Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Transkript

1 Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht.liste Vår ref: Sak21/2015 Vår dato: Deres ref: Deres dato: Kvotevedtak - Hardangervidda villreinområde 2015 Saken gjelder: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet skal vedta årlig kvote for Hardangervidda villreinområde. Anbefaling om villreinkvote høsten 2015, er oversendt villreinnemnda fra Hardangervidda villreinutval i e-post datert Fakta: Hardangervidda villreinutval foreslår en total kvote på dyr, med fordeling på 1200 frie dyr (17%) og 5800 simle/ungdyr kort inkl en kalv (83%). Forskrift om forvaltning av hjortevilt sier følgende om villreinnemndas oppgaver, kvotevedtak og bestandsplan i retningslinjene 6, 8 og 20: 6 Villreinnemndas oppgaver Villreinnemnda skal fatte vedtak om årlig fellingskvote for de ulike villreinområdene. Før vedtak fattes skal det innhentes forslag frå villreinutvlag/grunneiersammenslutning. 8 Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter Villreinnemnda vedtar årlig fellingskvote for villrein kommende jaktsesong innen 1. mai. 20 Bestandsplan for villrein Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig bestandsplan for et villreinområde. Bestandsplan skal inneholde målsettninger for bestandsstørrelse og utvikling, årlig avskytningsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata 1

2 som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført. Når bestandsplanen for et område er godkjent, skal villreinnemnda legge denne til grunn for sitt årlige vedtak om fellingskvote saman med en vurdering av bestandsutviklingen. Vald som har gitt skriftlig tilslutning til den godkjente forvaltningsplanen kan få tildelt den årlige fellingstillatelsen som valgfrie dyr. Øvrige vald tildeles etter 21. Hvis det oppstår vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige, uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan villreinnemnda beslutte at ny bestandsplan må utarbeides. Vurdering: Villreinnemnda sin rolle i behandlingen av kvoteforslag Villreinnemndas rolle i fastsettingen av årlig kvotevedtak er, i tillegg til forskriften Forvaltning av hjortevilt og bever, skissert i Roller og beslutningsprosesser knyttet til driftsplan og vedtak om årlig fellingskvote. Villreinnemnda skal: Kontrollere at utvalet sitt kvoteforslag ikke innholder vesentlige feil eller mangler, jf driftsplanens mål og rammer for bestandsforvaltningen. Vedtar årets fellingskvote i.h.t forskriftens 8. Bestandsmål og rammer for perioden Bestandsmål for perioden ble enstemmig godkjent av villreinnemnda , den gjeldende planen har følgende bestandsmål: Hovedmålet i planen er å produsere kalv årlig (målt ved kalvetelling) Delmål i planen er: - Simleandelen skal være på 40 % (målt ved strukturtelling) - Bestandsstørrelsen skal være maks dyr før kalving - Bestandsstørrelsen skal holdes mest mulig stabil over tid Det vektlegges i vurderingen om kvoteforslaget er innenfor bestandsplanenes mål og rammer. 2

