MØTEINNKALLING SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE. Utvalg: UTMARKSNEMND Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:30

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMND Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/19 19/104 MINSTEAREAL ELG SAKSLISTE Dønna, Karsten Vang Leder

2 MINSTEAREAL ELG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 19/104 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/19 Utmarksnemnd Rådmannens innstilling: Utmarksnemda i Dønna kommune vedtar Forskrift om endring av forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Dønna kommune, Nordland. Hjemmel: Fastsatt av Dønna kommune ved Utmarksnemnda XX. XX med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 16 og forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt 5 og 6. I forskrift nr.428 om adgang til jakt etter elg og rådyr, Dønna kommune, Nordland, gjøres følgende endring: 2 For det som gjelder elg skal lyde: Elg: minsteareal daa Dønna kommune Endringen trer i kraft straks. Bakgrunn: I de senere år har det vært en økning av elgbestanden i Dønna kommune. Fra både jegere og lokalbefolkning har det også kommet meldinger om økende elgbestand. Landbrukskontoret merker at økende antall henvendelser om nærgående elg, som oppholder seg i hager og i nærhet av bebyggelse. Saksutredning: Kommunen har myndighet til å åpne opp for jakt på elg og rådyr innenfor kommunens grenser, jamfør forskrift 08. januar 2016 om forvaltning av hjortevilt. Det ble åpnet for elgjakt i Dønna kommune i 2004 (jfr. forskrift vedtatt i kommunestyresak 35/04), med et minsteareal på dekar for hele kommunen. I 2009 ble minstearealet for Lauvøya, Lille Lauvøya, Æsøya, Ormsøya, Vandve og Tranøya endret til dekar, mens det for resten av Dønna fortsatt var dekar (FOR ). I 2016 ble minstearealet satt ned til dekar i hele kommunen. Side 2 av 8

3 I hjorteviltforskriftens 6, om fastsettelse av minsteareal for elg, hjort og rådyr står det: Kommunen fastsetter minsteareal for elg, hjort og/eller rådyr i forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike arter og for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal fremmes innen 15. januar. En eventuell forskriftsendring fastsettes av kommunen innen 15. mars. I Dønna kommunes målsetting for utviklingen av bestanden er det et hovedmål at hjorteviltet i Dønna kommune skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv - ut fra hensyn til biologiske prosesser, naturmangfold, ressursgrunnlag, landbruk og andre samfunnsinteresser. Saken om endring av minsteareal for elg i Dønna kommune ble sendt til medlemmer i utmarksnemda per e-post for innspill. Innen fristen 11. februar 2019 var det ikke kommet innspill fra medlemmene i utmarksnemda, og saken ble sendt på høring. Forslag om endringsforskrift har vært på høring til Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Dønna Bondelag v/petter Pettersen, Løkta Bondelag v/inge Mikalsen, Dønna beiteforening v/endre Østbø, Dønna Jeger fisk - og friluftsforening v/roger Lisø, elgvaldene Nord Dønna, Berg, Åker/Sigerstad, Midt-Dønna, Skaga, Strauma, Høla/Olfot, Bjørn/Dalsvåg, Hestad, Sandstrak, Løkta1 og Vandve, samt nabokommunene Nesna, Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Vega, Lurøy og Træna. Innen høringsfristen var 28. februar var det kommet fem høringssvar (vedlagt). Vurdering: Elgbestanden. Det er vanskelig å fastslå elgbestandens størrelse nøyaktig. Det har i flere år vært planlagt gjennomføring av helikoptertelling av elg og rådyr, men på grunn av manglende sporsnø har det ikke vært mulig å gjennomføre helikoptertelling. Dønna kommune er en relativt ny og liten elgkommune, og data fra sett-elg er begrenset, og indeksene bør derfor ses i lys av den generelle oppfatningen av bestandsutviklingen. Fra og med høsten 2018 ble instruksen for registrering av sett elg og sett hjort endret. Etter ny instruks skal alle observasjoner av dyr rapporteres. Dette fører til at sett pr. jegerdag vil øke i 2018 og at gamle og nye indeksverdier ikke vil være direkte sammenlignbare. Det er anbefalt å bruke indeksen felt dyr pr. jegerdag som alternativt mål på bestandsutviklingen i en overgangsperiode. Felt dyr pr. jegerdag vil ikke påvirkes av instruksendringen, og tidligere studier viser at indeksen er et godt mål på bestandsstørrelse. Tabell 1 viser at felt dyr per jegerdag har vært økende, og med høyeste verdi for Tabell 1. Felt dyr pr. jegerdag for årene År Felt elg pr. jegerdag 0,03 0,08 0,08 0,08 0,08 0,13 0,12 0,17 Antall jegerdager Jaktfelt som har levert skjema Side 3 av 8

