Næringsanalyse Lørenskog

Transkript

1 Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004

2 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i sammenliknet med et sett referansekommuner:,, Aurskog-Høland,, og. Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Analysen er gjennomført av Knut Vareide, og rapporten er skrevet av samme person. 28. november 2004 Knut Vareide 2

3 - Næringsanalyse - FORORD 2 BEFOLKNING 5 Folketallsutvikling Befolkningsutvikling i og referansekommunene 5 Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner 6 Befolkningsendringer siste år 6 NÆRINGSSTRUKTUR 7 Næringsstruktur i 7 Sysselsetting i hovednæringer 7 SYSSELSETTING 8 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 8 Endringer i den private sysselsettingen etter Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 9 PENDLING 10 Pendling ut fra 10 Pendling inn til 10 Netto pendling 11 Endringer i netto pendling 11 VEKST 12 Omsetningsvekst Vekst i og andre kommuner 12 Andel vekstforetak i 13 Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner 13 3

4 - Næringsanalyse - Andel vekstforetak i og nabokommuner 14 Andel vekstforetak bransjevis 14 NYETABLERINGER 15 Utvikling nyetableringer 15 Etableringsfrekvens i og referansekommuner 15 Etableringsfrekvens i perioden Etableringer i ulike næringer 16 Etableringsfrekvenser i hovednæringer i 17 Bransjevis etableringsfrekvens i og Norge 17 LØNNSOMHET 18 Lønnsomhetsutvikling 18 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 18 Lønnsomhet i og referansekommuner 19 Bransjevis lønnsomhet 19 Egenkapital i næringslivet 20 Egenkapital i og referansekommuner 20 NÆRINGSLIVSINDEKSEN 21 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 22 Utvikling av næringslivsindeksen i 22 4

5 - Næringsanalyse - BEFOLKNING Figur 1: Utviklingen av folketallet i Datakilde: SSB. Folketallsutvikling Antall innbyggere i har steget jevnt og trutt siden Det har vært en vekst i folketallet hvert eneste år i denne perioden. Veksten i folketallet tilsvarer mer enn en prosent pr år, og folketallet har økt fra i 1986 til i Dette er 26,4 prosent på 19 år. Befolkningsutvikling i og referansekommunene Aurskog- Høland Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1 jan 1986 blir gitt verdien 100. På den måten kan veksten i folketallet sammenliknes med andre kommuner. har den sterkeste befolkningsveksten etter 1986 av kommunene på Nedre Romerike., og har nesten samme vekst i folketallet. og særlig Aurskog-Høland har svakere vekst enn de andre kommunene på Nedre Romerike. Figur 2: Folketallsutvikling i og referansekommuner, indeksert slik at folketall 1 jan1986=100. Datakilde: SSB. 5

6 - Næringsanalyse Enebakk Aurskog- Høland 16,8 % 15,8 % 13,8 % 11,8 % 10,7 % 9,4 % 7,4 % 5,2 % Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner En kan også betrakte den prosentvise endringen i folketallet i og referansekommuner i de siste ti årene, som vist i figur 3. Veksten i befolkningen i i de siste ti år er på 10,7 prosent. Dette er lavere enn,, Enebakk og, men høyere enn, Aurskog- Høland og. Veksten i folketallet i må likevel karakteriseres som sterk, med over en prosent vekst pr år i gjennomsnitt. 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste ti år, fra 1 jan 1995 til 1 jan Datakilde: SSB. 0,2 0,8 0,9 0,9 1,2 1,5 1,7 Naturlig Innenlands flytting Innvandring Aurskog- Høland -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 4: Befolkningsendring i 2003, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Tallene helt til venstre er samlet befolkningsveks i Datakilde: SSB. Befolkningsendringer siste år Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i folketallet. I figur 4 er befolkningsendringene i 2003 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte antall døde), innvandring (tilflytting fra utlandet utflytting til utlandet) og netto flytting innenlands. En kan se at veksten i befolkningen i i 2003 var på 0,9 prosent. Det viktigste bidraget til denne veksten var den naturlige tilveksten, det vil si antall fødte minus antall døde. Det var også en del innflytting fra utlandet til. Den innenlandske flyttebalansen mellom og resten av landet var imidlertid negativ. Det flyttet flere personer ut av til andre deler av landet enn den andre veien. En kan se at kommuner som,, og Aurskog-Høland har høy innenlands innflytting. Negativ innenlands flyttebalanse kan bety av kommunen ikke er attraktiv, eller at det er lav boligbygging. 6

