Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Transkript

1 Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016

2 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte ISO sertifisert av Veritas Kontor i Fyresdal Oppdrag over heile landet. 50/50 private/offentlege

3 Tema for presentasjonen Bakgrunn/datagrunnlag Status for elgen etter jakta 2015 Status for hjort Agder i Norgessammenheng Lav elgtetthet hvorfor ikke kondisjonsvekst? Betydningen av alder og vekt til elgkyr Anbefalinger elg og hjort

4 Datagrunnlag Jegerobservasjoner (hjorteviltregisteret) SSB (Felt hjort, tømmer og trafikk) Kan vi stole på sett elg-data? Anbefalt min. 500 elgobservasjoner og 1000 jegerdager for statistisk nøyaktighet (Solberg et.al 2006) Jaktfeltnivå svært upresist Valdnivå upresist Kommunenivå ganske presist.» I snitt 434 elgobs jegerdager Jaktinnsats og elgobservasjoner varierer Fylkesnivå svært presist Sett hjort-data: noe mindre presist Endringer over tid mest interessant!

5 Bestandsutvikling 2015: 0,35 sett elg per dag 2015: 1,7 sett ku per okse 1,4 Sett elg per dag 2,5 Sett ku per okse 1,2 1,0 0,8 2,0 1,5 0,6 1,0 0,4 0,5 0,2 0, ,0

6 Fellingstall % kalv 38 % ungdyr 24 % eldre okser 19 % eldre ku % kalv 35 % ungdyr 22 % eldre okser 14 % eldre ku 697 elg Felte elg Kalv Ungdyr Okse Ku Andel hanndyr i uttaket (1,5 år eller eldre: 59%

7 Jaktpress Redusert jaktpress for okse, ku og kalv Mer markert for ku og okse 40 Jaktpress (skutt av sett) Okse Ku Kalv 19 % 13 % 8 %

8 Kg Bestandskondisjon Aust-Agder Rekrutteringsrater 2015: Kalverate: 0,58 Tvillingrate: 1,1 (10% tvillingandel) Slaktevekter 2015: Kalv: 54 kg (n = 191) Ungdyr: 115 kg (n = 232) Negativ utviklingen stanset Oppgang i 2015 for kalvvekter, kalve- og tvillingraten Langsiktig trend = stabilitet 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kalvrater Sett kalv pr. ku Slaktevekter Sett kalv pr. kalvku Kalv Ungdyr Ku Okse

9 m3 m3 Elg og tømmer Aust-Agder Tømmeravvirkning et mål på fremtidige tilgjengelige beiteressurser (ungskogandelen) = definerer bærenivået Som oftest en god indikasjon på tilstand i elgstammen Nedgang i avvirket tømmer over tid i Aust-Agder Andel tømmer per felt elg stiger mer mat per elg i skogen 50 0 Avvirket tømmer (m 3 ) per felt elg (Aust Agder) Avvirket tømmer (m 3 ) Aust Agder

10 Antall elg Sett elg pr. jegerdag Elg og trafikk 29 trafikkdrept elg i Aust-Agder i 2014 iflg. SSB Jaktutbyttet på i underkant av 30 felte elg per trafikkdrept ( ) Trafikkdrept elg og tetthet Aust-Agder Bil Tog sett elg pr. jegerdag 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0

11 Hind per bukk Hjort 300 Felte hjort Kalv Ungdyr Bukk Hind Sett per dag 0, felte hjort Kalv og ungdyr: 53% Kjønnsforhold: Noe skeivere i perioden Sett hind per bukk 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0, =1,4 kolle per bukk 2,0 1,5 1,0 0,5 0,

12 kg kg Agder vs «Vestlandet» Kalv 2015: Aust-Agder 31 kg (n = 55) Hordaland 26 kg (n = 546) Slaktevekt kalv Ungdyr 2015 Aust-Agder 53 kg ( n = 60) Hordaland 45 kg (n = 731) Slaktevekt ungdyr Vest-Agder Aust-Agder Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Aust-Agder Sogn og Fjordane Hordaland

