Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no"

Tordis Håland
8 år siden
Visninger:

2 Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen

no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk

3 Koller Bukker Antall askoy aurland austevoll austrheim bergen eidfjord etne fusa granvin gulen jondal kvam kvinnherad lerdal lindaas masfjorden meland modalen odda osteroy oygarden samnger stord tysnes ullensvang ulvik vaksdal vik voss aardal Totalt antall Merking i 30 kommuner 117 dyr ble merka (og overlevde) 111 dyr med tilstrekkelig data 82 dyr er døde 77 skutt (45 koller, 32 bukker) 2 døde etter ulykke 2 døde etter hard vinter 1 død ukjent 2 remerka og tatt av halsbånd 1 remerka og fått nytt halsbånd 35 dyr (28 koller og 7 bukker) lever 33 går med GPS halsbånd

vaksdal 2 2 4 vik 3 1 4 voss 5 5 10 aardal 1 0 1 Totalt antall 73 38 111 Merking i 30 kommuner 117 dyr ble merka (og overlevde) 111 dyr med tilstrekkelig data 82 dyr er døde 77 skutt (45

6 HjortAREAL Atle Mysterud, Leif Egil Loe, Vebjørn Veiberg, Barbara Zimmermann, Erling L. Meisingset

Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge

Beitetrykk og økologisk bærekraft Hordaland Buskerud 3.

7 Prosjekt HjortAreal (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens områdebruk Sunnfjord/Sogn Nordmøre/Sør- Trøndelag Hedmark 2. Beitetrykk og økologisk bærekraft Hordaland Buskerud 3. Hjortejakt som ressurs Atle Mysterud, Leif Egil Loe, Vebjørn Veiberg, Barbara Zimmermann, Erling Meisingset Haugalandet Merking med GPS halsbånd

8 Antall hjort merka med GPS halsbånd Region Koller Bukker Begge Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Hordaland/Sogn Rogaland Buskerud Hedmark Sum Hjortmerk 318 dyr med kun øremerker i tillegg

17 127 Hordaland/Sogn 78 39 117 Rogaland 31 0 31 Buskerud 22 1 23

10 Antall dager med posisjoner Kjønn Snitt antall dager N Std. Deviation Median Minimum Maximum Koller Bukker Alle

Deviation Median Minimum Maximum Koller 498

11 Hjortens arealbruk hva har vi lært?

12 Sesongtrekk trekk dyr 47 km Sommer Sommer Høst Vinter

13 30 km Sommer Vinter

14 Men ikke alle trekker; Noen dyr bruker samme område hele året - Stasjonær Høst Vinter Sommer

15 Stasjonær Høst Vinter Sommer

16 Hvis alle behov kan dekkes hjemme hele året: Hvorfor ikke bli «hjemme»? Mordillo

17 Hvordan definerer vi arealbruken hos hjorten?

18 Hvordan definerer vi trekk hos hjorten?

19 Trekkdyr Definisjon av trekkdyr Minimum 3 km mellom vinter og sommerområde, og som ikke er overlappende i løpet av sesongene (Mysterud et al 2011) Stasjonære dyr Stasjonære dyr med høsteksursjon Irregulær arealbruk - annen

løpet av sesongene (Mysterud et al 2011) Stasjonære dyr

20 Fordeling av arealbruk

21 Hordahjort Andel trekkdyr Koller Bukker

22 Data fra HjortAreal Andel trekkdyr Koller Bukker

23 Andel trekkende koller - region

24 Andel trekkende bukker - region

25 Resultater andel trekkdyr (Meisingset et al. 2011, Mysterud et al 2011, Bishof et. al. 2012) Andel trekkende øker hvis variabel topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi gir større andel migrerende dyr. Men lokal topografi kan også spille inn.

28 Vinter Sommer Hvis lokal topografi er veldig variabel går andel trekkdyr ned

29 Andel trekkende Resultater andel trekkdyr (Meisingset et al. 2011, Mysterud et al 2011, Bishof et. al. 2012) Andel trekkende øker hvis variabel topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn. Andel trekkende øker med fordelen av å trekke Plantefenologi trekkdyr utnytter den «grønne bølge» og får en «lengre» vår enn stasjonære dyr Økende lengde på våren

30 Resultater andel trekkdyr (Meisingset et al. 2011, Mysterud et al 2011, Bishof et. al. 2012) Andel trekkende øker hvis variabel topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn. Andel trekkende øker med fordelen av å trekke Plantefenologi trekkdyr utnytter den «grønne bølge» og får en «lengre» vår enn stasjonære dyr Andel trekkende synker med økende bestandstetthet Konkurranse vs sosiale hindre

31 Resultater andel trekkdyr (Meisingset et al. 2011, Mysterud et al 2011, Bishof et. al. 2012) Andel trekkende øker hvis variabel topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn. Andel trekkende øker med fordelen av å trekke Plantefenologi trekkdyr utnytter den «grønne bølge» og får en «lengre» vår enn stasjonære dyr Andel trekkende synker med økende bestandstetthet Konkurranse vs sosiale hindre Men flere faktorer spiller nok også inn: Habitatkvalitet eks tilgang på produktive arealer- innmarksarealer Topografiske barrierer eks fjorder, høye fjell. Læring fra mor til avkom Rovdyr Parasitter

32 Andre karakteristikker av hjortetrekket

33 Trekkdistanser - Hordahjort Gjennomsnitt (km) sd Median (km) Min (km) Maks (km) n Koller 12,9 8,9 11,5 3,1 34,7 35 Bukker 15,7 10,1 12,7 4,0 42,8 26 Begge 14,4 9,4 11,5 3,1 42,8 61

