Minsteareal for hjort - endring av lokal forskrift for hjortevilti Hurdal kommune

Transkript

1 Hurdal kommune Arkivsak: 2014/423-2 Arkiv: K40 Saksbehandler: Stig Nordli Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/27 Plan- og næringsutvalget /67 Kommunestyre Minsteareal for hjort - endring av lokal forskrift for hjortevilti Hurdal kommune Saksprotokoll i Kommunestyre Kommunestyrets behandling Plan og næringsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Følgende endring gjøres i Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal kommune, Akershus: Minsteareal for hjort endres fra daa til 9000 daa jf. 8 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Ny lokal forskrift for adgang til jakt på hjortevilt og bever, 2, blir som følger: 2.Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Fordelingsgrunnlag: Åpnet/minste vannlengde Saksprotokoll i Plan- og næringsutvalget Plan- og næringsutvalgets behandling

2 Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan- og næringsutvalgets vedtak Følgende endring gjøres i Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal kommune, Akershus: Minsteareal for hjort endres fra daa til 9000 daa jf. 8 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Ny lokal forskrift for adgang til jakt på hjortevilt og bever, 2, blir som følger: 2.Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Fordelingsgrunnlag: Åpnet/minste vannlengde Rådmannens forslag til vedtak: Følgende endring gjøres i Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal kommune, Akershus: Minsteareal for hjort endres fra daa til 9000 daa jf. 8 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Ny lokal forskrift for adgang til jakt på hjortevilt og bever, 2, blir som følger: 2.Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Fordelingsgrunnlag: Åpnet/minste vannlengde Rådmann Vedlegg: 1. Gjeldende forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal kommune, Akershus. 2. Høringsuttalelse Gran kommune 3. Høringsuttalelse Mathiesen Eidsvold Værk ANS Saksutredning: Etter ønske fra de største rettighetshaverne på jakt i Hurdal, Mathiesen Eidsvoll Værk ANS og

3 hjortevald II, er kommunen bedt om å utrede mulighetene nedsetting av minstearealet i kommunen. Minstearealet er i dag daa og ble vedtatt i Hovedargumentene for endring av minstearealet er at det gjøres stadig flere observasjoner av hjort i kommunen og det er registrert et økende antall beiteskader på utmark og innmark. Rundskrivet til Forskrift om forvaltning av hjortevilt,kap.6, oppgir hvilke opplysninger som bør være kjent og vurderes før forskriften fastsettes. Her er en gjennomgang av disse med informasjon for Hurdal. Kommunens målsetting for utvikling av bestanden Kommunens rammeplan for hjort sier følgende: Bestanden av hjort i Hurdal skal - ha en biologisk forsvarlig kjønns og aldersstruktur - stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig - ikke representere en trussel mot biologisk mangfold - skal holdes på et bestandsnivå som ikke medfører eller forårsaker uakseptable skader på andre samfunnsinteresser. Bestandsstørrelse Det er svært vanskelig å si noe sikkert om antall dyr. Grunnlaget for en vurdering av dette er de observasjoner som er gjort i kommunen de siste årene. Ved siste vurdering i 2011 av stammen ble det lagt til grunn 4 familiegrupper inne i Hurdal med 16 dyr totalt. Hurdal kommune vil denne gangen legge mer vekt på den regionale situasjonen når det gjelder antall dyr enn kun det som foreligger av observasjoner inne i Hurdal. Med bakgrunn i de observasjoner som gjøres, spesielt av hjort i kulturlandskapet, er det grunn til å tro at det er en økning av antall dyr i kommunen. Med de bestandsestimater som ligger til grunn for minstearealet i nabokommunene er det også grunn til å vurdere antall dyr i kommunen til å være høyere enn forrige bestandsestimat. I 2009 innførte kommunen rapportering av observasjoner av hjort fra valdlederne i forbindelse med elgjakta, og fra og med sesongen 2010 er sett hjort skjema del av rapporteringen under elgjakta. Rapporteringen inneholder observasjoner av alle kategorier av hjort, både eldre bukk, spissbukk og hind med og uten kalv. Det dreier seg her om observasjoner både under elgjakta og rapporteringer utenom jaktperioden, og det er sett hjort over hele kommunen. Siden første jaktsesong på hjort i Hurdal i 2011 har det årlig blitt felt 2-3 dyr. Vurdering av artens livsgrunnlag i kommunen Det er generelt mye snø i Hurdal vinterstid, men det kan være store variasjoner innad i kommunen. Enkelte vintre er det mye snø i høyden og vesentlig mindre i lavereliggende områder. I tillegg kan snøen komme tidlig i høyereliggende områder (oktober-november). Mattilgangen på bakkenivå vil derfor kunne forsvinne ganske tidlig. Alternativet i Hurdal over snøen er lauvtrearter som bjørk, selje, osp og rogn. Beiteforholdene vår sommer høst er relativt gode. Når det gjelder trekkinformasjon foreligger det ikke noe datagrunnlag som kan danne basis for noen sikre vurderinger av dette her i området. Man kan bare anta at det foregår noenlunde som elgtrekket høst og vår, hovedsakelig ut mot Eidsvoll og Nannestad/Ullensaker, Gran og Vestre Toten/ØstreToten. Eventuelle konflikter i forhold til jord -, hage - og skogbruk Det er registrert beiteskader på granskog i store deler av kommunen, både i lavereliggende og