4 Tabell 2. Indekser for bestandsutvikling i perioden År Sett elg pr. jegerdag 0,8 1,0 0,6 0,8 0,7 1,1 1,0 3,9 Sett ku pr. okse 1,8 1,2 0,9 1,1 1,0 0,9 1,1 1,1 Sett kalv pr. ku 1,0 1,0 0,8 0,9 0,8 0,8 0,9 1,1 Sett kalv pr. kalvku 1,5 1,4 1,5 1,5 1,4 1,5 1,5 1,4 Prosent ku m/kalv av alle kyr 62,1 68,0 51,7 58,3 54,6 50,6 56,8 75,4 Prosent okse felt av sette okser 6,1 9,5 18,2 14,6 19,0 13,7 16,5 6,6 Prosent ku felt av sette kyr 1,7 0,0 13,8 5,0 10,9 9,4 11,9 3,7 Prosent kalv felt av sette kalver 3,6 16,0 8,7 11,1 2,4 18,2 9,9 3,6 Antall jegerdager Jaktfelt som har levert skjema Merk: På grunn av endret instruks for registrering av sett elg er ikke indeksene fra 2018 direkte sammenlignbare med indeksene fra de andre årene. På grunn av endret instruks for registrering av sett elg er ikke indeksene fra 2018 direkte sammenlignbare med indeksene fra de andre årene, men de tas med. Sett kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg. Denne indeksen kan være sårbar for endringer i blant annet avskytingsmønster. En høy avskyting av kalv i forhold til kuavskyting kan føre til at antall kalv per ku som observert under jakta reduseres. Selv om det ikke er reduksjon i kalveproduksjonen. I 2018 ble det felt 14 kalv i Dønna kommune. Sett kalv per kalvku viser tvillingraten i elgbestanden. Gjennomsnittet 1,4 viser at omtrent annenhver ku har hatt tvillingkalv i perioden Dersom en stor andel av observerte kyr har tvillingkalv, kan det tyde på at en stor del av kyrne er i aldersgruppen fire år eller eldre. Prosent ku med kalv av alle kyr viser hvor stor andel av kyrne i bestanden som har hatt kalv. Felt elg av sett elg sier noe om jakttrykket for de ulike kategoriene dyr. Hvis det er en liten prosent felte av sette dyr, så har mange dyr passert for hver som blir skutt. Hvis fellingsprosenten øker, når kvoten øker, kan det tyde på at bestanden fortsatt vokser. Beiteforhold og slaktevekter. Det er ikke gjennomført beitetaksering. I 2011 vurderte utmarksnemda elgbeitet på Dønna til å være minst like gode som på Alstenøya. Det er kommet signaler på at beitetrykket i enkelte områder på Nord-Dønna har vært høyt over flere år, og at det er tydelige spor etter et høyt beitetrykk. Tidsserier med slaktevekter på elg med kjent alder (kalv og halvannenåringer) kan gi indikasjoner på endringer i beitekvaliteten. Det finnes lite data på slaktevekter, og vi kan dermed ikke bruke slaktevekter til å si noe sikkert om kvaliteten av beitene. Tabell 3 og tabell 4 viser imidlertid at gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og 1½ åringer for 2018 er lavere enn tidligere. I Kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Dønna Side 4 av 8

5 kommune , er det en målsetting at gjennomsnittlige slaktevekter på kalv bør være over 70 kilo, og for ungdyr bør det ligge på over 137 kilo. Det kan være grunn til å tro at det er for mye elg i forhold til beitegrunnlaget, og man bør iverksette tiltak for å redusere elgbestanden. Tabell 3. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv i perioden 2014 til År Hannkalv snittvekt Hannkalv antall Hunnkalv snittvekt Hunnkalv antall Tabell 4. Gjennomsnittlige slaktevekter for 1½ åringer i perioden 2014 til År Hanndyr 1 ½ år snittvekt Hanndyr 1 ½ år antall Hunndyr 1 ½ år snittvekt Hunndyr 1 ½ år antall Fellingstillatelser og felte elg. Antall tildelte elg har økt fra 20 i 2011 til 57 i 2018, og antall felte elg har økt fra 10 til 48 for henholdsvis 2011 og Fellingsprosenten i perioden har vært på mellom 50 % og 88 %. En del av forklaringen på den lave fellingsprosenten er blant annet at Løkta ikke har felt elg. Det har også vært noen vald som enkelte år ikke har felt, eller felt få elg. Tabell 5. Tabell viser en oversikt over totalt tildelte elg, totalt felte elg og fellingsprosent for Dønna, inkludert Løkta, i perioden År Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr 1 ½ år Felt hunndyr 1 ½ år Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt Fellingsprosent Fravik fra minstearealet. I årene er det tildelt elg ved fravik fra minstearealet, kalt «50 % regelen». Det har vært et «krav» om at valdene skal gjøre seg ferdig med den ordinære tildelingen, samt rapportere på «sett-og-skutt» før en søknad om tildeling ved bruk av 50 % regelen behandles. Side 5 av 8

