Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Forslag om ny lokal forskrift.

Transkript

1 Vedlegg 1 Saksnr Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Forslag om ny lokal forskrift. Dok Avsender Sammendrag innspill Kommentar 40 Steinar Matre, Vald 24 Rosenlund m.fl. 43 Hordaland fylkeskommune v/jomar Ragnhildstveit Forslaget gir et bedre verktøy for forvaltning av hjort, både ved etablering av småvald og ved tildeling av fellingstillatelser for det enkelte vald. Fylkeskommunen vurderer at endring av minstearealet fra 1000 dekar til 750 dekar vil gjøre kommunen i bedre stand enn i dag til å håndtere utfordringene enkelte vald har, samtidig som praksisen med utstrakt bruk av «unntaksregelen» kan unngås. Fylkeskommunen vurderer imidlertid at et minsteareal på 600 dekar vil være en bedre tilnærming i forhold til intensjonen i regelverket, forutsatt en fellingsprosent på og at hjortebestanden er nede på et omtrent ønskelig nivå. Tas til orientering. Bymiljøetaten vurderer at et minsteareal på 750 dekar vil være en mer langsiktig arealstørrelse for å sikre en bærekraftig forvaltning av hjort. Bergen kommune har siden 2012, hvor antall fellingsløyver økte mer markant og med utstrakt bruk av 50 % - regelen, hatt en fellingsprosent på ca. 80 %. Fellingsprosenten har fra vært noe nedadgående, og for enkelte vald og år vært på under 50 %. Fellingskvoten har i perioden ligget på ca. 423 dyr. Dette tilsvarer i praksis et minsteareal på ca. 525 daa. Bergen kommune har i samme periode opplevd en svak nedadgående trend i sett hjort per jegertime og jegerdag, noe som kan antyde en liten reduksjon i bestanden. Dette er imidlertid svært vanskelig å si noe sikkert om. Som fylkeskommunen peker på vil et tellende areal på 600 dekar gi en fellingskvote på ca. 370 dyr. Dette ligger tett opp til kvoten kommunen har operert

2 44 Svein Haavik, Vald 2 Varegga grunneigarlag 45 Kjell Svendheim, Vald 3 Skuggestrand grunneigarlag Valdet innebefatter områder med jordbruksareal som til tider opplever høyt skadepress av hjort. Valdet grenser også til områder med tett bebyggelse og mye trafikk der det også kan oppstå skader i forbindelse med hjortens beiting og trekk. Valdet har derfor behov for en forvaltningsplan som muliggjør tilstrekkelig høy avskytning med nødvendig fleksibilitet og langsiktighet innad i valdet. Dersom justering av minsteareal i praksis gir tilsvarende eller bedre mulighet for hensiktsmessig forvaltning i tråd med forvaltningsplanen, har de ingen innsigelser til forslaget. «50 % -regelen» må fortsatt kunne praktiseres ved behov. Om dette er usikkert kan ordningen alternativt innføres som en tidsbegrenset prøveordning. Valdet stiller seg uforstående til at det blir framlagt forslag om endring av minsteareal i forhold til gjeldende forvaltningsplan for hjort som gjelder for årene Valdet synes 50 % - regelen for med de siste årene for å oppnå en bestandsreduksjon, og Bymiljøetaten mener derfor det kan virke noe høyt å fortsette med en slik høy kvote på lang sikt. Kommunen ser ikke nødvendigvis for seg at det vil være behov for å tildele et like høyt antall fellingsløyver etter en har nådd et bestandsnivå som ligger nærmere bæreevnen. En reduksjon av minstearealet fra 1000 til 750 dekar vil gi den ønskede fleksibiliteten og langsiktigheten som skal til for en hensiktsmessig forvaltning som valdet peker på er viktig. Unntaksregelen i hjorteviltforskriften 7 kan fortsatt praktiseres ved behov, noe som gir mulighet for høyere avskytning i områder der konflikten med hjort er stor. Ved å redusere minstearealet fra 1000 til 750 dekar vil det oppstå en økt fleksibilitet ved at det gis mulighet for å tildele både flere og færre fellingsløyver ut fra valdets tellende areal. At

3 46 Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland v/terje Wangsholm arealet fungerer veldig bra og er lett å forholde seg til. Oppnådd fellingsprosent er blant det høyeste i Bergen kommune. Valdet har ikke hatt påkjørsler i dette århundret. Valdets areal er ca dekar med en tildeling på 34 dyr. Dersom det foreslåtte arealet går ned til 750 dekar, vil dette bety en tildeling på dyr, dersom de forstår forslaget rett (50 % - regelen faller helt ut). Dette vil sannsynligvis gi grunnlag for at bestanden vil øke. Valdet foreslår heller at det kan gis dispensasjon på kravet for å få avskytingsplan min dekar og vil begrunne dette med at fellingsprosenten sannsynligvis vil bli enda høyere. NJFF-Hordaland støtter endringsforslaget for minsteareal fra 1000 dekar til 750 dekar. Det vil være fornuftig å komme bort fra praksisen med utstrakt bruk av 50 % - regelen, og slik skape fleksibilitet i uttaket ved behov. NJFF-Hordaland håper videre at kommunen fremmer samarbeid og minstearealet reduseres betyr ikke at 50 % - regelen faller bort. Regelen om fravik fra minstearealet i hjortevilt-forskriften 7 fungerer som tilleggsverktøy i bestandsreguleringen. Ved behov er det derfor fortsatt mulighet til å praktisere (inntil) 50 % fravik, slik at antall fellingsløyver kan økes utover de mulighetene som ligger der i dag. Eksempelvis vil valdet med et tellende areal på dekar og et minsteareal på 750 dekar, gi en tildeling på normalt 23 dyr, og 46 dyr ved bruk av 50 % - regelen. Tilsvarende vil arealkravet for bestandsplan minke, slik at bestandsplanområdet (to eller flere vald som samarbeider om å utarbeide bestandsplan) må ha et areal på minst dekar. Det er står presisert i Miljødirektoratets veileder at det ikke er anledning til å fravike fastsatt minsteareal for å tilfredsstille arealkravet for å få godkjent en bestandsplan eller et bestandsplanområde. Det er uansett ikke kommunen, men Miljødirektoratet som kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i hjorteviltforskriften. Tas til følge.

