Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Transkript

1 Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

2 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder

3 Antall felt elg i Vest-Agder 1994: : 609

4 Elgtetthet i Vest-Agder sett elg pr. dagsverk 1988: 1,3 2015: 0,35

5 Elgtetthet Agder vs Norge 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett elg per jegerdag ( )

6 Hva menes med kondisjon hos elg? Indekser på elgens sannsynlighet for reproduksjon og overlevelse: 1. Kroppskondisjon aldersspesifikk vekt (snittvekt for kalv og 1 ½ åringer) 2. Reproduksjonsrater kalveproduksjon (kalv og tvillingrate)

7 Slaktevekter

8 Hva skal egentlig en elg veie? (2014) Hannkalv i Aust-Agder: 51,0 kg (n=90) Hannkalv i Østfold: 68,1 kg (n=113) Hannkalv i Troms: 70 kg (n=202) 1 ½ årig okse i Aust-Agder: 118 kg (n=171) 1 ½ årig okse i Østfold: 144 kg (n=224) 1 ½ årig okse i Troms: 145 kg (n=182)

9 Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv 1989: 68 kg 2012: 57 kg 2015: 55 kg

10 Gjennomsnittlig slaktevekt 1 ½ åringer 1989: 139 kg 2014: 124 kg 2015: 118 kg

11 Produktivitet

12 Sett kalv pr. ku i Vest-Agder : 0, : 0, : 0,58

13 Sett kalv pr. ku Agder vs Norge

14 Tvillingraten i Vest-Agder 1987: 1, : 1,16 Hvor stor andel av observerte kuer med kalv som er sett med tvillingkalver

15 Tvillingraten Agder vs. Norge

16 Oppsummering - så langt Slaktevektene for kalv og 1 ½-åringer i Agder var vesentlig høyere før. Produktiviteten var bedre før. Negativ utvikling da bestanden økte kraftig. Ikke tydelige tegn til forbedring til tross for kraftig bestandsreduksjon. MEN: AGDERELGEN HAR POTENSIALE!

17 HVORFOR HAR IKKE BESTANDSKONDISJONEN BEDRET SEG?

18 Hvorfor ikke bedret bestandskondisjon? 1. Bestandstetthet matbegrensning

19 Bestandstetthet - matbegrensning Hadde verdens tetteste elgbestand kraftig overbeiting. Fremdeles tydelige effekter av tidligere overbeite. Beitetilbudet pr. elg er fortsatt lavt næringsstress. Lavt tilbud av urterike vegetasjonstyper (sommerbeite)

20 Bestandstetthet - matbegrensning Fremdeles overbeite i Agder

21 Bestandstetthet - matbegrensning Sirdal (2013) - Beitetrykk på ROS så hardt (71 %) at produksjonen er betydelig svekket. Har et betydelig produksjonspotensial Åseral (2013) - ROS-artene produserer på langt nær hva de har kapasitet til. Tettheten av ROS er på et relativt høyt nivå i Åseral, og potensialet for fôrproduksjon er betydelig. Laveste beitetrykk registrert av FAUN. Flekkefjord (2014)- Moderat beitetrykk. ROS er fremdeles overbeitet i kommunen sett under ett.

22 Hvorfor ikke bedret bestandskondisjon? 1. Bestandstetthet matbegrensning 2. Klimaendringer?

23 KLIMAENDRINGER Varmere somrer de siste 20 årene Lavere kvalitet på beiteplanter Høyere temperaturer tidlig start på og raskere vekstsesong raskere ferdig med vekstfasen der plantene er lett fordøyelige Økende grad av varmestress? Elgen beiter mindre når det blir for varmt Økt parasitt og sykdomsbelastning? Lavere terskel for spredning av parasitter og sykdommer.

24 Hvorfor ikke bedret bestandskondisjon? 1. Bestandstetthet matbegrensning 2. Klimaendringer 3. Endringer i kyrnes aldersstruktur?