6 I 2018 ble det tildelt elg ved fravik fra minstearealet fullt ut for de som søkte, dvs at det ble brukt et minsteareal på dekar. Av de totalt 57 tildelte elg i 2018 var 32 ved ordinær tildeling og 25 ved fravik fra minstearealet. Eventuelle skader/konflikter. I forhold til jord- og skogbruk er det meldt om noen skader. Skadene er hovedsakelig skader/ødeleggelser av gjerder, beiteskader på eng, elg-ekskrementer i for, samt beite- og tråkkskader i grønnsaksproduksjon. Ødeleggelser fører til direkte skade på avling, merarbeid med reparasjoner, opprydding og eventuelt sanking av beitedyr på avveie på grunn av ødelagt gjerder. Dønna kommune har fått økende antall henvendelser om elg som oppholder seg i hager og nær bebyggelse. Enkelte føler det ubehagelig hvis elgen kommer nært boligfelt og bebyggelse, samt turløyper. Dette gjelder hovedsakelig Nord-Dønna, Stavseng og Bjørn. Påkjørsler. I perioden 1.januar 2009 til 31. desember 2018 var det meldt inn 9 påkjørsler av elg på Dønna, se tabell 6 for fordeling av antall påkjørsler per år. 8 av påkjørslene har skjedd på fylkesvei, mens en påkjørsel har skjedd på kommunal vei. 7 av påkjørslene har funnet sted i vinterhalvåret og 2 påkjørsler har skjedd i sommerhalvåret. Tabell 6. År Påkjørt av bil/moped Innspill angående en eventuell endring av minsteareal for elg i Dønna kommune. I samråd med leder i utmarksnemda ble det i november 2018 sendt e-post til Dønna bondelag, Løkta bondelag, Dønna beiteforening og Dønna jeger fisk og friluftsforening der det ble bedt om innspill til en eventuell endring av minsteareal for elg. Det kom innspill fra Dønna bondelag og Dønna jeger fisk og friluftsforening (begge vedlagt), og begge lagene anbefaler et minsteareal på 1500 dekar. Dette begrunnes hovedsakelig i den økende elgbestanden og de skader en stor elgbestand påfører landbruket. Vurdering. Med bakgrunn i data fra hjorteviltregisteret, den generelle oppfatningen om elgbestandens størrelse og utvikling, tilbakemeldinger fra landbruksnæringa, Dønna bondelag og Dønna jeger fisk og friluftsforening, vurderes det at elgbestanden er i overkant av hva som er ønskelig. En reduksjon i minstearealet vil kunne redusere og stabilisere elgbestanden. Tabell 7 viser antall fellingstillatelser ved ulike minsteareal med dagens valdstruktur. I 2018 ble det tildelt elg etter et minsteareal på omtrent dekar, og det foreslås å redusere minstearealet til dekar. Tabell 7. Antall fellingstillatelser ved ulike minsteareal med dagens valdstruktur (2018). Tildeling ved ulikt minsteareal, dekar Valdnr Valdnavn Tellende areal Nord Dønna Midt Dønna Berg Vandve Side 6 av 8