7 - Næringsanalyse - NÆRINGSSTRUKTUR Bygg og anlegg 9 % Industri 19 % Primær 2 % Handel 38 % Pers tjeneste 5 % Forr tjeneste 11 % Finans 4 % Transport 8 % Hotell & rest 4 % Figur 5; Fordeling av antall arbeidsplasser i privat næringsliv i på hovednæringer i Datakilde: SSB. Næringsstruktur i Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i, og fordeler antall ansatte på hovednæringer, vil vi få en fordeling som vist i figur 5. Handelen står for 38 prosent av sysselsettingen i det private næringslivet i. Handel omfatter både detalj og en gros. Industrien står for 19 prosent. Handel og industri er de viktigste næringene i, og over halvparten av den private sysselsettingen er her. Industri Bygg og anlegg Nedre Romerike Norge 4,6 10,7 Sysselsetting i hovednæringer Handel Hotell & rest Transport Finans Forr tjeneste Pers tjeneste Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm 2,1 1,5 3,8 3,9 5,1 5,7 4,6 25,6 32, Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i på hovednæringer, både privat og offentlig, Datakilde: SSB. I tillegg til hovednæringene i privat sysselsetting, kan vi også se på sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og administrasjon. Offentlig sektor omfatter både kommune, fylke og stat. I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert. har svært mange arbeidsplasser i helse- og sosialtjenester. Andelen arbeidsplasser innen handel er også langt over landsgjennomsnittet. I de andre hovednæringene er det få arbeidsplasser, spesielt lav andel er det i forretningsmessig tjenesteyting og finans. 7

8 - Næringsanalyse - Sysselsetting Privat Offentlig Antall arbeidsplasser i prosent av folketall Aurskog_Høland Figur 7: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall, privat og offentlig, Datakilde: SSB. Antall arbeidsplasser må ses i forhold til folketallet. Enkelte kommuner har overskudd på arbeidsplasser slik at personer pendler inn til kommunen, mens i andre kommuner er en andel av befolkningen avhengige av å pendle ut av kommunen for å få arbeid. I figur 7 er antall arbeidsplasser målt i prosent av folketallet i og referansekommuner. har relativt mange arbeidsplasser i forhold til folketallet, bare har flere arbeidsplasser. har spesielt mange arbeidsplasser i offentlig sektor. -4,2-3,6-2,4-1,8 2,4 3,0 6,7 9,6 Enebakk Aurskog_Høland Figur 8: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, 2002 og 2003 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden Datakilde: SSB. Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 Figur 8 viser endringen i antall arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, 2002 og 2003 i og sammenliknbare kommuner. hadde en nedgang i antall ansatte i privat næringsliv på 751, en økning i 2002 på 378 og en nedgang igjen i 2003 på 201. I hele perioden sank den private sysselsettingen i med 3,6 prosent. Dette er dårligere enn alle referansekommunene, unntatt. 8

9 - Næringsanalyse - Helse- og sosial Pers tjeneste Offentlig adm Finans/eiendom Undervisning Transport Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis Det er interessant å få belyst hvilke bransjer som har vekst i sysselsetting, og hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 9 er endringene i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003 i hovednæringene illustrert. Forr tjeneste Bygg og anlegg Hotell & rest Handel Industri Figur 9: Endringer i antall arbeidsplassr i fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. Finans/eiendom Helse- og sosial Bygg og anlegg Nedre Romerike Norge Pers tjeneste Offentlig adm Undervisning Transport Forr tjeneste Handel Hotell & rest Industri -18,3 % -32,5 % -60 % -40 % -4,0 % -7,3 % -7,4 % -9,0 % -20 % 10,8 % 9,3 % 1,3 % 0 % 20 % 32,1 % 21,9 % Figur 10: Endringer i antall arbeidsplasser i prosent fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. 40 % 60 % 80 % Det er sterk vekst i sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester (offentlig) og personlig tjenesteyting. Antall ansatte i helse- og sosialtjenester økte med 468 fra 2000 til Også innen offentlig administrasjon, finans/eiendom og undervisning økte antall arbeidsplasser i dette tidsrommet. Industrien hadde en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Det forsvant over 771 arbeidsplasser i industrien fra 2000 til Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i med Nedre Romerike og Norge, ved å analysere de prosentvise endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene. har en svært sterk økning i antall arbeidsplasser innen personlig tjenesteyting. Også innenfor finans/eiendom har det vært en økning, men mindre enn regionen for øvrig. har høyere vekst i sysselsettingen innenfor helse og offentlig administrasjon enn region- og landsgjennomsnitt. Nedgangen innenfor forretningsmessig tjenesteyting, handel, bygg og anlegg, hotell og restaurant og særlig industri har vært sterkere enn regions- og landsgjennomsnittet. 9