34 Trekkdistanser Regionsvis for koller

35 Trekkdistanser Regionsvis for bukker

36 Andelsvis fordeling av trekkdistanser Kollene: 50 % trekker mindre enn 10 km 17 % mer enn 20 km Bukkene: 38 % trekker mindre enn 10 km 30 % mer enn 20 km

37 Vårtrekket Kollene trekker tidligere enn bukkene Kollene 4. mai (median 2. mai) Bukkene 17. mai (median 12. mai) De første: 25. mars De siste: 1. juli Variasjon mellom åra dager seinere i 2010

38 Hjortene trekker til høyereliggende sommerområder

39 Hjortens bruk av høydegradienten

40 Høsttrekket Snittdato: Koller 13. sept. (13. sept.) Bukker 15. sept. (18. sept.) Ingen forskjell mellom åra, men stor individuell variasjon. Bukkene trakk litt enn kollene i 2010 Senere høsttrekk i komm. med høy tetthet

41 Hjortens bruk av høydegradienten 1.sept

42 Fordeling av høsttrekket 1.sept 1.okt 20 % av dyra starta trekket før 1. sept. 50 % før 13. sept. 75 % av dyra starta trekket før 1.okt.

43 Hjortens bevegelser og atferd Sammenheng med jakt? Bevegelseshastighet (m/time) i uka før jakta starter (blå sirkler) og i løpet av første jaktuka (røde sirkler) for koller og bukker. Bevegelseshastighet for bukker i uka før jakta starter (blå sirkler) og i løpet av første jaktuka fordelt etter ukedag (1=mandag, osv).

44 En gang trekkdyr alltid trekkdyr?

45 Hjortens arealbruk og trekk Sesongtrekk Spredning Sesongtrekk Trekk vår og høst mellom (tradisjonelle) sommer- og vinterområder Spredning Å utvandre permanent fra fødestedet (moras leveområde)

46 Hjortens utvandring og spredning

47 Sannsynlighet for spredning Spredning og tetthet Tetthet av hjort i merkekommune Bukker sprer oftere enn koller Andelen bukker som sprer faller fra 80% til 40% ved økende tetthet Loe et al 2009, PRSB

48 Hjortens utvandring og spredning Gjenfangstkommune - øremerka dyr

49 Er dagens forvaltning tilpassa hjortens arealbruk?

50 Utfordringen! Felte dyr i regionen

51 Utfordringen! Stor variasjon i bestandstetthet mellom kommunene Felte dyr pr 10 km2-2009

52 Kor blir du skutt?

53 Klima (nedbør og temp) Bestandstetthet Predasjon JAKT Alder- og kjønnssammensetning Antall døde Individenes kondisjon/vekt Antall fødte Tilgang på gode habitat Utvandring Vekstrate i bestanden Innvandring

54 Undersøkelser har påvist at: (Loison & Langvatn 1999, Mysterud et.al 2001, Meisingset & Brøseth 2002) % av de voksne dyra (over 1,5 år) skutt før eller senere, bare noen få dør en naturlig dør. En spissbukk har % sjanse for å overleve jakta et år. En voksen bukk har fra % sannsynlighet for å overleve jakta, og har mindre enn 10 (3-5) % sjanse for å bli 4 år. Kollene har har om lag 80 % sannsynlighet for å overleve til til neste år. Om lag 95 % av bestanden er skifta ut i løpet av 7 år.

55 Utfordringer for forvaltningen To nivå: Dyras arealbruk Dyras faktiske arealbruk gjennom året Tidspunkt for trekk eller variasjon i bruk av arealer Organisering av forvaltningen Størrelse på forvaltningsområder eks vald, kommuner, fylker Jakttider

56 Vi har et godt utgangspunkt for å si noe om skala!

57 Hjortens arealbruk gjennom året utfordringer for den lokale forvaltninga Er dagens forvaltning tilpassa hjortens arealbruk? Klarer vi å ta i bruk kunnskapen om hjortens arealbruk i forvaltninga? Er dagens vald av hensiktsmessig størrelse?

58 Optimal størrelse på forvaltningsenheter

59 Optimale forvaltningsenheter

61 Optimal valdstørrelse Forvaltning på bestandsnivå? Hva betyr det? Det finnes per i dag ingen klare kriterier for å si hvor stor andel av hjorten man må ha innenfor et område for å kunne kalle det en forvaltning på bestandsnivå. Et gjennomsnittlig vald har i dag potensiale til å fange opp om lag % av kollene og 30 % av bukkene, men er avhengig av form og beliggenhet av valdet. Hjortens arealbruk tilsier at et optimalt vald/bestandsplanområde bør være minst 100 km² i Hordaland avhengig av beliggenhet for å kunne fange opp hjortens årlige arealbruk. Siden hjortens trekk går inn fra kysten og til høyereliggende områder og at trekka ofte er retningsbestemt, så bør valda utstrekning også ligge i den aksen. Med andre ord, det er viktigere for grunneierne å samarbeide langs dyra trekkruter eks daler og naturlig topografisk tilhørende områder enn med nabodalen.

62 Sluttrapporten for Hjortmerk ligger på Oppsummering med vekt på resultater.

63 Takk for oppmerksomheten! Tingvoll Bukk hvit 58 Merka: 6/2-09, Storset, Vågbø Skutt: 13/9-09, Holtavatnet, Tingvoll Slaktevekt: 136 kg

Like dokumenter

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga?

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk Førde, 16. april 2012 Innmark og utmark som