3 Tellinger 2014/2015 Kalvetellinger sommeren 2014 Sommeren 2014 ble det gjennomført to gode kalvetellinger og på den første tellingen ble det fotografert kalv og simler/ungdyr (totalt dyr). På den andre tellingen ble det fotografert kalv og simler/ungdyr (totalt dyr). Dette gir 50,8 og 45,9 kalv/100su, noe som er den høyeste forholdstall på kalvetilvekst registrert siden Variasjonen i disse to tellingene skyldes i hovedsak forskjell i antall bukk / bukkeflokker som ble funnet. Kalvetilveksten sommeren 2014 kan betraktes å være bedre enn normalen. Struktur telling høsten 2014 Som følge av høyere simleandel og kalvetilvekst enn fastsatte bestandsmål var det ved jakta i 2014 fokus på økt uttak av simler for å redusere simleandelen i bestanden. På grunn av dårlig vær klarte en dessverre ikke å få gjennomført strukturtelling og det foreligger derfor ingen nye tall på simleandelen i bestanden etter jakt Jaktuttaket 2014 hadde imidlertid en overvekt av hunndyr i uttaket (58%) og et høyt uttak av voksne simler. Dette tilsier en reduksjon av simleandelen og simleandelen kan i dag tenkes å være mellom 43-45%. Minimumstelling 2014 På Hardangervidda skal mye fungere for å lykkes med minimumstelling. Villreinutvalget har i 2014 gjennomført en minimumstelling 25. mars. Tellingen ble gjennomført under gode forhold, området hvor det meste av rein ble funnet ble telt to ganger. Alle GPS merka simler ble funnet. Det ble fotografert dyr i til sammen 37 ulike flokker. Det synes å være meget godt samsvar mellom tidligere års minimumstellinger og forventet bestandsvekst i henhold til kalvetellinger og jaktuttak/naturlig dødelighet. Med en antatt struktur i bestanden før kalving på ca. 47% simle og 20% fjorårskalv tilsvarer dette en bestand før kalving på ca forutsatt at alle simler/ungdyr ble fotografert på kalvetellingen. Dette stemmer godt med resultatet fra minimumstellingen 2014 og de bestandsvurderinger som ble gjort ifm. kvotevurderingen i Et jaktuttak på høsten 2014 har trolig medført en svak bestandsreduksjon på noen hundre dyr. Dette gjør at det er sannsynlig med en bestand på rundt dyr før kalving i Ut fra de siste års kalvetellinger synes det reelt å kunne forvente en tilvekst på rundt 40 k/100su eller noe høyere. Kalv/100su på mellom som i 2014 forventes ikke da det er mindre sannsynlig med to påfølgende år med ekstra god kalvetilvekst. Med en svak bestandsreduksjon fra 2014 til 2015 og en noe redusert simleandel (43-45%?) må kalvetilveksten sommeren 2014 forventes å bli lavere enn i Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i rundt kalv sommeren

4 Med de vurderingene som er gjort med tanke på bestandsstørrelse og kalvetilvekst vurderes det som hensiktsmessig med en kvote på fridyrkort og SU-kort med en kalv inkludert. Dette gir da totalt kontrollkort. Dette forventes å gi minst felte dyr og en uendret eller svak reduksjon av bestandsstørrelsen. Dette forutsatt videreføring av fredningssoner og mulighet for effektiv kortflyt. Det ble i 2013 etablert fire større fredningssoner i både Hordaland og Buskerud jakta 2013 for og økte villreinens trekkmuligheter. Alle disse fredingssonene blir videreført også i Anbefalt kvote 2015: De siste fire årene med mer normale kvotestørrelser ( ) har fellingen variert fra 20 30% av tildelt kvote. Fellingsprosenten har disse årene i snitt vært 26% når en ser på ordinær jaktperiode. Det er naturlig å ta utgangspunkt i dette og erfaring fra når det gjelder felling av kalv (kalv var inkludert i SU-korta) ved vurdering av aktuell kvote for For å redusere simleandelen i bestanden etter jakt og dermed kalvetilveksten i 2016 må det felles vesentlig mer hunndyr enn hanndyr i Uttaket må derfor i stor grad rettes mot voksne simler. Antall S/U-kort må utgjøre en stor andel av kvoten og antall frie dyr i kvoten må begrenses. Type kontrollkort kalv inkludert i simle/ungdyrkortet: Villreinutvalet ønsker å redusere simleandelen i bestanden og en stor andel av kvoten må derfor gis i form av simle/ungdyrkort, samtidig som andel fridyrkort må begrenses. Som følge av dette vil også kalvekvoten bli meget liten dersom det skal være egne kontrollkort for kalv. I 2014 var kvoten på dyr (kontrollkort) og 75% av kvoten ble tildelt som simle/ungdyrkort. Med kun 15% kalvekort ble det et stort sprik mellom antall SU-kort og antall kalvekort. Mange jeger og rettighetshavere reagerte negativt på dette og det var en reell frykt for at mange morløse kalver ville bli gående igjen etter jakta. Heldigvis viste det seg at jegerne var ansvarsfulle og felte kalv på SU-korta. Det er imidlertid klart at mange jegere, spesielt i starten på jakta, lot være å felle små enslige kalver på relativt dyre SU-kort. Villreinutvalgets vurderinger tilsier at andel kalv blant felte dyr er påfallende uavhengig av andel kalvekort i kvoten. I 2014 ble det med kun 900 kalvekort felt hele 502 kalver. En stor del av kalvene er felt på su-kort og det er tydelig at jegerne generelt ønsker muligheten til å felle kalv. Av 314 innleverte kontrollkort i Tinn/Vinje/NogU hvor det var felt kalv på kortet, var 157 kalv felt på kalvekort, 154 kalv felt på su-kort og 3 kalv felt på fridyrkort. Det er unødvendig av forvaltningen å sette både villreinen og jegerne i en situasjon som potensielt medfører at morløse kalver ikke blir felt pga. mangel på kalvekort. Villreinutvalet ønsker derfor i 2015 å inkludere en kalv på hvert av simle/ungdyrkorta. Denne ordningen vurderes å være både etisk og forvaltningsmessig fordelaktig. 4