25 ENDRINGER I ALDERSSTRUKTUR I Vest-Agder har det vært en negativ trend i andelen eldre kyr. Dvs. flere unge og færre eldre kyr. Færre elde kuer flere kalver blir født av yngre mødre: - lavere kalvevekt. - senere brunst sen kalving

26 Hvorfor ikke bedret bestandskondisjon? 1. Bestandstetthet matbegrensning 2. Klimaendringer? 3. Endringer i kyrnes aldersstruktur? 4. Forsinket responser av matbegrensning?

27 Forsinket responser av matbegrensning Små kyr får små og få kalver Små kalver blir små kyr Lang generasjonstid til at individer født under dårligere kår fortsatt påvirker kondisjonen

28 Forsinket responser av matbegrensning Når begynner kuene å reprodusere? 2 år < 10 % (I Vest-Agder) 5 år -12 år > 95 % Eksempel: Lita ku får liten kalv i 1990 (dårlige betingelser). Kalven blir ei lita ku som får små kalver frem til Liten kalv fra 2000 får små kalver til (osv).

29 Hvorfor ikke bedret bestandskondisjon? 1. Bestandstetthet matbegrensning? 2. Klimaendringer? 3. Endringer i kyrnes aldersstruktur? 4. Forsinket responser av matbegrensning? 5. Endringer i skogbrukspraksis

30 ENDRINGER I SKOGBRUKET Redusert tømmeravvirkning i mange år Redusert ungskogpleie Gjengroing.

31 ENDRINGER I SKOGBRUKET Tømmeravvirkningen og andel ungskog er trolig ekstra viktig i Agder.

32 Hvorfor ikke bedret bestandskondisjon? 1. Bestandstetthet matbegrensning 2. Klimaendringer? 3. Endringer i kyrnes aldersstruktur? 4. Forsinket responser av matbegrensning? 5. Endringer i skogbrukspraksis? 6. Ukjente faktorer?

33 Hvorfor ikke bedret bestandskondisjon? 1. Bestandstetthet matbegrensning 2. Klimaendringer? 3. Endringer i kyrnes aldersstruktur? 4. Forsinket responser av matbegrensning? 5. Endringer i skogbrukspraksis? 6. Ukjente faktorer?

34 Positive tendenser Bestandsstørrelsen er mer tilpasset beitegrunnlaget. Nedgangen i bestandskondisjonen (slaktevekter og produktivitet) ser ut til å ha stoppet opp. Nivået for slaktevekter og produktiviteten er stabilisert, og man har sett positive utslag i slaktevektene de siste år. Slaktevektene for ungdyr i 2014 (124 kg) var høyeste på 10 år! Songdalen (Vest-Agder) snittvekt ungdyr på 135 kg i 2014 (n = 11). Slaktevekt for kalv i 2012 (57 kg) var høyeste verdi på 12 år. Antall påkjørsler er kraftig redusert. Samfunnsøkonomisk er dette bra! Vest-Agder har landets høyeste jaktutbytte i forhold til trafikkdrepte dyr.

35 Positive tendenser. Lite beiteskader på skog og innmark. Beitetakseringer viser at beitepresset er langt lavere enn før, og at beitebelastningen begynner å bli bærekraftig flere steder. Økning i tømmeravvirkning de siste årene Kvantum avvirket skog for salg i Vest-Agder

36 Anbefaling Ha tålmodighet og forvalt bestanden i generasjonsperspektiv (ikke ut fra kjøttbehov eller ønsker om mer jakt). Skyt hjort. God grunn til å fortsatt holde bestanden lav, i påvente av positive responser. Dvs. Tetthet = 0,3 sett elg pr dagsverk for VA. Ikke øk bestanden nå, slik at man ødelegger for det langvarige arbeidet med å tilpasse bestanden til beitegrunnlag. Ut fra status for kondisjonen i bestanden, så ser jeg ingen gode grunner for å øke bestanden.

37 Anbefaling Mens vi venter: SKYT NOK ELG! Fell de letteste og svakeste dyra slik at de beste blir igjen for videre avl.

38 Min spådom Gitt at bestanden ikke økes, og det gjennomføres en riktig avskytning: Klare forbedringer i løpet av 10 år slik man kan starte å øke bestanden forsiktig. Klarer du å vente på det?

39 TAKK FOR MEG.