Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Transkript

1 Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

2 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder) og i Telemark som grunnlag for forvaltningen i regionen. Hjortens trekkstrategi Hjortens trekkruter og sesongstrekk Hjortens leveområder Lokal forvaltning og hjortens arealbruk Demografiske data

3

4 Innhold: Arealbruk Trekkdistanser og tidspunkt Leveområder Hjortens forflytninger Habitatbruk Hva betyr den nye kunnskapen for forvaltningen av hjorten framover?

5

6 Merking Sørhjort Mål: 40 dyr med GPS i løpet 3 sesonger Resultat: 2015: 10 dyr 2016: 13 dyr (+ 2 remerkinger) 2017: 11 dyr Til sammen 34 dyr. Aust-Agder 21 dyr Telemark 9 dyr + 2 remerkinger (3 bukker og 6 koller) Vest-Agder 4 dyr (1 bukk og 3 koller)

7 Antall merka Antall med tilfredsstillende data Merkekommune Koller Bukker Begge kjønn Koller Bukker Begge kjønn Birkenes Bykle Evje og Hornes Farsund Hjartdal Kviteseid Nome Tvedestrand Valle Alle

8 Data innsamling!

9 Før Data innsamling! Nå

10 Posisjonsdata Gjennomsnitt SD Median Minimum Maksimum Sum Antall individer Bukker , Koller , Begge ,

11

12 Klassifisering av arealbruk Stasjonær Trekkende

13

14 Klassifisering av arealbruk - Sørhjort Stor overvekt av trekkende dyr

15 Klassifisering av arealbruk - Sørhjort

16 Klassifisering av arealbruk Sør-Norge uten Sørhjort Koller Bukker Meisingset et al. 2015

17 Arealbruk andel trekkende hjort

18 Hvorfor trekke? Mykje gras her gitt!!

19 Hvis alle behov kan dekkes «hjemme» hele året: Hvorfor ikke bli «hjemme»?

20 Should I stay or should I go! Hvorfor trekke? Økt energiforbruk og større risiko Hva får dyra igjen for det?

21 Hva er viktig for en bukk? Et enkelt sinn? Før 3 år Mat Etter 3 år Damer og mat Alle aldre Overleve

22 Hva er viktig for ei kolle? Ikke fullt så enkelt sinn?? Før 2 år Mat Etter 2 år Mat og avkom Alle aldre Overleve!

23 Hypoteser om trekk og arealbruk SNØEN hindrer permanent etablering i høyereliggende områder og i mange innlandsområder hjorten må derfor oppholde seg i lavlandet/snøfattig områder om vinteren Men, Hvorfor trekke opp og innover i landet om våren? 1. Plantefenologi 2. Konkurranse 3. Sosiale hindre 4. Predasjon 5. Parasitter vinter område Hypoteser 1-5 Vår trekk Høst trekk Drevet av snø sommer område

24 Trekkdistanser Sørhjort Gjennom- S.D. Median Minimum Maksimum Antall snitt (km) (km) (km) (km) Koller 29,1 14,66 28,3 6,6 75,5 19 Bukker 27,0 15,41 26,0 6,6 49,3 7 Alle 28,5 14,58 27,2 6,6 75,

25 Migrasjon Fordeling av distanser Sørhjort Over 80 % trekker lengre enn 20 km

26 Migrasjon - Distanser

27 Migrasjon Fordeling av distanser Sørhjort Over 80 % trekker lengre enn 20 km Hordaland 75 % trekker Kortere enn 20 km Sør-Norge Over 45 % trekker lengre enn 20 km

28 Trekkdistanse Økende andel høyereliggende arealer Økende avstand til kysten Med økende forskjeller i høyde over havet mellom vinter- og sommerområde

29 Tidspunkt for sesongtrekket

30 Vårtrekket 3. mai (5. april 4. juni) Seinere start i innlandet Topografien virker inn

31 Vårtrekket 8 dager i snitt (median=5)

32 Høsttrekket Snitt trekktidspunkt: 27. sept. (fra 2. juli til 24. jan) Ingen forskjell fra andre landsdeler 27 % starta før 1. sept 69 % starta før 1. okt. 22. sept. Sørhjort Dyra som trakk lengst startet tidligst Tid i Sommerområdet 138 dager ( dager)