10 - Næringsanalyse - Pendling Oslo Bærum Ullensaker Asker Pendling ut fra I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra vist. Oslo sysselsetter desidert flest personer fra, hele 7769 personer bosatt i pendler til Oslo. Det er færre som arbeider i egen kommune, sysselsetter også mange fra, Deretter er det Bærum, Ullensaker,, og Asker som sysselsetter flest Figur 11: Antall personer som bor i, og som har arbeidssted i andre kommuner, Datakilde: SSB. Oslo Det er stadig færre fra som pendler til Oslo. Dette er på grunn av at sysselsettingen i Oslo har sunket i de siste årene. Vi finner ikke særlig stor økning i de andre kommunene som kompenserer for den synkende pendlingen til Oslo, noe som innebærer at antall sysselsatte personer bosatt i har sunket i de siste årene. Ullensaker Aurskog- Høland Nes Figur 12: Antall personer som bor utenfor, og som har arbeidssted i, Datakilde: SSB. Pendling inn til Antall personer som pendler inn til fra ulike kommuner er vist i figur 12. Det er generelt færre som pendler inn til enn som pendler ut. Det er Oslo som har suverent flest arbeidstakere som pendler til. Deretter følger, og Ullensaker. Det er et generelt trekk på Østlandet at svært mange, over personer, pendler til Oslo. Dette forplanter seg i hele regionen, slik at den generelle pendlingsretningen går i fra periferien og mot Oslo. 10

11 - Næringsanalyse - Netto pendling Aurskog- Høland -70,3-49,3-56,5-33,3-35,8-8,9 3, Figur 13: Netto innpendling i prosent av arbeidsstyrken Datakilde: SSB. Begrepet netto pendling forteller om et område har overskudd eller underskudd på arbeidsplasser. Dersom et område har positiv netto innpendling, innebærer dette at området har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere. I figur 13 ser vi netto innpendling i og sammenliknbare kommuner. har et underskudd på 8,9 prosent. Det betyr at 8,9 prosent av arbeidsstyrken (netto) pendler ut av kommunene. Av de andre kommunene i regionene er det bare som har et overskudd på arbeidsplasser. De andre kommunene har alle et langt større underskudd enn. Endringer i netto pendling 2,6 2,9 Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene. I figur 14 er endring i netto pendling fra 2000 til 2003 vist. Aurskog- Høland 0,8 0,7 De fleste kommunene på Nedre Romerike har forbedret netto pendling. Dette innebærer av veksten av arbeidsplasser har vært sterkere enn veksten i sysselsatte personer som bor i kommunen. -2,9-0,3 0,4 og har begge en reduksjon i antall arbeidsplasser, og har dermed forverret forholdet mellom arbeidsplasser og arbeidstakere i kommunen Figur 14: Prosentvis endring av netto innpendling i prosent av antall arbeidstakere, Datakilde: SSB. 11

