Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk

Transkript

1 Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk

2 Ulike merkeprosjekter på hjort med bruk av GPS halsbånd Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag Sunnfjord og Ytre Sogn Hedmark Hordaland Haugalandet Buskerud Telemark

3 Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Atle Mysterud, Leif Egil Loe, Vebjørn Veiberg, Barbara Zimmermann, Erling L. Meisingset

4 Fokusområder: HjortAREAL Hjortens fordeling i og bruk av naturressursgrunnlaget, bestandsutvikling, menneskelig aktivitet og påvirkning av hjorten, hjort og trafikk, lokal forvaltning og ressursutnytting av hjorten. 1. Vi kartlegger hjorteland og hjortens områdebruk. Basert på satellittbilder, flyfoto og mye feltarbeid kartlegger vi vegetasjonen i utmarka på Haugalandet, i Sunnfjord og Ytre Sogn, på Nordmøre og i Sør-Trøndelag. I samme områder utstyrer vi opp mot 200 hjorter med GPS halsbånd; de gir tusenvis av posisjoner per individ gjennom hele året og til alle døgnets tider. Vi vil undersøke hvilke ressurser som er viktig for hjortens valg av leveområde. I tillegg er det viktig å øke forståelsen blant jegere om at man skyter på en felles ressurs, og at dyrenes arealbruk ikke følger administrative grenser for jaktvald eller kommuner. 2. Hvor viktig er innmarka for arealbruk og slaktevekter? Det har allerede vært mye fokus på hjortens skade på innmark. Men ingen har stilt det omvendte spørsmålet: Hvor viktig er innmarka for hjorten? Spørsmålet er særlig aktuelt med tanke på de omfattende strukturerendringer som skjer i landbruket. Et viktig spørsmål er derfor innmarkas betydning for kvantitet og kvalitet i den norske hjortestammen. 3. Er rettighetshavere interesserte i å foredle hjortejakta som ressurs? Vi ønsker å kartlegge dagens utnytting av hjorten og den økonomiske betydningen den har for rettighetshaverne. Samtidig ønsker vi å avdekke muligheter for å utnytte hjorten ytterligere som økonomisk ressurs og interessen for dette blant skogeierne. Er hjortejakten først og fremst en årlig tradisjon som skogeierne ønsker å dele med familie og venner, eller er den primært en kilde til inntekter? Nettsider regionale prosjekter:

5

6

7

8

9

10

11

12 Montering av GPS-halsbånd

13

14 Ferdig preparert!

15

16 Antall hjort merka med GPS halsbånd Region Koller Bukker Sum Buskerud (09-10) Hordaland (09-10) Sogn og Fjordane (05-10) Møre & Romsdal/Sør- Trøndelag (07-10) Hedmark (02-10) Rogaland (04-07) Alle Hjortmerk 318 dyr med kun øremerker i tillegg

17 Hjortens arealbruk Sesongtrekk Spredning Sesongtrekk Trekk vår og høst mellom (tradisjonelle) sommer- og vinterområder Spredning Å utvandre permanent fra fødestedet (moras leveområde)

18 Sesongtrekk Vinter Høst Avstand 35 km Sommer

19 Sesongtrekk 47 km Sommer Høst Vinter

20 Men ikke alle trekker; Noen dyr bruker samme område hele året Høst Vinter Sommer

21 Definisjon av trekkdyr Minimum 3 km mellom vinter og sommerområde, og som ikke er overlappende i løpet av sesongene (Mysterud et al submit)

22 Definisjon av stasjonært dyr

23 Trekkdyr Stasjonære dyr Stasjonære dyr med høsteksursjon Irregulær arealbruk

24 Hvorfor trekke? Økt energiforbruk og risiko Hva får dyra igjen for det? Trekke eller ikke trekke? Det er spørsmålet!

25 VINTER VÅR/SOMMER Sommer område Trekk Vinter område

26 For å optimalisere energiinntaket bør hjorten om våren trekke : Fra S/V til N/Ø Fra kyst til innlandet

27 Hvis alle behov kan dekkes hjemme hele året: Hvorfor ikke bli hjemme? Mordillo

28 Data fra HjortAreal Litt over halvparten er trekkdyr

29 Andel trekkende koller per studieområde

30 Andel trekkende bukker per studieområde

31 Hva er avgjørende for at dyra trekker? (Mysterud et. al. sub.) Topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn.

32 Sunndal Bukk Orange 210 Merkeplass: Smestad i Øksendal Sunndal kommune

33

34 Vinter Sommer Lokal topografi kan avgjørende for om dyra trekker eller ikke

35 Hva er avgjørende for at dyra trekker? (Mysterud et. al. sub.) Topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn. Bestandstetthet Lavere andel migrerende ved økende tetthet, men dyr som migrerer i en høytetthetskommune har en utsatt høstmigrasjon sammenligna med kommuner med lavere tetthet. Øy effekt En lavere andel dyr migrerer på øyer, noe som sannsynligvis kan forklares med både topografi, barriereeffekt og bestandstetthet. Flere faktorer spiller nok også inn: Habitatkvalitet Tilgang på innmarksarealer Topografiske barrierer Kjønns- og aldersammensetning Rovdyr

36 Hvor langt trekker kollene? Gjennomsnitt: 21,4 km

37 Sammenheng mellom andel trekkdyr (koller) og distanse Trekkdistanse reduseres også markert med økende bestandstetthet

38 Hvor langt trekker bukkene?

39 Fordeling av trekkavstand Møre og Sør-Trøndelag 29 % av bukkene stasjonære 41 % av kollene

40 Maksimum trekkdistanse

41 Meldal bukk rød 224 Trekkdistanse: ca 280 km

42 Trekker hjortene til høyereliggende sommerområder?

43 Antall døgn på trekk Vårtrekk: jo større avstand, jo lenger varer trekket R 2 = Trekkavstand (km) Høsttrekket varer kortere enn vårtrekket 5 døgn 9 døgn

44 Dato Dato Når foregår trekket? Start på høsttrekk: Gj.snitt 16. sept Haugalandet Hedmark Nordmøre-ST Sunnfjord maks min Start på vårtrekk: Gj.snitt 3. mai Haugalandet Hedmark Nordmøre-ST Sunnfjord

45 Hjortens områdebruk Hjorten er stedegen og tradisjonsbundet

46 Migrerende dyr

47 Stasjonært dyr

48 Hjortens arealbruk gjennom året utfordringer for forvaltninga

49 Surnadal Kolle Grøn 380 Merka: Hjellnes, Skutt: Kvendbøen Slaktevekt: 62 kg

50 Surnadal Kolle Grøn 353 Merka: Skrøvsetvika, Skutt: Settemsdalen Slaktevekt: 83,5 kg

51 Surnadal Kolle Grøn 351 Merka: Årnes, Skutt: Nei Levendevekt: 112 kg

52 Surnadal Kolle Grøn 350 Merka: Snekvika, Skutt: Snekvika Slaktevekt: 55 kg

53

54

55

56 Klarer vi å tenke nytt i forvaltninga som tar hensyn til hjortens arealbruk??

57 Jakta 2010 og merkeprosjektet Observasjon av merkadyr rapportering via nettsidene, Felling av merkadyr rapportering via skjema (finnes på Dyra kan følges på webgis kartløsning på nett Ta gjerne kontakt

58

59 Takk for oppmerksomheten! Tingvoll Bukk hvit 58 Merka: 6/2-09, Storset, Vågbø Skutt: 13/9-09, Holtavatnet, Tingvoll Slaktevekt: 136 kg