FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

Transkript

1 FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K / /2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda /17 Viltnemnda Rådmannens forslag til vedtak: Viltnemnda ber rådmannen sende på høring et forslag om å øke minstearealet for elg fra dekar til dekar fra og med Behandling i Viltnemnda Viltnemnda var enig om å utsette høringsssaken til neste møte, og ta den opp på møtet med storvaldene i midten av februar. Viltnemndas fellesforslag ble enstemmig vedtatt. Viltnemndas vedtak Høringssaken utsettes til neste møte og tas opp på møtet med storvaldene i midten av februar. Behandling i Viltnemnda Flertallet i viltnemnda er usikker på om det er riktig å øke minstearealet nå ut fra et ønske om å opprettholde avskytingen på dagens nivå. Et enstemmig utvalg ønsker likevel å sende forslaget ut på høring med høringsfrist 1. desember Viltnemndas vedtak Viltnemnda ber rådmannen sende på høring et forslag om å øke minstearealet for elg fra dekar til dekar fra og med Problemstillinga i få ord: Etter innspill fra storvaldene bestemte viltnemnda i sak PS 31/15 å revidere minstearelene for elg og hjort i 2017 slik at nye tall er på plass i god tid før neste bestandsplanperiode (2018). Rådmannen foreslår å sende på høring et forslag om å øke minstearealet for elg fra dekar til dekar. Saksopplysninger: Etter innspill fra storvaldene bestemte viltnemnda i sak PS 31/15 å revidere minstearelene for elg og hjort i 2017 slik at nye tall er på plass i god tid før neste

2 Side 2 av 6 bestandsplanperiode (2018). Storvaldene mente at arealene bør økes, og at vi bør samarbeide med nabokommunene. Det er kommunen som fastsetter minstearealet, jf. hjorteviltforskriften 6. Hovedregelen er ett minsteareal per kommune for hver art. Det kan imidlertid fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av kommunen dersom det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Gjeldende minsteareal går fram av tabellen nedenfor. Minsteareal i kommunene Elg (dekar) Hjort (dekar) Vedtatt Kvinesdal /2011 Sirdal Hægebostad Lyngdal Farsund Flekkefjord, resten av kommunen Flekkefjord, gamle Nes og Hidra kommune " Flekkefjord, Hidra " " Flekkefjord, vestsiden av Sirdalsvannet " Minstearealet er det viktigste verktøyet forvaltningen har for å regulere bestandsstørrelsen. Jo høyere minsteareal, jo færre fellingstillatelser, og jo lavere blir avskytingen. Vi må derfor vurdere bestandsstørrelsen før vi eventuelt endrer minstearealet. Ut fra sett elg og sett hjort per jegerdagsverk ligger bestandene innenfor de kommunale målsettingene. Men for elgen sin del, der vi har hatt nedgang siden midt på 1990-tallet, kan det se ut til at nedgangen varer ved, jf. observasjonene til Midtre Kvinesdal storvald. Hvis så er tilfellet så havner vi snart under målet for elg. Det har vært lite påkjørsler av elg og hjort og ingen skadefellinger eller nødvergefellinger de siste årene. Tallene ligger innenfor målsettingene. Når det gjelder elg har ku/okseforholdet og kalv sett per ku stort sett vært innenfor målene i flere år nå. Men vi sliter med en ting: vektene på 1,5-åringene ligger langt under. For hjort ligger kolle/bukk-forholdet, kalv sett pr. kolle og slaktevekt for spissbukk i nærheten av målsettingene, men variasjonen er stor og tallene usikre. Figurer med bestandsdata finnes på siste side i saksframlegget.

3 Side 3 av 6 Et annet interessant tall er fellingsprosenten og hvor mye areal som ligger bak hvert felte dyr: Dekar/felte elg Fellingsprosent % 63 % 63 % Dekar/felte hjort Fellingsprosent % % % Vi kunne altså i utgangspunktet hatt høyere minstearealer og fortsatt skutt like mange dyr. Nå er trolig ikke det helt sant siden færre dyr på kvoten gjør at jegerne må være mer nøye med å skyte riktig, noe som gjør jakta litt vanskeligere enn hvis en har mye «luft» i kvotene. Rådmannens vurdering: Rådmannen er enig i at vi bør samarbeide over kommunegrensene om minsteareal, men det er ikke mulig å få til like arealer med alle kommunene, til det varierer tallene for mye. Dette gjenspeiler at det finnes lokale forskjeller som gjør det fornuftig med forskjellige areal. Elg Hva så med bestandsstørrelsen? Bør den økes? For elgen sin del risikerer vi flere påkjørsler og mer konflikter med f.eks. beiteskader. I tillegg blir det trolig vanskeligere å nå målet om bedre kondisjon. FAUN sier i den siste elgrapporten (2016) at enigheten i forskningsmiljøene er stor om at matbegrensning som følge av høy bestandstetthet var hovedårsaken til kondisjonsnedgangen i elgbestand i Agder på 90-tallet. Ved å redusere bestanden betydelig skulle en derfor forvente at kondisjonen ville bedre seg, men denne effekten uteblir. Forklaringen er at matmengden per elg fortsatt er relativt lav i mange kommuner, målt ut ifra andelen avvirket tømmer (m3) per felt elg og etter andelen beitetrær per elg ifølge tall fra landskogtakseringen. Hogsten har imidlertid tatt seg opp de siste årene, også i Kvinesdal, og vi kan håpe på bedre tider med mer mat. Et annen viktig årsak, mener FAUN, er såkalte årsklasse- og morseffekter. Det er bl.a. dokumentert at elgkuer i godt hold produserer tyngre kalver enn kuer i dårligere hold, og at dyr som blir født små forblir små gjennom hele livet. Som en følge av dette vil lang generasjonstid på dyr født under dårlige kår, påvirke kondisjonen negativt over lang tid. Vi ser det på vektene til kalv og 1,5-åringer i Kvinesdal og Vest-Agder som ligger lavt sammenlignet med andre steder i landet, og det er vanskelig å se noen bedring selv om enkelte lag melder om flere større kalver enn tidligere.