12 - Næringsanalyse - Vekst Prosentvis vekst i omsetnin Det er mange alternative måter en kan måle vekst i næringslivet på. I denne rapporten vil vi først se på samlet vekst i omsetning, og dernest se på prosentvis andel vekstforetak i et område. Omsetningsvekst AKERSHUS 5,5 2,4 5,2 3,1-8,6 2,0 Norge u olje 9,9 0,3 8,2 2,7-0,9 2,9 11,1 6,3 9,8 8,1 7,8 2,9 Figur 15: Prosentvis vekst i den samlede omsetningen alle regnskapspliktige foretak. Datakilde: Foretaksregisteret. Utviklingen i foretakenes samlede omsetning i perioden er vist i figur 15. Foretakene i har hatt høyere omsetningsvekst enn gjennomsnittet for Akershus og Norge i alle år, unntatt i Ullensaker Gjerdrum Aurskog_Høl Hurdal Nes Eidsvoll Nesodden Enebakk Vestby Ski Nannestad Ås Asker Oppegård Bærum Frogn \ -0,2-0,7-2,6-4,1 7,5 7,0 6,4 6,2 4,7 4,7 4,3 3,9 3,3 3,0 3,0 2,9 2,7 1,7 1,6 1,5 1,0 0, Figur 16: Prosentvis årlig vekst i samlet omsetning, gjennomsnitt for Datakilde: Foretaksregisteret. Vekst i og andre kommuner Vekst i samlet omsetning i næringslivet i kommuner fra år til år kan variere som følge av forskjellige tilfeldige faktorer. Dette gjør at det kan være mer hensiktsmessig å se på gjennomsnittlig omsetningsvekst over en lengre periode, f eks fem år som i diagrammet til høyre. Det kommer da fram at har hatt en sterk vekst i næringslivets omsetning i de siste fem årene, på hele syv prosent årlig. Bare Ullensaker kommune har hatt sterkere vekst av kommunene i Akershus. De øvrige kommunene i Nedre Romerike har varierende vekst. Aurskog Høland har nesten like sterk vekst som, mens har nedgang i omsetningen i de siste fem årene. 12

13 - Næringsanalyse Akershus Norge Figur 17: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i En annen metode for å måle næringslivsvekst i et område, er å måle andelen vekstforetak i et område. Diagrammet viser prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over ti prosent i, Akershus og Norge i perioden hadde tidlig i perioden en høy andel vekstforetak, på høyde med gjennomsnittet for Akershus og over landsgjennomsnittet. I de siste årene har hatt en lav andel vekstforetak. I 2003 hadde 30,4 prosent foretak med over ti prosent vekst i omsetning, men andelen vekstforetak i Akershus og Norge var 34,1 og 34,3 prosent Aurskog-Hø Figur 18: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data: Foretaksregisteret. Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner I diagrammet er andelen vekstforetak i i perioden sammenliknet med andre kommuner i Nedre Romerike. Det er vanskelig å se noe klart mønster, ettersom disse kommunenes interne rangering veksler fra år til år. Hvis vi beregner et gjennomsnitt for de siste fem årene, har Aurskog-Høland og flest vekstforetak, mens og har lavest andel vekstforetak. 13

14 - Næringsanalyse Aurskog- Høland snitt siste 5 år ,3 26,8 33,4 33,3 33,0 30,4 34,8 33,5 32,9 36,4 36,6 34,2 39,7 39, Figur 19: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i og nabokommuner Andelen vekstforetak i i 2003 kan sammenliknes med de andre kommunene i Nedre Romerike, slik som vist i figuren. Landsgjennomsnittet i 2003 var på 34,3 prosent. Det er bare av kommunene i Nedre Romerike som har høyere andel vekstforetak enn gjennomsnittet for Norge. De andre kommunene har lavere andel vekstforetak. Også i et femårs perspektiv har kommunene i Nedre Romerike relativt svak vekst. Kommunene og Aurskog Høland har noe bedre vekst enn gjennomsnittet for Norge (37,5 prosent), mens de andre kommunene er under gjennomsnittet. Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Norge ,3 26,8 30,6 30,0 31,9 31,0 29,8 34,0 37,4 36,4 36,2 40,8 40,0 39, Figur 20: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2002 til 2003 innenfor ulike hovednæringer. Datakilde: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak bransjevis De bransjevise variasjonene i andel vekstforetak er vist i figur 20. Her er andelen vekstforetak i ulike bransjer i sammenliknet med landsgjennomsnittet. I er det transportnæringen, og bygg og anlegg som har flest vekstforetak, mens det er lavest andel vekstforetak i industri og handel. Andelen vekstforetak i er lavere enn tilsvarende andel på landsbasis i fem av syv bransjer. Innen transport og hotell og restaurant har flere vekstforetak enn resten av landet. 14

