RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 215/425-7 Arkiv: K46 Saksbeh: Frode Lindland Dato: Endring av minsteareal for elg i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Vilt- og innlandsfiskenemnda /15 Bystyret Rådmannens innstilling: Med hjemmel i forskrift av 1. februar 212 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt 7 og 8 fastsetter Risør bystyre : I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Risør kommune. II Minsteareal for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelser er som angitt i tabellen: Elg Hjort Rådyr Minsteareal: III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder Risør kommune i forskrift av 5. juli 21 nr. 135 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bykle, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder.

2 Vedlegg: 1 Høringsuttalelser Kort resymé Saken omhandler endring av minsteareal for elg. En slik endring innebærer endring av forskrift som skal endelig vedtas i bystyret. Forskriften blir gjeldende etter at den er kunngjort i Lovdata. Saksopplysninger Gjeldende forskrift er fra 21 og bør revideres da det med bakgrunn i utviklingen i elgbestanden er behov for å øke minstearealet for elg. I tillegg kom direktoratet med ny hjorteviltforskrift i 212 der bever ble tatt ut av forskriften (den gamle omhandlet hjortevilt og bever). Ny beverforskrift har vært på høring, men er ikke fastsatt enda. I følge direktoratet skal denne fastsettes før jaktåret 215/216 og i henhold til forslaget som har vært på høring skal det ikke lenger fastsettes noe minsteareal eller minste tellende vannlengde. Bever tas følgelig ikke med i ny lokal forskrift. For hjort ble minstearealet endret til 5 dekar i 213. Det er ikke lagt opp til noen endring for hjort i denne omgangen. Basert på fellingsresultatene de siste årene, burde imidlertid minstearealet vært høyere. Rådmannen foreslår imidlertid å følge utviklinga noen år til før man tar en ny vurdering. Minstearealet på 5 dekar for rådyr har vært gjeldende i mange år. Dette har etter hvert fått begrensa betydning da Risørhalvøya storvald og Risør viltlag har kvotefri rådyrjakt. Definisjoner (fra rundskriv februar 212 Viltloven forvaltning av hjortevilt): Minsteareal: Det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. Vald: Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt. Minsteareal benyttes av kommunen for å regulere antallet fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr. Et vedtatt minsteareal har følgende rettsvirkninger: Den arealstørrelsen som normalt skal ligge til grunn for hver fellingstillatelse som jaktrettshaverne har krav på (ut fra bestandsmessige vurdringer kan kommunen fravike vedtatte minsteareal med inntil +- 5%). Arealstørrelsen på det minste sammenhengende området kommunen kan godkjenne som vald Grunnlag for utarbeidelse og godkjenning av bestandsplanområder (et bestandsplanområde må omfatte et areal tilsvarende minst 2 ganger minstearealet). Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort, rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Ved fastsetting av forskjellige minstearealer, bør grensene mellom områder med ulikt minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget. Fastsetting av minsteareal er det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestandsstørrelsen. Ingen forskrifter er gjeldende før de er kunngjort i Lovdata, hvilket innebærer at enhver kan finne ut minstearealet for sin kommune ved å søke på Lovdata sine nettsider. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidlene for å nå målene med hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik fra minstearealet og bestandsplanlegging.

