Næringslivsindeks Hordaland

Transkript

1 Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr

2 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle fylker 4 " Lønnsomhet i kommunene i Hordaland 5! Vekst 6 " Omsetningsvekst i Hordaland " Omsetningsvekst i de ulike fylkene 6 " Omsetningsvekst i kommunene i Hordaland 7! Nyetableringer 8 " Nyetableringer i Norge " Nyetableringer i fylkene 8 " Etableringsfrekvens i kommunene i Hordaland 9! Rangering av næringslivet i kommunene 11! Noter: 12 2

3 ! Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kvam kommune. Formålet er å vise hvordan næringslivet i kommunene i Hordaland kommer ut når det gjelder nyetableringer, lønnsomhet, relativ størrelse og vekst. Disse fire indikatorene ligger til grunn for en indeks over vellykkethet som Telemarksforsking-Bø har utarbeidet for å sammenlikne næringslivsutviklingen i forskjellige geografiske områder, også kalt NM i Næringsliv. I denne rapporten er det tatt utgangspunkt i rangeringen av kommunene i Norge for Rapporten ble utarbeidet i mars Knut Vareide fra Telemarksforsking-Bø har utført analysene og skrevet rapporten. Bø, 29 mars 2004 Knut Vareide 3

4 ! Lønnsomhet " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland I figuren til venstre er utviklingen i næringslivets lønnsomhet i Hordaland og Norge illustrert for de seks siste årene. Lønnsomheten er målt ved den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd, dvs positivt resultat før skatt i regnskapet. Figur 1: Prosentvis andel av foretakene i Hordaland som har positivt resultat. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Andelen med foretak som hadde overskudd steg fra 2001 til 2002 etter å ha sunket i mange år. Dette skjedde både i Hordaland og på landsbasis. Det har vært svært liten forskjell på lønnsomheten i næringslivet i Hordaland og i Norge. I det siste året, 2002, har det imidlertid blitt en viss forskjell i Hordalands favør. Næringslivet i Hordaland hadde en andel på 65,9 prosent overskuddsbedrifter, mens tilsvarende andel var på 65,3 på landsbasis. " Lønnsomhet i 2002 alle fylker Lønnsomheten i i næringslivet varierer fra fylke til fylke. Mønsteret er at lønnsomheten er best i sør, og dårligst i nord. I 2002 var Buskerud det fylket som hadde størst andel foretak med overskudd, fulgt av Rogaland. Av de seks mest lønnsomme fylkene, er fem fra Østlandet. Hordaland er rangert som nr ni av de 19 fylkene, når det gjelder lønnsomhet. Figur 2: Prosentvis andel av foretakene som har positivt resultat før skatt. Alle foretak i Norge, pr fylke. Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. 4

5 " Lønnsomhet i kommunene i Hordaland Det er også mulig å måle lønnsomheten i næringslivet i den enkelte kommune på samme måte. Når en tolker resultatene av dette på kommunenivå, må en være oppmerksom på at de minste kommunene har ganske få regnskapspliktige foretak. For slike små kommuner vil resultatet derfor lett kunne svinge sterkt fra år til år pga tilfeldigheter. I Hordaland har kommunene Austrheim, Eidfjord og Fusa høyest andel overskuddsbedrifter. Fusa kommer også best ut når vi ser på gjennomsnittet for de siste seks årene, mens Austrheim er på tredjeplass for de siste seks årene. Disse kommunene pleier dermed å komme høyt opp på denne rangeringen. For Eidfjord synes plasseringen i 2002 å være litt tilfeldig, ettersom kommunen kommer langt ned hvis vi bruker et lengre perspektiv. I kommunene Masfjorden og Etne har litt over halvparten av foretakene underskudd. Disse kommunene skårer også lavt på lønnsomhet over en lengre periode. I Kvam har 61,1 prosent av foretakene overskudd. Dette er godt under gjennomsnittet for Norge, som er 65,3 prosent. Figur 3: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i Tallene helt til venstre angir rangeringen for gjennomsnittlig lønnsomhet i perioden Datakilde: Regnskap alle foretak. 5