4 Side 4 av 6 90 Slaktevekt hannkalver 160 Slaktevekt 1,5-åringer (hanndyr) Østfold 140 Østfold Kg 60 Hedmark Nord-Trøndelag Kg 130 Hedmark Nord-Trøndelag 50 Vest-Agder Kvinesdal 120 Vest-Agder Kvinesdal FAUN mener at hovedfokuset i fremtidig elgforvaltning i Agder bør være å holde elgtettheten tilstrekkelig lav, samtidig som at en tar sikte på å bygge opp en stamme med tyngre dyr. Samtidig har vi som nevnt en synkende tendens i elgtettheten i Kvinesdal. Fortsetter trenden vil vi havne under tetthetsmålene. Det er en smertegrense for hvor langt ned bestanden bør gå, og rådmannen mener den ikke bør gå under målene. Rådmannen foreslår å øke minstearealet til dekar. Hensikten må være å stanse bestandsnedgangen og deretter holde en stabil tetthet innenfor målene, i alle fall til vi ser bedring i kondisjonen. I Øvre Fjotland storvald ligger det mer areal bak hver felte elg enn ellers i kommunen, fra til dekar de tre siste årene. Det er imidlertid vanskelig å finne gode naturlige grenser for å skille mellom områder med ulikt minsteareal. Rådmannen anbefaler å ikke bruke valdgrenser siden de fort kan endres og skape problemer med tolkningen av hvor minstearealet gjelder. Rådmannen foreslår å høre på dekar i hele kommunen. Hjort For hjorten sin del er avskytingen svært lav sammenlignet med det som blir observert. Vi ligger innenfor målet for sett hjort pr. jegerdag, men fellingsprosenten er på bare 25 %. I tillegg tas det ut mange fler bukker enn koller, i fjor var tallet 68 % bukker og 32 % koller. Så lenge avskytingen er såpass lav så bidrar ikke dette til å endre bestandsstrukturen, men når avskytingen øker så vil det skeive uttaket resultere i svært få bukker i bestanden. Og avskytingen bør økes, vi ønsker ikke å komme i en situasjon med for mye hjort. Vi bør ha et minsteareal som sikrer nok rom til at det kan skytes mer hjort, men samtidig er det ønskelig å ha bedre kontroll med hvilke dyr som skytes. Det første taler for et lavt minsteareal, mens det siste taler for det motsatte. Rådmannen mener at inntil videre så er det første viktigst og at minstearealet derfor ikke bør endres. Betydning for organiseringen Å øke minstearealet for elg til dekar betyr at Sør-Vest Kvinesdal storvald ikke lenger blir store nok til å få godkjent bestandsplanen (< 20 x minstearealet). Men en løsning kan være å gå sammen med et av de andre storvaldene og danne ett bestandsplanområde med felles plan. De tre småvaldene er fortsatt store nok til å få fellingstillatelser.

5 Side 5 av 6 Totalt sett vil elgkvotene bli redusert fra 166 til 132 dyr. Konklusjon Rådmannen foreslår å sende på høring et forslag om å øke minstearealet for elg fra dekar til dekar fra og med : Vurdert i saksframstillingen: Ikke relevant: Økonomi Levekår og likestilling Klima/miljø Barn og unges oppvekstvilkår Trafikksikkerhet

6 Sett elg per jegerdag Sett elg pr. jegerdag Sett hjort per jegerdag Side 6 av 6 Figurer: Elg Hjort 1,4 Sett elg pr. jegerdag 0,7 Sett hjort pr. jegerdag 1,2 1 0,8 Nord-Trøndelag Kvinesdal Østfold Vest-Agder 0,3 0,2 Sett hjort 0,2 0, ,90 0,80 0,70 Sett elg pr. jegerdag MKstv - Resten 0,2-3 2,5 Sett kolle pr. bukk MKstv SVKstv og SAKstv ØFstv 2 1,5 Sett kolle pr. bukk 0,30 0,20 1 0,10 0, ,80 Sett ku pr. okse 70 Slaktevekt spissbukker 2,60 2, ,20 2,00 1,80 1,60 1,40 Sett ku pr. okse 1,20 1, Kg Slaktevekt spissbukker 135 Slaktevekt 1,5-åringer 0,8 Sett kalv pr. kolle 130 0, , Kg Snittvekt hanndyr 1,5 år 105 Snittvekt hunndyr 1,5 år Sett kalv pr. kolle 1,0 Sett kalv pr. ku 0,9 0,8 Kg 0,