4 49 Terje Håvardstun, Vald 10 Fana Austre Hjortevald fellingsprosent på tvers av vald og unngår tildeling av løyver på små og lite jaktbare vald, uten at det foreligger krav om felles jaktavtaler. Valdet stiller seg undrende til forslaget om å redusere minstearealet for etablering av nye hjortevald fra 1000 til 750 dekar. Dette forslaget er ikke i tråd med kommunens egne retningslinjer for hjorteforvaltning, jf. Forvaltningsplan for hjort i Bergen pkt Forvaltningsplanen har en vedtatt målsetting om større vald, som bygger på egne driftsplaner, for å oppnå størst mulig fleksibilitet. Dersom kommunen vil oppnå dette, bør kommunen heller legge til rette for at mindre areal/mindre vald blir innmeldt i storvaldene, fremfor å legge til rette for etablering av flere og mindre vald. Storvaldene har gjennom driftsplanarbeidet et bedre utgangspunkt for å øke jaktinnsatsen/avskytingen i områder der konfliktnivået er høyt. Denne muligheten har en ikke dersom det blir etablert flere små vald. Argumentasjonen i forslaget om større fleksibilitet med flere små vald er således feil. Valdet undrer seg også på tidspunktet dette blir foreslått på, særlig i lys av at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal få på plass en overordnet driftsplan for hjorteforvaltning på et større areal (flere kommuner). Kommunen bør heller legge press på Opprettelse av flere vald, selv om de er små, vil like fullt kunne være i tråd med forvaltningsplanen for hjort i Bergen Det er imidlertid viktig at kommunen jobber som pådriver for sammenslåing av de vald som grenser til hverandre for opprettelse av større enheter, samtidig som den oppfordrer vald til å gå sammen om å etablere bestandsplaner over større områder/etablere bestandsplanområde. Bestandsplaner som strekker seg over et størst mulig område, i samsvar med hjortens arealbruk, har større mulighet til å avpasse jakttrykket til de områder presset/konfliktene med hjort er mest fremtredende. Bruk av bestandsplaner bidrar derfor til en mer effektiv og bærekraftig forvaltning av hjorteviltet. Med den arealbruken kommunen har i dag er det vanskelig å få til store, sammenhengende vald som oppfyller kravene til valdstruktur etter hjorteviltforskriften 9. Kommunen ser også at det er flere av dagens vald som ikke oppfyller kravene i lovverket til sammenheng, og som slik sett burde vært gjennomgått med tanke på dette. Bestandsplaner på tvers av vald/ opprettelse av bestandsplanområder er derfor sannsynligvis en mer realistisk og effektiv måte å forvalte

5 arbeidsgruppen for å få sluttført dette arbeidet innen søknadsfristene for ny jaktsesong. Slik vi ser det kan det ikke være problematisk, over en periode for å redusere hjortebestanden, å tildele fellingsløyver etter 50 % - regelen. Dersom det blir åpnet for redusert arealkrav vil en i praksis ikke kunne øke forholdstallet mer enn 75 %, da må en evt. igjen øke arealkravene bak hvert løyve. hjortebestanden på enn sammenslåing av mindre vald. Flere små vald kan derfor like fullt gi den samme fleksibiliteten, og argumentasjonen er således ikke feil. Det ligger heller ingen motsetninger i redusert minsteareal som grunnlag for å kunne tildele flere fellingsløyver og gi økt fleksibilitet, samtidig som arbeidet med bestandsplanområde på tvers av kommunegrensene pågår. 50 Eivind Myrdal, Bergen Bondelag Bondelaget stiller seg positiv til å senke minstearealet til 750 dekar. Det er viktig å bruke det ekstra handlingsrommet dette gir i områder som er sterkt belastet med skade på innmark, særlig der det dyrkes gras intensivt (Blindheim, Langedalen, Titlestad, osv). Det er ingenting i veien over en periode, for å redusere hjortebestanden innen et område, å benytte seg av 50 % - regelen. Ulempen er når kommunen opplever at bruk av 50 % - regelen ikke er tilstrekkelig som virkemiddel for å regulere lokale populasjoner i konfliktområder. Etter hjorteviltforskriften er det fastsetting av minstearealet som skal være det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestandsstørrelsen, ikke bruk av reglen om fravik av minsteareal i forskriftens 7. Tas til orientering.

6