13 Produktivitet og hjort Tetthetsavhengige effekter Fra Solberg et. al Oppsummeringsrapport for overvåkingsprogrammet for hjortevilt

14 Ku per okse Sett per dag Aust-Agder i Norgessammenheng 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett elg per jegerdag ( ) 2,5 Sett ku per okse ( ) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0

15 kg Kalv per ku Agder-fylkene og Telemark lavest kondisjon Variasjon i «elgboniteter» Tømmeravvirkning Andel ROS, urterik vegetasjon 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Kalv per ku ( ) m Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg ( ) 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,05 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kalvevekter ( ) 0 Telemark Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Oppland Østfold Hedmark Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg ( )

16 Naturgitte forhold Variasjon i «elgbonitet» ROS (rogn, osp, selje) Mer utsatt for «overbeite» Urter tåler beiting bedre Fra E. Solberg m.fl. Elgens beitegrunnlag i Norge (data fra Landsskogtakseringen )

17 Redusert elgtetthet ingen kondisjonsvekst? #1 Bestandstetthet Overbeite over lang tid --> treghet i «systemet» «Årsklasse» og «morseffekter» Individer født små, forblir små gjennom hele livet Tunge elgkuer produserer tyngre kalver enn kuer i dårligere hold Lang generasjonstid påvirker kondisjon negativt over en lang periode Klima --> beitekvalitet? Knyttet til årsvariasjon Ulik respons mellom områder

18 Gjennomsnittsalder kyr Data fra Overvåkingsprogrammet og Fauns aldersdatabase Gjennomsnittsalder for eldre kyr i Agder lik eller høyere enn i «høykondisjons» områder Elgkua høyproduktiv fra 4-5 års alder, men vektavhengig Konklusjon: Alder kan per i dag ikke være begrensende faktor for produktivitet ifølge disse resultatene!

19 Betydningen av vekt for elgkua Produktivitet i hovedsak relatert til mattilgang og vekt. Kroppsvekt og kondisjon avgjør tidspunkt for kjønnsmodning og kalveproduksjon Gjennomsnittsvekta på eldre kyr redusert i Agder (i jaktuttaket) Har vi blitt yngre siden sist? Neeh, det det tror jeg ikke.. Men lavere produktivitet!

20 Vekt og kalveproduksjon elgkyr Elg i høy kondisjon raskere vekst i vekt 50% sannsynlighet for kjønnsmodning for kviger på 150 kg Kalveproduksjon starter tidligere i «høykondisjonområder» Tyngre kyr tyngre kalver Slaktevekt ku , Fyresdal, Telemark ( n = 1499) Slaktevekt ku , Østfold ( n = 2380)

21 Konkurranse mellom elg og hjort? Beiteoverlapp? Elg - busksjiktet Hjort feltsjiktet Hjort i Agder svært god kondisjon Elgen i Agder mindre god kondisjon Tegn til avvikelse på foringsplasser Konklusjon : lav konkurranse

22 Anbefalinger elg Bestandskondisjonen er stabilisert og den negative kondisjonsutviklingen har stanset. Kostnadene mellom elg og trafikk, samt beiteskader er betydelig redusert over tid --> høyt jaktutbytte i forhold til kostnader til trafikk/skog Elgtettheten ikke bør økes før en ser varige tegn til økte slaktevekter og rekrutteringsrater. «Fredning» av eldre dyr vil medføre ny bestandsvekst --> bør unngås for best mulig å legge forholdene til rette for å bedret kondisjon

23 Anbefalinger hjort Økt fokus på rapportering og registrering av hjorteobservasjoner, samt slaktevekter. Fastsette klare og etterprøvbare mål for fremtidig bestandsstørrelse og struktur i hjortestammen.

24 Spørsmål?