15 - Næringsanalyse - 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Norge Akershus Figur 21: Etableringsfrekvens i, Akershus og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer Utvikling nyetableringer For å måle etableringsaktiviteten i næringslivet kan vi se på framveksten av nye bedrifter. En metode er å se på antallet nyregistrerte foretak i foretaksregisteret i forhold til eksisterende antall foretak. hadde høyere etableringsfrekvens enn både Akershus og landsgjennomsnittet i 1997, 2001 og 2002, men lavere etableringsfrekvens i 1999 og I 2003 hadde samme etableringsfrekvens som Akershus, men lavere enn landsgjennomsnittet. 5,0 6,9 6,6 7,0 7,1 6,7 7,9 7,3 7,8 7,6 8,3 7,9 6,9 7,5 7,1 7,7 7,9 7,6 7,6 7,5 7,6 8,4 Gjerdrum 12,6 Nannestad 10,5 Nes 9,3 9,2 8,9 Ullensaker 8,5 7,7 Aurskog_Høland 7,6 Nesodden 7,4 Vestby 7,2 7,2 Bærum 7,2 7,2 Ås 7,0 Eidsvoll 6,7 Asker 6,6 Enebakk 6,5 Oppegård 6,5 Ski 6,3 5,9 Frogn 5,6 Hurdal 4, Etableringsfrekvens i og referansekommuner I figuren er etableringsfrekvensen i sammenliknet med referansekommuner og andre kommuner i Akershus. hadde nest lavest etableringsfrekvens sammenliknet med de andre kommunene i Nedre Romerike, men omtrent middels i forhold til Akershus. Etableringsfrekvensen i i 2003 var 7,2 prosent, det vil si at det ble registrert 111 nye foretak, og at det var 1537 eksisterende foretak i kommunen. Figur 22: Etableringsfrekvens i Tallene helt til venstre angir gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden Datakilde: Foretaksregisteret. 15

16 - Næringsanalyse - Gjerdrum Bærum 8,4 8,3 Etableringsfrekvens i perioden Asker Ullensaker Ås Nannestad Nes Nesodden 7,9 7,9 7,9 7,8 7,7 7,6 7,6 7,6 7,6 7,5 7,5 Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å se på gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur 23, hvor gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden er målt for og referansekommuner. Eidsvoll Aurskog_Høl Oppegård Ski Frogn Vestby Enebakk Hurdal 5,0 7,3 7,1 7,1 7,0 6,9 6,9 6,7 6,6 Her kommer litt bedre ut, enn om vi betrakter etableringsfrekvensen for Etableringsfrekvensen i de siste fem årene er middels i forhold til referansekommuner, og litt over middels blant kommunene i Akershus Figur 23: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden Datakilde: Foretaksregisteret. Etableringer i ulike næringer Handel Forretningsm. tjenesteyting Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Industri I figur 24 ser vi i hvilke bransjer det blir registrert nye foretak. Det er desidert flest etableringer innen forretningsmessig tjenesteyting og handel. Omtrent 65 prosent av etableringene er i disse bransjene. Dette er imidlertid de bransjene hvor det generelt er flest foretak. Hotell og restaurant Transport Primær Her må det påpekes at det er mange som etablerer ny virksomhet uten å registrere foretaket i foretaksregisteret. Dette gjelder spesielt etableringer av enkeltmannsforetak i de tjenesteytende næringene. Figur 24: Antall nyregistreringer i foretaksregisteret i ulike hovednæringer i i Datakilde: Foretaksregisteret. 16

