Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Transkript

1 Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

2 Utviklingen av felt hjort i Norge

3 Bakgrunn

4 Bakgrunn

5 Bakgrunn

6 Bakgrunn

7 Bakgrunn

8 Bakgrunn 2012

9 Antall felt hjort i Agder

10 «Hjortebrøken»

11 KONDISJON Gode tall for slaktevekter og produktivitet. Kondisjonen i hjortebestanden er god. La oss holde det slik!

12 Fordeling av felt hjort i Agderfylkene Vest-Agder: 4894 km² 2014: 253 dyr felt 0,52 dyr/10 km²

13 Ikke vestlandske tilstander!!! Tingvoll: 307 km² 2014: 515 dyr felt 16,8 dyr/10 km² Betydelige forskjeller i bestandstetthet mellom Agder og Møre og Romsdal

14 Elg og hjort - Konkurranse eller fredelig sameksistens? «Tidlig i moderne norsk viltforvaltnings historie dvs på tallet og seinere var dette nærmest også et mål: Hold artene adskilt fra hverandre, så de ikke ødelegger for hverandre!»

15 Typer av konkurranse 1. Interaksjons-/direkte konkurranse 2. Utnyttelses-/indirekte konkurranse om ressurser.

16 Ressurskonkurranse? Hjorten beiter mest på bakken (gras, urter osv). Elgen beiter mest i busksjiktet (busker og trær).

17 Ressurskonkurranse? Ikke absolutt: Elgen beiter lyng og urter, mens hjorten beiter busker og trær om vinteren. Delvis overlappende matfat. 32 % overlapp av beitevalg om vinteren.

18 Ressurskonkurranse? Lite ressurskonkurranse med dagens tetthet av elg og hjort. Kan oppstå noe konkurranse i enkelte vinterbeiteområder der begge artene er til stede. Hjorten på Sørlandet har svært god kondisjon, til tross for at begrenset beite for elgen.

19 Ressurskonkurranse? Agdernaturen byr på godt hjortehabitat. Hjorten og elgen vil trolig kunne leve side ved side i mange habitater fordi dietten er forskjellig Trolig uproblematisk med videre økning av hjortebestanden.

20 Beiteskader av hjort? Hjorten kan, som elgen, forårsake betydelige beiteskader. Omfanget er lite ved lave tettheter. Få kjente tilfeller i Vest-Agder. Kan være problematisk ved høye tettheter. Trolig rom for vesentlig økning av bestanden før beiteskader blir et stort problem.

21 Hjorten har kommet for å bli. Hva gjør vi?

22 Videre utvikling og anbefalinger Det er plass til mer hjort, og den kommer!! Begynn å forvalt hjorten med minimum 10 års perspektiv. Samarbeid med naboen om store forvaltningsområder Bygg opp sunne bestander med god andel eldre dyr. Legg avskytningen på kalv og yngre dyr. Unngå overbeskatning av store bukker. Samle inn overvåkningsdata. La hjortejakta bli en ressurs!

23 Større GPS-merkeprosjekter for hjort

24 Sørlandet for tur Initiativ fra Aust-Agder Formålet: Bedre kunnskapsgrunnlaget om hjort i sør. Lite kunnskap i dag. Forprosjekt i regi av NIBIO v/ E. Meisingset Oppstart vinteren 2014/2015

25 Hva vil vi finne ut? Kartlegge: Fordeling mellom trekkdyr og stasjonære dyr, og hvilke faktorer som påvirker fordelingen.

26 Andel trekkende dyr i ulike regioner

27 Hva vil vi finne ut? Kartlegge: Fordeling mellom trekkdyr og stasjonære dyr, og hvilke faktorer som påvirker fordelingen. Trekkdistanser mellom sommer og vinterområder for begge kjønn. Tidspunkt for vår- og høsttrekk

28 Gjennomsnittlige trekkdistanser

29 Eksempel på trekkende bukk

30 Hva vil vi finne ut? Kartlegge: Fordeling mellom trekkdyr og stasjonære dyr, og hvilke faktorer som påvirker fordelingen. Trekkdistanser mellom sommer og vinterområder for begge kjønn. Tidspunkt for vår- og høsttrekk Størrelse på leveområder gjennom år og sesong.

31 Størrelse på leveområde (km2)

32 Er dagens forvaltning tilpasset hjortens arealbruk?

33 Hva vil vi finne ut? Kartlegge: Fordeling mellom trekkdyr og stasjonære dyr, og hvilke faktorer som påvirker fordelingen. Trekkdistanser mellom sommer og vinterområder for begge kjønn. Tidspunkt for vår- og høsttrekk Størrelse på leveområder gjennom år og sesong. Hjortens bruk av ulike arealkategorier gjennom året Demografiske data (Andel koller som fostrer kalv, dødelighet osv.)

34 Metode GPS-merking (1-2 sesongs varighet) og øremerker GPS-data legges ut på Merking vintertid på foringsplasser 40 dyr - bukker og koller

35 RESULTATER SÅ LANGT 13 hjort er merka. 10 i 2015 og 3 så langt i bukker og 9 koller. Kun i Aust-Agder og Telemark så langt Utfordrende merkeforhold i Vest-Agder.

36 RESULTATER SÅ LANGT

37 FORELØPIGE RESULTATER SÅ LANGT

38 FORELØPIGE RESULTATER SÅ LANGT

39 FORELØPIGE RESULTATER SÅ LANGT

40 FØLG SØRHJORT!! Facebookgruppa - Hjort og hjortemerking. Tips til aktuelle merkeplasser i Vest-Agder? Kontakt meg!

41 TAKK FOR MEG