5 I 2014 var det mange fellingstillatelser / kontrollkort som aldri ble solgt eller kom til fjells. Dette er uheldig og bidrar ikke til nødvendig felling. Det viser seg i praksis seg at økende antall kontrollkort gir økt administrativt arbeid og økte utfordringer med å få korta i omløp. Ved å inkludere en kalv på hvert av SU-korta oppnår en å få færre kontrollkort uten å redusere kvotestørrelsen. Dette gir igjen større sannsynlighet for at alle kontrollkort faktisk kommer til fjells og dermed blir benyttet. Hjorteviltforskriften 22 om kontrollordninger for villreinjakt sier at det skal være et kontrollkort for hver villrein som tillates felt. Dette var også tilfellet i perioden og Direktoratet for naturforvaltning vurderte den gang at korttypen (SU inkl. kalv) var i tråd med dette. Villreinutvalet vurderer at et kontrollkort med tillatelse til å felle simle/ungdyr + kalv er i tråd med forskriftens ordlyd da det finnes et kontrollkort for alle dyr som tillates felt. Kontrollkortet ønskes utformet slik det ble gjort i Etter naturmangfoldslovens 7 skal prinsippene i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet: Villreinnemnda viser til at dette vedtaket baserer seg på data fra villreinutvalget og NINA sin bestandsovervåking i form av ulike tellinger, innsamling av data om slaktevekter og kjever. Villreinnemnda anser at kravet til kunnskapsgrunnlag er tilstrekkelig ivaretatt. Jmf 8. 9 Føre var prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Kvoteanbefalingen bygger på godkjent bestandsplan for perioden , det er i planen lagt vekt på mange ulike tiltak for å nå målene, både mht. forvaltning av leveområdene, undersøkelser, tiltak for større arealbruk, bedrede overføringsordninger mellom vald og rekruttering av jegere. Bestandsstørrelse, uttak av anbefalt kvote anses forsvarlig sett i lys av anslått bestandstall og tilvekst og vedtatt bestandsplan for området jmf. 10 om samlet belastning. 11 og 12 er vurdert som mindre relevante, eller dekkes av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Hjorteviltforskriftens 18: Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler. Villreinutvalet søker om dispensasjon fra kravet om skriftlig samtykke fra avgivende og mottakende vald for overføring av fellingstillatelser / kontrollkort mellom vald hjorteviltforskriftens 18. Muntlig avtale mellom jeger og rettighetshaver for overføring må være nok. Fellesjaktavtaler mellom vald inngått i forkant av jakta benyttes i liten grad og er lite effektivt / hensiktsmessig på Hardangervidda pga. store årlige variasjoner i områdebruk. Overføring av kontrollkort skjer i hovedsak på kort varsel i løpet av jakta etter hvert som en ser hvordan jakta utvikler seg og hvor dyra befinner seg. For jegeren og rettighetshaverne medfører kravet til skriftlig tillatelse fra både avgivende og mottakende vald for overføring av kontrollkort et unødvendig byråkrati og er et hinder for en effektiv kortflyt. 5