3 Rådmannen har hentet inn minstearealet for tilgrensede/nærliggende arealer: Tvedestrand 1.5 daa (endring på gang, foreslått 5 dekar i høring) Åmli 6. daa i ytre, 9. i midtre og 12. i øvre sone (høringsforslag) Nissedal 8. daa Drangedal 4. daa (foreslått i høring) Vegårshei 5. daa (nylig hevet fra 25 daa) Gjerstad 1.5 og 3. daa (foreslått 5. dekar i høring) Situasjonen i Risør er at vi har et vedtatt minsteareal for elg på 25 dekar i kommunen, vedtatt i 23. Gjeldende forskrift fra 21 sier imidlertid at dette er 1 dekar. Da minstearealet ble hevet til 25 dekar i 23, ble det ved en feil ikke meldt til Lovdata. Videre er også minstearealet på hjort endret i 213. Planen er derfor å opprette en ny forskrift for Risør kommune der oppdatert minsteareal for hjortevilt (elg, hjort og rådyr) framgår. På de årene som har gått siden sist revisjon, har som kjent elgbestanden blitt ytterligere redusert og administrasjonen vurderer at den nå er nede på et bærekraftig nivå og at ytterligere reduksjon ikke er ønskelig. Det tellende elgarealet i Risør kommune er på daa. Selv om 5% -regelen blir benyttet fullt ut, kan kommunen med dagens minsteareal ikke tildele mindre enn 39 dyr/år. Dersom minstearealet økes til 5. daa kan samlet tildeling i kommunen ligge i intervallet 2-59 elg/år. Minstearealet bør også være i nærheten av det en forventer vil være gjennomsnittlig areal bak hver felte elg i de kommende årene. Et minsteareal på 5. daa gir med vårt tellende elgareal 29 dyr/år. Før fastsetting av minsteareal skal kommunen vurdere følgende: Kommunens målsettinger for utvikling av bestanden(e) Bestandenes tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, sett elg/sett hjort og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen/regionen Beitegrunnlag og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk Eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei og jernbane samt annen irregulær avgang Andre mulige konfliktpunkter I endringa av hjorteviltforskriften fra 212 ble det et krav at kommunene skulle lage kommunale mål for hjorteviltforvaltninga. Risør kommune har utsatt dette til ny bestandsplanperiode. Disse målsetningene blir derfor utarbeidet parallelt med denne saken.

4 Statistikk vedrørende elgbestanden: Utvikling i antall felte elg i Risør Utvikling i antall dekar pr felte elg,6,5,4,3,2,

5 Utvikling på sett elg pr. jegerdag,8,7,6,5,4,3,2, Utvikling på kalv/ku-forholdet (sett elg) Hannkalv Hunnkalv 1 Utvikling på slaktevekter kalv År Hanndyr 1 ½ år snittvekt Hanndyr 1 ½ år antall Hunndyr 1 ½ år snittvekt Hunndyr 1 ½ år antall Utvikling i slaktevekter på ungdyr Beitetaksering er sist utført i 211 av Faun. Saken har vært på høring i 3 uker med høringsfrist 18. mars. Det kom inn uttalelser fra Risørhalvøya storvald, Risør Viltlag, Aust-Agder fylkeskommune, Vegårshei kommune og Åmli kommune.