6 ! Vekst " Omsetningsvekst i Hordaland Det er mulig å sammenlikne den samlede veksten i næringslivets ii omsetning i Hordaland med gjennomsnittet for Norge, som vist i figuren. Her er utvinning av olje og gass holdt utenfor gjennomsnittstallene for Norge. Figur 4: Prosentvis vekst i samlet omsetning i Hordaland, og Norge ekskl utvinning av olje og gass. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Veksten i foretakenes samlede omsetning i Hordaland har vært vekselvis høyere og lavere enn tilsvarende vekst for Norge i perioden I 1999 var det en nedgang i foretakenes samlede omsetning pga nedgang i finansnæringen i Bergen. I de to siste årene har imidlertid veksten vært sterkere i Hordaland enn i resten av Norge. I 2002 hadde foretakene i Hordaland en vekst i omsetningen på 3,1 prosent, mot 0,2 prosent på landsbasis. " Omsetningsvekst i de ulike fylkene 2002 Det er spesielt i de mest sentrale strøkene at veksten har vært lav i Både i Akershus og Oslo har foretakenes omsetning sunket i nominelle tall. Utviklingen i Oslo og Akershus betyr samtidig ganske mye for utviklingen nasjonalt, ettersom en stor andel av bedriftene er registrert her. Over 40 prosent av den samlede omsetningen i Norge er i foretak fra disse to fylkene. Oslo har også hovedkontor for mange foretak som sysselsetter personer i avdelinger i de andre fylkene. En nedgang i Oslobedriftene kan derfor ramme sysselsetting i andre fylker. De fylkene som har best utvikling i den samlede omsetningen er Hedmark, Vest- Agder og Nord-Trøndelag. Også Nordland og Finnmark har stor vekst i bedriftenes omsetning. Hordaland er nummer seks av 19 fylker. Figur 5: Samlet prosentvis vekst i omsetning fra 2001 til 2002 for alle foretak, fylke for fylke. Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. Det er viktig å være klar over at vekst i omsetning kan skyldes andre forhold enn reell vekst. Omsetningsvekst alene er ikke nok til stadfeste at det har vært reell vekst i et område. 6

7 " Omsetningsvekst i kommunene i Hordaland Vi kan også ser på foretakenes omsetningsvekst i de ulike kommunene i fylket. Det er stor forskjell på vekstratene i de forskjellige kommunene. Næringslivet i Eidfjord og Ulvik har begge over 30 prosent omsetningsvekst fra 2001 til På andre enden av skalaen finner vi Fedje med en nedgang i omsetningen på henholdsvis over 50 prosent. Kvam hadde en vekst i foretakenes samlede omsetning på 8,4 prosent. Dette er langt over landsgjennomsnittet på 0,8 prosent og også godt over gjennomsnittet for Hordaland på 3,1 prosent. Figur 6: Samlet omsetningsvekst i prosent for regnskapspliktige foretak i kommunene i Hordaland. Utvalg av foretak som har omsetning i 2001 og Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. 7

8 ! Nyetableringer " Nyetableringer i Norge Nyetableringer er tilvekst av nye foretak. En kan se på nye registreringer i foretaksregisteret iii for å få et bilde av hvor mange nye foretak som blir registrert hvert år. Nyregistreringer i foretaksregisteret trenger imidlertid ikke nødvendigvis å være reelle nyetableringer, men kan også være eksisterende bedrifter som skifter selskapsform, eller får nye eiere, eller som splitter opp virksomheten i nye foretak. Omtrent 70 prosent av nyregistreringer er reelle nyetableringer iv. Figur 7: Etableringsfrekvens for Hordaland og Norge i årene Datakilde: Market Inform. Etableringsfrekvensene i Hordaland kan sammenliknes med etableringsfrekvensene for hele landet. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser prosentvis antall nyregistrerte bedrifter i forhold til eksisterende bedrifter for årene Etableringsfrekvensen i Hordaland har vært lavere enn gjennomsnittet for Norge hvert eneste år helt fram til I 2002 og 2003 har Hordaland hatt høyere etableringsfrekvens enn gjennomsnittet for Norge. " Nyetableringer i fylkene Figuren viser etableringsfrekvenser for fylkene i Relativt flest nyetableringer er det i Vest- Agder, Rogaland og Aust-Agder. Dette er fylker som har hatt høy etableringsfrekvens i hele perioden. Fylkene med lavest etableringsfrekvens er, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Nordland. Disse fylkene er samtidig de fylkene som har lavest gjennomsnittlig etableringsfrekvens i de siste syv årene. Hordaland er nummer syv av fylkene i Norge. Figur 8: Etableringsfrekvens i 2003 i de ulike fylkene. Nummeret til venstre forteller hvordan fylket er rangert for gjennomsnittet de siste syv årene. Datakilde: Market Inform. Et påfallende trekk er at Oslo og Akershus, som har pleid å være blant de fylkene med høyest etableringsfrekvens, nå er under gjennomsnittet. Dette korresponderer med utviklingen av lavere vekst og lønnsomhet i disse fylkene. 8