6 Direktoratet fjernet også i 2014 rubrikkene der rettighetshaverne «enkelt» kunne signere kortet og gi tillatelse til overføring mellom vald. Dette medførte ekstra mange overføringer i 2014 der formalitetene (les skriftlig tillatelse) ikke var i orden. Villreinutvalet tolker fjerningen av disse rubrikkene som et signal om at direktoratet ikke vektlegger dette kravet. Det er saksbehandlers vurdering at framlagte vurderinger og anbefalt kvote høsten 2015 er innenfor rammene av vedtatt bestandsplan og at forslaget fra villreinutvalet derfor kan godtas av villreinnemnda. Vi støtter forslaget om å inkludere kalvekort i simle/ungdyr kort, da dette helt klart vil være en fordel både administrativt og innenfor forvaltningsmessige rammer på Hardangervidda. Villreinutvalet sine vurderinger av tidligere år da kalvekort var inkludert med simle/ungdyrkortet, viser at kalvekvoten ikke styrer uttaket av kalv og egne kalvekort kunne med fordel vært kuttet ut ved større kvoter. Dette for at eventuell mangel på kort hos den enkelte jeger ikke skal hindre felling av eventuelle enslige eller små kalver. Morløse eller små kalver vil mest sannsynlig ikke overleve førstkommende vinter, og det vurderes å være etisk riktig at man har muligheten til å skyte kalven på kalvekort hvis man observerer enslige eller små kalver under jakta. Når det gjelder søknad om disp. fra hjorteviltforskriftens 18 om fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler, er villreinnemnda kritiske. En skriftlig samtykke om overføring av kort er en sikkerhet både for jeger, rettighetshaver og kontrollmyndigheten (SNO/politi). En muntlig overføring vil forenkle kortflyt og jakt, men det vil redusere kontrollmyndighetens mulighet til å kontrollere jegere og hvilket område de har lov til å jakte på. En skriftlig avtale gjør at rettighetshaver har oversikt over hvilke jegere som kan jakte på hans/hennes vald, og det reduserer også muligheten for ulovlig jakt i et vald. Forslag til vedtak: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet godtar forslaget til kvote fra Hardangervidda villreinutval. Villreinnemnda støtter villreinutvalets forslag om å inkludere kalvekort i simle/ungdyrkortene. Det medfører at kvoten for Hardangervidda villreinområde i 2015 blir som følger: kontrollkort (17 %) frie dyr kort (83 %) simle/ungdyrkort inkl. kalv. Ved omregning til antall dyr har villreinnemnda følgelig vedtatt en reell kvote på dyr hvorav 1200 er frie dyr og 5800 er simle/ungdyr og 5800 er kalver. Kvotevedtaket skal omtale antall dyr fordelt på alder- og kjønnskategorier, ikke antall kort, jf. hjorteviltforskriften 6

