Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Transkript

1

2 Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

3 Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer og løsninger?

4 Felt hjort i Norge

5 Felt hjortevilt i Norge

6 Felt hjort fordelt fylkesvis

7

8 Trender Bestandsøkningi de fleste Europeiske land de siste åra stor sett økning i avskytning. Både økning i bestandstetthet og en spredning til nye områder. Økning i andel kalv i uttaket over hele kontinentet Nedgang i andelen voksne bukker i uttaket i Norge, stabilt i Europa men vi ligger fortsatt på et høyere uttak pr år.

9 Felling av hjort i Rogaland Ca400 dyr reduksjon siden 2010, dvs17,6 %

10 Felt og sett hjort i Rogaland

11 Fordeling av felte dyr

12 Jakta og bestandsutviklinga

13 Klima (nedbør og temp) Bestandstetthet Tilgang på gode habitat Predasjon JAKT Alder- og kjønns- sammensetning Individenes kondisjon/vekt Antall døde Antall fødte Utvandring Vekstrate i bestanden Innvandring

14 Jakta og bestandsutviklinga Under dagens forvaltningsregime i Norge er jakta den viktigste dødelighetsfaktoren for hjorten (Loison& Langvatn 1998, Langvatn & Loison1999, Langvatn & Meisingset 2001, Veiberg et al. 2010). Merkeundersøkelser har vist at % av dyr eldre enn ett år før eller senere blir skutt (Langvatn& Loison 1999, Langvatn & Meisingset 2001), mens bare en liten andel dør en naturlig død (Loison & Langvatn 1998). Stor forskjell på jakttrykket for hanndyr og hunndyr; det alderspesifikkejakttrykket er vesentlig hardere på hanndyra (Langvatn & Loison 1999, Veiberg et al 2010). Dette har medført at bestandene har en skjev kjønnsratio i fordel hunndyr og at alderssammensetningenhos bukkene og kollene i bestandene er vesentlig forskjellig (Meisingset & Brøseth 2002, Veiberg et al 2010), men det kan tyde på at dette er i bedring (Solberg et al 2010). Relativt lavt jakttrykk på kalvene, som fører til lav gjennomsnittsalder i bestandene.

15 Vekstrate i bestandene og jakt Overlevelsen (som bestemmes av jakttrykket) for voksne koller er viktigst (mest sensitiv) for vekstraten i bestanden (Langvatn & Loison 1999). Vekstrate i avskytninga på stor skala står i en negativ sammenheng med økende andel hodyr i voksenuttaket (1,5 år og eldre; Milneret al. 2006). Andelen ku i uttaket viktigst for vekstraten for elgbestandene, både uten (Solberg et al 1999, Sæther et al 2001) og med rovdyrpåvirkning (Nilsen et al 2005). I klartekst betyr det at avskytningsmønsteret er avgjørende for bestandenes utvikling i form av vekstrate og demografisk sammensetning.

16 Kor blir du skutt?

17 Den store X. Hvor stor er bestanden? Hva skjer hvis vi bommer på uttaket eller estimeringen av bestandsstørrelsen?

18 Vi trenger litt hjelp for å forstå sammenhenger: Høstingsmodell En (matematisk) etterligning av en bestand, der man setter sammen informasjon om ulike egenskaper hos individene, for å estimere jaktuttakets virkning på bestandsutviklingen, kjønns og aldersammensetning, jakttrykket, kjøttutbytte, etc, og kunne avgjøre de ulike faktorenes betydning for vekstraten.

19 Avskytning: 2015 (kalv 25,1 %; spissbukk 24,0 %; fjorskolle13,6 %; bukk 20,1 %; kolle 17,2%) 0 vekst uttaket i samsvar med produksjonen i bestanden

20 Avskytning: 2015 (kalv 25,1 %; spissbukk 24,0 %; fjorskolle13,6 %; bukk 20,1 %; kolle 17,2%) 0 vekst uttaket i samsvar med produksjonen i bestanden

21 Avskytning: 2015 (kalv 25,1 %; spissbukk 24,0 %; fjorskolle13,6 %; bukk 20,1 %; kolle 17,2%) Reduksjon uttaket over produksjonen

22 Avskytning: 2015 (kalv 25,1 %; spissbukk 24,0 %; fjorskolle13,6 %; bukk 20,1 %; kolle 17,2%) Reduksjon uttaket over produksjonen

23 Avskytning: 2015 (kalv 25,1 %; spissbukk 24,0 %; fjorskolle13,6 %; bukk 20,1 %; kolle 17,2%) Økning uttaket under produksjonen

24 Avskytning: 2015 (kalv 25,1 %; spissbukk 24,0 %; fjorskolle13,6 %; bukk 20,1 %; kolle 17,2%) Økning uttaket under produksjonen

25 Forvaltning, avskytning og hjortens arealbruk

26 Klassifisering av arealbruk Koller Bukker Meisingset et al. 2015

27 Høsttrekket 18.sept 20. sept 80 % trekker i løpet av jakttida stor variasjon Snitt trekktidspunkt: Koller: 20. sept(fra 10. juli til 19. des) Bukker: 18. sept(fra 13.juli til 30. november) Liten regional variasjon Liten variasjon mellom år

28 Jakta og høsttrekket

29 Forskjellig jakttrykk på migrerende og stasjonære dyr! Koller; migrerende koller har 74 % høyere sannsynlighet for å bli skutt Bukker; migrerende 6 % høyere sanns.

30 Antall vald brukt Koller; Stasjonære 2 vald (1-5), Trekkende 6 vald (1-18) 38 % bruker 4 vald Bukker; Stasjonære 2 vald (1-8). Trekkende 8 vald (2-20) 63 % bruker 4 vald

31 Kan vi si noe om «optimale» forvaltningsenheter? Eller; Hva skal til for å forvalte en «bestand»?

32 Utfordringer Forvaltning på bestandsnivå - tiltak på lokalt nivå. Store variasjoner i bestandstetthet dette påvirker også vekstraten. Fordeling på landskapsnivå. Differensiering av uttak mellom områder Arealbruk miksen mellom trekkdyr og stasjonære dyr er en utfordring ikke minst for bukkene. Klima og andre faktorer påvirker direkte og indirekte bestandene skaper variasjon i produksjon og overlevelse og dermed vekstraten. En robust bestand med rett kjønns- og alderssammensetning Innvandring og utvandring ikke likt overalt.

33 Utfordringer og løsninger God kunnskap om bestandene (vekst/størrelse, sammensetning, utvikling i vekt og produksjon, trekk og områdebruk) Kunnskap om virkningene av avskytningen, både på kort og mellomlang sikt. Sats på robuste bestander skyt mye kalv! Bestandsforvaltning forvalter vi i dag bare bitene i forvaltningspuslespillet hver for seg uten å se sammenhenger og større områder (hjortens leveområder?) i sammenheng? God kommunikasjon mellom leddene i forvaltningssystemet samkjøring av både mål, strategier, kunnskap og informasjon. Ressursbruk i flere ledd?

34 Takk for oppmerksomheten!