6 Risørhalvøya storvald mente man burde fortsette med dagens minsteareal på 25 dekar og heller gjøre en ny vurdering om noen år når man hadde mer grunnlag/mer riktig grunnlag. Rådmannen har konkretisert og kommentert mer omkring uttalelsen under. Risør Viltlag var innstilt på å endre minstearealet, men mente man burde legge seg på 4 dekar. Vegårshei og Åmli kommuner var positive til forslaget og hadde ingen øvrige merknader. Aust-Agder fylkeskommune uttalte at 5 dekar virket som et fornuftig nivå samt at det synes riktig å endre minstearealet nå. Vurderinger Høringsinnspillene Risør Viltlag, Aust-Agder fylkeskommune, Åmli kommune og Vegårshei kommune hadde ingen vesentlige innvendinger mot forslaget. Rådmannen ser derfor ikke noen grunn til å kommentere disse noe nærmere. Rådmannen har følgende kommentarer til uttalelsen fra Risørhalvøya storvald («Uttalelse» er innspill fra storvaldet, mens «Kommentar» er rådmannens svar): Uttalelse: «Viser til høringsbrev vedrørende overnevnte, hvor kommunen i samråd med viltnemdas leder har besluttet å endre minstearealet for elg i Risør kommune.» Kommentar: Det er riktig at saken er drøftet med lederen i viltnemda. Men det må presiseres at det er viltnemda som kommunalt organ som avgjør saken. Videre at saken har fulgt den pålagte prosessen med høringsrunde og annonsering på hjemmeside samt i lokalavisa. Uttalelse: «Ved å bruke nåværende elg bestand er et dårlig argument. Særlig når elgbestanden er synset ut fra antall felte dyr og sett elg skjema det siste året.» Kommentar: Det er brukt data fra Hjorteviltregisteret. Det er hentet statistikk for de siste 1 årene. Det er derfor vanskelig å forstå at dette er «synsing» ut fra det siste året. Uttalelse: «Ved at flere jaktlag i kommunen IKKE har jaktet, enn det er jaktlag som har jaktet de siste årene, så vil dette gi et feil vurderingsgrunnlag. Dette gir også automatisk nedgang i antall jaktdager, sett elg og ikke minst felt elg pr areal i kommunen.» Kommentar: Totalt i Risør kommune har vi 19 jaktlag. 13 lag innenfor Risør Viltlag og 6 lag innenfor Risørhalvøya. Følgende statistikk viser hvor mange lag som har levert sett elg-skjema de siste ti årene: Det er riktig at tendensen viser at færre lag jakter. I gjennomsnitt er det likevel 17 av 19 lag som har levert og det er uansett betydelig flere lag som jakter enn de som lar være. Rådmannen er derfor ikke enig i at vurderingsgrunnlaget er for svakt. Uttalelse: «Videre benyttes det en beitetaksering fra 28 og 211 som grunnlag. Det er lenge siden 211, og en ny beitetaksering burde vært utført før dette kan benyttes som argument.»

7 Kommentar: Rådmannen er enig i at argumentet ikke står like sterkt siden beitetakseringa er fra 211. Fauns konklusjon var imidlertid at elgbestanden burde reduseres til et nivå rundt,3 sett elg pr. jegerdagsverk. I Risør har vi stort sett ligget under dette de siste årene. Uttalelse: «La oss håpe at grunnen til endring av minsteareal ikke er en annen, som f.eks. og utestenge mindre jaktlag/områder.» Kommentar: Minstearealet for elg er foreslått endret på grunnlag av en stadig synkende tendens på antall felte elg og antall sette elg de siste 1 årene. Arealet bak hvert felte dyr er derfor nesten seks ganger så høyt som minstearealet. Dette tilsier at minstearealet bør heves, noe Risør Viltlag, nabokommunene og Aust-Agder fylkeskommune har støttet oss i. Det må videre påpekes at heving av minstearealet ikke vil utestenge Risørhalvøya fra jakt. Rådmannen ser at det har betydning for kravene til størrelsen på et bestandsplanområde (2x minstearealet), men dette endrer likevel ikke status for Risørhalvøya som er for små før en eventuell heving av minstearealet. Uttalelse: «Risørhalvøya storvald mener at minstearealet bør beholdes på dagens nivå, da en økning av minsteareal, vil kunne få feil utslag i enkelte områder.» Kommentar: Kommunen kan ved bestemte vilkår gjøre vedtak om fravik på minstearealet ved tildeling. Storvaldet har videre muligheten å fordele tildelt kvote ut til jaktlagene ut fra bestandsmessige forhold, beitesituasjon m.m. Basert på disse faktorene, ser ikke rådmannen at det foreligger godt nok grunnlag for å argumentere for to minstearealer i kommunen. Uttalelse: «Det er bekymringsfullt at grunneiere nå skal bli overprøvd av forvaltningsorganene. Det er ikke lenge siden det var i vinden at det skulle være større styring ut til grunneier, jaktlag og storvald.» Kommentar: En endring av minstearealet er ikke ment som noen kritikk til grunneiernes forvaltning. Det er nok helt riktig at elgbestanden kan variere en del fra område til område. For kommunen sett under ett er imidlertid tendensen for elgbestanden ganske klart nedadgående. Basert på de uttalelsene kommunen har fått, er dette synspunktet delt av de fleste. Hjorteviltregisteret er også et allment akseptert verktøy for å analysere elgbestanden og derav fatte vedtak. Nettopp for å fange opp lokale forhold, ble saken sendt på høring, annonsert på kommunens nettsider samt i lokalavisa slik at alle jaktlagene skulle ha mulighet til å formidle sitt synspunkt til storvaldet og kommunen. Dersom vilkårene er til stede, kan kommunen som nevnt fravike minstearealet. Videre er det også slik at Risørhalvøya og Viltlaget fremdeles kan fordele tildelt kvote til jaktlagene som de selv ønsker. Andre vurderinger: I konklusjonen til Faun i beitetakseringa for 211 framgår det at: Beitetakseringene utført i 211 viser at ROS artene, eik og bjørk utgjør elgens hovedføde i busksjiktet vinterstid. Furu beites i liten grad og skogskadene er derfor svært beskjedne for dette treslaget. Produksjonsevnen til ROS og eik er sterkt nedsatt som følge av hardt beitepress over tid. En kan ikke se noen reduksjon i beitepresset siden forrige taksering i 28, heller tvert om. For å få en bedret kondisjon, er det høyst sannsynlig nødvendig å sørge for at den enkelte elg får økt tilgang til for av høy kvalitet. For å nå dette målet kan vi ikke se noen annen løsning enn å redusere tettheten. I takseringsrapporten vises det også til rapporten «Elgen i Aust-Agder 211» hvor det er antydet at elgtettheten bør ned til et nivå tilsvarende under,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres (Gangsei 211).