4 høyereliggende områder. Omfanget av skader er langt større enn det en var klar over før en konkret begynte å se etter disse skadene i fra Hurdal kommune har oppfordret skogeierne i bygda om å rapportere skader, og enkelte skogeiere har granbestand med relativt store beiteskader. Problemet er at en har konstatert at både elg og hjort beiter gran i Hurdal, noe som gjør det vanskelig å si hvilke dyr som står bak de enkelte beiteskadene. Med med et økende antall hjort må en regne med et økt beitepress totalt sett av hjortevilt på gran. Det er også meldt om beiteskader på innmark, med konkrete forespørsler fra grunneiere om å få felle hjort pga. beiteskadene på jordene. Fastsetting av minsteareal Minsteareal i regionen Østre Toten har åpnet for hjortejakt og har minsteareal på 5000 daa. Gran kommune har åpnet for hjortejakt med minsteareal 5000 daa. Ullensaker åpnet i 2006 for hjortejakt med minsteareal daa. Eidsvoll åpnet for jakt på hjort i 1997 med minsteareal daa. Nannestad har et minsteareal på daa. Kvote etter minsteareal/bestandsestimat Kommunens totalareal er daa. Av dette er daa skogsmark, inkl. uproduktiv skogsmark. Innenfor kommunegrensene administrerer kommunen to elgvald på til sammen daa. I tillegg administrerer kommunen arealer som inngår i vald under Hurdal kommune. Etter at Hurdal satte sitt minsteareal sist er det kommet en ny hjorteviltforskrift. Her fremgår sterkere enn før at man skal forvalte hjorten med utgangspunkt i en bestand. Blant annet kan en ikke godkjenne bestandsplaner som ikke har areal => 20 x minstearealet. Bestanden i Hurdal er del av et mye større område som henger sammen med Østre Toten, Eidsvoll, Nannestad, Gran. Kommunene rundt Hurdal har et helt annet bestandsestimat og minsteareal enn Hurdals daa. Gran og Østre Toten ligger på 5000 daa, Eidsvoll på og Nannestad på Hurdal vil nå legge langt større vekt på den regionale stammen og utviklingen av hjort, og vil vurdere hjorten i Hurdal som del av bestanden(e) i den nærmeste regionen. Med bakgrunn i dette settes minstearealet på hjort i Hurdal kommune til 9000 daa, et nivå mellom nabokommunene. Årlige kvoter blir bestemt etter minstearealet og etter de forutsetninger og retningslinjer som ligger i gjeldende rammeplan for hjortevilt. Med nytt minsteareal på 9000 daa kan det teoretisk felles 25 hjort i året. Vald 1 i Hurdal har ca daa (gir 20 dyr) og vald 2 ca daa (gir 5 dyr). Det er usikkerhet knyttet til om det er nok hjort per i dag i Hurdal til å kunne felle såpass mange dyr innenfor rammene av bærekraftig forvaltning, så det kan bli aktuelt å benytte 50 % regelen om minstearealjustering i hjorteviltforskriftens 9 for å regulere rammen for det årlige uttak. Slik justering vil gjøres i samråd med valdene. Gran kommune er for øvrig den nabokommunen i regionen hvor det felles flest hjort, i snitt 19 hjort/år de siste fire sesongene. Østre Toten og Eidsvoll ligger på mellom 5 og 10 dyr per år. I Nannestad er det kun felt 1 dyr de siste fire årene. Forutsetningen for forvaltningen og den årlige avskytingen er lovverket og rammeplanens målsettinger, det vil si følgende: Viltlovens formålsparagraf : Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. I gjeldende rammeplan for hjortevilt heter det følgende: Bestanden av hjort i Hurdal skal