17 - Næringsanalyse - Hotell og restaurant Personlig tjenesteyting Handel 7,4 % 9,3 % 17,1 % Etableringsfrekvenser i hovednæringer i I figur 25 ser vi etableringsfrekvensene i de ulike hovednæringene i. Forretningsm. tjenesteyting Industri Bygg og anlegg Transport 3,2 % 7,1 % 6,8 % 5,5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Figur 25: Etableringsfrekvenser i innenfor hovednæringer i Datakilde: Foretaksregisteret. Selv om det er mange nyetableringer innen handel og forretningsmessig tjenesteyting i, er etableringsfrekvensen omtrent middels. Dette skyldes at det er mange foretak fra før i disse bransjene. Hotell og restaurantnæringen har klart høyest etableringsfrekvens. Andre undersøkelser har vist at det også er mange nedleggelser i denne bransjen, og dette er sannsynligvis også tilfelle i. Hotell og restaurant Norge 11,1 % 17,1 % Bransjevis etableringsfrekvens i og Norge Personlig tjenesteyting Handel Forretningsm. tjenesteyting Industri Bygg og anlegg Transport 9,3 % 8,4 % 7,4 % 7,3 % 7,1 % 7,9 % 6,8 % 5,8 % 5,5 % 7,9 % 3,2 % 5,9 % Hvis vi sammenlikner de bransjevise etableringsfrekvensene i med landsgjennomsnittet, får vi et resultat som vist i figur 26. har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet innen hotell og restaurant, personlig tjenesteyting, handel og industri. Etableringsfrekvensen er lavere innen forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og transport. 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Figur 26: Etableringsfrekvens i innenfor hovednæringer, sammenliknet med tilsvarende etableringsfrekvens for Norge, Datakilde: Foretaksregisteret. 17

18 - Næringsanalyse Akershus Norge Lønnsomhet Lønnsomhetsutvikling En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor stor andel av alle foretak som har overskudd. Næringslivet i har i hatt høyere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i alle årene etter 1997, unntatt i De fleste årene har andelen lønnsomme selskap i ligget under nivået for Akershus. Figur 27: Andel foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. I 2003 hadde 67,8 prosent av foretakene i overskudd. Tilsvarende andel i Akershus er 68,7, mens landsgjennomsnittet er 66,8 prosent Enebakk Aurskog-Høl Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner I figur 28 er andelen foretak med positivt resultat før skatt i sammenliknet med de andre kommunene i Nedre Romerike. I diagrammet er kommunenes rangering blant de 434 kommunene i Norge benyttet Figur 28: Kommunenes rangering mht andel lønnsomme foretak blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. har stort sett vært blant de kommunenes med lavest andel lønnsomme foretak., og Enebakk har hatt best lønnsomhet i de siste årene. Enebakk har vært rangert blant de mest lønnsomme kommunene i hele perioden. har vært rangert mellom 92 og 175 i perioden etter Dette plasserer i øvre halvdel av kommunene i Norge når det gjelder lønnsomhet. 18

19 - Næringsanalyse Aurskog_Hø 2003 snitt siste 5 år 66,3 68,1 67,8 66,7 64,9 71,1 72,6 69,8 71,7 70,5 67,5 66,9 69,0 67, Figur 29: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet i og referansekommuner I Figur 29 er lønnsomheten i og referansekommunene illustrert ved andelen overskuddsforetak i 2003, og gjennomsnitt for perioden og hadde den høyeste andelen overskuddsforetak i næringslivet i 2003, og disse kommunene hadde også den beste lønnsomheten i siste femårsperiode. Næringslivet i er litt under middels lønnsomt i forhold til Nedre Romerike, men litt over middels lønnsomt dersom vi sammenlikner med landsgjennomsnittet. er rangert som nr 140 av 434 kommuner når det gjelder lønnsomhet i siste fem år. Bransjevis lønnsomhet Personlig tjenesteyting Forretningsm. tjenesteyting Norge ,5 67,0 68,1 69,0 Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i med landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt bransje. Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike bransjene. Transport Hotell og restaurant Handel 73,3 64,6 70,0 52,9 69,1 66,6 Av figur 30 kan vi se at næringslivet i er mer lønnsomhet enn landsgjennomsnittet i transport, hotell og restaurant og handel. I de andre bransjene er næringslivet i mindre lønnsomt enn landsgjennomsnittet. Bygg og anlegg Industri 66,7 63,8 65,2 72, Figur 30: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i Datakilde: Foretaksregisteret. Både innen transport og særlig hotell og restaurant er det en svært høy andel vekstforetak i. Det er imidlertid ganske få foretak i disse bransjene i, slik at dette kan være basert på tilfeldigheter. 19