8 Som det framgår av statistikken over (sett elg pr. jegerdag), så har Risør stort sett ligget under dette nivået de siste årene. Fra 25 og fram til i dag har det jevnt over blitt observert færre elg. Fra 211 til 214 har det ligget under,3 sett elg pr. jegerdag, med unntak av 213. Tilbakemeldinger fra jegerne samt at flere lag har utelatt å jakte, tyder også på at bestanden nå er relativt lav. Men rådmannen mener det vil være riktig å vurdere nye beitetakseringer for å følge utviklinga framover angående beitesituasjonen og bestandskondisjonen. Spesielt når vi vet at Risør med unntak av 214 har hatt relativt bra nivå på avvirkninga de siste årene. Konflikten mot jord- og skogbruket vurderes som liten. Konflikten mot vei vurderes også som relativt liten. Basert på dokumentasjonen over, vil administrasjonen foreslå at minstearealet justeres slik at tildeling av fellingstillatelser kan gjøres med utgangspunkt i at bestanden skal holdes stabil inntil en ser en stabil bedring i kondisjon og kalveproduksjon. Dagens minsteareal innebærer som nevnt at kommunen ikke kan godkjenne en tildeling med mindre enn 39 elg pr år (ved maks utnyttelse av 5%-regelen). Jfr. statistikken over, vurderes dette å være for høyt. Basert på gjennomgangen ovenfor samt høringsinnspillene, vurderes det som riktig at minstearealet for elg endres til 4. daa, gjeldende for hele kommunen. Administrasjonen ser ingen grunn til å operere med differensiert minsteareal mellom ulike deler av kommunen. Med bruk av 5%-regelen vil en kunne foreta de nødvendige differensieringene (tildele/godkjenne mellom 25 og 74 elg pr. år) og sannsynligvis kunne beholde 4. daa som minsteareal i en god del år fremover. Rådmannen har også tillit til at godkjent kvote til valdene fordeles på en god måte til jaktlagene ut fra lokale forhold (bestandstetthet, beitetilgang m.m.). Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Risør kommune gjennom forskriftsendring endrer sitt minsteareal for elg fra 25 til 4 dekar, gjeldende for hele kommunen.