7 Villreinnemnda støtter ikke søknad om dispensasjon fra hjortviltforskriften 18. Dette kan medføre vanskeligheter for kontrollmyndighetenes rett til å kontrollere jegeren, samt rettighetshaverens kontroll over jegere i eget vald. Det er en nødvendig sikkerhet med en skriftlig avtale med hensyn til lovlig jakt. Behandling i villreinnemnda : Forslag til vedtak ble delt i to deler, og det ble holdt avstemning i nemnda. 1.Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet godtar forslaget til kvote fra Hardangervidda villreinutval. Villreinnemnda støtter villreinutvalets forslag om å inkludere kalvekort i simle/ungdyrkortene. Det medfører at kvoten for Hardangervidda villreinområde i 2015 blir som følger: dyr frie dyr simle/ungdyr kalv Omregnet til antall kontrollkort, har villreinnemnda vedtatt en kvote på 12800dyr fordelt på 7000 kontrollkort, 1200 fritt dyr kort, 5800 simle/ungdyrkort inkl. et kalvekort. 2. Villreinnemnda støtter ikke søknad om dispensasjon fra hjortviltforskriften 18. Dette kan medføre vanskeligheter for kontrollmyndighetenes rett til å kontrollere jegeren, samt rettighetshaverens kontroll over jegere i eget vald. Det er en nødvendig sikkerhet med en skriftlig avtale med hensyn til lovlig jakt. Forslag fra Endre Lægreid på nytt punkt 2 i forslag fra sekretæren: 2. Villreinnemnda støtter villreinutvalgets søknad om dispensasjon fra kravet om skriftlig samtykke fra avgivende og mottakende vald for overføring av kontrollkort mellom vald (hjorteviltforskriftens 18). Muntlig overføring vil medføre effektiv kortflyt og felling. Villreinnemnda henviser til hjorteviltforskriftens 27, og ber villreinutvalet fremme søknad om dispensasjon til Miljødirektoratet, med henvisning til dette vedtak. Avstemming: 1. Forslaget fra sekretæren ble enstemmig vedtatt 2. Forsalg fra sekretæren fikk 2 stemmer og fall Forslag fra Endre Lægreid fikk 7 stemmer 7

8 Vedtak: 1. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet godtar forslaget til kvote fra Hardangervidda villreinutval. Villreinnemnda støtter villreinutvalets forslag om å inkludere kalvekort i simle/ungdyrkortene. Det medfører at kvoten for Hardangervidda villreinområde i 2015 blir som følger: dyr frie dyr simle/ungdyr kalv Omregnet til antall kontrollkort, har villreinnemnda vedtatt en kvote på 12800dyr fordelt på 7000 kontrollkort, 1200 fritt dyr kort, 5800 simle/ungdyrkort inkl. et kalvekort pr. simle/ungdyrkort. 2. Villreinnemnda støtter villreinutvalgets søknad om dispensasjon fra kravet om skriftlig samtykke fra avgivende og mottakende vald for overføring av kontrollkort mellom vald (hjorteviltforskriftens 18). Muntlig overføring vil medføre effektiv kortflyt og felling. Villreinnemnda henviser til hjorteviltforskriftens 27, og ber villreinutvalet fremme søknad om dispensasjon til Miljødirektoratet, med henvisning til dette vedtak. Dette vedtaket kan påklages. Det gis anledning til å klage innen 3 uker etter at vedtaket er bekjentgjort. Klagen skal stiles til Direktoratet for Naturforvaltning, men sendes Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, sentrum 20, 3630 Rødberg Med hilsen Olav H. Opedal Leder Live Sunniva Gladheim Sekretær 8

9 Kontrollkortene og fellingstillatelsen vil bli sendt ut til valdene i første halvdel av juni. Jmf. Forskrift om forvaltning av hjortevilt 18. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant hvert år. Alle fellingstillatelsene skal være sendt ut innen 15. juni og gjelder innen godkjent vald Ved å gå inn på og velge villrein i menyen øverst, kan en få informasjon om tildelte dyr til det enkelte vald innenfor Hardangervidda villreinområde i 2015, denne informasjonen vil være tilgjengelig fom 10. mai Det tas forbehold om evt klagebehandling på kvotevedtak og godkjenning av nye vald/endringer av vald som kan medføre mindre endringer på kvotene som er lagt inn her. Adressater: Direktoratet for Naturforvaltning Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Telemark Vald i Hardangervidda villreinområde Hardangervidda Villreinutval Hardangervidda Grunneiersamskipnad Samarbeidsorganet for fjellstyrene på Hardangervidda Kommunene i Hardangervidda villreinområde Medlemmene i villreinnemnda for Hardangervidda 9