9 Masfjorden Granvin Austevoll Askøy Fitjar Fjell Sveio Stord Osterøy Jondal Sund Bergen Lindås Voss Kvinnherad Eidfjord Austrheim Etne Kvam Os Meland Bømlo Radøy Vaksdal Odda Ulvik Ullensvang Fusa Øygarden Fedje Modalen Samnanger Tysnes 3,1 2,8 2,7 2,7 14,0 12,5 10,2 9,5 9,1 9,1 9,0 8,7 8,4 8,2 7,9 7,9 7,7 7,7 7,7 7,7 7,1 7,1 7,1 6,9 6,9 6,9 6,8 6,7 6,5 6,2 5,7 5,3 5,3 " Etableringsfrekvens i kommunene i Hordaland Det er også mulig å se på etableringsfrekvenser i de enkelte kommunene i fylket. I figuren til venstre er etableringsfrekvensene vist for alle kommunene i Hordaland. Masfjorden og Granvin har høyest etableringsfrekvens, begge har over ti prosent i Disse kommunene ligger imidlertid langt nede på statistikken hvis vi måler over en lengre periode, slik at plasseringen i 2002 kan være tilfeldig. Austevoll har også en etableringsfrekvens over 10 prosent i 2002, og ligger også som nummer to i perioden Sveio har flest etableringer i de siste seks årene. Tysnes og Samnanger ligger nederst, her er etableringsfrekvensen under tre prosent. I Kvam var etableringsfrekvensen 7,1 prosent i Dette er litt under gjennomsnittet for både Norge og Hordaland Figur 9: Etableringsfrekvenser i kommunene i Hordaland Tallene til venstre viser rangering for etableringsfrekvens for de siste syv årene. Datakilde: Market Inform (foretaksregisteret). 9

10 ! Næringstetthet Den fjerde indikatoren som er brukt i vellykkehetsindeksen er næringslivets relative størrelse. Dette er målt ved å se på antall arbeidsplasser i kommunen i forhold til folketallet. Mange arbeidsplasser gir høyere verdi på indikatoren. Kommuner med mange arbeidsplasser i forhold til folketallet vil dermed bli premiert. Denne indikatoren endrer seg svært langsomt fra år til år, og er et mål på områdets historiske vellykkethet. Kommuner som har svært lave verdier er som oftest kommuner som ligger geografisk nært alternative arbeidsmarkeder, slik at en stor del av befolkningen pendler til nabokommuner. I Hordaland er det Modalen som har flest arbeidsplasser i prosent av folketallet, fulgt av Bergen og Stord. Sveio kommune har færrest arbeidsplasser i forhold til folketallet. I Kvam kommune tilsvarer antall arbeidsplasser 44 prosent av folketallet. Dette er over gjennomsnittet for Hordaland. Figur 10: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall. Kilde SSB. 10

11 ! Rangering av næringslivet i kommunene Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i de ulike kommunene. I diagrammet til venstre er det laget en indeks hvor næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i samlet omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på et område får indeks 0 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter blir de mellomliggende kommunene tillagt en verdi som ligger i mellom, proporsjonalt til deres respektive verdi på indikatoren. Deretter blir kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire forholdene. I figuren til venstre er næringslivet i de forskjellige kommunene rangert. Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser kommunens rangering blant alle kommunene i landet. I Hordaland er det Eidfjord som er høyest rangert, fulgt av Stord og Fusa. Eidfjord er imidlertid en liten kommune med ganske få foretak. Lavest rangering har Fedje og Øygarden. Kvam har en poengsum på 5,2. Dette plasserer næringslivet i Kvam på 13 plass i Hordaland, og som nr 186 av de 434 kommunene i landet. Dette er litt over gjennomsnittet for kommunene i Norge. Figur 11: Rangering av næringslivet i kommunene i Hordaland, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. 11

12 ! Noter: i Begrepet lønnsomhet i denne rapporten brukes for å beskrive den generelle lønnsomheten i næringslivet i ulike geografiske områder. Denne lønnsomheten er målt ved å beregne den prosentvise andelen av regnskapspliktige foretak i området som har positivt resultat før skatt. ii Her er det foretakenes kontoradresse som avgjør hvor omsetningen blir plassert geografisk. Mange foretak kan ha produksjon i andre kommuner enn der de har hovedkontor. iii I denne rapporten er etableringsfrekvens beregnet ut fra nyregistrerte foretak i foretaksregisteret. En alternativ mulighet er å bruke enhetsregisteret, dette vil kunne gi et annet resultat. iv Undersøkelser av nyregistrerte foretak gjort av Telemarksforsking-Bø viser at omtrent 70 prosent av nyregistrerte foretak starter opp ny virksomhet. 12