Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Transkript

1 Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet Variasjon over tid og i forhold til tetthet Tidsforsinkelser i systemet En generell hypotese Viser elgen tegn på å være begrenset av beitetilbudet?

2 Elgbestanden i Norge Ku Okse Drøye elg elg pr km 2 Fortsatt vekst (?) 150x10 3 Total bestand før jakt Sverige: elg elg pr km 2 Finland: Bestandsstørrelse 135x x x x x x x10 3 Voksen bestand før jakt Jaktuttak Totalt skutt 0.5 elg pr km 2 (2002)

3 Teoretisk utvikling i en hjorteviltbestand over tid Voksen dødelighet Dødelighet hos kalv og ungdyr ECC Fruktbarhet hos voksne elgkyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet elg

4 Teoretisk utvikling i en hjorteviltbestand over tid Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter ECC Demografiske forandringer Tetthet elg Plantevekst

5 Teoretisk utvikling i en hjorteviltbestand over tid Fortsatt beiteslitasje ECC Fortsatt tetthetseffekter

6 Overvåkningsmateriale Jaktmateriale fra ca individ ( ) Sett elg indekser basert på ca observasjoner ( ) Jaktstatistikk ( ) Overvåkningsområder Ku Okse

7 N = Vintertettheten av elg i norske elgjaktkommuner på 90-tallet Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland V-Agder A-agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold basert på sett-elg og avskytningsdata Upresist!! høy tetthet i sør, moderat i N-Norge meget høy tetthet i vestlige deler av Sør- Norge Buskerud, Vestfold, Telemark Antall elg per kvkm

8 N = Vintertettheten av elg i norske elgjaktkommuner på 90-tallet Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland V-Agder A-agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Antall elg per kvkm

9 Variasjon i slaktevekt 280 Slaktevekt for voksne okser og kyr: Slaktevekt voksen okse Store okser i områder med store kyr Store dyr vokser raskere og over flere år enn små dyr Større dyr i nord enn i sør Slaktevekt voksen ku

10 Variasjon i slaktevekt Slaktevekt oksekalv Slaktevekt kukalv Slaktevekt for okse- og kukalv: Store oksekalver i områder med store kukalver Større kalver i områder med store fullvoksne dyr Større kalver i nord enn i sør

11 Alder, størrelse og reproduksjon Drektighetsrate i forhold til alder og vekt 1.0 >=4-år Store elgkyr blir tidligere kjønnsmodne enn små elgkyr Drektighetsrate år 2-år Store og eldre elgkyr produserer oftere tvillingkalv Store elgkyr produserer større kalver Gjennomsnittsvekt året før Store kukalver blir store elgkyr Bestandens produktivitet er også en funksjon av aldersstruktur Store elgkyr opptrer hyppigere i nord enn i sør

12 Geografisk variasjon i bestandskondisjon Naturlig dødelighetsrate (%) Dødelighetsrater i Skandinavia Kalv vinter Kalv sommer Voksne årlig Naturlig dødelighet: generelt lav både for kalv (< 10%) og voksne (< 5%) lite relatert til elgtetthet relatert til rovvilttetthet 1. Sammenfall mellom tetthet pr areal og elgens størrelse og reproduksjon i norske kommuner 2. Ikke kun en effekt av tetthetsavhengig næringsbegrensning Stor geografisk variasjon i habitatkvalitet klima, vegetasjon Varierende jakttrykk alderssammensetning 3. En bedre tilnærming er å studere utviklingen i bestandskondisjon innenfor områder

13 Tetthet og rekruttering ( )

14 Tetthet og vektutvikling Troms ( ) 170 Åringsvekt N-Trøndelag Nordland Åringsvekt Åringsvekt Oppland 170 Hedmark Åringsvekt Åringsvekt V-Agder 170 Vestfold/Telemark Åringsvekt Nedgang: 15-20% Åringsvekt

15 Endring i kalv pr ku pr år (%) 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0 Endringer i sett kalv pr ku, : Gjennomsnittlig nedgang i Norge: ca 1 % pr år Størst nedgang i kommuner med høy tetthet over tid ca 2-3 % pr år Samme mønster i kommuner med kort (blå) og lang vekstsesong (grønn) 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 Gjennomsnittlig antall elg felt pr kvkm En viss effekt av selektiv jakt

16 Elgbestanden i Telemark Sett elg pr dagsverk Telemark Felt Sett Skutt per km 2 Nedgang i både kalv per ku og tvillingraten siden 1992 (25%) Telemark Økning i stammen fram til ca 1998 År Sett kalv pr ku.7.6 Dobling på 13 år.5 N = Rovvilt og Samfunn (RoSa) 2001

17 Dagens tilstand: N-Trøndelag 0.9 N-Trøndelag N-Trøndelag Sett elg per dagsverk Sett Felt Felt per km 2 Sett kalv pr ku N = År Økning i bestandstetthet i N-Trøndelag gjennom perioden Ingen vesentlig nedgang i kalveproduksjon Fortsatt tilstrekkelig lav tetthet? Forsinket effekt?