5 - ha en biologisk forsvarlig kjønns og aldersstruktur - stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig - ikke representere en trussel mot biologisk mangfold - skal holdes på et bestandsnivå som ikke medfører eller forårsaker uakseptable skader på andre samfunnsinteresser. De ovenstående kravene til forvaltningen må oppfylles ved godkjenning av eventuelle bestandsplaner i kommunen. De samme prinsipper legges også til grunn når kommunen tildeler dyr etter bestemmelsen i hjorteviltforskriftens 21 om rettet avskyting. Redegjøring/oppfølging av kravene i kap. II i Naturmangfoldloven. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Det er foretatt en statusgjennomgang med datainnsamling om arten. Kunnskapen om dette er beskrevet i saken. Eventuelle konsekvenser av tiltaket er vurdert. Basert på dette anses kunnskapsbehovet å være oppfylt. Det er knyttet noe usikkerhet til bestandsnivået og til det eksakte omfanget av beiteskader, men kunnskapen er ikke så mangelfull at en anser kunnskapskravet til ikke å være oppfylt. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Bestandsnivået på hjort i Hurdal er per i dag noe usikker. Men det foreligger etter rådmannens vurdering ikke risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet som følge av nedsetting av minstearealet. Hurdal vurderes i denne sammenheng som del av et større sammenhengende område for hjort, og avskytingen i kommunen som del av uttaket i hjortestammen regionalt. Det må allikevel legges vekt på denne usikkerheten ved utarbeiding av forvaltningsplaner slik at avskytingen totalt sett for regionen er bærekraftig. Det kan derfor være aktuelt å benytte 50 % regelen (minsteareal -/+ 50 %) ved fastsetting av årlige bestandskvoter. Av dette følger at føre var prinsippet ikke blir aktuelt i denne saken. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Anses som ikke aktuell i denne saken. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)

6 Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Anses som ikke aktuell i saken. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Anses som ikke aktuell i saken. Høringsuttalelser Gran kommune Gran kommune har meddelt at kommunen ikke har merknader til redusert minsteareal i Hurdal. Mathiesen Eidsvold Værk ANS (MEV) MEV setter stor pris på at kommunen tar tak i problemstillingen og deler kommunens syn på vurdering og løsning med å redusere gjeldende minsteareal. MEV mener også at det burde vært en samordning mellom Nannestad og Hurdal på dette området. Bakgrunnen for det beskjedne tallmaterialet på hjort skyldes flere årsaker, blant annet at hjorten er ny art i vårt område, kunnskapsnivå og jakterfaring er relativt mangelfullt, det er mangel på hundematerialet og det er svært få som spesifikt går på hjortejakt i Hurdal. Gjennom motivering til økt kunnskap om arten vil tallmaterialet øke og det blir en kompetanseøkning på alle involverte parter. MEV ønsker ny kommunal forskrift, slik som beskrevet, velkommen. Det foreligger ingen andre høringsuttalelser i saken. Konklusjon Med bakgrunn i det som er gjennomgått over settes minstearealet for hjort i Hurdal til 9000 daa. Etter rådmannens vurdering vil dette kunne legge til rette for en langsiktig forvaltning i henhold lovverket og de politisk vedtatte føringer.