7 49 Hæstad Løkta Skaga Åker/Sigerstad Strauma Bjørn-Dalsvåg Høla/Olfot Sandstrak SUM Høringssuttalelser. Nordland fylkeskommune skriver i sin uttalelse at en reduksjon i minstearealet kan redusere og stabilisere elgbestanden. Et felles minsteareal for hele kommunen gir oversiktlige forhold for jegere og letter forvaltningen. Dette er også i tråd med 6 i hjorteviltforskriften. Det er viktig at antall dyr holdes på et nivå som sikrer at kvaliteten på elgstammen vedlikeholdes eller forbedres, og at en reduserer antall påkjørsler og skader forårsaket av viltet mest mulig. Dette er i tråd med målsettingene om bærekraftig bestandsutvikling i Regional plan for vilt og innlandsfisk Å tilpasse minstearealet ved å redusere arealkravet er en bedre forvaltningsmetode enn fravik fra minstearealet år for år. Denne framgangsmåten har vært fulgt i årene , men er ikke i tråd med intensjonen i 7 i hjorteviltforskriften. Nordland fylkeskommune har på denne bakgrunn ingen merknader til at minstearealet for elg i Dønna kommune endres til dekar. Dønna bondelag har ingen innvendinger til forslag til endringsforskrift for minsteareal. De mener at større uttak av elg kan være fornuftig ut fra gjeldende forhold. Skulle det vise seg at elg stammen beskattes for mye, i forhold til en bærekraftig bestand, må man heller juster opp minstearealet for kvoter, og på den måten redusere avskyting. Nord Dønna elgvald støtter et minsteareal på dekar for elg. Dette på bakgrunn av flere forhold. De ser at beitetrykket på nord Dønna er høyt, småkratt av selje og rogn er stort sett borte, og det er beiteskader på edelgran, furu og i hager. De har også registrert nedgang i kalvevekter siden elgjakta startet i Elgen ødelegger rundballer og strøm- og nettinggjerder. De merker at elgen er blitt mere tam, og at en del folk er redd for å gå tur når det er mye elg. Midt-Dønna elgvald skriver i sin uttalelse at de er bekymret for den fremtidige elgstammen på Dønna om minstearealet senkes til dekar, og dagens avskyting med størsteparten voksendyr skal fortsette. De har ikke tro på at det vil være bærekraftig i det lange løp og stiller spørsmål med kommunens intensjoner for å senke minstearealet. De synes videre at dagens ordning har fungert godt, der kommunen har fattet hurtig vedtak ved bruk av 50 % -regelen når det har vært behov for det. Midt-Dønna elgvald foreslår et minsteareal på dekar, med en prøveperiode på 2-3 år med rettet avskyting i henhold til Side 7 av 8

8 anbefalinger fra Miljødirektoratet. Etter endt prøveperiode må det gjennomføres en evaluering slik at man har et godt grunnlag for videre forvaltning. Sandstrak elgvald støtter forslaget til vedtak. Avsluttende kommentarer En for stor elgbestand fører til overbeite og resultatet er små dyr med lav produksjon. Hvis beitene først er overbelasta vil det ta lang tid å bygge opp en bestand med store dyr og høy produksjon. Alle anbefalingene peker mot at det er bedre å skyte litt for mange dyr enn å skyte for få. Det er også ønskelig å forvalte elgbestanden ut fra å redusere andre konflikter og av hensyn til landbruket. En reduksjon av minstearealet til dekar vil føre til økt avskyting sammenlignet med dagens minsteareal på dekar. Ved et minsteareal på dekar vil handlingsrommet ved bruk av 50 % - regelen bli fra 750 til dekar. Minsteareal kan endres ved behov, og det vil ikke bli satt noen tidsramme for hvor lenge et minsteareal skal være gjeldende. Når det gjelder helikoptertelling av elg vil det, på grunn av den høye kostnaden, ikke bli utført i Andre vurderinger legges til grunn for fastsettelse av nytt minsteareal. Før arbeidet med endring av minstearealet startet fikk vi to innspill, et fra Dønna bondelag og et fra Dønna jeger- fisk og friluftsforening. Begge foreslo et minsteareal på dekar. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn fem høringsuttalelser; fra Nordland fylkeskommune, Dønna bondelag, Midt-Dønna elgvald, Nord Dønna elgvald og Sandstrak elgvald. Nordland fylkeskommune har ingen merknader til at minstearealet for elg settes ned til dekar. Dønna bondelag, Nord Dønna elgvald og Sandstrak elgvald støtter et minsteareal på dekar, mens Midt-Dønna elgvald foreslår et minsteareal på dekar. Vedlegg: Uttalelse fra Nordland fylkeskommune Uttalelse fra Dønna bondelag Uttalelse fra Nord Dønna elgvald Uttalelse fra Midt-Dønna elgvald Uttalelse fra Sandstrak elgvald Innspill fra Dønna bondelag Innspill fra Dønna jeger- fisk og friluftsforening Side 8 av 8