18 Dagens tilstand: Vest- Agder V-Agder Sett per dagsverk Felt Sett Felt per km 2 Sett kalv pr ku Vest-Agder År N = Vesentlig reduksjon i bestandstetthet i V-A siden 1992 Forsinket nedgang i kalv pr ku (23%) endringer i elgkyrnes gjennomsnittsalder? forsinkelser i bestandsdynamikken / beitetilbudet?

19 Tidsforsinket respons i vegetasjonen: Tidsforsinket respons i vegetasjonen Mer enn ett års fôrtilvekst (kapitalen) konsumeres Eks. Villrein - lav Vegetasjonen trenger lang tid for å gjenopprette produksjonsevnen etter intensiv beiting Akkumulert effekt av lang tids intensiv beiting Veksthastigheten til K

20 Variasjon i habitatkvalitet: En likevekt mellom antall planteetere og vegetasjon over tid er sjeldent realisert Skogforyngelsesareal i Norge, Habitatvariasjon (variasjon i bæreevnen) Som følge av ytre og indre påvirkning Ytre påvirkning: Permanente endringer i klima og/eller næringsforhold Eks. endret skogbrukspraksis

21 Indre påvirkning: Variasjon i habitatkvalitet: Permanente (eller langsiktige) endringer i mattilbud som følge av beiting Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Vegetasjon Demografiske forandringer Klauvdyr Tetthet av beitedyr Plantevekst

22 Variasjon i ovulasjonsrater ( ) Redusert produktivitet -et nytt fenomen? Ovulasjonsrate Agder Åringsvekt 170 Hedmark Ovulasjonsrate Hedmark V-Agder 170 Vestfold/Telemark 0.5 Vestfold/Telemark Åringsvekt Åringsvekt Ovulasjonsrate Rovvilt 0.1 og Samfunn (RoSa)

23 Redusert produktivitet - et nytt fenomen? Finland: 0.5 elg pr km 2 (2002) 1,20 Norge: 1.0 elg pr km 2 (2000) 0.5 elg pr km 2 ( ) 1.20 Calves per fem ale 1,00 0,80 0,60 Kalv pr ku Region øst Region sørvest Region trøndelag Region Nord 0, Coastal- Finland Inland- Finland Oulu district 0.90 kalv pr ku Lapland 0.65 kalv pr ku (0.70 kalv pr ku)

24 Hvordan forstå variasjonen i elgens bestandskondisjon i Norge: En hypotese To viktige dimensjoner: Antallet elg i forhold til næringsgrunnlaget Fordelingen av næring mellom sommer og vinter Sommerbeitet styrer fruktbarheten Vinterbeitet styrer dødeligheten Tetthet av elg Voksen dødelighet Dødelighet hos kalv og ungdyr Fruktbarhet hos voksne elgkyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr

25 Hvordan forstå variasjonen i elgens bestandskondisjon i Norge: En hypotese H Kalv pr ku Høy Moderat Mengde vinterbeite pr individ L Lav L Sommer- / vinterbeite H % % S V S V

26 Konklusjon 1. Elgtettheten er større enn noen gang tidligere og elgens kondisjon og reproduksjon er i nedgang i store deler av Norge 2. Økt næringskonkurranse er en sannsynlig årsak til nedgangen 3. Nedgangen er så langt mest fremtredende i området fra Oppland til Vest- Agder, men kan også forventes i andre områder med høy og økende tetthet 4. En reduksjon i elgtettheten gir ikke alltid den forventede positive responsen i bestandskondisjon - på kort sikt! 5. Dette kan skyldes tidsforsinket respons i vegetasjonen som følge av akkumulerte effekter av intensiv beiting over flere år 6. Lange tidsrekker med data på elgens kondisjon, reproduksjon og tetthet er nødvendig for å avklare forsinkelsens størrelse 7. Alternativt kan forsinkelsen skyldes vesentlige endringer i elgens habitat som følge av endringer i skogbruket og/eller endret plantesammensetning som følge av intensiv beiting 8. Begge mekanismene kan i større grad avklares ved at beitetakseringer og vegetasjonsstudier inkluderes som et element i den løpende elgovervåkningen