33 Høsttrekket Snitt 4,4 dager (8 timer til 24 dager) Median 2 dager

34 Høsttrekket

35 Leveområder Årsleveområder Månedsleveområder Jakttidsleveområder Metode: MCP 90 %

36 Årsleveområder Årsleveområder (km 2 ) Gjennomsnitt S.D. Median Min Maks n Stasjonære: Koller 4,1 1,6 3,3 3,0 5,9 3 Bukker 8,6 8,6 8,6 1 Trekkende: Koller: 313,9 215,2 322,9 53,7 1036,3 21 Bukker: 462,0 281,0 409,0 149,0 844,

37 Årsleveområder 81 % over 100 km² 56 % over 200 km² SogF: 27 % over 100 km² 15 % over 200 km²

38 Månedsleveområder

39 Jakttidsleveområder Trekkende dyr Bukker 483 km 2 ( km 2 ) Kollenes 190,4 km 2 (21,4-378 km 2 ) Stasjonære: 2,6-9,3 km

40 Forflytningshastighet

41 Forflytningshastighet

42 Forflytningshastighet

43 Påvirkes dyra av jaktstarten?

44 Habitatbruk

45 Hjortens bruk av høydegradienten

46 Hjortens bruk av høydegradienten gjennom året Vårtrekket Høsttrekket 7. mai 18. sept

47 Høydegradienten og tellende areal

48 Hva betyr lærdommen fra Sørhjort for forvaltninga av hjorten?

49 Felling av hjort i Sørhjort

50

51

52 Arealbruk og administrative grenser

53 Arealbruk og administrative grense

54 Arealbruk og administrative grenser

55 Jakta og bestandsutviklinga

56 Klima (nedbør og temp) Bestandstetthet Tilgang på gode habitat Predasjon Alder- og kjønnssammensetning Individenes kondisjon/vekt Arealbruk JAKT Antall døde Antall fødte Utvandring Vekstrate i bestanden Innvandring Bestand +

57 Jakta og bestandsutviklinga Under dagens forvaltningsregime i Norge er jakta den viktigste dødelighetsfaktoren for hjorten Nesten 90 % av dyr eldre enn ett år blir skutt, mens bare en liten andel dør en naturlig død. Andel kalver som overlever det første året varierer, men sjelden mer enn % dør naturlig. Om lag 15-25% av høstbestanden blir skutt hvert år. Stor forskjell på jakttrykket for hanndyr og hunndyr; det alderspesifikke jakttrykket er vesentlig hardere på hanndyra (spesielt blant eldre dyr). Relativt lavt jakttrykk på kalvene, som fører til lav gjennomsnittsalder i bestandene.

58 Kor og når blir du skutt?

59 Den store X. Hvor stor er bestanden?

60 Forvaltning i Sørhjort Nesten alle dyra er trekkende Store leveområder Årsleveområde i flere kommuner

61

62 Valle i Setesdal (Aust-Agder) 64

63 Hva skal til for å forvalte en bestand?

64 Hva skal til for å forvalte en bestand?

65 Hva skal til for å forvalte en bestand? Merkekommune MCP 95 % (km 2 ) n Bykle Evje Farsund Hjartdal Kviteseid Nome Tvedestrand 13 3 Valle % hadde sommerområde i en annen kommune

66 Anbefalninger Tenk hjorteforvaltning og jakt på hjort ikke la det bare være et vedheng til elgen (eller rådyret!) utvikle jegerkulturen og kunnskapen om hjortejakta Start jakta tidligere spesielt i innlandet og høyereliggende områder Robust avskytning Utvikle samarbeidet på tvers av dagens vald og kommuner Kyst innland Lavereliggende høyereliggende områder Vinterkommuner og sommerkommuner Lag fornuftige og gode forvaltnings- og bestandsplaner Bestandsplanområder

67 Fint landskap for hjorten!

68

69 Takk for oppmerksomheten!