak. Vedtak Viltnemnda : Tunhovd storvald får godkjent deler av omsøkte bestandsplan for elg for perioden Omsøkte bestandsplan vurderes å ha en virkemiddelbruk som ikke bør godkjennes med tanke på bestandsmål og valdets størrelse. Fremfor ikke å godkjenne bestandsplanen og dermed tildele kvote etter hjorteviltforskriftens 21, velger kommunen å godkjenne deler av bestandsplanen og komme med

6 noen presiseringer. Dette gjøres da det ikke er tid frem til jaktstart å utarbeide et nytt utkast eller behandle nytt søknad om bestandsplan. Valdet får godkjent omsøkte bestandsplan med følgende endringer / presisering: Det tildeles en samlet kvote på 60 dyr for å felle minst 51 dyr (minst 17 dyr pr. år). Felte dyr skal ha følgende fordeling: o Maks.25% voksen ku (2,5 år og eldre) o Maks 25% voksen okse (2,5 år og eldre) o Minst 50% kalv og ungdyr (1,5 år) Nedklassifisering av voksne dyr som ungdyr iht. vekt / takker godkjennes ikke. Overskridelse av andel voksne dyr aksepteres ikke verken 1., 2. eller 3. år av bestandsplanen. Dersom maksimalgrenser for andel voksne dyr overskrides vil kommunen trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake og kvote vil bli tildelt iht. hjorteviltforskriftens 21 det påfølgende år. Valdet er selv ansvarlig for å koordinere avskytingen innad i valdet slik at det ikke felles en for stor andel voksne dyr. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9 og 19.