20 - Næringsanalyse - 86,0 % 85,5 % 85,0 % 84,5 % 84,0 % 83,5 % 83,0 % 82,5 % 82,0 % 81,5 % 81,0 % Akershus Norge Egenkapital i næringslivet Bedriftenes egenkapital er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden. Høy egenkapital gjør foretakene mer robuste for å tåle perioden med økonomiske vansker. Foretak med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med overskudd, eller eierne ikke går inn med mer egenkapital. I figur 31 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for, Akershus og Norge. Figur 31: Andel foretak med positiv egenkapital i, Akershus og Norge i perioden Datakilde: Foretaksregisteret Gjerdrum Oppegård Ski Nannestad Enebakk Ullensaker Hurdal Bærum Asker Aurskog_Høland Nesodden Vestby Frogn Nes Eidsvoll Ås 79,9 % 83,4 % 83,4 % 83,3 % 82,4 % 85,4 % 85,0 % 85,0 % 84,5 % 84,4 % 86,6 % 86,5 % 86,5 % 86,3 % 86,2 % 86,1 % 86,0 % 85,9 % 88,0 % 87,6 % 87,6 % 87,5 % 75 % 80 % 85 % 90 % Figur 32: Andel foretak med positiv egenkapital i Tallene til venstre angir kommunens rangering blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. har med unntak av 1999 hatt høyere andel foretak med positiv egenkapital enn landsgjennomsnittet, men lavere andel enn gjennomsnittet for Akershus. I 2003 var forskjellen mellom og gjennomsnittet for Akershus svært liten. Egenkapital i og referansekommuner Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i med referansekommunene, slik som i figur 32. I har 85,4 prosent av alle foretak positiv egenkapital. Dette er et middels nivå i forhold til de andre referansekommunene, og også middels i forhold til de andre kommunene i Akershus. I forhold til de andre kommunene i landet, er rangert som nr 170 av 434 kommuner. 20

21 - Næringsanalyse Ullensaker Bærum Asker Oppegård Ski Hurdal Vestby Gjerdrum Aurskog_Høland Ås Enebakk Nannestad Nes Nesodden Eidsvoll Frogn 4,2 4,0 4,8 4,7 4,7 4,5 4,5 4,4 5,2 5,1 5,1 5,1 5,0 4,9 4,9 5,5 5,5 5,3 5,3 5,9 5,7 6, Figur 33: Rangering av næringslivet i kommunene i Akershus, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Kommunens rangering blant alle 434 kommuner i Norge er vist helt til venstre. Næringslivsindeksen Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike områdene. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. I figur 33 er næringslivet i kommunene i Akershus rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen. er rangert som nummer åtte i Akershus. s rangering blant landets 434 kommuner er 158, dvs en del bedre enn middels. Det er bare av kommunene på Nedre Romerike som har høyere score på næringslivsindeksen enn. De andre kommunene i regionen rangeres enten rundt gjennomsnittet (Aurskog- Høland, og ) eller blant de laveste ( og ). 21

22 - Næringsanalyse - De fire indikatorene i næringslivsindeksen Snitt 5 år 8,0 7,6 5,9 5,4 5,0 5,0 4,6 Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Størrelse I figur 34 er verdien på de fire delindikatorene for næringslivet i vist for 2003, og for gjennomsnitt for Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for Næringslivet i skårer best når det gjelder lønnsomhet. Når det gjelder indikatoren for nyetableringer er poengsummen 5,0 som er median blant kommunene i Norge. Figur 34: Score på delindikatorene for næringslivsindeksen 2003 i. Indikatoren for vekst er under gjennomsnittet i skårer klart dårligere i 2003, enn for gjennomsnittet de siste fem årene på alle delindikatorene Utvikling av næringslivsindeksen i Næringslivsindeksen kan utregnes for de foregående årene, og i figur 5 ser vi hvordan næringslivet i er rangert i hvert av årene Figur 35: Rangeringen av næringslivets utvikling i, næringslivsindeksen, i forhold til de 434 kommunene i Norge. 158 Rangeringen i 2003 som nr 158 av 434 kommuner er den dårligste plasseringen som næringslivet i har oppnådd i de seks siste årene. 22